Esekiel 15:4
Se, det blir gitt til ilden for å brennes. Når ilden har fortært begge endene av det, og midten er svidd, vil det da være brukbart til noe arbeid?
Se, det blir gitt til ilden for å brennes. Når ilden har fortært begge endene av det, og midten er svidd, vil det da være brukbart til noe arbeid?
Se, den blir kastet i ilden som brensel; ilden fortærer både endene på den, og midten blir brent. Er den da brukbar til noe arbeid?
Se, den blir gitt til ilden som brensel; ilden har fortært begge endene, og midten er svidd. Duger den til noe arbeid?
Se, det blir overlatt til ilden som brensel. Ilden har fortært begge endene, og midten er svidd. Duger det da til noe arbeid?
Nei, når det er kastet på ilden for å brennes, og flammene har fortært begge endene, kan det da brukes til noe?
Se, det blir kastet i ilden som brensel; ilden fortærer begge endene av det, og midten er brent. Er det egnet til noe arbeid?
Se, det kastes i ilden som brensel; ilden fortærer begge endene, og midten er brent. Kan det brukes til noe?
Se, det blir gitt til ilden for å brennes; når ilden har fortært begge ender av det, og midten er blitt brent, duger det da til noe?
Se, det er blitt kastet i ilden for å brennes. Begge endene er allerede fortært av ilden, og midten er svidd. Er det fortsatt brukbart til noe?
Se, det kastes i ilden som brensel; ilden fortærer begge endene av det, og midtstykket er brent opp. Er det brukelig til noe arbeid?
Se, det er kastet inn i ilden for å brukes som brensel; ilden fortærer både endene, og midten er brent. Er det da egnet til noe arbeid?
Se, det kastes i ilden som brensel; ilden fortærer begge endene av det, og midtstykket er brent opp. Er det brukelig til noe arbeid?
Look, it is put into the fire for fuel. The fire consumes both ends of it, and its middle is charred. Is it useful for anything?
Se, det blir gitt til ilden for å bli fortært. Begge endene er fortært av ilden, og midten er forkullet; duger det da til noe nyttig?
See, det er givet til Ilden, til at fortære; (naar da) Ilden fortærer begge Ender derpaa, og det Midterste deraf brændes, mon det skulde due til (nogen) Gjerning?
Behold, it is cast into the fire for fuel; the fire devoureth both the ends of it, and the midst of it is burned. Is it meet for any work?
Se, det blir kastet i ilden som brensel; ilden fortærer begge endene av det, og midten av det blir brent. Er det egnet til noe arbeid?
Behold, it is cast into the fire for fuel; the fire consumes both ends of it, and the middle of it is burned. Is it fit for any work?
Behold, it is cast into the fire for fuel; the fire devoureth both the ends of it, and the midst of it is burned. Is it meet for any work?
Se, det kastes på bålet som brensel; ilden har fortært begge endene av det, og det er brent opp i midten: er det da godt for noe arbeid?
Se, til ilden er den gitt som brensel, dens to ender har ilden fortært, og midten er svidd. Er den nyttig for arbeid?
Se, det er kastet i ilden for brensel; ilden har fortært begge endene av det, og midten er brent: er det nyttig for noe arbeid?
Se, det blir kastet på ilden for å brenne: Ilden har fortæret begge endene, og midten er brent; egner det seg til noe arbeid?
Behold, it is cast{H5414} into the fire{H784} for fuel;{H402} the fire{H784} hath devoured{H398} both{H8147} the ends{H7098} of it, and the midst{H8432} of it is burned:{H2787} is it profitable{H6743} for any work?{H4399}
Behold, it is cast{H5414}{(H8738)} into the fire{H784} for fuel{H402}; the fire{H784} devoureth{H398}{(H8804)} both{H8147} the ends{H7098} of it, and the midst{H8432} of it is burned{H2787}{(H8737)}. Is it meet{H6743}{(H8799)} for any work{H4399}?
Beholde, it is cast in the fyre to be brent, the fyre consumeth both the endes of it, the myddest is brent to a?shes. Is it mete then for eny worke? No.
Behold, it is cast in the fire to be consumed: the fire consumeth both the endes of it, and the middes of it is burnt. Is it meete for any worke?
Behold, it is cast in the fire to be brent, the fire consumeth both the endes of it, the middes of it is brent: is it meete then for any worke?
Behold, it is cast into the fire for fuel; the fire devoureth both the ends of it, and the midst of it is burned. Is it meet for [any] work?
Behold, it is cast into the fire for fuel; the fire has devoured both the ends of it, and the midst of it is burned: is it profitable for any work?
Lo, to the fire it hath been given for fuel, Its two ends hath the fire eaten, And its midst hath been scorched! Is it profitable for work?
Behold, it is cast into the fire for fuel; the fire hath devoured both the ends of it, and the midst of it is burned: is it profitable for any work?
Behold, it is cast into the fire for fuel; the fire hath devoured both the ends of it, and the midst of it is burned: is it profitable for any work?
See, it is put into the fire for burning: the fire has made a meal of its two ends and the middle part of it is burned; is it good for any work?
Behold, it is cast into the fire for fuel; the fire has devoured both its ends, and its midst is burned: is it profitable for any work?
No! It is thrown in the fire for fuel; when the fire has burned up both ends of it and it is charred in the middle, will it be useful for anything?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Se, mens det fortsatt var uskadd, var det ikke brukbart til noe arbeid. Hva da når ilden har ødelagt det så det er svidd, kan det da brukes til noe arbeid?
6 Derfor sier Herren Gud: Som vintreet blant skogens trær, som jeg har gitt til ilden for å fortære det, slik har jeg også gitt Jerusalems innbyggere.
7 Og jeg skal sette mitt ansikt mot dem. De har kommet ut av ilden, men ilden skal fortære dem, og dere skal vite at jeg er Herren når jeg setter mitt ansikt mot dem.
2 Menneskesønn, hva er vintreet fremfor alle andre trær, grenen som er blant skogens trær?
3 Blir det tatt en trestamme fra det for å gjøre arbeid av, eller tar man en plugg av det for å henge et redskap på?
14 Han hugger sig sedertrær, tar en sypress eller en eik og lar den bli sterk blant trærne i skogen. Han planter en furu, og regnet gjør den stor.
15 Så blir det til brensel for mennesker; han tar noe av det og varmer seg, han tenner også og baker brød. Men han lager også en gud og tilber den, han lager en utskåret bilde og bøyer seg for det.
16 Halvparten brenner han opp i ilden. På halvparten steker han kjøtt; han steker et måltid og mettes. Han også varmer seg og sier: Aha, jeg er varm, jeg har sett bålet.
4 Deretter skal du ta noen av dem igjen og kaste dem midt i ilden og brenne dem i ild. Derfra skal en ild gå ut mot hele Israels hus.
14 Se, de skal bli som halm; ilden skal fortære dem. De skal ikke kunne redde seg fra flammenes kraft. Det skal ikke være kull å varme seg ved eller ild å sitte foran.
20 'Våre fiender er utslettet, og ild fortærer deres rest.'
14 Min Gud, gjør dem like virvlende støv, som halm for vinden.
19 Han tar det ikke til hjerte og har ingen kunnskap eller forstand til å si: Halvparten har jeg brent i ilden, og jeg har bakt brød på glørne, jeg har stekt kjøtt og spist. Og skal jeg nå gjøre det resterende til en avskyelighet? Skal jeg bøye meg ned for en klump av tre?
20 Han ernærer seg av aske, et bedradd hjerte har villledet ham, så han ikke kan redde sin sjel eller si: Er det ikke en løgn i min høyre hånd?
18 Ved Herren, hærskarenes Guds vrede, er landet stengt inne; folket blir som ildens brann. Ingen sparer sin bror.
31 Den sterke skal bli til halm, og hans verk til en gnist. Begge skal brenne sammen, og ingen skal slokke.
10 Legg på mye ved, tenn opp ilden, kok kjøttet godt, bland krydderet og brenn benene.
11 Sett den tomme gryten oppå kullene for at den skal bli varm og kobberet brenne, så urenhetene smelter inne i den og rusten blir borte.
12 For det er en ild som fortærer til undergang, den ville ha utryddet all min avling.
16 Den stammen som din høyre hånd plantet, og sønnen du har gjort sterk for deg.
19 Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.
15 Skal øksen prale mot den som hugger med den? Skal sagen rose seg mot den som bruker den? Som om staven skulle styre over den som løfter den, som om stokken ikke er av tre.
16 Derfor skal Herren, Herren, hærskarenes Gud, sende avmagring blant hans sterke menn, og under hans herlighet vil det brenne som en brann.
17 Israels lys skal bli en ild, og hans Hellige One en flamme. Den skal brenne og fortære hans tornekratt og tistler på en eneste dag.
6 Hvis noen ikke blir i meg, blir han kastet utenfor som en gren og tørker. De samler dem og kaster dem på ilden, og de brenner.
11 Når dens greiner visner, blir de brutt av, kvinner kommer og tenner opp ild med dem. For det er et folk uten forståelse; derfor vil ikke deres skaper ha medfølelse med dem, og deres formers ikke vise nåde.
12 Folkeslagene skal være brent som kalk, lik torner som blir avskåret og brennt opp i ilden.
14 Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud: Fordi dere har talt disse ordene, så skal jeg gjøre mine ord i din munn til ild, og dette folket til ved, og det skal fortære dem.
7 vil jeg hellige over deg ødeleggere, hver mann med sine våpen. De skal hogge ned dine utvalgte sedertrær og kaste dem på ilden.
14 Ild gikk ut fra en av dens sterke grener, fortærte dens frukt. Det var ingen sterk stav igjen, ingen stav til å herske. Dette er en klagesang, og den er blitt en klagesang.
9 Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogd ned og kastet på ilden.»
23 Hver gang Jehudi hadde lest tre eller fire spalter, skar kongen dem av med en kniv og kastet dem i ilden på fyrfatet, til hele bokrullen var oppbrent i ilden.
10 Øksen ligger allerede ved roten av trærne. Hvert tre som ikke bærer god frukt, blir hogget ned og kastet på ilden.
19 De har kastet deres guder på ilden, for de var ikke guder, men et verk av menneskehender, laget av tre og stein. Derfor kunne de ødelegge dem.
14 Det skal brytes i stykker som et leirkarr av pottemakere blir knust uten nåde, slik at ikke en flis blant dem kan finnes til å ta opp ild fra arnen eller til å øse opp vann fra brønnen.
29 Blåsebelgen blåser fra ilden, blyet er oppbrukt. Forgjeves renser smelteren, for de onde er ikke skilt ut.
4 Dette viste Herren Gud meg: Se, Herren Gud kalte på strid ved ild, og den fortærte det store dypet og fortærte den delen.
16 Libanon er ikke nok til ild, og dyrene der er ikke nok til et brennoffer.
24 Derfor, som ildens tunge fortærer halm og det tørre gress synker i flammene, skal deres rot bli som råte, og deres blomst gå opp som støv. For de har forkastet Herren, hærskarenes Guds lov, og foraktet Israels Helliges ord.
13 Er det ikke av Herren over hærskarer at folkene arbeider for ild og slit for tomhet?
15 Hvis det brenner opp, skal han lide tap, men selv bli frelst, men som gjennom ild.
18 De har kastet deres guder i ilden, for de var ikke guder, men menneskehenders verk—tre og stein—derfor har de blitt ødelagt.
10 For om de er sammenflettet som tornebusker og drukne som svirebrødre, skal de fortæres bort som tørre halmstrå.
8 Men den som bærer torner og tistler er verdiløs, og nær en forbannelse; enden er å brenne.
10 Hvem former en gud og støper et bilde til ingen nytte?
6 De brøt alle utskjæringene med økser og hamre.
10 De skal ikke hente ved fra marken eller hugge fra skogene, for de skal brenne våpnene. De skal herje dem som herjet dem og plyndre dem som plyndret dem, sier Herren Gud.