Esekiel 26:18
Nå skjelver kystene på dagen for din fall, ja, øyene i havet blir skrekkslagne ved din bortgang.
Nå skjelver kystene på dagen for din fall, ja, øyene i havet blir skrekkslagne ved din bortgang.
Nå skal øyene og kystlandene skjelve den dagen du faller; ja, øyene som er ute på havet, skal komme i uro over din bortgang.
Nå skal kystlandene skjelve den dagen du faller, og øyene ute i havet skal bli forferdet over din bortgang.
Nå skal kystlandene skjelve på dagen for ditt fall; øyene i havet skal bli grepet av skrekk ved din ende.
Nå skal kystområdene skjelve på dagen for ditt fall, og øyene i havet skal bli forskrekket over din ødeleggelse.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som ligger i havet skal bli forferdet ved din avreise.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som er i havet skal bli skjelvet ved din avgang.
Nå skal øyene skjelve på ditt falles dag, ja, øyer i havet skal bli skremt over din skjebne.
Nå vil øyene skjelve på dagen for ditt fall. Øyene i havet vil bli skremt ved din bortgang.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli urolige over din avgang.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall, ja, øyene i havet skal uro ved din avreise.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli urolige over din avgang.
Now the coastlands tremble on the day of your fall; the islands in the sea are dismayed by your demise.
Nå skal øyene skjelve på din falles dag. Øyene i havet skal bli forskrekket over din bortgang.
Nu skulle Øerne forfærdes paa dit Falds Dag, ja Øer, som ere i Havet, skulle forskrækkes for din Udgang.
Now shall the isles tremble in the day of thy fall; yea, the isles that are in the sea shall be troubled at thy departure.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli foruroliget ved ditt bortgang.
Now shall the isles tremble on the day of your fall; yes, the isles that are in the sea shall be troubled at your departure.
Now shall the isles tremble in the day of thy fall; yea, the isles that are in the sea shall be troubled at thy departure.
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene i havet skal bli forferdet over ditt endelikt.
Nå skjelver øyene på din falles dag, er ikke øyene som er i havet blitt urolige ved din avslutning?
Nå skal øyene skjelve på dagen for ditt fall; ja, øyene som er i havet skal bli forskrekket over ditt fall.
Nå skal kystlandene skjelve på dagen av ditt fall, og alle skipene på havet skal bli fylt av redsel ved ditt fall.
Now shall the isles{H339} tremble{H2729} in the day{H3117} of thy fall;{H4658} yea, the isles{H339} that are in the sea{H3220} shall be dismayed{H926} at thy departure.{H3318}
Now shall the isles{H339} tremble{H2729}{(H8799)} in the day{H3117} of thy fall{H4658}; yea, the isles{H339} that are in the sea{H3220} shall be troubled{H926}{(H8738)} at thy departure{H3318}{(H8800)}.
Now at the tyme off thy fall the inhabitours off the Iles, yee and the Iles them selues shall stonde in feare at thine ende.
Nowe shall the yles be astonished in the day of thy fall: yea, the yles that are in the sea, shall be troubled at thy departure.
Now shall the inhabitours of the iles be astonished in the day of thy fall: yea the iles that are in the sea shalbe troubled at thy departure.
Now shall the isles tremble in the day of thy fall; yea, the isles that [are] in the sea shall be troubled at thy departure.
Now shall the isles tremble in the day of your fall; yes, the isles that are in the sea shall be dismayed at your departure.
Now they tremble, is it not the day of thy fall? Troubled have been the isles that `are' in the sea, at thine outgoing.
Now shall the isles tremble in the day of thy fall; yea, the isles that are in the sea shall be dismayed at thy departure.
Now shall the isles tremble in the day of thy fall; yea, the isles that are in the sea shall be dismayed at thy departure.
Now the sea-lands will be shaking in the day of your fall; and all the ships on the sea will be overcome with fear at your going.
Now shall the islands tremble in the day of your fall; yes, the islands that are in the sea shall be dismayed at your departure.
Now the coastlands will tremble on the day of your fall; the coastlands by the sea will be terrified by your passing.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 De skal plyndre ditt gods, hente ut ditt bytte, bryte ned dine murer og rive ned dine fine hus. Dine steiner, din tømmer og din jord skal de kaste i vannet.
13 Jeg vil gjøre ende på braket fra dine sanger, lyden av dine harper skal ikke høres lenger.
14 Jeg vil gjøre deg til et bare svaberg, du skal bli et sted for å tørke garn. Du skal aldri bli gjenoppbygd; for jeg, Herren, har talt, lyder ordet fra Herren Gud.
15 Så sier Herren Gud til Tyrus: Vil ikke landområdene ryste av lyden av ditt fall, når de sårede stønner og folkemassakre skjer i ditt land?
16 Alle havets fyrster skal stige ned fra sine troner, legge bort sine kapper og ta av sine fargerike klær. De skal kle seg i skrekk og sitte på jorden, skjelvende hvert øyeblikk og bli forferdet over deg.
17 De skal stemme opp en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du gått under, du befolkede by fra havene, du lovpriste by, hun som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som spredde frykt for seg på alle som bodde der!
25 Tarsis-skip seilte for deg med dine varer, og du ble fylt og svært ærefull i hjertet av havet.
26 Dine roere førte deg ut på de store vannene. Østavinden brakk deg midt i havet.
27 Din rikdom, dine varer, din handel, dine sjøfolk, dine styrmenn, dine reparatører, handelsmennene med din rikdom, og alle krigerne som er hos deg, med hele ditt forsamling som er i deg, vil falle midt i havet på din ruinens dag.
28 Det vil skje at lyden av dine styrmenns rop vil skape skjelvinger.
29 Alle håndtererene av åra, sjøfolkene, alle sjøens styrmenn, vil gå i land.
30 De vil rope høyt over deg og gråte bittert, strø støv på sine hoder og rulle seg i asken.
31 De vil barbere hodene og bære sekkeler som klær; de vil gråte over deg med bitterhet i en bitter klage.
32 I deres klagesang vil de heve sine stemmer om deg og si: 'Hvem er som Tyrus, fullendt i havet?'
33 Når dine varer gikk ut av havet, mettet du mange folk; med din rike rikdom og dine varer beriket du jordens konger.
34 Nå er du, når du er brutt i havets dyp, din rikdom og din hele menighet fallen midt i deg.
35 Alle innbyggere på kystlandene ble forferdet over deg, og deres konger skalv, ansiktene deres formørket.
36 Kjøpmenn blandt folkene plystret over deg; du har blitt skrekken, du finns ikke mer til evig tid.
19 For så sier Herren Gud: Når jeg gjør deg til en ødelagt by, som byene som ikke er bebodd, når jeg lar dypet komme over deg, og de mange vannene dekker deg,
20 da skal jeg føre deg ned til dem som går ned i graven, til folket fra fortiden, og jeg vil la deg bo i jordens nedre deler, blant gamle ruiner, med dem som går ned i graven, så du ikke forblir bebodd, og jeg vil sette pryd i de levendes land.
2 Menneskesønn, fordi Tyrus sa om Jerusalem: 'Ha! Portene til folkene er knust; nå har det snudd seg til meg; jeg skal bli fylt av hennes ruiner,'
3 derfor sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Tyrus, og jeg vil føre mange folkeslag mot deg, som havet fører opp sine bølger.
4 De skal ødelegge Tyres murer og rive ned hennes tårn. Jeg vil skrape av henne jorden og gjøre henne til en bare svaberg.
5 Hun skal bli et sted for å tørke garn midt på havet, for jeg har talt, sier Herren Gud; og hun skal bli et bytte for folkeslagene.
6 Kryss over til Tarsis, hyl, dere innbyggere på kysten!
7 Er dette den glade byen som hadde sin begynnelse fra eldgamle dager, hvor hennes føtter førte henne langt bort for å bo som fremmed?
9 Jeg vil forstyrre hjertene til mange folk når jeg fører knust dom over deg blant nasjonene, til land du ikke kjenner.
10 Jeg vil la mange folk stå måpende av deg, og kongene deres vil skjelve på grunn av deg når jeg svinger mitt sverd foran dem. De vil skjelve hvert øyeblikk for sitt liv på din undergangs dag.
14 Hyl, dere skip fra Tarsis! For deres festning er ødelagt.
7 se, jeg vil føre fremmede over deg, de fryktinngytende blant nasjonene, og de skal trekke sine sverd mot din visdoms prakt og vanhellige din herlighet.
8 De skal føre deg ned i avgrunnen, og du skal dø de drepte dødsfall midt i havet.
18 Ved dine mange misgjerninger, ved ditt urettferdige handel vanhelliget du dine helligdommer; så jeg førte ild ut midt fra deg, den fortærte deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden i øynene til alle som så på deg.
19 Alle blant folkene som kjente deg, ble forferdet over deg; du har blitt til redsel, og du skal aldri mer finnes.
25 Dine menn faller for sverd, og dine sterke i krig.
26 Hennes porter skal sørge og klage, og hun skal sitte tom på marken.
1 Dette er et budskap om Tyrus. Hyl, dere skip fra Tarsis! For den er ødelagt, så ingen hus eller havn er igjen. Fra landet Kittim er det blitt åpenbart.
7 Alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: 'Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne?' Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
2 Du menneskesønn, stem i en klagesang over Tyrus.
3 Si til Tyrus, den som ligger ved inngangen til havet, som driver handel med folkene til mange kyster: Så sier Herren Gud: Tyre, du har sagt, 'Jeg er den fullkomne skjønnhet.'
20 Da skal havets fisker, himmelens fugler, markens dyr, alle kryp som rører seg på jorden, og alle mennesker på jordens overflate skjelve for meg. Fjellene skal styrte sammen, klippene falle og alle murer skal rase til jorden.
10 Overstrøm landet ditt som Nilen, du datter av Tarsis, for det er ingen mer havn som binder.
11 Han har strukket ut sin hånd over havet, han har skaket kongerikene. Herren har beordret om Kanaan at dens festninger skal ødelegges.
12 Han sa: «Du vil ikke mer juble, du undertrykte, du jomfru datter av Sidon. Reis deg, gå over til Kittim; også der vil du ikke finne ro.»
7 De skal bli ødelagt midt blant ødelagte land, og byene deres skal være midt i ruinerte byer.
4 Se, Herren vil ta fra henne eiendommene og slå hennes makt i havet, og hun selv skal bli fortært av ild.
42 Havet har steget opp over Babel, hun er dekket av bølgende hav.
16 De som ser deg, stirrer på deg, de overveier deg: 'Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet kongerikene?
8 På grunn av dette skal ikke jorden skjelve og alle som bor der sørge? Hele landet stiger som Nilen, det blir kastet om og synker som Egypts elv.
19 De kastet støv på sine hoder og ropte, mens de gråt og sørget: 'Ve, ve den store byen, der alle som hadde skip på havet ble rike av hennes rikdom, for på én time er hun lagt øde.'
9 På den dagen skal sendebud gå ut fra meg i skip for å skape redsel hos det selvsikre Kusj, og der skal være redsel blant dem som på Egypts dag. For se, det kommer.