Apostlenes gjerninger 13:18
I omtrent førti år bar han over med dem i ørkenen.
I omtrent førti år bar han over med dem i ørkenen.
I omtrent førti år tålte han deres oppførsel i ørkenen.
I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.
I om lag førti år bar han over med dem i ørkenen.
Og i omtrent førti år ledet han dem i ørkenen.
Og i omtrent førti år ledet han dem i ørkenen.
Og i omtrent førti år bar han over med deres dårlige vaner i ørkenen.
«I omtrent førti år bar han over med dem i ørkenen.»
Og i omtrent førti år bar han over med dem i ørkenen.
I omtrent førti år bar han over med dem i ørkenen.
I omkring førti år bar han over med deres adferd i ørkenen.
Han lot dem lide i ørkenen i omtrent førti år.
I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.
I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.
For about forty years He endured their behavior in the wilderness.
I omtrent førti år bar han over med dem i ørkenen.
Og henved fyrretyve Aars Tid fordrog han deres Sæder i Ørkenen.
And about the time of forty years suffered he their manners in the wilderness.
I omtrent førti år viste han tålmodighet med dem i ørkenen.
And for about forty years he cared for them in the wilderness.
And about the time of forty years suffered he their manners in the wilderness.
I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.
Omtrent fjorten år bar han over med deres oppførsel i ørkenen,
I omtrent førti år tok han vare på dem i ørkenen.
I førti år bar han over med dem i ørkenen.
And for about the time of forty years as a nursing-father bare he them in the wilderness.
And about the time of forty years suffered he their manners in the wilderness.
and aboute the tyme of.xl. yeares suffred he their maners in the wyldernes.
And by the space of fortye yeares suffred he their maners in the wyldernesse,
And about the time of fourtie yeeres, suffered he their maners in the wildernesse.
And about the tyme of fourtie yeres, suffred he their maners in the wyldernesse.
And about the time of forty years suffered he their manners in the wilderness.
For a period of about forty years he put up with them in the wilderness.
and about a period of forty years He did suffer their manners in the wilderness,
And for about the time of forty years as a nursing-father bare he them in the wilderness.
And for about the time of forty years as a nursing-father bare he them in the wilderness.
And for about forty years he put up with their ways in the waste land.
For a period of about forty years he put up with them in the wilderness.
For a period of about forty years he put up with them in the wilderness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21I førti år sørget du for dem i ørkenen. De manglet ingenting, klærne ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
17Og med hvem ble han harm i førti år? Var det ikke med de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
36Han førte dem ut og gjorde undergjerninger og tegn i Egyptens land, ved Rødehavet og i ødemarken i førti år.
13Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år inntil hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var gått til grunne.
9der hvor deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger
6For i førti år vandret Israels barn i ørkenen til hele nasjonen, krigerne som hadde dratt ut fra Egypt og ikke hadde lyttet til Herrens røst, var omkommet. Herren hadde sverget til dem at han ikke skulle la dem se landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
40Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og voldet ham sorg i ødemarken!
33Og deres barn skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres troløshet, til deres døde kropper i ørkenen er borte.
34Etter antallet på de dagene dere speidet ut landet, førti dager, en dag for hvert år, skal dere bære deres skyld i førti år, og dere skal kjenne min motstand.»
17Israels Gud utvalgte våre fedre og opphøyde folket under deres opphold i Egypt. Han førte dem ut derfra med løftet arm.
40Den tiden Israels barn bodde i Egypten, var fire hundre og tretti år.
10I førti år var jeg harm på denne slekten, og jeg sa: De er et folk med et villfarende hjerte, de kjenner ikke mine veier.
17Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Folket kan angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt.»
18I stedet førte Gud folket rundt gjennom ørkenen til Sivsjøen. Israels barn gikk ut av Egypt fullt rustet.
19Etter å ha utryddet sju folkeslag i Kanaans land, fordelte han deres land til sitt folk som arv.
20Dette tok omtrent fire hundre og femti år. Etter dette ga han dem dommere inntil profeten Samuels tid.
4Dine klær ble ikke utslitt på deg, og dine føtter hovnet ikke i løpet av disse førti årene.
5Dere spiste ikke brød, og dere drakk hverken vin eller sterk drikk, for at dere skulle erkjenne at Herren deres Gud er den som har handlet.
35Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
31Og i ørkenen, hvor du så at Herren din Gud bar deg, slik en mann bærer sin sønn, på hele veien dere gikk til dere kom til dette stedet.
14Dagene vi vandret fra Kadesh-Barnea til vi krysset elvedalen Zered, var trettiåtte år, til en hel generasjon av krigerne blant leirens folk var gått bort, slik Herren hadde sverget til dem.
15Herrens hånd var mot dem for å utslette dem fra leiren til de var borte.
10Det var jeg som førte dere opp fra Egyptens land, og jeg ledet dere i ørkenen i førti år for å gi dere amorittenes land.
25Brakte dere meg slaktoffer og matoffer i ørkenen de førti årene, Israels hus?
2Og du skal huske hele veien som Herren din Gud har ført deg gjennom disse førti årene i ørkenen, for å ydmyke deg og prøve deg, så han kunne vite hva som var i ditt hjerte, om du ville holde hans bud eller ikke.
42Men Gud vendte seg bort og overgav dem til å tilbe himmelens hær, slik det står skrevet i profetenes bok: 'Var det til meg dere bar frem offer og slakt i førti år i ødemarken, Israels hus?
1Israels barn gjorde igjen det som var ondt i Herrens øyne, og Herren overga dem i filisternes hånd i førti år.
15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i mange dager, og egypterne behandlet oss ille, oss og våre fedre.
16Han som gav deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutten.
52Men sitt folk lot han dra som en fåreflokk; han førte dem som en hjord gjennom ørkenen.
20De dro fra Sukkot og slo leir i Etam, ved utkanten av ørkenen.
30Du var tålmodig med dem i mange år og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke lytte. Derfor overga du dem i hedningefolkenes hånd.
5Og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.
7De ropte til Herren, og han satte skille mellom dere og egypterne. Han førte havet over dem og dekket dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
15Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og førte vann ut av klippen når de var tørste. Du sa til dem at de skulle gå inn og ta landet i eie, det landet du med opphøyet hånd hadde lovet å gi dem.
25Etter førti dager vendte de tilbake fra å utforske landet.
14De ga etter for lysten i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
43Mange ganger reddet han dem, men de trassige fulgte sine egne råd, og sank ned i sin skyld.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt,' og gjorde store bespottelser,
55Han drev ut folkeslag for dem; han fordelte dem med målesnor som en arv og lot Israels stammer bo i deres telt.
6Gud talte slik: 'Hans etterkommere skal bo som fremmede i et land som ikke er deres, og de skal bli gjort til slaver og plaget i fire hundre år.'
23Da han var blitt førti år, fikk han det i hjertet å besøke sine brødre, Israels sønner.
40Men dere, vend om og dra ut i ørkenen på veien til Sivsjøen.
16I tidligere tider lot han alle folkeslag gå sine egne veier.
39Men våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt.
16Og dere har sett deres avskyelige gjenstander og avguder, som tre, stein, sølv og gull, som var hos dem.
1I den tredje måneden etter at Israels barn hadde dratt ut fra landet Egypt, kom de på denne dagen til Sinai-ørkenen.
8De undertrykte og knuste israelittene det året, og i atten år undertrykte de alle israelittene på andre siden av Jordan i Amorittenes land i Gilead.