Esekiel 11:15
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre og hele Israels hus har sagt til dem: Trekk dere bort fra Herren, for landet er gitt til oss som eiendom.
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre og hele Israels hus har sagt til dem: Trekk dere bort fra Herren, for landet er gitt til oss som eiendom.
Menneskesønn, dine brødre — dine egne brødre, dine slektninger — ja, hele Israels hus i sin helhet, det er dem som Jerusalems innbyggere har sagt til: 'Hold dere langt borte fra Herren! Til oss er dette landet gitt til eiendom.'
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine nære slektninger, og hele Israels hus, alle sammen—til dem har innbyggerne i Jerusalem sagt: «Hold dere langt borte fra Herren! For oss er landet gitt til eiendom.»
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger med løsningsrett, og hele Israels hus, alle sammen – om dem har Jerusalems innbyggere sagt: Hold dere borte fra Herren! Landet er gitt til oss til eiendom.
«Menneskesønn, dine brødre, dine egne slektninger, hele Israels hus, de som bor i Jerusalem, sier: 'Hold dere unna Herren! Dette landet er vår arv.'
Menneskesønn, dine brødre, dine slektninger, hele Israels hus, er de som Jerusalems innbyggere sier: Hold dere borte fra Herren. For oss er dette landet gitt som eiendom.
«Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, mennene av din slekt, og hele Israels hus, er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: ‘Hold dere unna HERREN; til oss er dette landet gitt i eie.’»
Du menneskesønn, dine brødre, slektninger og hele Israels hus er dem som bor i Jerusalem og har sagt: 'Hold dere langt borte fra Herren; dette landet er gitt til oss som eiendom.'
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt om: 'Hold dere unna Herren, dette landet ble gitt til oss som arv.'
«Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus, er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: ‘Kom dere langt bort fra Herren; til oss er dette landet gitt som eiendom.’»
«Sønn av menneske, dine brødre – faktisk dine egne slektninger og hele Israels hus – er de som Jerusalems innbyggere har sagt til: 'Hold dere borte fra Herren, for denne jorden har vi fått i besittelse.'
«Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus, er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: ‘Kom dere langt bort fra Herren; til oss er dette landet gitt som eiendom.’»
'Son of man, your brothers, your brothers—those close to you by kinship, and the entire house of Israel—are the ones to whom the inhabitants of Jerusalem have said, "Keep away from the Lord; this land has been given to us as a possession."
Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger, og hele Israels hus, de om hvem Jerusalems innbyggere sier: 'Hold dere borte fra Herren, til oss er landet gitt for eiendom.'
Du Menneskesøn! dine Brødre, dine Brødre, dine næste Slægtninger, og alt Israels Huus, (ja) det altsammen, ere de, til hvilke de, som boe i Jerusalem, sagde: Farer langt bort fra Herren! os er dette Land givet til Eiendom.
Son of man, thy brethren, even thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel wholly, are they unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from the LORD: unto us is this land given in possession.
Menneskesønn, dine brødre, ja, dine brødre, dine slektninger, og hele Israels hus, er de som Jerusalems innbyggere har sagt til: «Bort fra Herren, dette landet er gitt til oss som eiendom.»
Son of man, your brethren, even your brethren, the men of your kindred, and all the house of Israel entirely, are they to whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get far away from the LORD: to us is this land given in possession.
Son of man, thy brethren, even thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel wholly, are they unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from the LORD: unto us is this land given in possession.
Menneskesønn, dine brødre, ja dine brødre, dine slektninger, og hele Israels hus, alle sammen, er de til hvem Jerusalems innbyggere har sagt: Hold dere langt unna Herren; til oss er dette landet gitt som eiendom.
'Menneskesønn, dine brødre, dine brødre, dine slektninger og hele Israels hus, er de som Jerusalems innbyggere har sagt: Hold dere borte fra Herren;
Menneskesønn, dine brødre, ja, dine frender, hele Israels hus, de er de som innbyggerne i Jerusalem har sagt: 'Hold dere borte fra Herren; oss er dette land gitt som eiendom.'
Menneskesønn, dine landsmenn, dine slektninger, og alle Israels barn, alle sammen, er de som folket i Jerusalem har sagt til: Gå langt fra Herren; dette landet er gitt oss som arv:
Son{H1121} of man,{H120} thy brethren,{H251} even thy brethren,{H251} the men{H582} of thy kindred,{H1353} and all the house{H1004} of Israel,{H3478} all of them, [are they] unto whom the inhabitants{H3427} of Jerusalem{H3389} have said,{H559} Get you far{H7368} from Jehovah;{H3068} unto us is this land{H776} given{H5414} for a possession.{H4181}
Son{H1121} of man{H120}, thy brethren{H251}, even thy brethren{H251}, the men{H582} of thy kindred{H1353}, and all the house{H1004} of Israel{H3478} wholly, are they unto whom the inhabitants{H3427}{(H8802)} of Jerusalem{H3389} have said{H559}{(H8804)}, Get you far{H7368}{(H8798)} from the LORD{H3068}: unto us is this land{H776} given{H5414}{(H8738)} in possession{H4181}.
Thou sonne of man: Thy brethren, thy kynsfolke, & ye whole house of Iuda, which dwell at Ierusalem, saye: They be gone farre from the LORDE, but the londe is geuen vs in possession.
Sonne of man, thy brethren, euen thy brethren, the men of thy kindred, & all the house of Israel, wholy are they vnto whome the inhabitants of Ierusalem haue said, Depart ye farre from the Lord: for the lande is giuen vs in possession.
Thou sonne of man, thy brethren euen thy brethren, the men of thy kinrede, and all the house of Israel, wholly are they vnto whom the inhabitauntes of Hierusalem haue sayde withdrawe ye farre from the Lorde, for the lande is geuen vs in possession.
Son of man, thy brethren, [even] thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel wholly, [are] they unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from the LORD: unto us is this land given in possession.
Son of man, your brothers, even your brothers, the men of your relatives, and all the house of Israel, all of them, [are they] to whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from Yahweh; to us is this land given for a possession.
`Son of man, thy brethren, thy brethren, men of thy kindred, and all the house of Israel -- all of it, `are' they to whom inhabitants of Jerusalem have said, Keep far off from Jehovah;
Son of man, thy brethren, even thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel, all of them, [are they] unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from Jehovah; unto us is this land given for a possession.
Son of man, thy brethren, even thy brethren, the men of thy kindred, and all the house of Israel, all of them, `are they' unto whom the inhabitants of Jerusalem have said, Get you far from Jehovah; unto us is this land given for a possession.
Son of man, your countrymen, your relations, and all the children of Israel, all of them, are those to whom the people of Jerusalem have said, Go far from the Lord; this land is given to us for a heritage:
Son of man, your brothers, even your brothers, the men of your relatives, and all the house of Israel, all of them, [are they] to whom the inhabitants of Jerusalem have said, Go far away from Yahweh. This land has been given to us for a possession.
“Son of man, your brothers, your relatives, and the whole house of Israel, all of them are those to whom the inhabitants of Jerusalem have said,‘They have gone far away from the LORD; to us this land has been given as a possession.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Så kom Herrens ord til meg, og lød slik:
23 Herrens ord kom til meg, og det lød:
24 Menneskesønn, de som bor i disse ruinene i Israels land, sier: 'Abraham var én mann, og han tok landet i eie. Vi er mange, så landet er gitt oss til eiendom.'
25 Si derfor til dem: Så sier Herren Gud: 'Dere spiser kjøtt med blod i, løfter blikket mot avgudene deres og øver drap. Skal dere eie landet?'
26 Dere står med sverdet i hånden, gjør avskyelige ting, og hver av dere gjør andres hustruer urene. Skal dere eie landet?'
16 Derfor sier Herren Gud: Selv om jeg har sendt dem langt bort blant nasjonene og spredt dem rundt i landene, vil jeg være en helligdom for dem for en liten stund i de landene hvor de har kommet.
17 Derfor sier Herren Gud: Jeg vil samle dere fra folkene og bringe dere fra landene der dere er spredt, og gi dere Israels land.
18 Når de kommer dit, skal de fjerne alle dens motbydelige avguder og avskyeligheter.
12 Jeg vil la mennesker vandre over dere, nemlig mitt folk Israel. De skal ta dere i eie, og dere skal være deres arv. Dere skal ikke lenger gjøre dem barnløse.
13 Så sier Herren Gud: Fordi de sier om dere: 'Du er et land som fortæres mennesker og berøver ditt folk deres barn,'
30 Og du, menneskesønn, ditt folks barn taler om deg ved murene og ved inngangen til husene og sier til hverandre: 'Kom og hør hvilket ord som går ut fra Herren!'
1 Og du, menneskesønn, profeter om Israels fjell og si: Israels fjell, hør Herrens ord!
2 Så sier Herren Gud: Fordi fienden har ropt mot dere, 'Aha! De gamle høydene har blitt vår eiendom!'
3 Derfor, profeter og si: Så sier Herren Gud: På grunn av at de har gjort dere øde og trampet dere ned fra alle kanter for å gjøre dere til en arv for de overlevende nasjonene, og dere er blitt baktalt og sett ned på,
10 Fordi du har sagt: Disse to nasjonene og disse to landene skal bli mine, og vi vil ta dem i eie, selv om Herren var der.
17 Herrens ord kom til meg, og det lød:
14 Så sier Herren om alle de onde naboene som rører ved arven jeg ga mitt folk Israel i arv: Se, jeg vil dra dem opp fra landet deres, og jeg vil dra Judas hus ut fra blant dem.
9 Menneskesønn, har ikke Israels hus, det opprørske folk, sagt til deg: Hva er det du gjør?
10 Si til dem: «Så sier Herren Gud: Denne profetien gjelder fyrstene i Jerusalem og hele Israels hus som bor der.»
5 Derfor, så sier Herren Gud: Jeg taler i min brennende nidkjærhet mot de resterende nasjonene og hele Edom som med skadefryd og dyp forakt tok mitt land til eiendom med lyst til ødeleggelse.
11 Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede førte bort hans rikdom, da fremmede gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du også som en av dem.
11 for at Israels hus ikke lenger skal vandre bort fra meg og ikke mer gjøre seg urene med alle sine overtredelser. De skal være mitt folk, og jeg skal være deres Gud, sier Herren Gud.
12 Herrens ord kom til meg, og det lød:
11 Så sa han til meg: "Menneskesønn, disse benene er hele Israels hus. Se, de sier: 'Våre ben er tørket opp, vårt håp er gått tapt; vi er avskåret.'"
2 Menneskesønn, vend ansiktet mot sør, forkynn mot sør og tal profetisk mot skogens land i sør!
25 Så sier Herren Gud: Når jeg samler Israels hus fra de folk som de er spredt blant, og blir helliggjort i dem for øynene til nasjonene, da skal de bo på sitt eget land som jeg gav min tjener Jakob.
15 Herrens ord kom til meg:
15 Jeg vil kaste dere bort fra mitt ansikt, slik jeg kastet bort alle deres brødre, hele Efraims ætt.
11 Denne byen skal ikke være en gryte for dere, og dere skal ikke være kjøttet i den. Jeg vil dømme dere ved Israels grense.
18 I de dager skal Judas hus gå sammen med Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til landet som jeg ga deres fedre til arv.
27 Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Så sier Herren Gud: Enda mer hånte deres fedre meg ved sine overtredelser som de gjorde mot meg.
16 Herrens ord kom til meg, og det lød så.
17 Menneskesønn, da Israels hus bodde i landet sitt, gjorde de det urent med sin oppførsel og sine handlinger. Deres vei var som en kvinnes urenhet for meg.
3 De sier: «Det er ikke tiden for å bygge hus. Denne byen er gryten og vi er kjøttet.»
4 Derfor, profeter mot dem, profeter, menneskesønn.
5 For at Israels hus kan bli grepet i sine hjerter, de som er fremmedgjort fra meg på grunn av alle sine avguder.
8 Jeg vil gjøre landet til en øde, fordi de har vært troløse, sier Herren Gud.
3 Du menneskesønn, lag deg pakkesaker for eksil og dra ut på dagtid for øynene deres. Gå fra ditt sted til et annet sted for øynene deres. Kanskje de vil forstå, for de er et opprørsk hus.
1 Herrens ord kom til meg og sa:
2 Menneskesønn, gjør Jerusalem kjent med hennes avskyeligheter
11 Se nå hvordan de belønner oss, idet de kommer for å drive oss bort fra den eiendom du har gitt oss til arv.
17 Samle dine ting fra landet, du som bor under beleiring.
4 Han sa til meg: "Menneskesønn, gå til Israels hus og tal med mine ord til dem."
13 Din rikdom og dine skatter vil jeg gi til plyndring, uten pris, på grunn av alle dine synder over hele ditt område.
12 Herren vil sende menneskene langt bort, og det vil bli mye øde blant de gjenværende i landet.
11 For både Israels og Judas hus har vært troløse mot meg, sier Herren.
4 Og du vil miste den arven jeg ga deg, og jeg vil gjøre deg slave for dine fiender i et land du ikke kjenner, for dere har tent en ild i min vrede som brenner for alltid.
15 Som du gledet deg over Israels arvelods ødeleggelse, skal jeg gjøre med deg. Seir-fjellet blir til en ruin, som hele Edom, og de skal vite at jeg er Herren.
11 For slik som beltet klamrer seg til en manns hofter, slik har jeg knyttet hele Israels hus og hele Judas hus til meg, sier Herren, for at de skulle være mitt folk, til berømmelse, pris og prakt, men de ville ikke høre.
4 Den dagen skal de bære frem en spott over dere og jamre en klagesang og si: Vi er fullstendig ødelagt! Min folks arv er blitt skiftet om, hvordan tok han fra meg våre marker, han deler dem ut!