2 Mosebok 32:30
Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.»
Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.»
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.
Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.»
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har begått en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for synden deres.
Dagen etter sa Moses til folket: 'Dere har begått en stor synd. Jeg skal nå gå opp til Herren, kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: Dere har syndet en stor synd; og nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.
Og det skjedde neste dag at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd; og nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg få tilgivelse for deres synd."
Neste dag sa Moses til folket: "Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg stige opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd."
Neste dag sa Moses til folket: 'Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd: og nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd."
Neste morgen sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd, og nå skal jeg gå opp til Herren, for kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.»
Det skjedde dagen etter, at Moses sa til folket: "Dere har syndet en stor synd: og nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd."
The next day Moses said to the people, "You have committed a great sin. Now I will go up to the LORD; perhaps I can make atonement for your sin."
Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå skal jeg gå opp til Herren. Kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.»
Og det skede om anden Dagen, da sagde Mose til Folket: I, I have syndet en stor Synd; dog nu vil jeg stige op til Herren, om jeg maaskee kan gjøre Forligelse for eders Synd.
And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto the LORD; peradventure I shall make an atonement for your sin.
Dagen etter sa Moses til folket: 'Dere har gjort en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
It came to pass on the next day, that Moses said to the people, "You have committed a great sin. Now I will go up to the LORD; perhaps I can make atonement for your sin."
And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto the LORD; peradventure I shall make an atonement for your sin.
Dagen etter sa Moses til folket: "Dere har syndet en stor synd. Nå vil jeg gå opp til Herren. Kanskje kan jeg bringe forsoning for deres synd."
Dagen etter sa Moses til folket: 'Dere har begått en stor synd. Men nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.'
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har syndet en stor synd; nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan gjøre soning for deres synd.
Dagen etter sa Moses til folket: Dere har gjort en stor synd; men nå vil jeg gå opp til Herren, kanskje jeg kan skaffe dere tilgivelse for synden.
And it came to pass on the morrow,{H4283} that Moses{H4872} said{H559} unto the people,{H5971} Ye have sinned{H2398} a great{H1419} sin:{H2401} and now I will go up{H5927} unto Jehovah;{H3068} peradventure{H194} I shall make atonement{H3722} for{H1157} your sin.{H2403}
And it came to pass on the morrow{H4283}, that Moses{H4872} said{H559}{(H8799)} unto the people{H5971}, Ye have sinned{H2398}{(H8804)} a great{H1419} sin{H2401}: and now I will go up{H5927}{(H8799)} unto the LORD{H3068}; peradventure{H194} I shall make an atonement{H3722}{(H8762)} for{H1157} your sin{H2403}.
And on the morowe, Moses sayde vnto the people: Ye haue synned a great synne. But now I will goo vpp vnto the Lorde, to witt whether I can make an attonement for youre synne.
On the morow Moses sayde vnto the people: Ye haue done a greate synnne. Now I wil go vp vnto the LORDE, yf peraduenture I maye make an attonement for youre synnes.
And when the morning came, Moses sayde vnto the people, Yee haue committed a grieuous crime: but now I wil goe vp to the Lord, if I may pacifie him for your sinne.
And on the morowe Moyses said vnto ye people, Ye haue sinned a great sinne: And nowe I will go vp vnto the Lord, peraduenture I may purchase an attonement for your sinne.
¶ And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto the LORD; peradventure I shall make an atonement for your sin.
It happened on the next day, that Moses said to the people, "You have sinned a great sin. Now I will go up to Yahweh. Perhaps I shall make atonement for your sin."
And it cometh to pass, on the morrow, that Moses saith unto the people, `Ye -- ye have sinned a great sin, and now I go up unto Jehovah, if so be I atone for your sin.'
And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto Jehovah; peradventure I shall make atonement for your sin.
And it came to pass on the morrow, that Moses said unto the people, Ye have sinned a great sin: and now I will go up unto Jehovah; peradventure I shall make atonement for your sin.
And on the day after, Moses said to the people, Great has been your sin: but I will go up to the Lord, and see if I may get forgiveness for your sin.
It happened on the next day, that Moses said to the people, "You have sinned a great sin. Now I will go up to Yahweh. Perhaps I shall make atonement for your sin."
The next day Moses said to the people,“You have committed a very serious sin, but now I will go up to the LORD– perhaps I can make atonement on behalf of your sin.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Moses vendte tilbake til Herren og sa: «Å, dette folket har begått en stor synd! De har laget seg en gud av gull.»
32 «Men om du vil tilgi deres synd, så tilgi den. Hvis ikke, stryk meg da ut av boken du har skrevet.»
33 Herren svarte Moses: «Den som har syndet mot meg, ham vil jeg stryke ut av min bok.»
34 «Gå nå og led folket dit jeg har sagt. Se, min engel skal gå foran deg. Men når dagen for straff kommer, skal jeg straffe dem for deres synd.»
35 Og Herren slo folket fordi de hadde laget kalven, den som Aron laget.
21 Moses sa til Aron: «Hva har dette folket gjort mot deg, siden du har ført så stor synd over dem?»
40 Neste morgen sto de tidlig opp og gikk opp til fjelltoppen og sa: «Her er vi! Vi vil gå opp til det stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.»
41 Men Moses sa: «Hvorfor overtrer dere Herrens ord? Dette vil ikke lykkes.
7 Moses sa til Aron: «Gå til alteret, offre ditt syndoffer og brennoffer, og gjør soning for deg selv og folket. Deretter ofre folkets offer og gjør soning for dem, slik Herren har befalt.»
16 Da skyndte farao seg å kalle på Moses og Aron og sa: 'Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.'
17 'Men tilgi min synd denne ene gangen og be til Herren deres Gud at han vil ta denne død fra meg.'
29 Moses sa: «I dag har dere vigslet dere til Herren, for hver mann har vært mot sin sønn og mot sin bror, så han kunne gi dere velsignelse i dag.»
7 Da sa Herren til Moses: «Skynd deg og gå ned, for ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har oppført seg dårlig.»
8 De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den og ofret til den, og de har sagt: 'Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'»
9 Og Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket, og det er et gjenstridig folk.»
11 Da bønnfalt Moses Herren, sin Gud, og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du førte ut av Egypt med stor kraft og sterk hånd?»
12 «Hvorfor skal egypterne si: 'Han førte dem ut med onde hensikter, for å drepe dem i fjellene og utslette dem fra jordens overflate'? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du har tenkt å gjøre mot ditt folk.»
11 YHWH talte til Moses og sa,
11 Aron sa til Moses: 'Å, min herre, legg ikke denne synden på oss, den vi har handlet dumt med og syndet.'
27 Farao sendte bud etter Moses og Aron og sa til dem: 'Denne gangen har jeg syndet. Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er de skyldige.'
2 Vær klar om morgenen, og gå opp på Sinai-fjellet tidlig om morgenen. Bli stående der for meg på toppen av fjellet.
7 Folket kom til Moses og sa: "Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren om å fjerne slangene fra oss." Så ba Moses for folket.
8 Straks bøyde Moses seg til jorden, tilba og kastet seg ned.
9 Han sa: «Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, Herre, så gå med oss, Herre. Selv om dette er et stivnakket folk, tilgi vår skyld og vår synd, og gjør oss til din arv.»
18 Og nå vender dere dere bort fra Herren! Dersom dere gjør opprør mot Herren i dag, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
22 Da vendte Moses seg til Herren og sa: «Herre, hvorfor har du gjort ondt mot dette folket? Hvorfor har du sendt meg?
14 Herren talte til Moses og sa:
8 Presten skal ta en håndfull av det fine melet i grødeofferet og av oljen, og all den røkelsen som er lagt til grødeofferet. Så skal han brenne dette på alteret som et velbehagelig duftoffer for Herren, som et minneoffer.
15 Israelittene sa til Herren: «Vi har syndet. Gjør med oss som du synes er best; men redd oss nå, vi ber deg.»
16 Herren sa til Moses: 'Se, du vil snart hvile hos dine fedre. Så vil dette folket reise seg og følge fremmede guder i det landet de går inn i. De vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har opprettet med dem.
19 Men Aron sa til Moses: «Se, i dag har de båret frem sitt syndoffer og sitt brennoffer for Herrens åsyn, og slike ting har skjedd meg. Og jeg har spist syndofferet i dag, ville det ha vært godt i Herrens øyne?»
1 Herren talte til Moses og sa:
15 Moses talte til Herren og sa:
34 Dette skal være en evig forskrift for dere, for å gjøre soning for Israels barn for alle deres synder én gang i året. Og han gjorde slik Herren hadde befalt Moses.
16 Og Moses sa til Korah: "Du og hele din menighet, vær til stede for Herrens ansikt, du og de og Aron, i morgen.
25 Moses så at folket var ustyrlig, for Aron hadde latt dem bli ustyrlige til skam for sine fiender.
12 Da sa Herren til meg: 'Reis deg, gå raskt ned herfra, for ditt folk, som du førte ut av Egypt, har oppført seg korrumperende. De har raskt vendt seg bort fra veien jeg befalte dem; de har laget seg et støpt bilde.'
22 Men de falt på sitt ansikt og sa: "Gud, ånden for livets Gud, èn mann har syndet og vil du bli vred på hele menigheten?"
13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre det, for med din kraft førte du dette folket opp fra dem.»
15 Og nå, Herre vår Gud, som førte ditt folk ut av Egypt med mektig hånd og skapte deg et navn som den dag i dag, vi har syndet, vi har vært onde.
1 Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg rundt Aron og sa til ham: «Reis deg og lag en gud for oss som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med ham.»
19 «Tilgi derfor dette folkets skyld etter din store miskunn, slik du har tilgitt dette folket fra Egypt og til nå.»
5 Herren sa til Moses: «Si til israelittene: Dere er et stivnakket folk. Om jeg gikk med dere bare et øyeblikk, ville jeg ødelegge dere. Legg av dere smykkene, så vil jeg vite hva jeg skal gjøre med dere.»
23 Moses sa til Herren: Folket kan ikke gå opp på Sinai-fjellet, for du advarte oss og sa: Avgrens fjellet og hellig det.
1 HERREN talte til Moses og sa:
16 Og jeg så, og han, dere hadde syndet mot Herren deres Gud. Dere hadde laget dere en støpt kalv. Dere hadde fort vendt dere bort fra den veien Herren hadde pålagt dere.