Apostlenes Gjerninger 7:33
Herren sa til ham: 'Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.
Herren sa til ham: 'Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.
Da sa Herren til ham: Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.
Herren sa til ham: Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.
Herren sa til ham: Ta av deg sandalene, for stedet du står på, er hellig grunn.
Da sa Herren til ham: 'Ta av deg skoene fra føttene dine; for stedet hvor du står er hellig grunn.'
Og Herren sa til ham: "Ta av deg skoene fra føttene dine, for det stedet du står på er hellig grunn."
Da sa Herren til ham: Ta av deg skoene fra føttene; for stedet du står på er hellig grunn.
Herren sa til ham: Ta av deg skoene, for stedet du står på, er hellig jord.
Da sa Herren til ham, Dra skoene av dine føtter; for stedet du står på, er hellig grunn.
Og Herren sa til ham: 'Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig jord.
Herren sa da til ham: Ta skoene av føttene dine, for stedet du står på, er hellig grunn.
Da sa Herren til ham: 'Ta av deg skoene, for stedet du står på, er et hellig sted.'
Så sa Herren til ham: «Ta av sandaler fra dine føtter, for stedet du står på, er hellig grunn.
Så sa Herren til ham: «Ta av sandaler fra dine føtter, for stedet du står på, er hellig grunn.
Then the Lord said to him, 'Take off your sandals, for the place where you are standing is holy ground.'
Herren sa til ham: 'Ta skoene av dine føtter, for stedet du står på er hellig grunn.'
Men Herren sagde til ham: Løs Skoene af dine Fødder; thi det Sted, som du staaer paa, er hellig Jord.
Then said the Lord to him, Put off thy shoes from thy feet: for the ple where thou standest is holy ground.
Herren sa til ham: Ta skoene av dine føtter, for stedet du står på er hellig grunn.
Then the Lord said to him, Take off your sandals from your feet, for the place where you stand is holy ground.
Then said the Lord to him, Put off thy shoes from thy feet: for the place where thou standest is holy ground.
Herren sa til ham: 'Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.
Herren sa til ham: ‘Ta sandalene av føttene dine, for stedet hvor du står, er hellig grunn.
Og Herren sa til ham: Ta skoene av dine føtter, for stedet du står på er hellig jord.
Og Herren sa: Ta skoene av dine føtter, for stedet du står på er hellig jord.
And{G1161} the Lord{G2962} said{G2036} unto him,{G846} Loose{G3089} the{G4675} shoes{G5266} from{G4228} thy{G4675} feet:{G4228} for{G1063} the place{G5117} whereon{G1722} {G3739} thou standest{G2476} is{G2076} holy{G40} ground.{G1093}
Then{G1161} said{G2036}{(G5627)} the Lord{G2962} to him{G846}, Put off{G3089}{(G5657)} thy shoes{G5266} from thy{G4675} feet{G4228}: for{G1063} the place{G5117} where{G1722}{G3739} thou standest{G2476}{(G5758)} is{G2076}{(G5748)} holy{G40} ground{G1093}.
Then sayde ye Lorde to him: Put of thy showes from thy fete for the place where thou stondest is holy grounde.
But ye LORDE sayde vnto hi: Put of thy shues from thy fete, for ye place where thou stondest, is an holy grounde.
Then the Lord said to him, Put off thy shoes from thy feete: for the place where thou standest, is holy ground.
Then sayde the Lorde to hym: Put of thy shoes from thy feete, for the place where thou standest, is holy grounde.
Then said the Lord to him, Put off thy shoes from thy feet: for the place where thou standest is holy ground.
The Lord said to him, 'Take your sandals off of your feet, for the place where you stand is holy ground.
and the Lord said to him, Loose the sandal of thy feet, for the place in which thou hast stood is holy ground;
And the Lord said unto him, Loose the shoes from thy feet: for the place whereon thou standest is holy ground.
And the Lord said unto him, Loose the shoes from thy feet: for the place whereon thou standest is holy ground.
And the Lord said, Take off the shoes from your feet, for the place where you are is holy.
The Lord said to him, 'Take your sandals off of your feet, for the place where you stand is holy ground.
But the Lord said to him,‘Take the sandals off your feet, for the place where you are standing is holy ground.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Moses var gjeter for flokken til sin svigerfar Jetro, presten i Midjan. Han ledet flokken til den andre siden av ørkenen og kom til Guds fjell Horeb.
2 Herrens engel viste seg for ham i en flammende ild fra en busk. Moses så at busken brant, men den ble ikke fortært av flammene.
3 Da sa Moses: «Jeg må gå bort og se på dette merkelige synet – hvorfor brenner ikke busken opp?»
4 Da Herren så at Moses kom bort for å se nærmere på det, ropte Gud til ham fra midten av busken: «Moses, Moses!» Og han svarte: «Her er jeg.»
5 Han sa: «Kom ikke nærmere! Ta sandalene av føttene dine, for stedet du står på er hellig grunn.»
6 Han fortsatte: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
7 Herren sa: «Jeg har sett folkets nød i Egypt, og jeg har hørt deres rop over slavearbeiderne. Jeg vet hvor mye de lider.
15 Herrens hærfører sa til Josva: Ta sandalene av dine føtter, for stedet du står på er hellig. Og Josva gjorde slik.
30 Førti år senere viste en engel seg for ham i ødemarken ved fjellet Sinai i flammen av en brennende tornebusk.
31 Da Moses så dette, undret han seg over synet. Da han nærmet seg for å se nærmere, kom Herrens stemme til ham:
32 'Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.' Moses skalv av frykt og våget ikke å se opp.
34 Jeg har sett mitt folks lidelse i Egypt, jeg har hørt deres sukk, og jeg har steget ned for å redde dem. Og nå, gå! Jeg sender deg til Egypt.'
21 Herren sa videre: «Her er et sted nær meg. Stå på klippen.
3 Moses gikk opp til Gud, og Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Dette skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for Israels barn.
23 Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du advarte oss og sa: Avgrens fjellet og hellig det.
33 Jeg er den som fører dere ut av Egyptens land for å være deres Gud; jeg er Herren.
3 Hvert sted deres fot trår på, har jeg gitt dere, som jeg lovet Moses.
2 Gud talte til Moses og sa til ham: Jeg er Herren.
5 Herren sa til Moses: «Si til israelittene: Dere er et stivnakket folk. Om jeg gikk med dere bare et øyeblikk, ville jeg ødelegge dere. Legg av dere smykkene, så vil jeg vite hva jeg skal gjøre med dere.»
17 Da førte Moses folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg nedenfor fjellet.
3 Han sa til ham: 'Gå ut fra ditt land og fra din slekt, og dra til det landet jeg vil vise deg.'
13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre det, for med din kraft førte du dette folket opp fra dem.»
10 Gå nå, jeg sender deg til farao for å føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.»
11 Men Moses sa til Gud: «Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?»
12 Gud svarte: «Jeg vil være med deg. Dette skal være tegnet for deg, at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet.»
6 Moses sa: «Dette er det Herren har befalt dere å gjøre, så hans herlighet kan bli åpenbart for dere.»
1 Da sa Herren til Moses: 'Se, jeg har gjort deg til en gud for farao, og Aron, din bror, skal være din profet.'
5 Opphøy Herren vår Gud, tilbe ved hans fotskammel; han er hellig.
8 Og Moses sa til dem: Vent her, så skal jeg høre hva Herren vil pålegge dere.
1 Herren talte til Moses: «Gå videre herfra, du og folket du har ført opp fra Egypt, til landet som jeg har lovet Abraham, Isak og Jakob, og sagt: 'Til dine etterkommere vil jeg gi det.'»
7 Herren talte til Moses og sa:
16 Og du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg i ørkenen. Men så langt har du ikke lyttet.'
8 Straks bøyde Moses seg til jorden, tilba og kastet seg ned.
14 Gud sa til Moses: «Jeg er den jeg er. Du skal si til Israels barn: 'Jeg er har sendt meg til dere.'»
2 Vær klar om morgenen, og gå opp på Sinai-fjellet tidlig om morgenen. Bli stående der for meg på toppen av fjellet.
13 Og se, HERREN sto over den og sa: Jeg er HERREN, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Landet du ligger på, vil jeg gi deg og din ætt.
6 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, ut av slavehuset.
17 Herren sa til Moses: «Også dette som du har sagt, vil jeg gjøre, fordi du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.»
18 Moses sa: «Vis meg din herlighet!»
12 Moses sa til Herren: «Se, du sier til meg: 'Før dette folket opp,' men du har ikke vist meg hvem du vil sende med meg. Du har sagt: 'Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.'
13 Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, ber jeg deg, vis meg dine veier, så jeg kan kjenne deg og finne nåde i dine øyne. Tenk på at dette folket er ditt folk!»
10 Og de så Israels Gud, og under hans føtter var det som et verk av safirfliser, lik himmelen i klarhet.
3 Se, Herren går ut fra sitt sted; han stiger ned og tråkker på jordens høyder.
45 For jeg er Herren som førte dere opp fra landet Egypt for å være deres Gud. Dere skal være hellige, for jeg er hellig.
12 Herren talte til Moses og sa:
1 Herren talte til Moses og sa:
29 Og Herren talte til Moses og sa: Jeg er Herren. Tal til farao, kongen av Egypt, alt det jeg sier til deg.
6 Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Det er de ord du skal tale til Israels barn.
7 Moses kom og kalte til seg folkets eldste og la fram for dem alle de ord som Herren hadde befalt ham.
3 Da sa Herren: «Kast den på jorden!» Moses kastet den på jorden, og den ble til en slange, og Moses flyktet fra den.