4 Mosebok 11:6
Men nå er våre liv tørre, vi har ingen ting å se frem til, bortsett fra mannaen.
Men nå er våre liv tørre, vi har ingen ting å se frem til, bortsett fra mannaen.
Men nå er vi helt utmattet; det er ingenting annet foran øynene våre enn denne mannaen.
Men nå er vi helt uttørket; det finnes ingenting – vi ser ikke annet enn manna.
Men nå er vi helt uttørret. Det er ikke noe å få, bortsett fra mannaen som vi har for øynene hele tiden.
Men nå er vi helt utsultet. Det finnes ingenting annet enn denne manaen foran øynene våre.»
Men nå er vi tørstet hen; vi har ingenting annet enn dette manna å se på.
Men nå er sjelen vår tørr; vi har ingenting, unntatt denne mannaen, som vi ser foran oss.
Men nå tørster vår sjel; vi har ingenting bortsett fra dette manna for våre øyne.
Men nå er vi tørre, vi ser ikke annet enn manna.
Men nå er vår sjel uttørket; det er ingenting å se bortsett fra dette mannaet foran våre øyne.
Men nå er våre sjeler uttørket; det vi ser for oss, er kun dette manna.
Men nå er vår sjel uttørket; det er ingenting å se bortsett fra dette mannaet foran våre øyne.
But now our appetite is gone; there’s nothing to see but this manna!
Nå er vår sjel uttørket, det er ingenting, bare manna å se.
Men nu borttørres vort Liv; (thi her er) slet Intet, uden det Man for vore Øine.
But now our soul is dried away: there is nothing at all, beside this manna, before our eyes.
Men nå er vår sjel uttørket. Det finnes ingenting her, bortsett fra dette manna foran våre øyne.
But now our soul is dried away; there is nothing at all, besides this manna, before our eyes.
But now our soul is dried away: there is nothing at all, beside this manna, before our eyes.
Men nå har vår sjel tørket bort; det er ingenting annet å se på enn dette mannaen.
Men nå er vår sjel tørr, det er ingenting utenom manna for våre øyne.'
Men nå, vår sjel er uttørket; det finnes ingenting bortsett fra denne mannaen å se på.
Men nå tørker sjelen vår bort; det er ingenting her: vi har ikke annet enn dette manna foran oss.
but now our soul{H5315} is dried away;{H3002} there is nothing at all save{H1115} this manna{H4478} to look{H5869} upon.
But now our soul{H5315} is dried away{H3002}: there is nothing at all, beside{H1115} this manna{H4478}, before our eyes{H5869}.
But now oure soules ar dryed a waye for oure eyes loke on nothynge els saue apon Manna.
But now is oure soule dryed awaye, oure eyes se nothinge then the Manna.
But now our soule is dryed away, we can see nothing but this Man.
But now our soule is dryed away: for we can see nothing els, saue Manna.
But now our soul [is] dried away: [there is] nothing at all, beside this manna, [before] our eyes.
but now our soul is dried away; there is nothing at all save this manna to look on.
and now our soul `is' dry, there is not anything, save the manna, before our eyes.'
but now our soul is dried away; there is nothing at all save this manna to look upon.
but now our soul is dried away; there is nothing at all save this manna to look upon.
But now our soul is wasted away; there is nothing at all: we have nothing but this manna before our eyes.
but now we have lost our appetite. There is nothing at all except this manna to look at."
But now we are dried up, and there is nothing at all before us except this manna!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Den blandede flokken blant dem begynte å lengte intenst etter noe annet. Selv Israels barn begynte å gråte og sa: 'Hvem skal gi oss kjøtt å spise?'
5 'Vi husker fisken vi spiste gratis i Egypt, agurkene, melonene, purreløken, løken og hvitløken!'
7 Mannaen var som korianderfrø, og dens utseende var som harpiks.
8 Folket gikk rundt og samlet den, malte den på håndkverner eller knuste den i mortere. Deretter kokte de den i gryder og laget flate kaker. Den smakte som fint bakverk laget med olje.
9 Når dugen falt over leiren om natten, dalte også mannaen ned.
5 Folket klagde mot Gud og Moses: "Hvorfor førte du oss opp fra Egypt for å dø i ørkenen? Det er verken brød eller vann her, og vi avskyr dette elendige brødet."
14 Da duggen forsvant, se, på bakken i ørkenen lå det noe fint som rim, tynt som frost på jorden.
15 Da Israels barn så det, sa de til hverandre: «Hva er dette?» For de visste ikke hva det var. Og Moses sa til dem: «Dette er brødet som Herren har gitt dere å spise.
16 Dette er det Herren har befalt: Plukk så mye av det som hver enkelt behøver å spise, én omer for hver person, etter antall personer i teltet deres.»
12 Dette brødet var varmt da vi tok det med fra våre hus den dagen vi dro ut for å komme til dere. Men nå, se, det er tørt og muggent.
3 Og Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! Men nå har dere ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.»
31 Israels hus kalte det manna. Det var som korianderfrø, hvitt, og smakte som honningkake.
32 Moses sa: «Dette er hva Herren har befalt: Fyll en omer med manna og oppbevar det for etterkommerne deres, så de kan se brødet som jeg spiste dere med i ørkenen da jeg førte dere ut av Egypt.
31 Våre fedre åt manna i ørkenen, slik det står skrevet: 'Brød fra himmelen ga han dem å spise.'
35 Israels barn spiste manna i førti år, til de kom til et bebodd land. De spiste manna til de kom til grensen av Kanaans land.
36 Og en omer er en tiendedel av en efa.
12 Mannaen opphørte dagen etter at de hadde spist av landets avling, og israelittene hadde ikke mer manna. Men det året spiste de av landets avling i Kanaan.
3 Han ydmyket deg og lot deg sulte, og han gav deg manna å spise, som verken du eller dine fedre hadde kjent, for at du skulle forstå at mennesket ikke bare lever av brød, men av hvert ord som kommer fra Herrens munn.
11 Det kom en hungersnød og stor nød over hele Egypt og Kanaan, og våre fedre fant ikke noe mat.
4 Hvorfor har dere ført Herrens forsamling ut i denne ørkenen for å dø her, vi og våre dyr?
5 Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted for såkorn, ikke fiken, vinranker eller granatepler, og det er ikke vann å drikke.»
13 Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, men at du også vil herske fullstendig over oss?
14 Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av jorder og vinmarker. Vil du rive ut øynene på disse mennene? Vi vil ikke komme opp!"
3 Folket tørstet etter vann der, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, våre barn og vår buskap dø av tørst?'
49 Deres fedre åt manna i ørkenen, og de døde.
11 De sa til Moses: «Er det fordi det ikke var graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du førte oss ut av Egypt?
12 Var ikke dette det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
20 'men en hel måned, til det kommer ut av neseborene deres og blir en avsky for dere, fordi dere har foraktet Herren, som er midt blant dere, og grått for ham og sagt: Hvorfor dro vi ut av Egypt?'
21 Moses sa: 'Her står jeg blant seks hundre tusen mann til fots, og du sier: Jeg skal gi dem kjøtt, og de skal spise i en hel måned!'
22 'Vil flokker av sauer og buskap slaktes, og vil det være nok for dem? Eller må alle havets fisk samles for å mette dem?'
9 Vi skaffer oss brød med fare for livet på grunn av ørkenens sverdmenn.
6 De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og stup, et land av tørke og dødens mørke, et land som ingen ferdes gjennom, og der ingen mennesker bor?
7 og i morgen skal dere se Herrens herlighet, for han har hørt deres klager mot ham. Men hvem er vi, at dere klager mot oss?»
8 Og Moses sa: «Når Herren i kveld gir dere kjøtt å spise og om morgenen brød til dere er mette, fordi han har hørt deres klager mot ham – hvem er vi? Det er ikke mot oss dere klager, men mot Herren.»
5 De var sultne og også tørste; deres sjel ble svak inni dem.
18 'Si til folket: Gjør dere hellige, for i morgen skal dere spise kjøtt. For Herren har hørt dere gråte og si: Hvem gir oss kjøtt å spise? Det var bedre for oss i Egypt! Nå skal Herren gi dere kjøtt, og dere skal spise.'
13 'Hvor skal jeg få kjøtt fra for å gi til hele dette folket, som gråter til meg og sier: Gi oss kjøtt, så vi kan spise?'
13 Det var ingen brød i hele landet, fordi hungersnøden var svært alvorlig. Egypt og Kanaans land sultet på grunn av hungersnøden.
12 Aron gjorde som Moses sa og sprang inn i mengden, og se, plagen hadde begynt blant folket. Han la røkelsen på og brakte forsoning over folket.
24 Folk klaget til Moses og sa: 'Hva skal vi drikke?'
6 Vi har strakt hånden ut til Egypt og Assyria for å få brød nok til mat.
3 Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet for å dø ved sverdet, for at våre kvinner og barn skal bli til bytte? Vil det ikke være bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
24 Han lot manna regne over dem til føde og ga dem korn fra himmelen.
16 Han som gav deg manna å spise i ørkenen, som dine fedre ikke kjente, for å ydmyke deg og for å prøve deg, så han kunne gjøre vel mot deg til slutten.
19 Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien mot amorittenes fjell, slik som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
21 De samlet det hver morgen, hver så mye han trengte å spise. Når solen varmet, smeltet det.
16 Vi ropte til Herren, og han hørte vår røst, sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi ved Kadesh, en by ved kanten av ditt område.