4 Mosebok 17:12
Aron gjorde som Moses sa og sprang inn i mengden, og se, plagen hadde begynt blant folket. Han la røkelsen på og brakte forsoning over folket.
Aron gjorde som Moses sa og sprang inn i mengden, og se, plagen hadde begynt blant folket. Han la røkelsen på og brakte forsoning over folket.
Da sa israelittene til Moses: Se, vi dør, vi går til grunne, vi går alle til grunne.
Aron tok det Moses hadde sagt, og løp inn midt i forsamlingen. Se, pesten hadde begynt blant folket. Han la på røkelsen og gjorde soning for folket.
Aron tok det som Moses hadde sagt, og løp midt inn i forsamlingen. Se, plagen hadde begynt blant folket. Han la på røkelsen og gjorde soning for folket.
Aron tok det slik Moses hadde sagt, og løp inn i midten av forsamlingen. Plagen hadde allerede begynt blant folket. Han la røkelse på og ga soning for folket.
Og Israels barn sa til Moses: Se, vi dør, vi går til grunne, vi omkommer alle.
Og Israels barn sa til Moses, Se, vi dør, vi går til grunne, vi vil alle gå til grunne.
Israels barn sa til Moses: Se, vi er i ferd med å dø! Vi skal omkomme, vi omkommer alle!
Aron tok skålen som Moses sa, og løp inn blant menigheten. Da plagen allerede hadde begynt blant folket, la han på røkelsen og gjorde soning for folket.
Israels barn talte til Moses og sa: Se, vi dør, vi omkommer, vi går alle til grunne.
Israels barn talte til Moses og sa: 'Se, vi dør, vi går under, vi omkommer alle!'
Israels barn talte til Moses og sa: Se, vi dør, vi omkommer, vi går alle til grunne.
So Aaron did as Moses commanded and ran into the midst of the assembly, and the plague had already begun among the people. He put the incense in and made atonement for the people.
Så tok Aron det Moses hadde sagt, og løp inn i mengden. Og se, pesten hadde begynt blant folket. Han la røkelse på og gjorde soning for folket.
Og Israels Børn sagde til Mose, sigende: See, vi maae opgive Aanden, vi omkomme, vi omkomme allesammen.
And the children of Israel spake unto Moses, saying, Behold, we die, we perish, we all perish.
Og Israels barn sa til Moses: Se, vi dør, vi går til grunne, vi alle omkommer.
And the children of Israel spoke to Moses, saying, Behold, we perish, we are undone, we are all undone.
And the children of Israel spake unto Moses, saying, Behold, we die, we perish, we all perish.
Israels barn sa til Moses: Se, vi går til grunne, vi omkommer, vi blir alle ødelagt.
Og Israels barn talte til Moses og sa: 'Se, vi har mistet livet; vi har gått til grunne; vi har alle omkommet.
Israels barn sa til Moses: Se, vi går til grunne, vi er fortapt, vi er alle fortapt.
Og Israels barn sa til Moses: Sannelig har ødeleggelse kommet over oss; en ond skjebne har rammet oss alle.
And the children{H1121} of Israel{H3478} spake{H559} unto Moses,{H4872} saying,{H559} Behold, we perish,{H1478} we are undone,{H6} we are all undone.{H6}
And the children{H1121} of Israel{H3478} spake{H559}{(H8799)} unto Moses{H4872}, saying{H559}{(H8800)}, Behold, we die{H1478}{(H8804)}, we perish{H6}{(H8804)}, we all perish{H6}{(H8804)}.
And the childern of Israel spake vnto Moses sayenge: beholde we are destroyed and all come to nought:
And ye childre of Israel sayde vnto Moses: Beholde, we cosume awaie, we are destroied, & perishe.
And the children of Israel spake vnto Moses, saying, Behold, we are dead, we perish, we are all lost:
And the children of Israel spake vnto Moyses, saying: Beholde, we are wasted away and perished, we all come to naught.
And the children of Israel spake unto Moses, saying, Behold, we die, we perish, we all perish.
The children of Israel spoke to Moses, saying, Behold, we perish, we are undone, we are all undone.
And the sons of Israel speak unto Moses, saying, `Lo, we have expired; we have perished; we have all of us perished;
And the children of Israel spake unto Moses, saying, Behold, we perish, we are undone, we are all undone.
And the children of Israel spake unto Moses, saying, Behold, we perish, we are undone, we are all undone.
And the children of Israel said to Moses, Truly, destruction has come on us; an evil fate has overtaken us all.
The children of Israel spoke to Moses, saying, "Behold, we perish! We are undone! We are all undone!
The Israelites said to Moses,“We are bound to die! We perish, we all perish!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13 Han stilte seg mellom de døde og de levende, og plagen ble stanset.
1 Hele menigheten ropte høyt og gråt den natten.
2 Og Israels barn klaget mot Moses og Aron. Hele menigheten sa til dem: «Om vi bare hadde dødd i Egypt eller i denne ørkenen!»
3 Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet for å dø ved sverdet, for at våre kvinner og barn skal bli til bytte? Vil det ikke være bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4 Og de sa til hverandre: «La oss velge en leder og vende tilbake til Egypt.»
5 Da falt Moses og Aron på sitt ansikt foran hele menigheten av Israels barn.
19 De sa til Moses: «Tal du med oss, så skal vi høre! Men la ikke Gud tale med oss, for da dør vi.»
2 Og hele Israels menighet klaget mot Moses og Aron i ørkenen.
3 Og Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! Men nå har dere ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.»
25 Men nå, hvorfor skal vi dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi fortsetter å høre Herrens vår Guds røst, vil vi dø.
3 Folket kranglet med Moses og sa: «Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde for Herrens åsyn!
4 Hvorfor har dere ført Herrens forsamling ut i denne ørkenen for å dø her, vi og våre dyr?
11 De sa til Moses: «Er det fordi det ikke var graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du førte oss ut av Egypt?
12 Var ikke dette det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
39 Da Moses fortalte dette til alle Israels barn, sørget folket dypt.
33 Egypterne presset på for å få folket ut av landet så snart som mulig, for de sa: «Ellers dør vi alle.»
3 Folket tørstet etter vann der, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, våre barn og vår buskap dø av tørst?'
4 Da ropte Moses til Yahweh og sa: 'Hva skal jeg gjøre med dette folket? Det er snart så de steiner meg!'
20 Og Herren talte til Moses og Aron og sa,
21 "Skill dere fra denne menigheten, så jeg kan gjøre ende på dem på et øyeblikk."
22 Men de falt på sitt ansikt og sa: "Gud, ånden for livets Gud, èn mann har syndet og vil du bli vred på hele menigheten?"
23 Og Herren talte til Moses og sa,
21 Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, så de ikke trenger seg fram til Herren for å se, og mange av dem faller.
5 Folket klagde mot Gud og Moses: "Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann her, og vi avskyr dette elendige brødet."
15 Israelittene sa til Herren: «Vi har syndet. Gjør med oss som du synes er best; men redd oss nå, vi ber deg.»
10 Herren talte til Moses og sa:
34 Så flyktet hele Israel som var rundt dem, for de sa: "La ikke jorden sluke oss også!"
11 Og Herren talte til Moses og sa:
6 Men nå er våre liv tørre, vi har ingen ting å se frem til, bortsett fra mannaen.
3 Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord og hans lover. Og hele folket svarte med én stemme og sa: «Alle ordene som Herren har talt, vil vi gjøre.»
15 Moses talte til Herren og sa:
26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:
11 Aron sa til Moses: 'Å, min herre, legg ikke denne synden på oss, den vi har handlet dumt med og syndet.'
15 'Hvis du vil fortsette slik mot meg, så drep meg, jeg ber deg, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så jeg ikke trenger å se min elendighet.'
1 Herren talte til Moses og sa:
27 Dere klagde i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, førte han oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og for å utslette oss.
8 Hele folket svarte samlet og sa: Alt det Herren har talt, vil vi gjøre. Moses brakte folkets ord tilbake til Herren.
22 Manoah sa til sin kone: «Vi skal visselig dø, for vi har sett Gud.»
10 Men hele menigheten truet med å steine dem. Da viste Herrens herlighet seg over møteteltet for alle Israels barn.
41 Men Moses sa: «Hvorfor overtrer dere Herrens ord? Dette vil ikke lykkes.
13 Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, men at du også vil herske fullstendig over oss?
21 Så fryktinngytende var synet at Moses sa: «Jeg er skrekkslagen og skjelver.»
22 Slik skal Israels barn ikke mer komme nær møteteltet, for at de ikke skal bære synd og dø.
35 «Jeg, Herren, har talt. Sannelig, dette vil jeg gjøre med hele denne onde menigheten som har slått seg sammen mot meg. I denne ørkenen skal de omkomme, og der skal de dø.»
16 Dette er akkurat som du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet, da du sa: 'La meg ikke høre Herrens, min Guds, røst igjen, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, for da må jeg dø.'
40 De sa til Aron: 'Lag oss guder som kan gå foran oss, for vi vet ikke hva som har hendt med denne Moses som førte oss ut av Egyptens land.'
13 Og Herren talte til Moses og sa: