Daniel 12:8
Jeg hørte, men forstod ikke. Da sa jeg: «Min herre, hva skal slutten på dette være?»
Jeg hørte, men forstod ikke. Da sa jeg: «Min herre, hva skal slutten på dette være?»
Jeg hørte, men forsto det ikke. Da sa jeg: Herre, hva blir enden på dette?
Jeg hørte, men forsto ikke. Da sa jeg: Herre, hva blir enden på alt dette?
Jeg hørte, men forsto ikke. Da sa jeg: «Herre, hva blir utgangen av alt dette?»
Jeg hørte, men forsto ikke, så jeg spurte: "Min herre, hva blir slutten på alt dette?"
Jeg hørte, men forsto ikke. Da sa jeg: Min Herre, hva skal resultatet være for disse ting?
Og jeg hørte, men jeg forsto ikke; så sa jeg: O min Herre, hva vil skje med alt dette mot slutten?
Jeg hørte det, men forsto det ikke, så jeg spurte: Min herre, hva blir slutten på dette?
Jeg hørte, men forsto ikke. Så sa jeg: Min herre, hva skal utfallet være av alt dette?
Jeg hørte, men jeg forsto ikke. Så jeg sa, Herre, hva skal være slutten på disse tingene?
Jeg lyttet, men forsto ikke, så jeg spurte: «Herre, hva blir slutten på alt dette?»
Jeg hørte, men jeg forsto ikke. Så jeg sa, Herre, hva skal være slutten på disse tingene?
I heard but did not understand. So I asked, "My lord, what will be the outcome of these things?"
Jeg hørte, men forsto ikke, så jeg sa: Min herre, hva skal slutten på dette være?
Og jeg hørte det, men forstod det ikke; og jeg sagde: Min Herre! hvad (skal) det Sidste af disse (Ting være)?
And I heard, but I understood not: then said I, O my Lord, what shall be the end of these things?
Jeg hørte, men jeg forsto ikke. Da sa jeg: Å, min Herre, hva skal enden på disse ting være?
And I heard, but I did not understand: then I said, "O my Lord, what shall be the end of these things?"
And I heard, but I understood not: then said I, O my Lord, what shall be the end of these things?
Jeg hørte, men forstod det ikke, så jeg sa: Min herre, hva skal utfallet av disse tingene bli?
Jeg hørte det, men jeg forstod ikke, og jeg sa: 'Min herre, hva skal slutten på dette være?'
Og jeg hørte, men jeg forstod ikke: da sa jeg, Å min herre, hva skal utfallet av dette være?
Jeg hørte ordene, men forsto dem ikke, så jeg sa: Min herre, hva betyr dette?
And I heard,{H8085} but I understood{H995} not: then said{H559} I, O my lord,{H113} what shall be the issue{H319} of these things?
And I heard{H8085}{(H8804)}, but I understood{H995}{(H8799)} not: then said{H559}{(H8799)} I, O my Lord{H113}, what shall be the end{H319} of these things?
I herde it well, but I vnderstode it not. Then sayde I: O my lorde, what shal happen after that?
The I heard it, but I vnderstood it not: the said I, O my Lord, what shalbe ye end of these things?
Then I hearde it, but I vnderstoode it not: then sayde I, O my Lord, what shall be the ende of these thinges?
And I heard, but I understood not: then said I, O my Lord, what [shall be] the end of these [things]?
I heard, but I didn't understand: then said I, my lord, what shall be the issue of these things?
And I have heard, and I do not understand, and I say, `O my lord, what `is' the latter end of these?'
And I heard, but I understood not: then said I, O my lord, what shall be the issue of these things?
And I heard, but I understood not: then said I, O my lord, what shall be the issue of these things?
And the words came to my ears, but the sense of them was not clear to me: then I said, O my lord, what is the sense of these things?
I heard, but I didn't understand: then I said, my lord, what shall be the issue of these things?
I heard, but I did not understand. So I said,“Sir, what will happen after these things?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Han sa: «Gå, Daniel, for disse ordene er lukket og forseglet inntil endetiden.»
10 Mange skal bli renset, gjort hvite og renset gjennom ild. Men de ugudelige skal handle ugudelig, og ingen av de ugudelige skal forstå. Men de kloke skal forstå.
13 Da hørte jeg en hellig en som talte, og en annen hellig en sa til den talende: "Hvor lenge skal synet vare - det daglige offeret og synden som ødelegger, og helligdommen og hæren som trampes ned?"
14 Og han sa til meg: "For 2300 aftener og morgener, deretter vil helligdommen bli rettferdiggjort."
15 Da jeg, Daniel, så synet og forsøkte å forstå det, se, da sto en skikkelse som en sterk mann foran meg.
16 Og jeg hørte en menneskestemme mellom Ulai, som ropte og sa: "Gabriel, forklar denne mannen synet!"
17 Så kom han nær til der jeg sto. Da han kom, ble jeg skrekkslagen og falt på mitt ansikt. Men han sa til meg: "Forstå, menneskesønn, for synet angår endens tid."
18 Mens han talte med meg, falt jeg bevisstløs til jorden med ansiktet ned. Men han rørte ved meg og reiste meg opp der jeg sto.
19 Og han sa: "Se, jeg vil gjøre kjent for deg hva som skal skje ved slutten av vreden, for det har å gjøre med den fastsatte tid for enden."
4 Men du, Daniel, lukk ordene og forsegl boken inntil endetiden! Mange skal fare hit og dit, og kunnskapen skal øke.
5 Da så jeg, Daniel, og se, det stod to andre, én på denne bredden av elven og én på den andre bredden.
6 Den ene sa til mannen kledd i linklær som stod over elvens vann: «Hvor lenge skal det gå før slutten på disse underfulle tingene er?»
7 Jeg hørte mannen kledd i linklær som stod over elvens vann. Han løftet sin høyre hånd og sin venstre hånd mot himmelen og sverget ved ham som lever evig: «Det skal være en tid, tider og en halv tid. Og når makten til de hellige folks folk er brutt, da skal alle disse tingene bli fullført.»
26 Synet om kveldene og morgnene, slik det ble fortalt, er sant. Men du skal forsegle synet, for det angår en fjern tid.
27 Jeg, Daniel, ble svak og lå syk i flere dager. Så reiste jeg meg og gikk i gang med kongens arbeid. Jeg var forundret over synet, men ingen forstod det.
28 Dette er slutten på saken. Jeg, Daniel, ble sterkt skremt av mine tanker, og min ansiktsfarge endret seg, men jeg bevarte saken i mitt hjerte.
15 Jeg, Daniel, ble dypt bedrøvet i min ånd inne i kroppen, og synene i mitt hode skremte meg.
16 Jeg nærmet meg en av dem som sto der og spurte ham om sannheten om alt dette. Han fortalte meg og lot meg forstå tolkningen av tingene.
14 Nå er jeg kommet for å gi deg innsikt i hva som skal skje med ditt folk ved slutten av dagene, for visjonen gjelder de dager som ennå kommer.
15 Mens han talte slike ord til meg, bøyde jeg ansiktet mot bakken og ble stum.
16 Og se, noe som lignet en menneskesønn berørte mine lepper, så jeg åpnet min munn og talte, og sa til den som sto foran meg: 'Min herre, ved denne visjonen har min smerte vendt seg mot meg, og jeg har ingen styrke igjen.
17 Hvordan kan denne din tjener tale med min herre? For fra nå av er ingen styrke igjen i meg, og ånden er borte fra meg.'
22 Han ga meg innsikt og talte med meg og sa: Daniel, nå er jeg kommet for å gi deg visdom med forstand.
23 Ved begynnelsen av dine bønner gikk det ut et ord, og jeg er kommet for å forkynne det, for du er høyt elsket. Så gi akt på ordet og forstå synet.
7 Og jeg, Daniel, alene så visjonen, mens mennene som var med meg ikke så den. Frykt falt imidlertid på dem, så de flyktet og gjemte seg.
8 Så jeg ble alene igjen og så denne store visjonen. Ingen styrke ble igjen i meg, min herlighet ble forvandlet til en skremmelse, og jeg beholdt ikke noen styrke.
9 Så hørte jeg lyden av hans ord, og da jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg i en dyp søvn med mitt ansikt mot bakken.
10 Og se, en hånd rørte ved meg og satte meg skjelvende på knærne og håndflatene.
11 Han sa til meg: 'Daniel, høyt elskede mann, forstå ordene jeg taler til deg, og stå opp der du står, for nå er jeg sendt til deg.' Da han talte disse ordene til meg, sto jeg skjelvende.
12 Så sa han til meg: 'Frykt ikke, Daniel, for fra den første dagen du satte deg for å forstå og ydmyke deg foran din Gud, ble dine ord hørt, og jeg har kommet på grunn av dine ord.
13 Han spurte meg: «Vet du ikke hva dette betyr?» Jeg svarte: «Nei, herre.»
4 Jeg spurte engelen som talte med meg: «Hva betyr dette, herre?»
5 Engelen som talte med meg, svarte: «Vet du ikke hva dette betyr?» Jeg sa: «Nei, herre.»
9 Jeg spurte: 'Hva er dette, herre?' Engelen som talte med meg sa til meg: 'Jeg skal vise deg hva dette er.'
4 Og jeg svarte og sa til engelen som talte med meg: "Hva er disse, herre?"
16 Den stod stille, men jeg kunne ikke kjenne dens utseende; en skikkelse var foran mine øyne. Det var stillhet, og jeg hørte en stemme:
13 Men du, gå til din ende og hvil! Du skal oppstå og få din del ved dagers ende.
12 Boken gis også til en som ikke kan lese med ordene: "Les dette, da vel?" Men han svarer: "Jeg kan ikke lese."
1 I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble et ord åpenbart for Daniel, som ble kalt Belteshasar. Dette ordet var sant og omhandlet en stor kamp. Han forstod ordet og mottok innsikt i visjonen.
2 I det første året av hans regjeringstid, forstod jeg, Daniel, fra bøkene tallet på de årene som Herrens ord hadde kommet til profeten Jeremia om fullføringen av Jerusalems ødeleggelse, sytti år.
3 Hvem er det som skjuler råd uten forståelse? Derfor talte jeg om ting jeg ikke forstod, om underfulle ting jeg ikke visste.
9 Han sa: «Gå og si til dette folket: Hør vedvarende, men forstå ikke! Se igjen og igjen, men kjenn ikke!»
24 Derfor, konge, la mitt råd være deg til behag. Bryt av fra dine synder ved rettferdighet og dine misgjerninger ved å vise barmhjertighet mot de fattige! Kanskje din fred kan forlenges.
1 I det tredje år av kong Belshassars regjering, viste et syn seg for meg, Daniel, etter det som tidligere hadde vist seg for meg.
2 Jeg så i synet, og mens jeg så, var jeg i borgen i Susa, som ligger i provinsen Elam. I synet så jeg meg selv ved elven Ulai.
8 Og Herrens ord kom til meg om morgenen og sa:
30 Men dette mysteriet ble ikke åpenbart for meg på grunn av visdom jeg har mer enn noen andre levende, men for at tydningen skal bli gjort kjent for kongen, og du skal forstå tankene i ditt hjerte.
28 Men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Din drøm og synene du hadde på din seng, er dette:
19 Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i et syn om natten, og Daniel velsignet himmelens Gud.
20 Jeg svarte dem: Herrens ord kom til meg og sa: