Apostlenes gjerninger 7:39
Men våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt.
Men våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt.
Ham ville våre fedre ikke adlyde, men de skjøv ham bort og vendte i sitt hjerte tilbake til Egypt.
Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de støtet ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
Ham ville ikke våre fedre være lydige mot; de skjøv ham bort og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
Til hvem våre fedre ikke ville være lydige, men stødte ham bort, og i sitt hjerte vendte de tilbake til Egypt,
Men våre fedre ville ikke adlyde ham, men de skyvde ham bort og vendte sine hjerter tilbake til Egypt.
Som våre fedre ikke ville adlyde, men skjøv ham bort, og i sine hjerter vendte tilbake til Egypt,
Men våre fedre ville ikke være lydige, men avviste ham og vendte i hjertet tilbake til Egypt,
Våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men støtet ham fra seg og vendte sitt hjerte tilbake til Egypten,
Våre fedre ville ikke adlyde ham, men avviste ham og i sine hjerter vendte de seg til Egypt,
Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt,
Men våre fedre nektet å adlyde ham; de kastet ham ut og vendte med sine hjerter tilbake mot Egypt.
Men våre fedre ville ikke lyde ham; de skjøv ham fra seg, og i sine hjerter vendte de seg tilbake til Egypt,
But our ancestors were unwilling to obey him. Instead, they rejected him and in their hearts turned back to Egypt.
Våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham og vendte seg i sine hjerter tilbake til Egypt.
hvem eders Fædre ikke vilde adlyde, men stødte ham fra sig og vendte i deres Hjerter tilbage til Ægypten, sigende til Aron:
To whom our fathers would not obey, but thrust him from them, and in their hearts turned bk again into Egypt,
Til ham ville våre fedre ikke være lydige, men avviste ham og vendte hjertene sine tilbake til Egypt.
To whom our fathers would not obey, but rejected him, and in their hearts turned back to Egypt,
To whom our fathers would not obey, but thrust him from them, and in their hearts turned back again into Egypt,
Våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham, og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt,
Våre fedre ville ikke adlyde ham, men de avviste ham og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt.
Men våre fedre ville ikke adlyde ham, de forkastet ham, og i hjertet vendte de tilbake til Egypt,
Men de ville ikke adlyde ham, våre fedre; de avviste ham, og i sitt hjerte vendte de seg til Egypt,
to whom{G3739} our{G2257} fathers{G3962} would{G2309} not{G3756} be{G1096} obedient,{G5255} but{G235} thrust{G683} him from them,{G683} and{G2532} turned back{G4762} in{G2588} their{G846} hearts{G2588} unto{G1519} Egypt,{G125}
To whom{G3739} our{G2257} fathers{G3962} would{G2309}{(G5656)} not{G3756} obey{G1096}{(G5635)}{G5255}, but{G235} thrust him from them{G683}{(G5662)}, and{G2532} in their{G846} hearts{G2588} turned back again{G4762}{(G5648)} into{G1519} Egypt{G125},
to who oure fathers wolde not obeye but cast it from them and in their hertes turned backe agayne into Egypte
vnto whom oure fathers wolde not be obediet, but thrust him fro the, and in their hertes turned backe agayne in to Egipte,
To whom our fathers would not obey, but refused, and in their hearts turned backe againe into Egypt:
To whom our fathers woulde not obey, but thrust it from them, and in their hearts turned backe againe into Egypt,
To whom our fathers would not obey, but thrust [him] from them, and in their hearts turned back again into Egypt,
to whom our fathers wouldn't be obedient, but rejected him, and turned back in their hearts to Egypt,
to whom our fathers did not wish to become obedient, but did thrust away, and turned back in their hearts to Egypt,
to whom our fathers would not be obedient, but thrust him from them, and turned back in their hearts unto Egypt,
to whom our fathers would not be obedient, but thrust him from them, and turned back in their hearts unto Egypt,
By whom our fathers would not be controlled; but they put him on one side, turning back in their hearts to Egypt,
to whom our fathers wouldn't be obedient, but rejected him, and turned back in their hearts to Egypt,
Our ancestors were unwilling to obey him, but pushed him aside and turned back to Egypt in their hearts,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40 De sa til Aron: 'Lag oss guder som kan gå foran oss, for vi vet ikke hva som har hendt med denne Moses som førte oss ut av Egyptens land.'
41 Så laget de en kalv i de dagene, ofret slakt til avguden og gledet seg over det deres hender hadde laget.
42 Men Gud vendte seg bort og overgav dem til å tilbe himmelens hær, slik det står skrevet i profetenes bok: 'Var det til meg dere bar frem offer og slakt i førti år i ødemarken, Israels hus?
16 Men de, våre fedre, handlet hovmodig, ble stivnakkede og hørte ikke på dine bud.
17 De nektet å høre etter og glemte de undrene du hadde gjort blant dem. De ble stivnakkede og utnevnte en leder for å vende tilbake til sitt slaveri i Egypt. Men du, Gud, er full av tilgivelse, barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn. Derfor forlot du dem ikke.
18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt,' og gjorde store bespottelser,
38 Han er den som var i menigheten i ødemarken sammen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet, og med våre fedre. Han mottok levende ord å gi oss.
15 Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i mange dager, og egypterne behandlet oss ille, oss og våre fedre.
3 Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet for å dø ved sverdet, for at våre kvinner og barn skal bli til bytte? Vil det ikke være bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4 Og de sa til hverandre: «La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt.»
7 Våre fedre i Egypt ga ikke akt på dine undere, de husket ikke din store miskunn, men gjorde opprør ved Rødehavet.
35 Den Moses som de hadde forkastet med ordene: 'Hvem har satt deg til leder og dommer?' ham sendte Gud som leder og forløser ved engelen som hadde vist seg for ham i tornebusken.
36 Han førte dem ut og gjorde undergjerninger og tegn i Egyptens land, ved Rødehavet og i ødemarken i førti år.
23 De sa til meg: 'Lag en gud for oss som kan gå foran oss, for denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med ham.'
8 De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg bød dem å gå. De har laget seg en støpt kalv, tilbedt den og ofret til den, og de har sagt: 'Dette er din gud, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'»
11 De sa til Moses: «Er det fordi det ikke var graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du førte oss ut av Egypt?
12 Var ikke dette det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
14 Men de ville ikke høre. De gjorde sine nakker stive, lik sine fedre som ikke trodde på Herren, sin Gud.
6 Hvorfor gjør dere hjertene deres harde, slik som egypterne og farao gjorde? Var det ikke slik at da Gud handlet strengt med dem, lot de israelittene gå, og de dro bort?
26 Men dere ville ikke gå opp, og dere var ulydige mot Herrens, deres Guds, befaling.
27 Dere klagde i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, førte han oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og for å utslette oss.
9 der hvor deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger
9 Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses på grunn av motløshet og det harde arbeidet.
13 Men hvis dere sier: 'Vi vil ikke bli i dette landet,' og dere ikke vil høre Herrens, deres Guds, stemme,
44 Våre fedre hadde vitnesbyrdets telt i ødemarken, slik han som talte til Moses befalte: 'Lag det etter mønsteret han hadde sett.'
45 Dette tok våre fedre med seg da de under Josvas ledelse inntok landet til de folkeslag som Gud drev ut foran ansiktet på våre fedre, og slik forble det til Davids dager.
5 Da det ble fortalt til Egypternes konge at folket hadde flyktet, ble Faraos hjerte og hans tjeneres hjerter vendt mot folket, og de sa: «Hva er dette vi har gjort, at vi har latt Israel gå så de ikke tjener oss lenger?»
23 Og da Herren sendte dere fra Kadesh Barnea og sa: 'Gå opp og oppnå landet jeg har gitt dere,' opponerte dere mot ypper og Herren, deres Gud, og trodde ham ikke og hørte ikke på hans stemme.
8 De skulle ikke bli som deres fedre – en gjenstridig og opprørsk generasjon, en generasjon med et ustadig hjerte, med ånder som ikke var tro mot Gud.
16 For hvilke som hørte, provoserte? Var det ikke alle de som kom ut av Egypt ved Moses?
17 Og med hvem ble han harm i førti år? Var det ikke med de som syndet, hvis kropper falt i ørkenen?
19 Han utnyttet vårt folk og mishandlet våre fedre og tvang dem til å sette sine spedbarn ut for at de ikke skulle overleve.
26 Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til meg, men gjorde sin nakke stiv. De handlet verre enn deres fedre.
24 Men de hørte ikke og vendte ikke øret til meg. De fulgte sine egne råd og sitt onde hjertes egen stahet, og de vendte ryggen til meg og ikke ansiktet.
40 Men de hørte ikke, men handlet etter sine tidligere skikker.
6 Våre fedre var troløse og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham og vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og snudde ryggen til ham.
12 De forlot Herren, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, og fulgte andre guder, de fra de folkene som var rundt dem, og de bøyde seg for dem og vakte Herrens vrede.
17 Israels Gud utvalgte våre fedre og opphøyde folket under deres opphold i Egypt. Han førte dem ut derfra med løftet arm.
13 Likevel forherdet faraos hjerte seg, og han lyttet ikke til dem, slik Herren hadde sagt.
14 Herren sa til Moses: 'Faraos hjerte er hardt. Han nekter å la folket gå.'
6 De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og stup, et land av tørke og dødens mørke, et land som ingen ferdes gjennom, og der ingen mennesker bor?
7 For jeg har alvorlig advart deres fedre den dag jeg førte dem opp fra landet Egypt, og til denne dag, tidlig om morgenen og vedvarende, sa: Hør min røst.
26 Men de var ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som hadde vitnet imot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de gjorde store bespottelser.
28 Ellers vil folket i landet som du førte oss ut fra, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
7 Husk, og glem ikke hvordan du har opprørt Herren din Gud i ørkenen. Fra den dagen du forlot Egypt, har du vært opprørsk mot Herren, frem til du kom til dette stedet.
1 Da folket så at Moses drøyde med å komme ned fra fjellet, samlet de seg rundt Aron og sa til ham: «Reis deg og lag en gud for oss som kan gå foran oss! For denne Moses, mannen som førte oss opp fra Egypt, vet vi ikke hva som har skjedd med ham.»
15 Hvis dere vender dere bort fra Herren, vil han igjen la hele folket bli i ørkenen, og dere vil føre hele dette folket i undergang.»
7 Våre fedre syndet og er borte, men vi bærer straffen for deres misgjerninger.
17 Men heller ikke til sine dommere hørte de, for de drev hor med andre guder og bøyde seg for dem. De vendte seg raskt bort fra den veien som deres fedre hadde vandret på, de som adlød Herrens bud; de handlet ikke slik.