2 Mosebok 3:19
Men jeg vet at Egyptens konge ikke vil la dere gå uten sterk hånd.
Men jeg vet at Egyptens konge ikke vil la dere gå uten sterk hånd.
Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå — nei, ikke før en mektig hånd griper inn.
Men jeg vet at kongen i Egypt ikke vil la dere gå uten at han blir tvunget av en sterk hånd.
Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå uten at han tvinges av en sterk hånd.
Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere dra; han vil ikke la dere gå med mindre jeg griper inn med kraftige handlinger.
Men jeg vet at Egyptens konge ikke vil la dere gå, ikke med mindre en sterk hånd tvinger ham.
Og jeg er sikker på at Egypters konge ikke vil la dere gå, ikke engang med en sterk hånd.
Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere dra uten tvang, selv med sterke midler.
Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå; ikke før han blir tvunget med makt.
Jeg er sikker på at Egypts konge ikke vil la dere gå, selv ikke under sterk makt.
Jeg er sikker på at Egypts konge ikke vil la dere gå, selv ikke under sterk makt.
But I know that the king of Egypt will not allow you to go unless a mighty hand compels him.
Men jeg vet at kongen av Egypten ikke vil la dere gå uten at en mektig hånd tvinger ham.
Men jeg, jeg veed, at Kongen af Ægypten skal ikke lade eder fare, end ikke ved en stærk Haand.
And I am sure that the king of Egypt will not let you go, no, not by a mighty hand.
Men jeg vet at Egypts konge ikke vil la dere dra, ikke engang under en sterk hånd.
And I am sure that the king of Egypt will not let you go, no, not by a mighty hand.
And I am sure that the king of Egypt will not let you go, no, not by a mighty hand.
Jeg vet at Egypterkongen ikke vil gi dere lov til å dra, med mindre en sterk hånd tvinger ham.
Men jeg vet at kongen i Egypt ikke vil la dere gå, med mindre en mektig hånd tvinger ham.
Jeg vet at kongen i Egypt ikke vil tillate dere å gå uten at han blir tvunget med en mektig hånd.
Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå uten å bli tvunget.
And I know{H3045} that the king{H4428} of Egypt{H4714} will not give you leave{H5414} to go,{H1980} no, not by a mighty{H2389} hand.{H3027}
And I am sure{H3045}{(H8804)} that the king{H4428} of Egypt{H4714} will not let{H5414}{(H8799)} you go{H1980}{(H8800)}, no, not by a mighty{H2389} hand{H3027}.
Notwithstondinge I am sure that the kinge of Egipte will not lett you goo, excepte it be with a mightie hande:
But I knowe, that the kynge of Egipte wil not let you go, but thorow a mightie hade.
But I know, that the King of Egypt wil not let you goe, but by strong hande.
And I am sure that the king of Egypt wyl not let you go, no not in a mightie hande.
And I am sure that the king of Egypt will not let you go, no, not by a mighty hand.
I know that the king of Egypt won't give you permission to go, no, not by a mighty hand.
`And I -- I have known that the king of Egypt doth not permit you to go, unless by a strong hand,
And I know that the king of Egypt will not give you leave to go, no, not by a mighty hand.
And I know that the king of Egypt will not give you leave to go, no, not by a mighty hand.
And I am certain that the king of Egypt will not let you go without being forced.
I know that the king of Egypt won't give you permission to go, no, not by a mighty hand.
But I know that the king of Egypt will not let you go, not even under force.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20 Derfor vil jeg rekke ut min hånd og slå Egypt med alle mine under, som jeg vil gjøre iblant dem. Etter det vil han la dere dra.
21 Jeg vil la dette folket finne nåde i egypternes øyne, så dere, når dere drar, ikke går tomhendte.
3 Men jeg vil gjøre faraos hjerte hardt, og jeg vil mangfoldiggjøre mine tegn og under i Egypt.
4 Selv om farao ikke lytter til dere, vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut fra Egypt med store straffer.
5 Da skal egypterne vite at jeg er Herren når jeg rekker ut min hånd over Egypt, og fører israelittene ut fra deres midte.
27 Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem gå.
1 Da sa Herren til Moses: Nå skal du se hva jeg vil gjøre med farao. Ved en sterk hånd vil han la dem dra, og med en sterk hånd vil han drive dem ut av sitt land.
2 Men farao sa: «Hvem er Herren, siden jeg skulle lytte til hans røst og slippe Israel? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil heller ikke slippe Israel.»
17 Likevel fortsetter du å løfte deg opp mot mitt folk og nekter å la dem gå!
9 Herren sa til Moses: 'Farao vil ikke høre på dere, for at mine undere skal bli mange i Egypt.'
10 Moses og Aron utførte alle disse undrene foran farao. Men Herren forherdet faraos hjerte, slik at han ikke lot Israels barn dra ut av hans land.
35 Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke Israels barn gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
1 Herren sa til Moses: 'Gå til farao og tal til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.'
2 Men hvis du nekter å la dem gå og fortsatt holder på dem,
18 De skal høre på deg. Du og Israels eldste skal gå til Egyptens konge og si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. Nå vil vi gå tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud.'
3 Så gikk Moses og Aron til farao og sa til ham: 'Dette sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.'
4 For hvis du nekter å la mitt folk gå, vil jeg i morgen bringe gresshopper inn i dine grenser.'
21 Herren sa til Moses: «Når du drar tilbake til Egypt, se til at du gjør alle de tegnene jeg har lagt i din hånd, for Farao. Men jeg skal gjøre hans hjerte hardt, så han ikke slipper folket.»
20 Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn gå.
23 Jeg sier til deg: La min sønn fare, så han kan tjene meg. Men du ville ikke la ham fare, derfor vil jeg drepe din sønn, din førstefødte.'»
14 Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er hardt. Han nekter å la folket gå.'
1 Da sa Herren til Moses: 'Jeg vil enda en gang bringe en plage over farao og Egypt; etter det vil han slippe dere helt ut herfra. Når han slipper dere, vil han jage dere helt bort fra dette stedet.'
16 Og du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg i ørkenen. Men så langt har du ikke lyttet.'
10 Gå nå, jeg sender deg til farao for å føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.»
11 Men Moses sa til Gud: «Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?»
12 Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lyttet ikke til dem, akkurat som Herren hadde sagt til Moses.
13 Herren sa til Moses: 'Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.'
11 Så nei, la mennene gå og tjene Herren, for det er det dere ønsker.' Og de ble jaget ut fra faraos nærvær.
11 Gå og tal til farao, kongen av Egypt, at han må la Israels barn dra ut av sitt land.
30 Men jeg vet at du og dine tjenere ennå ikke frykter Herren Gud.
7 Men faraos tjenere sa til ham: 'Hvor lenge skal denne mannen være en snare for oss? La mennene gå, så de kan tjene Herren, deres Gud! Forstår du ennå ikke at Egypt er ødelagt?'
5 Da det ble fortalt til Egypternes konge at folket hadde flyktet, ble Faraos hjerte og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: «Hva er dette vi har gjort, at vi har latt Israel gå så de ikke tjener oss lenger?»
4 Men Egypts konge sa til dem: «Hvorfor holder dere, Moses og Aron, folket borte fra arbeidet deres? Gå tilbake til de tunge pliktene deres!»
17 Og se, jeg gjør egypternes hjerter harde så de følger dem, og jeg vil få ære ved Farao og hele hans hær, ved hans vogner og hans ryttere.
13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre det, for med din kraft førte du dette folket opp fra dem.»
28 Men denne gangen også gjorde farao hjertet sitt hardt og lot ikke folket dra.
3 For Farao vil si om Israels barn: 'De vandrer forvirret i landet, ørkenen har stengt for dem.'
8 Herren gjorde Faraos, kongen av Egypt, hjerte hardt, og han forfulgte Israels barn mens de drog ut med løftet hånd.
19 Jeg vil legge et skille mellom mitt folk og ditt folk. I morgen skal dette tegnet skje.
20 Og Herren gjorde som Han hadde sagt: Tunge fluesvermer kom inn i faraos hus, i hans tjeners hus og i hele Egypt; landet ble ødelagt av fluesvermene.
4 Jeg vil overgi Egypt i en grusom herres hånd, og en hard konge skal regjere over dem, sier Herren, hærskarenes Gud.
1 Og Herren sa til Moses: «Si til Aron: Rekk ut hånden din med staven din over elvene, over Nilen og over dammene, og la froskene komme opp over Egypt.»
17 Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Folket kan angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt.»
6 Hvorfor gjør dere hjertene deres harde, slik som egypterne og farao gjorde? Var det ikke slik at da Gud handlet strengt med dem, lot de israelittene gå, og de dro bort?
19 Herren har talt til dere, rest av Juda: Gå ikke til Egypt! Dere skal vite klart at jeg har advart dere i dag.
10 Oppsynsmennene og folkets ledere gikk ut og sa til folket: «Så sier farao: Jeg gir dere ikke lenger halm.
7 Farao sendte bud, og se, ikke en eneste av Israels buskap var død. Men faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket gå.