4 Mosebok 20:16
Vi ropte til Herren, og han hørte vår røst, sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi ved Kadesh, en by ved kanten av ditt område.
Vi ropte til Herren, og han hørte vår røst, sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi ved Kadesh, en by ved kanten av ditt område.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesj, en by ytterst ved din grense.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen til landet ditt.
Vi ropte til HERREN, og han hørte vårt rop. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved grensen din.
'Vi ropte til Herren, og han hørte vår klage. Han sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesj, en by ved grensen til ditt land.'
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst, og han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se, vi er i Kadesj, en by ved utkanten av ditt land.
Da vi ropte til Herren, hørte han vår bønn og sendte en engel som førte oss ut av Egypt; se, vi er i Kadesh, en by i den ytterste delen av din grense.
Vi ropte til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel som førte oss ut av Egypt, og nå er vi i Kades, ved grensens utkant.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by ved din grense.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se nå, vi er i Kadesh, en by på grensen til ditt land.
Da vi ropte til Herren, hørte han vår røst og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Se, nå er vi i Kadesh, en by på ytterkanten av din grense.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Se nå, vi er i Kadesh, en by på grensen til ditt land.
When we cried out to the LORD, he heard our voice, sent an angel, and brought us out of Egypt. Now we are here at Kadesh, a town on the edge of your territory.
Vi ropte til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi her i Kadesj, en by ved dine grenser.
og vi raabte til Herren, og han hørte vor Røst, og sendte en Engel og udførte os af Ægypten; og see, vi ere i Kades, Staden ved det Yderste af dit Landemærke.
And when we cried unto the LORD, he heard our voice, and sent an angel, and hath brought us forth out of Egypt: and, behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of thy border:
Men vi ropte til Herren, og han hørte vår stemme og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Og se, nå er vi i Kadesh, en by ved grensen din.
When we cried out to the LORD, He heard our voice and sent an angel and brought us up out of Egypt; now here we are in Kadesh, a city on the edge of your border.
And when we cried unto the LORD, he heard our voice, and sent an angel, and hath brought us forth out of Egypt: and, behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of thy border:
Vi ropte til Herren, og han hørte vår stemme, sendte en engel og førte oss ut av Egypt. Nå er vi her i Kadesh, en by ved din grenseland.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by på grensen til ditt land.
Da ropte vi til Herren, og han hørte vår stemme. Han sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by helt ved din grense.
Og Herren hørte våre rop, sendte en engel og førte oss ut av Egypt; og nå er vi i Kadesh, en by ved grensen til ditt land.
and when we cried{H6817} unto Jehovah,{H3068} he heard{H8085} our voice,{H6963} and sent{H7971} an angel,{H4397} and brought us forth{H3318} out of Egypt:{H4714} and, behold, we are in Kadesh,{H6946} a city{H5892} in the uttermost{H7097} of thy border.{H1366}
And when we cried{H6817}{(H8799)} unto the LORD{H3068}, he heard{H8085}{(H8799)} our voice{H6963}, and sent{H7971}{(H8799)} an angel{H4397}, and hath brought us forth{H3318}{(H8686)} out of Egypt{H4714}: and, behold, we are in Kadesh{H6946}, a city{H5892} in the uttermost{H7097} of thy border{H1366}:
Then we cryed vnto the Lorde and he herde oure voyces and sent an angell and hath fett us out of Egipte. And beholde we are in Cades a citie harde by the borders
And we cryed vnto ye LORDE which herde oure voyce, and sent his angell, & hath brought vs out of Egipte: And beholde, we are at Cades in ye cite without the borders of yi londe.
But when we cried vnto the Lord, he heard our voyce, and sent an Angel, and hath brought vs out of Egypt, and beholde, wee are in the citie Kadesh, in thine vtmost border.
And when we cryed vnto the Lorde, he hearde our voyce, and sent an angell, and hath set vs vp out of Egypt: And beholde, we are in Cades, euen in the vttermost citie of thy border.
And when we cried unto the LORD, he heard our voice, and sent an angel, and hath brought us forth out of Egypt: and, behold, we [are] in Kadesh, a city in the uttermost of thy border:
and when we cried to Yahweh, he heard our voice, and sent an angel, and brought us forth out of Egypt: and, behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of your border.
and we cry unto Jehovah, and He heareth our voice, and sendeth a messenger, and is bringing us out of Egypt; and lo, we `are' in Kadesh, a city `in' the extremity of thy border.
and when we cried unto Jehovah, he heard our voice, and sent an angel, and brought us forth out of Egypt: and, behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of thy border.
and when we cried unto Jehovah, he heard our voice, and sent an angel, and brought us forth out of Egypt: and, behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of thy border.
And the Lord gave ear to the voice of our cry, and sent an angel and took us out of Egypt: and now we are in Kadesh, a town on the edge of your land;
and when we cried to Yahweh, he heard our voice, and sent an angel, and brought us forth out of Egypt: and behold, we are in Kadesh, a city in the uttermost of your border.
So when we cried to the LORD, he heard our voice and sent a messenger, and has brought us up out of Egypt. Now we are here in Kadesh, a town on the edge of your country.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Moses sendte budbringere fra Kadesh til kongen i Edom og sa: «Så sier din bror Israel: Du kjenner all den nød som har rammet oss.
15 Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt i mange dager, og egypterne behandlet oss ille, oss og våre fedre.
17 La oss få dra gjennom ditt land. Vi skal ikke gå gjennom åker eller vingård, og vi skal ikke drikke brønnvann. Vi vil gå Kongeveien uten å bøye av til høyre eller venstre inntil vi har passert din grense.»
19 Så brøt vi opp fra Horeb og dro gjennom hele den store og fryktinngytende ørkenen som dere har sett, på veien mot amorittenes fjell, slik som Herren vår Gud hadde befalt oss, og vi kom til Kadesj-Barnea.
6 Men egypterne mishandlet oss, undertrykte oss og la hardt arbeid på oss.
7 Vi ropte da til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst, så vår nød, vårt slit og vår undertrykkelse.
8 Og Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd og utstrakt arm, med stor frykt, med tegn og med under.
9 Han førte oss til dette stedet og gav oss dette landet, et land som flyter med melk og honning.
17 For Herren, vår Gud, førte oss og fedrene våre ut av Egypt, fra slavehuset. Han utførte store tegn for våre øyne og beskyttet oss på hele veien vi gikk, og blant alle folkene vi gikk gjennom.
16 Da Israel dro opp fra Egypt, vandret de i ørkenen til Sivsjøen og kom til Kadesj.
17 Israel sendte budbringere til kongen i Edom og sa: ‘La oss få gå gjennom ditt land.’ Men kongen i Edom ville ikke høre. De sendte også bud til kongen i Moab, men han nektet. Så ble Israel værende i Kadesj.
23 Han førte oss derfra, for å føre oss inn og gi oss det landet som han lovet våre fedre.
10 Da Farao nærmet seg, løftet Israels barn sine øyne, og se, egypterne kom etter dem. De ble meget redde, og Israels barn ropte til Herren.
11 De sa til Moses: «Er det fordi det ikke var graver i Egypt at du har tatt oss med for å dø i ørkenen? Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du førte oss ut av Egypt?
12 Var ikke dette det vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vi kan tjene egypterne? For det hadde vært bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
16 Og dere har sett deres avskyelige gjenstander og avguder, som tre, stein, sølv og gull, som var hos dem.
3 Hvorfor fører Herren oss inn i dette landet for å dø ved sverdet, for at våre kvinner og barn skal bli til bytte? Vil det ikke være bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
27 Dere klagde i teltene deres og sa: Fordi Herren hatet oss, førte han oss ut av Egypt for å overgi oss i amorittenes hånd og for å utslette oss.
8 Da Jakob kom til Egypt, ropte deres fedre til Herren, og Herren sendte Moses og Aron og førte deres fedre ut av Egypt og lot dem bo på dette stedet.
4 Hvorfor har dere ført Herrens forsamling ut i denne ørkenen for å dø her, vi og våre dyr?
5 Hvorfor har dere ført oss opp fra Egypt for å bringe oss til dette onde stedet? Det er ikke et sted for såkorn, ikke fiken, vinranker eller granatepler, og det er ikke vann å drikke.»
6 De sa ikke: Hvor er Herren, han som førte oss opp fra Egyptens land, som ledet oss gjennom ørkenen, et land av ødemark og stup, et land av tørke og dødens mørke, et land som ingen ferdes gjennom, og der ingen mennesker bor?
13 Er det ikke nok at du har ført oss opp fra et land som flyter med melk og honning for å drepe oss i ørkenen, men at du også vil herske fullstendig over oss?
14 Du har heller ikke ført oss inn i et land som flyter med melk og honning eller gitt oss arv av jorder og vinmarker. Vil du rive ut øynene på disse mennene? Vi vil ikke komme opp!"
13 Men Moses sa til Herren: «Da vil egypterne høre det, for med din kraft førte du dette folket opp fra dem.»
3 Og Israels barn sa til dem: «Hadde vi bare dødd for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og spiste oss mette på brød! Men nå har dere ført oss ut i denne ørkenen for å la hele menigheten dø av sult.»
7 De ropte til Herren, og han satte skille mellom dere og egypterne. Han førte havet over dem og dekket dem. Øynene deres så hva jeg gjorde i Egypt. Deretter bodde dere lenge i ørkenen.
17 Jeg har bestemt at jeg vil føre dere ut av Egyptens nød til et land som tilhører kanaanittene, hetittene, amorittene, perisittene, hevittene og jebusittene, et land som flyter av melk og honning.'»
18 De skal høre på deg. Du og Israels eldste skal gå til Egyptens konge og si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. Nå vil vi gå tre dagsreiser ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud.'
4 Og da Herrens engel talte disse ordene til hele Israels folk, løftet folket sin røst og gråt.
1 Så vendte vi om og reiste inn i ørkenen på veien mot Sivsjøen, slik Herren hadde befalt meg. Vi vandret rundt Seirs fjell i mange dager.
17 Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Folket kan angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt.»
18 I stedet førte Gud folket rundt gjennom ørkenen til Sivsjøen. Israels barn gikk ut av Egypt fullt rustet.
28 Ellers vil folket i landet som du førte oss ut fra, si: 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dem til landet han lovet dem, og fordi han hatet dem, førte han dem ut for å drepe dem i ørkenen.'
10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Sivsjøen foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene på den andre siden av Jordan, til Sihon og Og, som dere fullstendig ødela.
3 Folket tørstet etter vann der, og de klaget på Moses og sa: 'Hvorfor har du ført oss opp fra Egypt for å la oss, våre barn og vår buskap dø av tørst?'
8 sendte Herren en profet til Israels barn. Han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud: ‘Jeg førte dere opp fra Egypt og hentet dere ut av slavehuset.
21 Da skal du si til din sønn: Vi var Faraos treller i Egypt, men Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd.
9 Du så våre fedres nød i Egypt og hørte deres rop ved Sivsjøen.
11 Se nå hvordan de belønner oss, idet de kommer for å drive oss bort fra den eiendom du har gitt oss til arv.
20 Se, jeg sender en engel foran deg for å vokte deg på veien og føre deg til stedet jeg har forberedt.
27 Og Herren gjorde som Moses hadde sagt, og fjernet fluesvermene fra farao, fra hans tjenere og fra hans folk. Ikke en eneste flue ble tilbake.
19 De svarte: "En egyptisk mann kom oss til hjelp mot gjeterne, og han trakk dessuten vann opp for oss og vannet flokken."
5 Og hva han gjorde for dere i ørkenen, helt til dere kom til dette stedet.
20 Herren tok dere og førte dere ut av jernsmelteovnen, ut av Egypt, for å være hans folk, hans arv, som dere er den dag i dag.
18 Han sa til Israels sønner: 'Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har ført Israel opp fra Egypt og befridd dere fra egypternes hånd og alle kongerikene som undertrykte dere.
8 Så gikk vi videre fra våre brødre etterkommere av Esau som bor i Seir, og vi tok veien gjennom Araba fra Elat og Esjon-Geber. Deretter vendte vi oss og gikk på veien gjennom Moabs ørken.
10 Så førte jeg dem ut av Egyptens land og ledet dem til ørkenen.