Hebreerne 3:17

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Og med hvem ble han harm i førti år? Var det ikke med de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 14:29 : 29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle dere som ble talt opp, så mange som var tjue år eller eldre da dere klaget mot meg.
  • Jud 1:5 : 5 Jeg ønsker å minne dere, selv om dere allerede vet dette, at Herren en gang frelste sitt folk ut av Egypt, men senere ødela de som ikke trodde.
  • 4 Mos 14:22 : 22 Alle de mennene som har sett min herlighet og de tegn jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, men likevel har satt meg på prøve ti ganger og ikke har hørt på min røst,
  • 4 Mos 14:32-33 : 32 Men deres døde kropper, dere selv, skal falle i denne ørkenen. 33 Og deres barn skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres troløshet, til deres døde kropper i ørkenen er borte.
  • 4 Mos 26:64-65 : 64 Blant disse var det ingen av dem som Moses og Aron, presten, hadde talt i Sinai-ørkenen. 65 For Herren hadde sagt til dem: «De skal dø i ørkenen.» Og det ble ingen tilbake av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
  • 5 Mos 2:15-16 : 15 Herrens hånd var mot dem for å utslette dem fra leiren til de var borte. 16 Da alle krigerne blant folket var døde,
  • Jer 9:22 : 22 Så sier Herren: Ikke la den vise rose seg av sin visdom, ikke la den sterke rose seg av sin styrke, og ikke la den rike rose seg av sin rikdom.
  • 1 Kor 10:1-9 : 1 Brødre, jeg vil ikke at dere skal være uvitende om at alle våre forfedre var under skyen, og at alle gikk gjennom havet. 2 Og alle ble døpt til Moses i skyen og i havet. 3 Og alle spiste den samme åndelige maten. 4 Og alle drakk den samme åndelige drikken, for de drakk av den åndelige klippen som fulgte dem, og klippen var Kristus. 5 Men med de fleste av dem fant Gud ikke behag, for de ble lagt ned i ørkenen. 6 Disse tingene skjedde som forbilder for oss, så vi ikke skal begjære det onde som de gjorde. 7 Bli heller ikke avgudsdyrkere, slik noen av dem ble, som det står skrevet: Folket satte seg ned for å spise og drikke, og sto opp for å leke. 8 La oss heller ikke drive hor, slik noen av dem gjorde, og på én dag falt tjue-tre tusen. 9 La oss heller ikke friste Kristus, slik noen av dem gjorde, og ble drept av slangene. 10 Murmur heller ikke, slik noen av dem gjorde, og ble drept av ødeleggeren. 11 Alt dette hendte dem som forbilder, og det ble skrevet ned for å advare oss som har verdens ende nær. 12 Derfor, den som tror han står, se til at han ikke faller. 13 Ingen fristelse har møtt dere som ikke mennesker kan tåle. Gud er trofast, og han vil ikke la dere bli fristet over evne, men med fristelsen vil han også gi en utvei, så dere kan bære det.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    18 Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis ikke til de ulydige?

    19 Så vi ser at de ikke kunne komme inn på grunn av vantro.

  • 40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og voldet ham sorg i ødemarken!

  • 5 Men med de fleste av dem fant Gud ikke behag, for de ble lagt ned i ørkenen.

  • 16 For hvilke som hørte, provoserte? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses?

  • 79%

    9 da deres fedre fristet meg, satte meg på prøve, selv om de så min gjerning.

    10 I førti år var jeg harm på denne slekten, og jeg sa: De er et folk med et villfarende hjerte, de kjenner ikke mine veier.

    11 Derfor sverget jeg i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.

  • 79%

    8 forherd ikke deres hjerter, som ved opposisjonen, på fristelsens dag i ørkenen,

    9 der hvor deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger

    10 i førti år. Derfor ble jeg harm på den generasjonen og sa: De farer alltid vill i hjertet; men de kjenner ikke mine veier.

    11 Så jeg sverget i min vrede: De skal ikke komme inn til min hvile.»

  • 29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle dere som ble talt opp, så mange som var tjue år eller eldre da dere klaget mot meg.

  • 18 I omtrent førti år bar han over med dem i ørkenen.

  • 13 Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år inntil hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var gått til grunne.

  • 76%

    32 Men deres døde kropper, dere selv, skal falle i denne ørkenen.

    33 Og deres barn skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres troløshet, til deres døde kropper i ørkenen er borte.

    34 Etter antallet på de dagene dere speidet ut landet, førti dager, en dag for hvert år, skal dere bære deres skyld i førti år, og dere skal kjenne min motstand.»

  • 11 Og Herren sa til Moses: «Hvor lenge vil dette folket forakte meg? Hvor lenge vil de nekte å tro på meg, til tross for alle de tegn jeg har gjort blant dem?»

  • 6 For i førti år vandret Israels barn i ørkenen til hele nasjonen, krigerne som hadde dratt ut fra Egypt og ikke hadde lyttet til Herrens røst, var omkommet. Herren hadde sverget til dem at han ikke skulle la dem se landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.

  • 16 ‘Herren kunne ikke føre dette folket inn i det landet han hadde sverget å gi dem, så han drepte dem i ørkenen.’»

  • 75%

    10 Den dagen flammet Herrens vrede opp, og han sverget og sa:

    11 ‘Ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal se det landet som jeg lovet å gi Abraham, Isak og Jakob, siden de ikke har fulgt meg helhjertet.’

  • 34 Da Herren hørte deres ord, ble han vred og sverget:

  • 17 Men de fortsatte å synde mot ham og gjorde opprør mot den Høyeste i ørkenen.

  • 74%

    22 Alle de mennene som har sett min herlighet og de tegn jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, men likevel har satt meg på prøve ti ganger og ikke har hørt på min røst,

    23 de skal ikke få se det landet jeg sverget å gi deres fedre. Nei, ingen av dem som foraktet meg, skal få se det.

  • 74%

    2 Der begynte folket å krangle med Moses og sa: 'Gi oss vann så vi kan drikke!' Moses svarte dem: 'Hvorfor krangler dere med meg? Hvorfor setter dere Yahweh på prøve?'

    3 Folket tørstet etter vann der, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, våre barn og vår buskap dø av tørst?'

  • 74%

    14 Dagene vi vandret fra Kadesh-Barnea til vi krysset elvedalen Zered, var trettiåtte år, til en hel generasjon av krigerne blant leirens folk var gått bort, slik Herren hadde sverget til dem.

    15 Herrens hånd var mot dem for å utslette dem fra leiren til de var borte.

  • 27 Dere klagde i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, førte han oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og for å utslette oss.

  • 37 På grunn av dere ble Herren også vred på meg og sa: Heller ikke du skal komme inn der.

  • 27 «Hvor lenge skal denne onde menigheten klage mot meg? Jeg har hørt Israels barns klager som de klager mot meg.

  • 32 De vakte vrede ved Meribas vann, det gikk ille med Moses for deres skyld,

  • 14 De ga etter for lysten i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.

  • 22 Ved Taberah, Massah og Kibroth Hattaavah gjorde dere også Herren rasende.

  • 6 Siden det står igjen at noen skal komme inn til den, og de som tidligere hadde fått det gode nyheten, gikk ikke inn på grunn av ulydighet,

  • 51 Fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meribas vann i Kadesj i ørkenen Sin, og fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.

  • 25 De klaget i teltene sine og hørte ikke på Herrens røst.

  • 2 Og hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.

  • 36 Han førte dem ut og gjorde undergjerninger og tegn i Egyptens land, ved Rødehavet og i ødemarken i førti år.

  • 14 Fordi dere var ulydige mot meg i ørkenen Sin, da menigheten gjorde opprør, og dere ikke helliget meg ved vannet foran deres øyne; dette var ved Meribas vann i Kadesh i ørkenen Sin.

  • 39 Men våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt.

  • 8 Ved Horeb opprørt du også Herren, og han ble så sint på deg at han ønsket å utslette deg.

  • 26 Men Herren var vredd på meg på grunn av dere og ville ikke høre på meg. Herren sa til meg: 'Det er nok! Ikke si mer til meg om dette.

  • 31 da flammet Guds vrede opp mot dem; han drepte de feteste blant dem og slo Israels unge menn til jorden.

  • 21 I førti år sørget du for dem i ørkenen. De manglet ingenting, klærne ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.

  • 4 Hvorfor har dere ført Herrens forsamling ut i denne ørkenen for å dø her, vi og våre dyr?

  • 33 Mens kjøttet ennå var mellom tennene og før det var tygget, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo dem med en svært stor plage.