For i førti år vandret Israels barn i ørkenen til hele nasjonen, krigerne som hadde dratt ut fra Egypt og ikke hadde lyttet til Herrens røst, var omkommet. Herren hadde sverget til dem at han ikke skulle la dem se landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket – de stridsdyktige mennene som kom ut av Egypt – var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst; om dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem få se landet som Herren hadde sverget for deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene, som dro ut av Egypt, tok ende fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene som var dratt ut av Egypt, var gått til grunne, fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem få se landet som han hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele den nasjonen av stridsdyktige menn som kom ut av Egypt, som ikke hørte på Herrens røst, var dødd. For Herren hadde sverget til dem at han ikke ville la dem se det landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke hadde adlydt HERRENS røst. For HERREN hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som HERREN hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til alle mennene i krig som kom ut av Egypt, var blitt utryddet, fordi de ikke adlød Herrens røst; til hvem Herren sverget at han ikke ville vise dem landet, som Herren sverget til deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
Israels barn vandret førti år i ørkenen, inntil hele folket, krigsfolket som dro ut av Egypt, som ikke ville høre på Herrens røst, hadde dødd. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet som han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For Israel hadde vandret i ørkenen i førti år, til hele den generasjonen av krigsdyktige menn som hadde forlatt Egypt, var gått til grunne fordi de ikke hadde adlydt Herrens røst. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se det landet han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke adlød Herrens røst. Til dem hadde Herren sverget at han ikke ville la dem se landet, som han hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil alle de krigerne som kom ut av Egypt var omkommet, fordi de ikke lyttet til HERRENs røst – de til hvem HERREN hadde sverget at han ikke skulle vise dem det landet han lovet deres fedre, et land som flyter over av melk og honning.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, inntil hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, var borte, fordi de ikke adlød Herrens røst. Til dem hadde Herren sverget at han ikke ville la dem se landet, som han hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
The Israelites journeyed in the wilderness for forty years until all the warriors who had come out of Egypt died, because they did not obey the LORD. The LORD swore that He would not show them the land He had promised to their ancestors—a land flowing with milk and honey.
Israels barn vandret førti år i ørkenen til hele nasjonen, krigerne som kom ut av Egypt, hadde tilintetgjort fordi de ikke hørte på Herrens røst. Herren sverget til dem at de ikke skulle se landet som Herren hadde sverget til deres fedre å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
Thi Israels Børn vandrede fyrretyve Aar i Ørken, indtil at alt det Folk, Krigsfolket, som udgik af Ægypten, var uddød, som ikke hørte Herrens Røst; saa at Herren svoer dem, at han vilde ikke lade dem see det Land, som Herren havde svoret deres Fædre at give os, et Land, som flyder med Melk og Honning.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the people that were men of war, which came out of Egypt, were consumed, because they obeyed not the voice of the LORD: unto whom the LORD sware that he would not shew them the land, which the LORD sware unto their fathers that he would give us, a land that floweth with milk and honey.
For Israels barn vandret førti år i ørkenen, til alle folkene, stridsmennene som kom ut av Egypt, var utryddet, fordi de ikke adlød Herrens røst. Herren hadde sverget at de ikke skulle få se landet, som Herren hadde sverget å gi til deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the people who were men of war, who came out of Egypt, were consumed, because they did not obey the voice of the LORD, to whom the LORD swore that He would not show them the land which the LORD had sworn to their fathers that He would give us, a land flowing with milk and honey.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the people that were men of war, which came out of Egypt, were consumed, because they obeyed not the voice of the LORD: unto whom the LORD sware that he would not shew them the land, which the LORD sware unto their fathers that he would give us, a land that floweth with milk and honey.
For Israels barn vandret i ørkenen i førti år, til hele folket, krigerne som kom ut av Egypt, ble utslettet fordi de ikke hørte på Herrens røst: Han hadde sverget at de ikke skulle få se landet som Herren sverget til deres fedre at han ville gi oss, et land som flyter med melk og honning.
For i førti år vandret Israels barn i ørkenen til hele nasjonen av krigsmenn som hadde dratt ut av Egypt, som ikke hadde lyttet til Herrens røst, var gått bort. For dem hadde Herren sverget at han ikke skulle la dem se landet som han hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
For Israels barn vandret førti år i ørkenen, til hele nasjonen, til og med krigsmennene som kom ut av Egypt, var omkommet, fordi de ikke hørte på Herrens røst: som Herren hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som Herren hadde sverget å gi deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
For Israels barn vandret i ødemarken i førti år, til hele folket, det vil si alle stridsmennene, som hadde kommet ut av Egypt, var døde fordi de ikke hadde hørt på Herrens røst: til hvem Herren hadde sverget at han ikke ville la dem se landet som Herren med en ed hadde lovet deres fedre å gi oss, et land som flyter av melk og honning.
For the children{H1121} of Israel{H3478} walked{H1980} forty{H705} years{H8141} in the wilderness,{H4057} till all the nation,{H1471} even the men{H582} of war{H4421} that came forth out{H3318} of Egypt,{H4714} were consumed,{H8552} because they hearkened{H8085} not unto the voice{H6963} of Jehovah:{H3068} unto whom Jehovah{H3068} sware{H7650} that he would not let them see{H7200} the land{H776} which Jehovah{H3068} sware{H7650} unto their fathers{H1} that he would give{H5414} us, a land{H776} flowing{H2100} with milk{H2461} and honey.{H1706}
For the children{H1121} of Israel{H3478} walked{H1980}{(H8804)} forty{H705} years{H8141} in the wilderness{H4057}, till all the people{H1471} that were men{H582} of war{H4421}, which came out{H3318}{(H8802)} of Egypt{H4714}, were consumed{H8552}{(H8800)}, because they obeyed{H8085}{(H8804)} not the voice{H6963} of the LORD{H3068}: unto whom the LORD{H3068} sware{H7650}{(H8738)} that he would not shew{H7200}{(H8687)} them the land{H776}, which the LORD{H3068} sware{H7650}{(H8738)} unto their fathers{H1} that he would give{H5414}{(H8800)} us, a land{H776} that floweth{H2100}{(H8802)} with milk{H2461} and honey{H1706}.
for the children of Israel walked fortye yeares in the wyldernesse, vntyll all the people of the men of warre that came out of Egipte, were consumed, because they herkened not vnto the voyce of the LORDE, like as the LORDE sware vnto them, that they shulde not se the londe, which the LORDE sware vnto their fathers to geue vnto vs, euen a londe that floweth with mylke & honye:
For the children of Israel walked fourtie yeres in the wildernes, till all the people of the men of warre that came out of Egypt were consumed, because they obeyed not the voyce of the Lord: vnto whome the Lord sware, that he would not shewe them the lande, which the Lorde had sworne vnto their fathers, that he would giue vs, euen a land that floweth with milke and hony.
For the chyldren of Israel walked fourtie yeres in the wildernesse, till al ye people of ye men of warre that came out of Egypt were consumed, because they hearkened not vnto the voyce of the Lorde: Unto whom the Lorde sware, that he woulde not shewe them ye lande which the Lorde sware vnto their fathers that he woulde geue vs, euen a lande that floweth with mylke & hony.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the people [that were] men of war, which came out of Egypt, were consumed, because they obeyed not the voice of the LORD: unto whom the LORD sware that he would not shew them the land, which the LORD sware unto their fathers that he would give us, a land that floweth with milk and honey.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, until all the nation, even the men of war who came forth out of Egypt, were consumed, because they didn't listen to the voice of Yahweh: to whom Yahweh swore that he wouldn't let them see the land which Yahweh swore to their fathers that he would give us, a land flowing with milk and honey.
for forty years have the sons of Israel gone in the wilderness, till all the nation of the men of war who are coming out of Egypt, who hearkened not to the voice of Jehovah, to whom Jehovah hath sworn not to show them the land which Jehovah sware to their fathers to give to us, a land flowing with milk and honey, are consumed;
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the nation, even the men of war that came forth out of Egypt, were consumed, because they hearkened not unto the voice of Jehovah: unto whom Jehovah sware that he would not let them see the land which Jehovah sware unto their fathers that he would give us, a land flowing with milk and honey.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, till all the nation, even the men of war that came forth out of Egypt, were consumed, because they hearkened not unto the voice of Jehovah: unto whom Jehovah sware that he would not let them see the land which Jehovah sware unto their fathers that he would give us, a land flowing with milk and honey.
For the children of Israel were wandering in the waste land for forty years, till all the nation, that is, all the fighting-men, who had come out of Egypt, were dead, because they did not give ear to the voice of the Lord: to whom the Lord said, with an oath, that he would not let them see the land which the Lord had given his word to their fathers to give us, a land flowing with milk and honey.
For the children of Israel walked forty years in the wilderness, until all the nation, even the men of war who came out of Egypt, were consumed, because they didn't listen to the voice of Yahweh. Yahweh swore to them that he wouldn't let them see the land which Yahweh swore to their fathers that he would give us, a land flowing with milk and honey.
Indeed, for forty years the Israelites traveled through the wilderness until all the men old enough to fight when they left Egypt, the ones who had disobeyed the LORD, died off. For the LORD had sworn a solemn oath to them that he would not let them see the land he had sworn by oath to their ancestors to give them, a land rich in milk and honey.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 De dro opp til Eskoldalen og så landet, men de svekket hjertet til Israels barn, slik at de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
10 Den dagen flammet Herrens vrede opp, og han sverget og sa:
11 ‘Ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjueårsalderen og oppover, skal se det landet som jeg lovet å gi Abraham, Isak og Jakob, siden de ikke har fulgt meg helhjertet.’
14 Dagene vi vandret fra Kadesh-Barnea til vi krysset elvedalen Zered, var trettiåtte år, til en hel generasjon av krigerne blant leirens folk var gått bort, slik Herren hadde sverget til dem.
15 Herrens hånd var mot dem for å utslette dem fra leiren til de var borte.
13 Herrens vrede flammet opp mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen i førti år inntil hele generasjonen som hadde gjort ondt i Herrens øyne, var gått til grunne.
35 Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
9 Og for at dere skal få leve lenge i det landet som Herren med ed lovet deres fedre å gi dem og deres ætt, et land som flyter med melk og honning.
33 Og deres barn skal være gjetere i ørkenen i førti år og bære straffen for deres troløshet, til deres døde kropper i ørkenen er borte.
34 Etter antallet på de dagene dere speidet ut landet, førti dager, en dag for hvert år, skal dere bære deres skyld i førti år, og dere skal kjenne min motstand.»
34 Da Herren hørte deres ord, ble han vred og sverget:
35 Ingen av disse mennene fra denne onde generasjonen skal se det gode landet som jeg sverget å gi til deres fedre,
4 Og dette var grunnen til at Josva utførte omskjæringen: Alle mennene som hadde gått ut av Egypt, handlerene, alle krigsmennene, døde i ørkenen på veien ut av Egypt.
5 For alle de som gikk ut, var omskårne, men alle folket som var født i ørkenen på veien ut fra Egypt, var ikke blitt omskåret.
18 I omtrent førti år bar han over med dem i ørkenen.
15 Også løftet jeg min hånd mot dem i ørkenen og sverget at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det herligste av alle land.
16 ‘Herren kunne ikke føre dette folket inn i det landet han hadde sverget å gi dem, så han drepte dem i ørkenen.’»
7 Og deres sønner, som han hadde reist opp i deres sted, dem omskar Josva, for de var uomskårne, siden de ikke hadde blitt omskåret på veien.
7 De sa til hele menigheten av Israels barn: «Det landet vi dro gjennom og speidet ut, er et meget godt land.»
8 Hvis Herren har behag i oss, vil han føre oss inn i dette landet og gi det til oss, et land som flyter av melk og honning.
22 Alle de mennene som har sett min herlighet og de tegn jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, men likevel har satt meg på prøve ti ganger og ikke har hørt på min røst,
23 de skal ikke få se det landet jeg sverget å gi deres fedre. Nei, ingen av dem som foraktet meg, skal få se det.
17 Og med hvem ble han harm i førti år? Var det ikke med de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
3 Gå til landet som flyter av melk og honning. Jeg vil ikke gå med dere, fordi dere er et stivnakket folk, og jeg kunne komme til å ødelegge dere underveis.»
29 Deres døde kropper skal falle i denne ørkenen, alle dere som ble talt opp, så mange som var tjue år eller eldre da dere klaget mot meg.
30 Ingen av dere skal komme inn i det landet jeg med løfte løftet min hånd for å gi dere, unntatt Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.
22 Du gav dem dette landet som du sverget deres fedre å gi dem, et land som flyter med melk og honning.
19 Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien mot amorittenes fjell, slik som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
65 For Herren hadde sagt til dem: «De skal dø i ørkenen.» Og det ble ingen tilbake av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
10 Det var jeg som førte dere opp fra Egyptens land, og jeg ledet dere i ørkenen i førti år for å gi dere amorittenes land.
21 I førti år sørget du for dem i ørkenen. De manglet ingenting, klærne ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
3 Hør derfor, Israel, og vær nøye med å holde dem, så det går deg godt, og dere blir tallrike, slik Herren, dine fedres Gud, har lovet deg i et land som flyter med melk og honning.
6 De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og stup, et land av tørke og dødens mørke, et land som ingen ferdes gjennom, og der ingen mennesker bor?
5 Når Herren fører deg til landet til kanaanittene, hetittene, amorittene, hivittene og jebusittene, det landet han med ed lovet dine fedre å gi deg, et land som flyter med melk og honning, da skal du dyrke denne tjenesten i denne måneden.
36 Han førte dem ut og gjorde undergjerninger og tegn i Egyptens land, ved Rødehavet og i ødemarken i førti år.
11 Herren sa til meg: Reis deg, gå foran folket, så de kan gå inn og ta landet jeg sverget til deres forfedre å gi dem.
15 Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og førte vann ut av klippen når de var tørste. Du sa til dem at de skulle gå inn og ta landet i eie, det landet du med opphøyet hånd hadde lovet å gi dem.
39 Da Moses fortalte dette til alle Israels barn, sørget folket dypt.
5 Dere spiste ikke brød, og dere drakk hverken vin eller sterk drikk, for at dere skulle erkjenne at Herren deres Gud er den som har handlet.
12 Mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av landets avling, og israelittene hadde ikke mer manna. Men det året spiste de av landets avling i Kanaan.
25 Brakte dere meg slaktoffer og matoffer i ørkenen de førti årene, Israels hus?
14 Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av jorder og vinmarker. Vil du rive ut øynene på disse mennene? Vi vil ikke komme opp!"
10 Og nå, se, Herren har holdt meg i live, som han sa, i førtifem år siden Herren talte dette ordet til Moses, mens Israel vandret i ørkenen. Og nå, se, jeg er i dag åttifem år gammel.
4 Dine klær ble ikke utslitt på deg, og dine føtter hovnet ikke i løpet av disse førti årene.
9 Han førte oss til dette stedet og gav oss dette landet, et land som flyter med melk og honning.
3 Da sa Josva til Israels barn: «Hvor lenge vil dere nøle med å innta det landet som Herren, deres fedres Gud, har gitt dere?»