4 Mosebok 16:22
Men de falt på sitt ansikt og sa: "Gud, ånden for livets Gud, èn mann har syndet og vil du bli vred på hele menigheten?"
Men de falt på sitt ansikt og sa: "Gud, ånden for livets Gud, èn mann har syndet og vil du bli vred på hele menigheten?"
Da kastet de seg ned med ansiktet mot jorden og sa: Å Gud, du som er åndenes Gud for alt som lever, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
Da falt de ned på sine ansikter og sa: Gud, du som er Gud for åndene i alt som lever! Skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
Men de kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «Gud, du som er åndenes Gud for alt som lever! Skal én mann synde, og så blir du vred på hele forsamlingen?»
De kastet seg ned med ansiktet mot jorden og sa: "Gud, du som er ånden Gud for alt kjøtt! Skal du bli vred på hele menigheten når bare én mann synder?"
Men de falt på ansiktet og sa: "O Gud, alle kjøds ånders Gud, når én mann synder, vil du da bli vred på hele menigheten?"
De falt ned med ansiktet mot jorden og sa: 'Å Gud, du som gir liv til alle mennesker, hvis én mann synder, vil du da bli vred på hele menigheten?'
Men de falt ned på ansiktet og sa: "Gud, all kjødets Gud! Skal du bli vred på hele menigheten når bare én mann synder?"
Men de falt på sine ansikter og sa: 'Å Gud, du englenes og menneskers Gud! Når én mann synder, vil du da være vred på hele menigheten?'
De falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, all kjødets ånders Gud, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
De falt på sine ansikter og sa: «Å Gud, du som er ånden i alt liv! Om én mann synder, skal du da være sint på hele forsamlingen?»
De falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, all kjødets ånders Gud, skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?
But Moses and Aaron fell facedown and cried out, "O God, the God who gives breath to all living things, will you be angry with the entire assembly when only one man sins?"
Men de falt ned på sine ansikter og sa: 'Gud, du som gir ånd til alt kjød, en mann synder, og skal du da bli vred på hele menigheten?'
Men de faldt ned paa deres Ansigter og sagde: Gud! som er alt Kjøds Aanders Gud, om den ene Mand vilde synde, vilde du derfor blive vred paa al Menigheden?
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and wilt thou be wroth with all the congregation?
Og de falt ned på sine ansikter og sa: Å Gud, du alle kjøtts ånders Gud, skal en manns synd føre til at du er vred på hele menigheten?
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and will You be angry with all the congregation?
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and wilt thou be wroth with all the congregation?
De falt på sitt ansikt, og sa: Gud, åndenes Gud over alt kjøtt, skal én mann synde, og vil du bli sint på hele forsamlingen?
De falt på sine ansikter og sa: 'Gud, Gud over åndene i alt kjød, vil en manns synd gjøre at du er vred på hele menigheten?'
Og de falt på sitt ansikt og sa: Å Gud, gud over alle levendes ånd, skal én manns synd føre til at du blir vred på hele menigheten?
Da falt de ned på sine ansikter og sa: Å Gud, Åndens Gud for alt kjød, vil din vrede ramme hele folket på grunn av én manns synd?
And they fell{H5307} upon their faces,{H6440} and said,{H559} O God,{H410} the God{H430} of the spirits{H7307} of all flesh,{H1320} shall one{H259} man{H376} sin,{H2398} and wilt thou be wroth{H7107} with all the congregation?{H5712}
And they fell{H5307}{(H8799)} upon their faces{H6440}, and said{H559}{(H8799)}, O God{H410}, the God{H430} of the spirits{H7307} of all flesh{H1320}, shall one{H259} man{H376} sin{H2398}{(H8799)}, and wilt thou be wroth{H7107}{(H8799)} with all the congregation{H5712}?
And they fell apon their faces and sayed: O most myghtie God of the spirites of all fleshe one ma hath synned and wilt thou be wroth with all the multitude?
And they fell vpon their faces, & sayde: O God, thou God of the spretes of all flesh, yf one man haue synned, wilt thou therfore be wroth ouer the whole congregacion?
And they fell vpon their faces and saide, O God the God of the spirits, of all fleshe, hath not one man onely sinned, and wilt thou bee wroth with all the Congregation?
And they fell vpon their faces, and sayde: O God, the God of spirites of all fleshe, hath not one man sinned? Wilt thou be wroth with all the multitude?
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and wilt thou be wroth with all the congregation?
They fell on their faces, and said, God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and will you be angry with all the congregation?
and they fall on their faces, and say, `God, God of the spirits of all flesh -- the one man sinneth, and against all the company Thou art wroth!'
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and wilt thou be wroth with all the congregation?
And they fell upon their faces, and said, O God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and wilt thou be wroth with all the congregation?
Then falling down on their faces they said, O God, the God of the spirits of all flesh, because of one man's sin will your wrath be moved against all the people?
They fell on their faces, and said, "God, the God of the spirits of all flesh, shall one man sin, and will you be angry with all the congregation?"
Then they threw themselves down with their faces to the ground and said,“O God, the God of the spirits of all people, will you be angry with the whole community when only one man sins?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Og Herren talte til Moses og sa,
18 Så tok hver mann sin ildpanne og la ild i dem, satte røkelse på dem, og stilte seg ved inngangen til møteteltet, sammen med Moses og Aron.
19 Korah samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til møteteltet. Da viste Herrens herlighet seg for hele menigheten.
20 Og Herren talte til Moses og Aron og sa,
21 "Skill dere fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem på et øyeblikk."
5 Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele menigheten av Israels barn.
3 De samlet seg mot Moses og Aron og sa til dem: "Det er nok! For hele menigheten, alle sammen, er hellige, og Herren er midt iblant dem. Hvorfor opphøyer dere dere over Herrens forsamling?"
4 Da Moses hørte dette, falt han ned på sitt ansikt.
15 Moses talte til Herren og sa:
16 Må Herren, all ånds Gud, utpeke en mann over menigheten,
6 Moses og Aron gikk bort fra forsamlingen til inngangen av møteteltet og kastet seg ned på ansiktet. Herrens herlighet viste seg for dem.
26 Han talte til menigheten og sa: "Gå, jeg ber dere, bort fra teltene til de onde mennene, og rør ikke noe som tilhører dem, for at dere ikke skal bli revet bort på grunn av alle deres synder."
16 Så sier hele Herrens menighet: Hva er dette for en overtredelse som dere har gjort mot Israels Gud, at dere har vendt dere bort fra Herren i dag ved å bygge dere et altar for å gjøre opprør mot Herren?
17 Er vår synd ved Peor som vi ikke har blitt renset fra til denne dag, der det kom en plage over Herrens menighet, ikke nok for oss?
18 Og nå vender dere dere bort fra Herren! Dersom dere gjør opprør mot Herren i dag, vil han i morgen bli vred på hele Israels menighet.
20 Gikk ikke Akan, sønn av Serah, i tross mot det som var bannlyst, og kom det ikke vrede over hele Israels menighet? Han var ikke alene om å måtte omkomme for sin synd.
21 Da svarte Rubenittene, gadittene og halvparten av Manasses stamme og talte til overhodene for Israels tusener:
2 Og hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
10 Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg over møteteltet for alle Israels barn.
21 Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, så de ikke trenger seg fram til Herren for å se, og mange av dem faller.
34 Så flyktet hele Israel som var rundt dem, for de sa: "La ikke jorden sluke oss også!"
21 Moses sa til Aron: «Hva har dette folket gjort mot deg, siden du har ført så stor synd over dem?»
16 Og Moses sa til Korah: "Du og hele din menighet, vær til stede for Herrens ansikt, du og de og Aron, i morgen.
30 Dagen etter sa Moses til folket: «Dere har begått en stor synd. Nå skal jeg gå opp til Herren; kanskje kan jeg gjøre soning for deres synd.»
1 Hele menigheten ropte høyt og gråt den natten.
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
27 «Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt Israels barns klager som de klager mot meg.
16 Herren sa til Moses: 'Samle for meg sytti menn av Israels eldste, dem du vet er folkets eldste og offiserer. Ta dem med til møteteltet, og la dem stå der sammen med deg.'
15 Israelittene sa til Herren: «Vi har syndet. Gjør med oss som du synes er best; men redd oss nå, vi ber deg.»
13 Hvis hele Israels menighet synder uten at saken blir kjent for forsamlingen, og de gjør noe av det som Herren har forbudt å gjøre, og slik blir skyldige,
11 Og Herren talte til Moses og sa:
11 Aron sa til Moses: 'Å, min herre, legg ikke denne synden på oss, den vi har handlet dumt med og syndet.'
10 Herren talte til Moses og sa:
12 Aron gjorde som Moses sa og sprang inn i mengden, og se, plagen hadde begynt blant folket. Han la røkelsen på og brakte forsoning over folket.
13 Han stilte seg mellom de døde og de levende, og plagen ble stanset.
9 Og Moses sa til Aron: «Si til hele Israels menighet: Kom frem for Herren, for han har hørt deres klager.»
13 Og Herren talte til Moses og sa:
24 så skal hele menigheten ofre en ung okse som brennoffer, en velbehagelig duft for Herren, sammen med tilhørende matoffer og drikkoffer i henhold til forskriften, og én geitebukk som syndoffer.
7 Folket kom til Moses og sa: "Vi har syndet, for vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren om å fjerne slangene fra oss." Så ba Moses for folket.
19 De sa til Moses: «Tal du med oss, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale med oss, for da dør vi.»
40 Neste morgen sto de tidlig opp og gikk opp til fjelltoppen og sa: «Her er vi! Vi vil gå opp til det stedet som Herren har lovet, for vi har syndet.»
16 Disse kvinner førte, etter Bileams råd, Israels barn til troløshet mot Herren i saken om Peor, slik at plagen kom over Herrens menighet.
15 «Hvis du nå dreper hele dette folket som en mann, vil folkene som har hørt om ditt navn, si:
17 Og med hvem ble han harm i førti år? Var det ikke med de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?