2 Mosebok 4:22
Du skal si til Farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Du skal si til Farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Og du skal si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Da skal du si til Farao: Så sier Herren: Min førstefødte sønn er Israel.
Og du skal si til Farao: Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn.
Da skal du si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.'
Og du skal si til Farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Og du skal si til Farao: Slik sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Slik skal du si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Da skal du si til Farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Du skal si til farao: Så sier Herren: 'Israel er min sønn, min førstefødte.
Du skal si til Farao: ‘Slik sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.’
Du skal si til farao: Så sier Herren: 'Israel er min sønn, min førstefødte.
Then you shall say to Pharaoh, 'This is what the LORD says: Israel is my firstborn son,
Du skal si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.'
Og du skal sige til Pharao: Saa siger Herren: Israel er min Søn, min Førstefødte.
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith the LORD, Israel is my son, even my firstborn:
Og du skal si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
And you shall say to Pharaoh, Thus says the LORD, Israel is my son, even my firstborn.
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith the LORD, Israel is my son, even my firstborn:
Du skal si til Farao: 'Så sier Jahve: Israel er min sønn, min førstefødte,
Og du skal si til farao: 'Så sier Herren: Israel er min førstefødte sønn.
Da skal du si til farao: Så sier Herren: Israel er min sønn, min førstefødte.
Og du skal si til Farao: Herren sier, Israel er den førstefødte av mine sønner:
And thou shalt say{H559} unto Pharaoh,{H6547} Thus saith{H559} Jehovah,{H3068} Israel{H3478} is my son,{H1121} my first-born:{H1060}
And thou shalt say{H559}{(H8804)} unto Pharaoh{H6547}, Thus saith{H559}{(H8804)} the LORD{H3068}, Israel{H3478} is my son{H1121}, even my firstborn{H1060}:
And tell Pharao, thus sayth the Lorde: Israel is mine eldest sonne,
And thou shalt saie vnto Pharao: Thus sayeth ye LORDE: Israel is my first borne sonne,
Then thou shalt say to Pharaoh, Thus saith the Lorde, Israel is my sonne, euen my first borne.
And thou shalt saye vnto Pharao: Thus sayeth the Lorde, Israel is my sonne euen my first borne sonne.
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith the LORD, Israel [is] my son, [even] my firstborn:
You shall tell Pharaoh, 'Thus says Yahweh, Israel is my son, my firstborn,
and thou hast said unto Pharaoh, Thus said Jehovah, My son, My first-born `is' Israel,
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith Jehovah, Israel is my son, my first-born:
And thou shalt say unto Pharaoh, Thus saith Jehovah, Israel is my son, my first-born:
And you are to say to Pharaoh, The Lord says, Israel is the first of my sons:
You shall tell Pharaoh, 'Thus says Yahweh, Israel is my son, my firstborn,
You must say to Pharaoh,‘This is what the LORD has said,“Israel is my son, my firstborn,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
23 Jeg sier til deg: La min sønn fare, så han kan tjene meg. Men du ville ikke la ham fare, derfor vil jeg drepe din sønn, din førstefødte.'»
1 Da Israel var ung, elsket jeg ham, og fra Egypt kalte jeg min sønn.
14 Når din sønn i fremtiden spør deg: «Hva betyr dette?», skal du svare: «Med sterk hånd førte Herren oss ut fra Egypt, fra slaveriets hus.»
15 Da farao var hard og ikke ville la oss dra, drepte Herren alle førstefødte i Egypt, både menneskers og dyrs førstefødte. Derfor ofrer jeg til Herren alle hanner som åpner mors liv, men alle førstefødte av mine sønner løskjøper jeg.
1 Og Herren sa til Moses: «Si til Aron: Rekk ut hånden din med staven din over elvene, over Nilen og over dammene, og la froskene komme opp over Egypt.»
8 Den dagen skal du fortelle din sønn og si: «Dette er på grunn av det Herren gjorde for meg da jeg dro ut fra Egypt.»
10 Gå nå, jeg sender deg til farao for å føre mitt folk, Israels barn, ut av Egypt.»
1 Og Herren sa til Moses: 'Gå til farao, for jeg har gjort hans hjerte hardt, og hjertet til hans tjenere, for at jeg kan sette disse mine tegn blant dem.'
2 Og for at du skal fortelle om det til dine sønner og barnebarn; hva jeg har gjort mot Egypt, og om mine under som jeg har utført blant dem, for at dere skal vite at jeg er Herren.'
3 Så gikk Moses og Aron til farao og sa til ham: 'Dette sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk gå, så de kan tjene meg.'
1 Herren sa til Moses: 'Gå til farao og tal til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.'
1 Herren talte til Moses og sa:
2 «Innvi for meg alle førstefødte blant Israels barn, både mennesker og dyr. De tilhører meg.»
13 For meg tilhører hver førstefødt. Den dagen jeg slo i hjel alle de førstefødte i Egypt, helliget jeg meg alle førstefødte i Israel, både av mennesker og dyr. De skal være mine. Jeg er Herren.»
14 Herren talte til Moses i Sinai-ørkenen og sa:
21 Da skal du si til din sønn: Vi var Faraos treller i Egypt, men Herren førte oss ut av Egypt med sterk hånd.
20 Og Herren gjorde som Han hadde sagt: Tunge fluesvermer kom inn i faraos hus, i hans tjeners hus og i hele Egypt; landet ble ødelagt av fluesvermene.
21 Herren sa til Moses: «Når du drar tilbake til Egypt, se til at du gjør alle de tegnene jeg har lagt i din hånd, for Farao. Men jeg skal gjøre hans hjerte hardt, så han ikke slipper folket.»
55 For Israels barn er mine tjenere. De er mine tjenere, som jeg førte ut av Egyptens land. Jeg er Herren deres Gud.
13 Herren sa til Moses: 'Stå tidlig opp om morgenen og still deg foran farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk gå, så de kan tjene meg.'
16 For de er gitt meg av Israels barn, i stedet for det som åpner morslivet, alle førstefødte blant Israels barn har jeg tatt for meg.
17 For til meg tilhører alle førstefødte blant Israels barn, både blant mennesker og dyr; den dagen jeg slo alle førstefødte i landet Egypt, helliget jeg dem for meg selv.
11 Gå og tal til farao, kongen av Egypt, at han må la Israels barn dra ut av sitt land.
4 Selv om farao ikke lytter til dere, vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut fra Egypt med store straffer.
5 Da skal egypterne vite at jeg er Herren når jeg rekker ut min hånd over Egypt, og fører israelittene ut fra deres midte.
16 Og du skal si til ham: 'Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg i ørkenen. Men så langt har du ikke lyttet.'
13 Men Herren talte til Moses og Aron og ga dem befaling til Israels barn og til farao, kongen av Egypt, om å føre Israels barn ut av Egypt.
1 Herren talte til Moses og Aron i Egyptens land, og sa:
1 Hør dette ordet som Herren talte mot dere, Israels barn, mot hele slekten som jeg førte opp fra Egypts land og sa,
2 Du skal si alt som jeg befaler deg, og Aron, din bror, skal tale til farao, så han lar israelittene forlate landet sitt.
3 For Farao vil si om Israels barn: 'De vandrer forvirret i landet, ørkenen har stengt for dem.'
4 Jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt så han forfølger dem, og jeg vil få ære ved Farao og hele hans hær, slik at egypterne skal forstå at jeg er Herren.» Og de gjorde slik.
29 Og Herren talte til Moses og sa: Jeg er Herren. Tal til farao, kongen av Egypt, alt det jeg sier til deg.
4 Moses sa: 'Så sier Herren: Ved midnatt vil jeg gå ut blant egypterne.'
2 Tal til Israels barn og si til dem: Jeg er Herren deres Gud.
24 Farao kalte Moses til seg og sa: 'Gå, tjen Herren! Bare la deres småfe og storfe bli igjen; også deres små kan gå med dere.'
6 Dere skal være et kongerike av prester og et hellig folk for meg. Det er de ord du skal tale til Israels barn.
1 Deretter gikk Moses og Aron inn til farao og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: Slipp mitt folk, så de kan feire en høytid for meg i ørkenen.»
2 Men farao sa: «Hvem er Herren, siden jeg skulle lytte til hans røst og slippe Israel? Jeg kjenner ikke Herren, og jeg vil heller ikke slippe Israel.»
29 Slik skal du gjøre med din okse og dine småfe; de skal bli hos moren i sju dager, men på den åttende dagen skal du gi dem til meg.
19 Jeg tenkte: Hvordan vil jeg sette deg blant barna og gi deg et yndig land, den vakreste arv blant folkeslagene. Og jeg tenkte at du ville kalle meg: 'Min far,' og ikke vende bort fra meg.
4 Den jeg befalte deres fedre den dagen jeg førte dem ut av landet Egypt, ut av jernovnens smelteplass, sa: Hør min røst og gjør dem etter alt jeg befaler dere, så skal dere være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.
29 Og det skjedde ved midnatt at Herren slo alle førstefødte i Egyptens land, fra faraos førstefødte, som satt på hans trone, til den førstefødte av fangen i fengselet, og alle førstefødte blant buskapen.
12 For samme natt vil jeg gå gjennom Egyptens land og slå alle førstefødte i landet, både mennesker og dyr. Jeg vil holde dom over Egyptens guder. Jeg er Herren.
17 Likevel fortsetter du å løfte deg opp mot mitt folk og nekter å la dem gå!
18 Han sa til Israels sønner: 'Så sier Herren, Israels Gud: Jeg har ført Israel opp fra Egypt og befridd dere fra egypternes hånd og alle kongerikene som undertrykte dere.
8 Herren gjorde Faraos, kongen av Egypt, hjerte hardt, og han forfulgte Israels barn mens de drog ut med løftet hånd.
1 Da sa Herren til Moses: Nå skal du se hva jeg vil gjøre med farao. Ved en sterk hånd vil han la dem dra, og med en sterk hånd vil han drive dem ut av sitt land.
42 Moses talte Herrens ord og telte alle førstefødte blant Israels barn.