Esekiel 15:6
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for å fortære det, slik har jeg også gitt Jerusalems innbyggere.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for å fortære det, slik har jeg også gitt Jerusalems innbyggere.
Derfor sier Herren Gud: Som vinstokken blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
Derfor, så sier Herren Gud: Som vintreets ved blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg Jerusalems innbyggere til ilden.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik overgir jeg innbyggerne i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for å brenne, slik vil jeg gjøre med innbyggerne i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg også gi Jerusalems innbyggere.
Derfor sier Herren Gud: Med vinplanten blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud således: Som treet på vintreet er blant skogens trær som jeg har gitt til ilden for å brennes, slik vil jeg gi Jerusalems innbyggere.
Derfor sier Herren Gud: Som med vintreet blant skogens trær som jeg har kastet på ilden for å brennes, slik vil jeg gjøre med innbyggerne i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vindrreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, vil jeg gi folket i Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi innbyggerne i Jerusalem.
Therefore, this is what the Lord GOD says: As the wood of the vine among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so have I given the inhabitants of Jerusalem.
Derfor, slik sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær som jeg har gitt ilden til å fortære, slik har jeg gitt Jerusalems innbyggere.
Derfor sagde den Herre Herre saaledes: Ligesom Træet paa Viintræet er iblandt Træerne i Skoven, som jeg haver givet Ilden at fortære, saa haver jeg givet (Ilden at fortære) Jerusalems Indbyggere.
Therefore thus saith the Lord GOD; As the vine tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant trærne i skogen, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik vil jeg gi Jerusalems innbyggere.
Therefore thus says the Lord GOD; Like the vine tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
Therefore thus saith the Lord GOD; As the vine tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg gi Jerusalems innbyggere.
Derfor sier Herren Gud: Som vinranken blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden som brensel, slik har jeg gitt Jerusalems innbyggere.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for brensel, slik vil jeg også gi Jerusalems innbyggere.
Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant trærne i skogen som jeg har gitt til ilden for å brenne, slik vil jeg gi Jerusalems innbyggere.
Therefore thus saith{H559} the Lord{H136} Jehovah:{H3069} As the vine -{H1612} tree{H6086} among the trees{H6086} of the forest,{H3293} which I have given{H5414} to the fire{H784} for fuel,{H402} so will I give{H5414} the inhabitants{H3427} of Jerusalem.{H3389}
Therefore thus saith{H559}{(H8804)} the Lord{H136} GOD{H3069}; As the vine{H1612} tree{H6086} among the trees{H6086} of the forest{H3293}, which I have given{H5414}{(H8804)} to the fire{H784} for fuel{H402}, so will I give{H5414}{(H8804)} the inhabitants{H3427}{(H8802)} of Jerusalem{H3389}.
And therfore thus saieth the LORDE God: Like as I cast the vyne in to the fyre for to be brent, as other trees of the wod: Euen so wil I do with them that dwell in Ierusalem,
Therefore thus sayth the Lorde God, As the vine tree, that is among the trees of the forest, which I haue giuen to the fire to be consumed, so will I giue the inhabitants of Ierusalem.
And therefore thus saith the Lorde god, As the vine tree that is among the trees of the forest, which I haue geuen to the fire to be consumed: so wyll I geue the inhabitauntes of Hierusalem.
Therefore thus saith the Lord GOD; As the vine tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
Therefore thus says the Lord Yahweh: As the vine tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
Therefore, thus said the Lord Jehovah: As the vine-tree among trees of the forest, That I have given to the fire for fuel, So I have given the inhabitants of Jerusalem.
Therefore thus saith the Lord Jehovah: As the vine-tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
Therefore thus saith the Lord Jehovah: As the vine-tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
For this cause the Lord has said: Like the vine-tree among the trees of the woods which I have given to the fire for burning, so will I give the people of Jerusalem.
Therefore thus says the Lord Yahweh: As the vine tree among the trees of the forest, which I have given to the fire for fuel, so will I give the inhabitants of Jerusalem.
“Therefore, this is what the Sovereign LORD says: Like the wood of the vine is among the trees of the forest which I have provided as fuel for the fire– so I will provide the residents of Jerusalem as fuel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Se, det blir gitt til ilden for å brennes. Når ilden har fortært begge endene av det, og midten er svidd, vil det da være brukbart til noe arbeid?
5 Se, mens det fortsatt var uskadd, var det ikke brukbart til noe arbeid. Hva da når ilden har ødelagt det så det er svidd, kan det da brukes til noe arbeid?
7 Og jeg skal sette mitt ansikt mot dem. De har kommet ut av ilden, men ilden skal fortære dem, og dere skal vite at jeg er Herren når jeg setter mitt ansikt mot dem.
8 Jeg vil gjøre landet til en øde, fordi de har vært troløse, sier Herren Gud.
6 For så sier Herren om kongens hus i Juda: Du er for meg som Gilead, som toppen av Libanon. Men dersom jeg ikke gjør deg til en ødemark, til byer uten innbyggere,
7 vil jeg hellige over deg ødeleggere, hver mann med sine våpen. De skal hogge ned dine utvalgte sedertrær og kaste dem på ilden.
5 Jeg vil sende ild mot Juda, så den fortærer Jerusalems palasser.
14 Men jeg vil straffe dere etter frukten av deres gjerninger, sier Herren. Jeg vil sette ild i skogen hennes, og den skal fortære alt omkring den.
1 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
2 Menneskesønn, hva er vintreet fremfor alle andre trær, grenen som er blant skogens trær?
20 Derfor, så sier Herren Gud: Se, min vrede og harme skal utøses over dette stedet, over mennesker og dyr, over markens trær og jordens frukt. Det skal brenne og ikke slukkes.
6 Den dagen vil jeg gjøre Judas ledere som et ildkar i en vedstabel, som et flammetegn blant halm. De vil fortære høyre og venstre alle folkene rundt, og Jerusalem skal igjen bo på sitt eget sted, i Jerusalem.
14 Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere har talt disse ordene, så skal jeg gjøre mine ord i din munn til ild, og dette folket til ved, og det skal fortære dem.
3 Så hør nå, dere innbyggere i Jerusalem og menn av Juda! Døm mellom meg og min vingård.
13 Når jeg vil samle dem, sier Herren, er det ingen druer på vintreet, ingen fiken på fikentreet; selv bladene er visnet. Og det jeg har gitt, er tatt bort fra dem.
31 Før sverdet tilbake til sliren! På ditt fødested, i det landet du ble skapt, skal jeg dømme deg.
32 Jeg skal utøse min harme over deg, tenne min vrede som en ild over deg, og overlate deg til brutale menn som er eksperter i å ødelegge.
12 Folkeslagene skal være brent som kalk, lik torner som blir avskåret og brennt opp i ilden.
11 Når dens greiner visner, blir de brutt av, kvinner kommer og tenner opp ild med dem. For det er et folk uten forståelse; derfor vil ikke deres skaper ha medfølelse med dem, og deres formers ikke vise nåde.
18 Ved Herren, hærskarenes Guds vrede, er landet stengt inne; folket blir som ildens brann. Ingen sparer sin bror.
6 For så sier Herren over hærskarene: 'Fell trærne og bygg en beleiringsvoll mot Jerusalem. Dette er byen som skal straffes; det er bare undertrykkelse innenfor henne.'
31 Derfor har jeg utøst min vrede over dem, med min rasende ild har jeg fortært dem. Jeg har lagt deres ferd over deres eget hode, erklærer Herren Gud.
5 Nå vil jeg fortelle dere hva jeg vil gjøre med min vingård: Jeg vil fjerne dens hekk, så den kan bli ødelagt, bryte ned dens mur, så den kan bli tråkket ned.
6 Jeg vil gjøre den til ødemark; den skal ikke beskjæres eller lukes, og torner og tistler skal vokse der. Jeg vil også befale skyene å ikke la det regne over den.
7 For vingården til Herren, hærskarenes Gud, er Israels hus, og Judas menn er hans behagelige planting. Han ventet rettferd, men se, det ble utgytelse; rettferdighet, men se, det ble skrik.
4 Deretter skal du ta noen av dem igjen og kaste dem midt i ilden og brenne dem i ild. Derfra skal en ild gå ut mot hele Israels hus.
24 Da skal alle markens trær vite at jeg, Herren, har bøyd det høye treet og hevet opp det lave treet, tørket ut det friske treet og fått det tørre treet til å blomstre. Jeg, Herren, har talt, og jeg har gjort det.
16 Derfor skal Herren, Herren, hærskarenes Gud, sende avmagring blant hans sterke menn, og under hans herlighet vil det brenne som en brann.
17 Israels lys skal bli en ild, og hans Hellige One en flamme. Den skal brenne og fortære hans tornekratt og tistler på en eneste dag.
18 Og skogenes og det fruktbare landets herlighet skal fortært, fra sjel til kropp. Det skal være som når en syk langsomt svinner hen.
6 Hvis noen ikke blir i meg, blir han kastet utenfor som en gren og tørker. De samler dem og kaster dem på ilden, og de brenner.
27 Men hvis dere ikke hører meg for å hellige sabbatsdagen, ved ikke å bære noen byrder og komme gjennom Jerusalems porter på sabbatsdagen, da vil jeg tenne en ild i dens porter, som skal fortære Jerusalems palasser og ikke bli slukket.
16 Herren kalte deg, et friskt oliventre, vakkert med deilige frukter; ved lyden av en stor storm har han satt fyr på det, og grenene dine er brutt.
17 Herren, hærskarenes Gud, som plantet deg, har uttalt en ulykke mot deg på grunn av det onde som Israels og Judas hus har gjort, for å provosere meg ved å brenne røkelse til Ba'al.
21 Jeg plantet deg som en edel vintre, helt og holdent med ekte avkom. Hvordan har du da vendt deg til meg som degenererte, utenlandske vinranker?
19 Derfor sier Herren Gud: Fordi dere alle er blitt til slagg, derfor vil jeg samle dere midt i Jerusalem.
14 Ild gikk ut fra en av dens sterke grener, fortærte dens frukt. Det var ingen sterk stav igjen, ingen stav til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt en klagesang.
9 Si: Så sier Herren Gud: Vil den lykkes? Vil han ikke rive opp dens røtter og klippe av dens frukt, slik at den tørker? Alle de nye skuddene vil tørke. Det vil ikke trenges noen stor styrke eller mange mennesker for å fjerne den.
14 Jeg skal i vrede og harme utføre hevn over de folkeslag som ikke har hørt.
8 La deg refse, Jerusalem, ellers vender jeg meg fra deg, ellers gjør jeg deg til en ødemark, et ubeboelig land.
24 Derfor, som ildens tunge fortærer halm og det tørre gress synker i flammene, skal deres rot bli som råte, og deres blomst gå opp som støv. For de har forkastet Herren, hærskarenes Guds lov, og foraktet Israels Helliges ord.
22 Så sier Herren Gud: Jeg vil også ta fra toppen av det høye sedertreet og plante det selv. Jeg vil bryte av en ung, frisk kvist fra toppen og plante den på et høyt og opphøyet fjell.
6 Så min vrede og harme ble utøst og brant i Judas byer og Jerusalems gater. De ble til ruiner og øde, som det er i dag.
16 Den stammen som din høyre hånd plantet, og sønnen du har gjort sterk for deg.
12 Nå vil jeg avdekke hennes skam for hennes elskeres øyne, og ingen skal kunne redde henne fra min hånd.
7 De har gjort min vinranke til en ødemark og min fikentre til fliser; de har helt strippet den og kastet den bort, grenene dens er blitt hvite.
5 For før høsten, når blomstringen er over og druen modner, vil grenene bli kuttet med kniver, og de ranker blir fjernet.
10 De skal ikke hente ved fra marken eller hugge fra skogene, for de skal brenne våpnene. De skal herje dem som herjet dem og plyndre dem som plyndret dem, sier Herren Gud.
9 Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.