2 Mosebok 3:7
Herren sa: «Jeg har sett folkets nød i Egypt, og jeg har hørt deres rop over slavearbeiderne. Jeg vet hvor mye de lider.
Herren sa: «Jeg har sett folkets nød i Egypt, og jeg har hørt deres rop over slavearbeiderne. Jeg vet hvor mye de lider.
HERREN sa: Jeg har sannelig sett nøden til mitt folk som er i Egypt. Jeg har hørt deres skrik på grunn av slavedriverne, for jeg kjenner deres smerter.
Herren sa: Jeg har sett nøden til mitt folk i Egypt. Jeg har hørt ropet deres på grunn av slavedriverne; jeg kjenner deres smerte.
Herren sa: Jeg har sannelig sett nøden til mitt folk i Egypt. Jeg har hørt skriket deres på grunn av slavedriverne; jeg kjenner deres smerte.
Og Herren sa: 'Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt ropet deres fra slavevokterne, ja, jeg kjenner til deres smerte.'
Herren sa: "Jeg har sannelig sett mitt folks lidelse i Egypt og har hørt deres rop på grunn av slavefogdene, for jeg vet om deres smerte.
Og Herren sa: Jeg har virkelig sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt deres rop på grunn av tvangsherrene; for jeg kjenner deres sorger.
Herren sa: "Jeg har virkelig sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt deres klagerop over slavevaktene. Jeg kjenner deres smerte.
Herren sa: Jeg har sett mitt folks nød i Egypt, og jeg har hørt deres klagerop på grunn av slavefogdene, for jeg kjenner deres smerte.
Og Herren sa: Jeg har sannelig sett elendigheten til mitt folk i Egypt, og jeg har hørt deres rop på grunn av deres slavefogder, for jeg kjenner deres lidelser.
Herren sa: 'Jeg har sett lidelsene til mitt folk i Egypt og hørt deres klager på grunn av deres overmenn, for jeg kjenner deres sorg.'
Og Herren sa: Jeg har sannelig sett elendigheten til mitt folk i Egypt, og jeg har hørt deres rop på grunn av deres slavefogder, for jeg kjenner deres lidelser.
The LORD said, 'I have surely seen the affliction of my people in Egypt. I have heard their cry on account of their oppressors, and I am aware of their sufferings.'
Herren sa: ”Jeg har sett elendigheten til mitt folk i Egypten og hørt deres rop på grunn av dets slavevoktere, for jeg kjenner deres smerte.”
Og Herren sagde: Jeg haver grandt seet mit Folks Elendighed, som er i Ægypten, og hørt deres Skrig over dem, som trænge dem; thi jeg veed deres Smerter.
And the LORD said, I have surely seen the affliction of my people which are in Egypt, and have heard their cry by reason of their taskmasters; for I know their sorrows;
Herren sa: «Jeg har sannelig sett lidelsen til mitt folk i Egypt, og jeg har hørt ropet deres på grunn av deres slavedrivere. Jeg vet om deres smerter.
And the LORD said, I have surely seen the affliction of my people who are in Egypt, and have heard their cry because of their taskmasters, for I know their sorrows;
And the LORD said, I have surely seen the affliction of my people which are in Egypt, and have heard their cry by reason of their taskmasters; for I know their sorrows;
Herren sa: "Jeg har sannelig sett mitt folks lidelse i Egypt og hørt deres rop på grunn av deres slavefogder, for jeg kjenner deres smerte.
Herren sa: «Jeg har sett hvordan mitt folk i Egypt lider, og jeg har hørt deres rop på grunn av slavearbeidet. Jeg kjenner deres smerte.
Og Herren sa: Jeg har helt sikkert sett nøden til mitt folk i Egypt, og har hørt deres rop på grunn av slavevaktene, for jeg kjenner deres lidelser.
Herren sa: «Jeg har virkelig sett mitt folks lidelse i Egypt. Jeg har hørt deres rop over deres undertrykkere, og jeg kjenner til deres smerte.
And Jehovah{H3068} said,{H559} I have surely{H7200} seen{H7200} the affliction{H6040} of my people{H5971} that are in Egypt,{H4714} and have heard{H8085} their cry{H6818} by reason{H6440} of their taskmasters;{H5065} for I know{H3045} their sorrows;{H4341}
And the LORD{H3068} said{H559}{(H8799)}, I have surely{H7200}{(H8800)} seen{H7200}{(H8804)} the affliction{H6040} of my people{H5971} which are in Egypt{H4714}, and have heard{H8085}{(H8804)} their cry{H6818} by reason{H6440} of their taskmasters{H5065}{(H8802)}; for I know{H3045}{(H8804)} their sorrows{H4341};
Than the Lorde sayde: I haue surely sene the trouble of my people which are in Egipte and haue herde their crye which they haue of their taskemasters. For I knowe theire sorowe
And the LORDE sayde: I haue sene the trouble of my people in Egipte & haue herde their crye ouer those that oppresse them. I knowe their sorowe,
Then the Lorde said, I haue surely seene the trouble of my people, which are in Egypt, and haue heard their crie, because of their taskemasters: for I knowe their sorowes.
And the Lorde saide: I haue surely seene the trouble of my people which are in Egypt, and haue heard their crie from the face of their taske maisters: for I knowe their sorowes,
¶ And the LORD said, I have surely seen the affliction of my people which [are] in Egypt, and have heard their cry by reason of their taskmasters; for I know their sorrows;
Yahweh said, "I have surely seen the affliction of my people who are in Egypt, and have heard their cry because of their taskmasters, for I know their sorrows.
And Jehovah saith, `I have certainly seen the affliction of My people who `are' in Egypt, and their cry I have heard, because of its exactors, for I have known its pains;
And Jehovah said, I have surely seen the affliction of my people that are in Egypt, and have heard their cry by reason of their taskmasters; for I know their sorrows;
And Jehovah said, I have surely seen the affliction of my people that are in Egypt, and have heard their cry by reason of their taskmasters; for I know their sorrows;
And God said, Truly, I have seen the grief of my people in Egypt, and their cry because of their cruel masters has come to my ears; for I have knowledge of their sorrows;
Yahweh said, "I have surely seen the affliction of my people who are in Egypt, and have heard their cry because of their taskmasters, for I know their sorrows.
The LORD said,“I have surely seen the affliction of my people who are in Egypt. I have heard their cry because of their taskmasters, for I know their sorrows.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Jeg har kommet ned for å befri dem fra Egypt og føre dem til et godt og vidstrakt land, et land som flyter av melk og honning, stedet hvor kanaanittene, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene bor.
9 Nå har Israels barns rop nådd meg, og jeg har også sett hvordan egypterne undertrykker dem.
10 Gå nå, jeg sender deg til farao for å føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.»
11 Men Moses sa til Gud: «Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre Israels barn ut av Egypt?»
12 Gud svarte: «Jeg vil være med deg. Dette skal være tegnet for deg, at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tilbe Gud på dette fjellet.»
34 Jeg har sett mitt folks lidelse i Egypt, jeg har hørt deres sukk, og jeg har steget ned for å redde dem. Og nå, gå! Jeg sender deg til Egypt.'
5 Jeg har også hørt Israels barns sukk, som egypterne holder i trelldom, og jeg har husket min pakt.
6 Derfor skal du si til Israels barn: Jeg er Herren. Jeg vil føre dere ut under egypternes byrder og fri dere fra deres slaveri, og jeg vil løskjøpe dere med utstrakt arm og med store domsakter.
7 Jeg vil ta dere til meg som mitt folk, og jeg vil være deres Gud. Dere skal vite at jeg er Herren deres Gud, som fører dere ut fra egypternes byrder.
15 Gud sa også til Moses: «Slik skal du si til Israels barn: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere.' Dette er mitt navn for evig, dette er min minnesnavn fra generasjon til generasjon.
16 Gå og samle Israels eldste og si til dem: 'Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har vist seg for meg og sagt: Jeg har sett på dere og det som har blitt gjort mot dere i Egypt.
17 Jeg har bestemt at jeg vil føre dere ut av Egyptens nød til et land som tilhører kanaanittene, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene, et land som flyter av melk og honning.'»
18 De skal høre på deg. Du og Israels eldste skal gå til Egyptens konge og si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. Nå vil vi gå tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud.'
6 Han fortsatte: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
23 Mange dager etter døde kongen av Egypt, og Israels barn sukket i sin trelldom og klaget. Deres rop om hjelp nådde Gud på grunn av trelldommen.
24 Gud hørte deres klage og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
25 Gud så til Israels barn, og han brydde seg om dem.
6 Men egypterne mishandlet oss, undertrykte oss og la hardt arbeid på oss.
7 Vi ropte da til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst, så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
4 Selv om farao ikke lytter til dere, vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut fra Egypt med store straffer.
5 Da skal egypterne vite at jeg er Herren når jeg rekker ut min hånd over Egypt, og fører israelittene ut fra deres midte.
9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Sivsjøen.
9 Og Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket, og det er et gjenstridig folk.»
16 Og du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg i ørkenen. Men så langt har du ikke lyttet.'
13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre det, for med din kraft førte du dette folket opp fra dem.»
32 'Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.' Moses skalv av frykt og våget ikke å se opp.
1 Herren sa til Moses: 'Gå til farao og tal til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.'
15 Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i mange dager, og egypterne behandlet oss ille, oss og våre fedre.
8 Moses fortalte sin svigerfar om alt Herren hadde gjort med farao og egypterne for Israels skyld, om all den motgang de hadde møtt på veien, og hvordan Herren hadde reddet dem.
7 'Men det folket som holder dem i slaveri, vil jeg dømme,' sa Gud. 'Og etter dette skal de dra ut og tilbe meg på dette stedet.'
10 Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble meget redde, og Israels barn ropte til Herren.
3 Gud sa: "Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
2 Og for at du skal fortelle om det til dine sønner og barnebarn; hva jeg har gjort mot Egypt, og om mine under som jeg har utført blant dem, for at dere skal vite at jeg er Herren.'
3 Så gikk Moses og Aron til farao og sa til ham: 'Dette sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.'
13 Herren sa til Moses: 'Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.'
4 Da Herren så at Moses kom bort for å se nærmere på det, ropte Gud til ham fra midten av busken: «Moses, Moses!» Og han svarte: «Her er jeg.»
11 Moses sa til Herren: 'Hvorfor har du påført din tjener dette onde? Hvorfor har jeg ikke funnet nåde for dine øyne, siden du har lagt ansvaret for hele dette folket på meg?'
7 Jeg så Kusjans telt i nød; teltene i Midjans land ble rystet.
19 Så vil jeg gjøre dommer i Egypt, og de skal vite at jeg er Herren.
5 Da det ble fortalt til Egypternes konge at folket hadde flyktet, ble Faraos hjerte og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: «Hva er dette vi har gjort, at vi har latt Israel gå så de ikke tjener oss lenger?»
8 Da Jakob kom til Egypt, ropte deres fedre til Herren, og Herren sendte Moses og Aron og førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.
20 Derfor vil jeg rekke ut min hånd og slå Egypt med alle mine under, som jeg vil gjøre iblant dem. Etter det vil han la dere dra.
2 Men farao sa: «Hvem er Herren, siden jeg skulle lytte til hans røst og slippe Israel? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil heller ikke slippe Israel.»
3 De sa: «Hebreernes Gud har møtt oss. La oss få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud, for at han ikke skal slå oss med pest eller sverd.»
23 Min vrede vil bli stor, og jeg vil drepe dere med sverdet, slik at konene deres blir enker og barna deres blir farløse.
9 Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av motløshet og det harde arbeidet.
6 Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av landet Egypt, ut av slavehuset.
31 Da så Israel den store gjerning Herren hadde gjort mot egypterne. Folket fryktet Herren, og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.