Esekiel 26:17
De skal stemme opp en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du gått under, du befolkede by fra havene, du lovpriste by, hun som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som spredde frykt for seg på alle som bodde der!
De skal stemme opp en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du gått under, du befolkede by fra havene, du lovpriste by, hun som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som spredde frykt for seg på alle som bodde der!
De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarere, den navngjetne byen som var sterk på havet — hun og hennes innbyggere — hun som spredte sin redsel over alle som ferdes på havet!
De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: «Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ute på havet, den berømte byen, som var sterk i havet – hun og innbyggerne hennes – de som spredte skrekk blant alle som bodde der!»
De stemmer i en klagesang om deg og sier til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som bodde ved havene, du berømte by! Du som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, de som spredte sin redsel til alle som bor i henne!
De skal synge en klagesang over deg og si: 'Hvordan har du falt, du by med mange innbyggere, som var kjent på havene, byen som var så mektig på havet, du og dine innbyggere, som skapte frykt blant alle?'
De skal løfte en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du ikke blitt ødelagt, du som ble befolket av sjøfarende, den berømte byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt på alle de som bodde der!
Og de skal ta opp en klagesang over deg og si: Hvordan har du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den kjente byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som skapte frykt hos alle som ferdes der!
De skal stemme i en klagesang over deg og si: ‘Hvordan har du gått til grunne, du hedrede by, du som var mektig på havet, både du og dine innbyggere, som spredte frykt hos alle som bodde der.’
De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: 'Hvordan er du blitt ødelagt, befolket av sjøfolk, den glorværdige byen som var mektig på havet, du og dine innbyggere, som spredte din frykt til alle omkring deg!'
Og de skal stemme i en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den berømte by, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som fikk alle omkring seg til å frykte!
De skal reise en klagesang for deg og si: «Hvordan er du ødelagt, du som en gang var beboet av seilere, den berømte byen som var mektig på havet, du og dine innbyggere, som spredte skrekk blant alle som nærmet seg!»
Og de skal stemme i en klagesang for deg, og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende folk, den berømte by, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som fikk alle omkring seg til å frykte!
They will take up a lament over you and say to you: 'How you have perished, you who were inhabited by people of the seas, the renowned city, strong in the sea, she and her inhabitants, who spread terror among all who lived there.'
De skal løfte opp en klagesang over deg og si til deg: 'Hvordan er du ikke ødelagt, du bebodd av havet, den berømte byen som var sterk på havet, du og dine innbyggere som skapte frykt hos alle som bor der!'
Og de skulle optage et Klagemaal over dig og sige til dig: Hvorledes er du omkommen, du (vel) beboede (Stad) af Havet! (det var) den berømmelige Stad, som var mægtig paa Havet, (baade) den og dens Indbyggere, som gave deres Forskrækkelse over alle dem, som boede hos dem.
And they shall take up a lamentation for thee, and say to thee, How art thou destroyed, that wast inhabited of seafaring men, the renowned city, which wast strong in the sea, she and her inhabitants, which cause their terror to be on all that haunt it!
De skal oppta en sørgesang for deg og si: Hvordan er du ødelagt, du som var bebodd av sjøfarende, den berømte byen som var sterk på havet, hun og hennes innbyggere, som spredte sitt skrekk blant alle!
And they shall take up a lamentation for you, and say to you: 'How are you destroyed, that were inhabited by seafaring men, the renowned city, which was strong in the sea, she and her inhabitants, who caused their terror to be on all that haunt it!'
And they shall take up a lamentation for thee, and say to thee, How art thou destroyed, that wast inhabited of seafaring men, the renowned city, which wast strong in the sea, she and her inhabitants, which cause their terror to be on all that haunt it!
De skal stemme i en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du ødelagt, du som var befolket av sjøfarende menn, den kjente byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som spredte sin frykt blant alle som bodde der!
De har løftet opp en klagesang for deg og sagt til deg: Hvordan er du gått til grunne, du som var befolket fra havene, den lovpriste byen, som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som satte frykt på alle sine naboer!
De skal ta opp en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du blitt ødelagt, du som var bebodd av sjømenn, den kjente byen, som var sterk i havet, både hun og hennes innbyggere, som spredte sin frykt til alle som bodde der!
De skal stemme i en klagesang over deg, og si til deg: Hvor er du blitt ødelagt, du som var beundret, hvordan er du blitt avskåret fra havet, du sterkeste by, hun og hennes folk, som spredte frykt over hele fastlandet!
And they shall take up{H5375} a lamentation{H7015} over thee, and say{H559} to thee, How art thou destroyed,{H6} that wast inhabited{H3427} by seafaring men,{H3220} the renowned{H1984} city,{H5892} that was strong{H2389} in the sea,{H3220} she and her inhabitants,{H3427} that caused{H5414} their terror{H2851} to be on all that dwelt{H3427} there!
And they shall take up{H5375}{(H8804)} a lamentation{H7015} for thee, and say{H559}{(H8804)} to thee, How art thou destroyed{H6}{(H8804)}, that wast inhabited{H3427}{(H8737)} of seafaring men{H3220}, the renowned{H1984}{(H8794)} city{H5892}, which wast strong{H2389} in the sea{H3220}, she and her inhabitants{H3427}{(H8802)}, which cause{H5414}{(H8804)} their terror{H2851} to be on all that haunt{H3427}{(H8802)} it!
They shal mourne for the, and saye vnto the: O thou noble cite, yt hast bene so greatly occupyed off olde, thou that hast bene the strongest vpon the see wt thine inhabitours off whom all men stode in feare: How art thou now so vtterly destroyed?
And they shall take vp a lamentation for thee, and say to thee, Howe art thou destroyed, that wast inhabited of the sea men, the renoumed citie which was strong in the sea, both she and her inhabitants, which cause their feare to be on all that haunt therein!
They shall mourne for thee, and say vnto thee: How art thou destroyed that wast inhabited of the seas, the renowmed citie, whiche was strong in the sea, she and her inhabitauntes, whiche caused their feare to be on all that haunted therin?
And they shall take up a lamentation for thee, and say to thee, How art thou destroyed, [that wast] inhabited of seafaring men, the renowned city, which wast strong in the sea, she and her inhabitants, which cause their terror [to be] on all that haunt it!
They shall take up a lamentation over you, and tell you, How are you destroyed, who were inhabited by seafaring men, the renowned city, who was strong in the sea, she and her inhabitants, who caused their terror to be on all who lived there!
And have lifted up for thee a lamentation, And said to thee: How hast thou perished, That art inhabited from the seas, The praised city, that was strong in the sea, She and her inhabitants, Who put their terror on all her inhabitants!
And they shall take up a lamentation over thee, and say to thee, How art thou destroyed, that wast inhabited by seafaring men, the renowned city, that was strong in the sea, she and her inhabitants, that caused their terror to be on all that dwelt there!
And they shall take up a lamentation over thee, and say to thee, How art thou destroyed, that wast inhabited by seafaring men, the renowned city, that was strong in the sea, she and her inhabitants, that caused their terror to be on all that dwelt there!
And they will send up a song of grief for you, and say to you, What destruction has come on you, how are you cut off from the sea, the noted town, which was strong in the sea, she and her people, causing the fear of them to come on all the dry land!
They shall take up a lamentation over you, and tell you, How you are destroyed, who were inhabited by seafaring men, the renowned city, who was strong in the sea, she and her inhabitants, who caused their terror to be on all who lived there!
They will sing this lament over you:“‘How you have perished– you have vanished from the seas, O renowned city, once mighty in the sea, she and her inhabitants, who spread their terror!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Nå skjelver kystene på dagen for din fall, ja, øyene i havet blir skrekkslagne ved din bortgang.
19 For så sier Herren Gud: Når jeg gjør deg til en ødelagt by, som byene som ikke er bebodd, når jeg lar dypet komme over deg, og de mange vannene dekker deg,
25 Tarsis-skip seilte for deg med dine varer, og du ble fylt og svært ærefull i hjertet av havet.
26 Dine roere førte deg ut på de store vannene. Østavinden brakk deg midt i havet.
27 Din rikdom, dine varer, din handel, dine sjøfolk, dine styrmenn, dine reparatører, handelsmennene med din rikdom, og alle krigerne som er hos deg, med hele ditt forsamling som er i deg, vil falle midt i havet på din ruinens dag.
28 Det vil skje at lyden av dine styrmenns rop vil skape skjelvinger.
29 Alle håndtererene av åra, sjøfolkene, alle sjøens styrmenn, vil gå i land.
30 De vil rope høyt over deg og gråte bittert, strø støv på sine hoder og rulle seg i asken.
31 De vil barbere hodene og bære sekkeler som klær; de vil gråte over deg med bitterhet i en bitter klage.
32 I deres klagesang vil de heve sine stemmer om deg og si: 'Hvem er som Tyrus, fullendt i havet?'
33 Når dine varer gikk ut av havet, mettet du mange folk; med din rike rikdom og dine varer beriket du jordens konger.
34 Nå er du, når du er brutt i havets dyp, din rikdom og din hele menighet fallen midt i deg.
35 Alle innbyggere på kystlandene ble forferdet over deg, og deres konger skalv, ansiktene deres formørket.
36 Kjøpmenn blandt folkene plystret over deg; du har blitt skrekken, du finns ikke mer til evig tid.
12 De skal plyndre ditt gods, hente ut ditt bytte, bryte ned dine murer og rive ned dine fine hus. Dine steiner, din tømmer og din jord skal de kaste i vannet.
13 Jeg vil gjøre ende på braket fra dine sanger, lyden av dine harper skal ikke høres lenger.
14 Jeg vil gjøre deg til et bare svaberg, du skal bli et sted for å tørke garn. Du skal aldri bli gjenoppbygd; for jeg, Herren, har talt, lyder ordet fra Herren Gud.
15 Så sier Herren Gud til Tyrus: Vil ikke landområdene ryste av lyden av ditt fall, når de sårede stønner og folkemassakre skjer i ditt land?
16 Alle havets fyrster skal stige ned fra sine troner, legge bort sine kapper og ta av sine fargerike klær. De skal kle seg i skrekk og sitte på jorden, skjelvende hvert øyeblikk og bli forferdet over deg.
15 De som handlet med disse, de som ble rike av henne, skal stå på avstand av frykt for hennes pine, gråtende og sørgende.
16 De skal si: 'Ve, ve den store byen, som var kledt i fint lin, purpur og skarlagenrødt, pyntet med gull og edle stener og perler!
17 For på én time ble så stor en rikdom ødelagt.' Hver skipskaptein og hver sjømenn, og alle som arbeider på havet, sto på avstand.
18 De ropte da de så røyken fra hennes brann: 'Hva kan ligne denne store byen?'
19 De kastet støv på sine hoder og ropte, mens de gråt og sørget: 'Ve, ve den store byen, der alle som hadde skip på havet ble rike av hennes rikdom, for på én time er hun lagt øde.'
14 Hyl, dere skip fra Tarsis! For deres festning er ødelagt.
26 Hennes porter skal sørge og klage, og hun skal sitte tom på marken.
1 Dette er et budskap om Tyrus. Hyl, dere skip fra Tarsis! For den er ødelagt, så ingen hus eller havn er igjen. Fra landet Kittim er det blitt åpenbart.
6 Kryss over til Tarsis, hyl, dere innbyggere på kysten!
7 Er dette den glade byen som hadde sin begynnelse fra eldgamle dager, hvor hennes føtter førte henne langt bort for å bo som fremmed?
8 Hvem har planlagt dette mot Tyrus, den kronesmedlende byen, hvor kjøpmennene var fyrster, og handelsmennene var de opphøyde i landet?
7 Alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: 'Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne?' Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
2 Du menneskesønn, stem i en klagesang over Tyrus.
3 Si til Tyrus, den som ligger ved inngangen til havet, som driver handel med folkene til mange kyster: Så sier Herren Gud: Tyre, du har sagt, 'Jeg er den fullkomne skjønnhet.'
2 Menneskesønn, fordi Tyrus sa om Jerusalem: 'Ha! Portene til folkene er knust; nå har det snudd seg til meg; jeg skal bli fylt av hennes ruiner,'
3 derfor sier Herren Gud: Se, jeg er imot deg, Tyrus, og jeg vil føre mange folkeslag mot deg, som havet fører opp sine bølger.
4 De skal ødelegge Tyres murer og rive ned hennes tårn. Jeg vil skrape av henne jorden og gjøre henne til en bare svaberg.
5 Hun skal bli et sted for å tørke garn midt på havet, for jeg har talt, sier Herren Gud; og hun skal bli et bytte for folkeslagene.
7 se, jeg vil føre fremmede over deg, de fryktinngytende blant nasjonene, og de skal trekke sine sverd mot din visdoms prakt og vanhellige din herlighet.
8 De skal føre deg ned i avgrunnen, og du skal dø de drepte dødsfall midt i havet.
1 Hvordan sitter byen ensom, byen som var full av folk. Hun er blitt som en enke, stor blant nasjonene, fyrstinne blant provinsene, hun er nå under tvang.
19 Alle blant folkene som kjente deg, ble forferdet over deg; du har blitt til redsel, og du skal aldri mer finnes.
8 Mange nasjoner vil gå forbi denne byen, og hver mann vil si til sin nabo: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
42 Havet har steget opp over Babel, hun er dekket av bølgende hav.
11 Hyl, dere innbyggere i Morteren, for hele handelsfolket er utslettet, alle som veier opp sølv, er utryddet.
11 Han har strukket ut sin hånd over havet, han har skaket kongerikene. Herren har beordret om Kanaan at dens festninger skal ødelegges.
12 Han sa: «Du vil ikke mer juble, du undertrykte, du jomfru datter av Sidon. Reis deg, gå over til Kittim; også der vil du ikke finne ro.»
2 Du som var full av støyende uro, en by av larm og jubel, dine døde er ikke drept med sverd, heller ikke falt i kamp.
4 Se, Herren vil ta fra henne eiendommene og slå hennes makt i havet, og hun selv skal bli fortært av ild.
15 Dette er den gledesfylte byen som sitter trygt og sier i sitt hjerte: Jeg er det, og uten like. Å, hvordan er den blitt til en ødemark, hvilested for dyr! Enhver som går forbi henne skal plystre og vifte med hånden.
10 De skal stå på avstand av frykt for hennes pine og si: 'Ve, ve den store byen Babylon, den sterke byen, for i én time er din dom kommet.'