Jesaia 22:2
Du som var full av støyende uro, en by av larm og jubel, dine døde er ikke drept med sverd, heller ikke falt i kamp.
Du som var full av støyende uro, en by av larm og jubel, dine døde er ikke drept med sverd, heller ikke falt i kamp.
Du som er full av uro, en larmende by, en glad by! Dine falne er ikke falt for sverd, ikke døde i strid.
Byen full av larm, en støyende by, en jublende by! Dine falne er ikke sverdets falne, de er ikke døde i krig.
Byen er full av skrik, en larmende by, en jublende by. Dine falne er ikke falne for sverd, og de døde ikke i krig.
Du livlige by! Dine drepte har ikke falt i strid, de er ikke døde i kamp.
Du som er full av uro, en by full av tumult, en by av glede; dine falne menn er ikke drept med sverd, de er ikke døde i kamp.
Du som er full av uro, en tumultfylt by, en glad by: dine drepte menn er ikke falt for sverdet, heller ikke døde i kamp.
Du, som en gang var full av bråk, den støyende byen, den glade byen! Dine falne er ikke drept med sverd, og de døde ikke i strid.
Du er fylt av skrik, en by av oppstyr, en by av glede. Dine falne er ikke drept med sverd, og de døde er ikke falt i krig.
Du som er full av uro, en by med mye larm, en gledens by: dine falne menn er ikke drept med sverd, og de er ikke døde i strid.
Du, som er full av uro, en opprørt by, en gledens by: dine dræpte er ikke drept med sverdet, og de er ikke døde i kamp.
Du som er full av uro, en by med mye larm, en gledens by: dine falne menn er ikke drept med sverd, og de er ikke døde i strid.
The city is full of noise and tumult, a city of revelry. Your slain were not killed by the sword, nor did they die in battle.
Du, en by full av støy og bråk, en gledens by, dine falne er ikke slått ned med sverd, og de har ikke dødd i krig.
(du, som var) fuld af megen Brusen, du brusende Stad, du glade Stad! dine Ihjelslagne ere ikke ihjelslagne med Sværd og ikke døde i Krigen.
Thou that art full of stirs, a tumultuous city, a joyous city: thy slain men are not slain with the sword, nor dead in battle.
Du som er full av uro, en by full av larm, en gledesby: dine falne er ikke drept med sverdet, ei heller døde i kamp.
You who are full of commotion, a tumultuous city, a joyous city: your slain men are not killed with the sword, nor dead in battle.
Thou that art full of stirs, a tumultuous city, a joyous city: thy slain men are not slain with the sword, nor dead in battle.
Du som er full av rop, en støyende by, en gledens by; de drepte er ikke drept med sverd, heller ikke er de døde i kamp.
Byen er full av uro, en larmende by, en jubelby. Dine drepte er ikke drept med sverd, ei heller døde i krig.
Du som er full av rop, en kaotisk by, en gledens by; dine falne er ikke drept med sverd, heller ikke er de døde i strid.
Du, full av bråk, en by av rop, hengitt til glede; dine døde menn har ikke falt for sverdet eller mistet livet i krig.
O thou that art full{H4392} of shoutings,{H8663} a tumultuous{H1993} city,{H5892} a joyous{H5947} town;{H7151} thy slain{H2491} are not slain{H2491} with the sword,{H2719} neither are they dead{H4191} in battle.{H4421}
Thou that art full{H4392} of stirs{H8663}, a tumultuous{H1993}{(H8802)} city{H5892}, a joyous{H5947} city{H7151}: thy slain{H2491} men are not slain{H2491} with the sword{H2719}, nor dead{H4191}{(H8801)} in battle{H4421}.
o thou citie of miracles, sedicious and wilfull? seinge, thy slayne me are nether killed wt swerde, ner deed in batel?
Thou that art full of noise, a citie full of brute, a ioyous citie: thy slaine men shall not bee slaine with sworde, nor die in battell.
Thou that art full of tumultuousnes, thou troublesome and proude citie: Thy slayne men are neither put to death with the sworde, nor dead in battayle.
Thou that art full of stirs, a tumultuous city, a joyous city: thy slain [men are] not slain with the sword, nor dead in battle.
You that are full of shouting, a tumultuous city, a joyous town; your slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
Full of stirs -- a noisy city -- an exulting city, Thy pierced are not pierced of the sword, Nor dead in battle.
O thou that art full of shoutings, a tumultuous city, a joyous town; thy slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
O thou that art full of shoutings, a tumultuous city, a joyous town; thy slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
You, who are full of loud voices, a town of outcries, given up to joy; your dead men have not been put to the sword, or come to their death in war.
You that are full of shouting, a tumultuous city, a joyous town; your slain are not slain with the sword, neither are they dead in battle.
The noisy city is full of raucous sounds; the town is filled with revelry. Your slain were not cut down by the sword; they did not die in battle.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Utsagn om synets dal: Hva er det med deg nå, siden dere alle har gått opp på takene?
6 Dere har økt antallet av deres drepte i denne byen og fylt dens gater med døde.
7 Derfor sier Herren Gud: De drepte som dere har lagt midt i byen, de er kjøttet, og byen er gryten. Men jeg vil føre dere ut av den.
21 Ung og gammel ligger på gaten, mine jomfruer og mine unge menn har falt for sverdet. Du har slaktet dem på din vredes dag, og du har ikke spart.
25 Hvordan er den lovprisede byen, gledens by, ikke blitt forlatt?
26 Derfor skal hennes unge menn falle på hennes gater, og alle hennes krigere skal omkomme på den dagen, sier Herren over hærskarene.
2 For du har gjort byen til en steinrøys, den befestede byen til en ruin, fiendens palass vil aldri bli gjenoppbygd.
3 Derfor skal sterke folk ære deg, byene til kraftfulle nasjoner skal frykte deg.
25 Dine menn faller for sverd, og dine sterke i krig.
26 Hennes porter skal sørge og klage, og hun skal sitte tom på marken.
3 Alle dine høvdinger har flyktet sammen; de ble tatt til fange uten bue. Alle som ble funnet, ble bundet sammen, selv om de flyktet langt bort.
1 Ve byen full av blod, helt gjennomtrukket av løgn, fylt av plyndring, byttet tar aldri slutt.
17 De skal stemme opp en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du gått under, du befolkede by fra havene, du lovpriste by, hun som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som spredde frykt for seg på alle som bodde der!
18 Nå skjelver kystene på dagen for din fall, ja, øyene i havet blir skrekkslagne ved din bortgang.
21 Hvordan har den trofaste byen blitt en hore! Hun som var full av rettferdighet, rettferdighet bodde i henne, men nå mordere.
15 Dette er den gledesfylte byen som sitter trygt og sier i sitt hjerte: Jeg er det, og uten like. Å, hvordan er den blitt til en ødemark, hvilested for dyr! Enhver som går forbi henne skal plystre og vifte med hånden.
4 De falne skal ligge i kaldeernes land, og de sårede i gatene hennes.
29 Ved lyden av rytterens sverd og bueskytterens skyting flykter hele byen; de går opp i skogene og klatrer på klippene. Alle byene er forlatt, og det finnes ingen som bor i dem.
30 Derfor skal hennes unge menn falle på gatene, og alle hennes soldater skal bli stilnet den dagen, sier HERREN.
7 Er dette den glade byen som hadde sin begynnelse fra eldgamle dager, hvor hennes føtter førte henne langt bort for å bo som fremmed?
20 Midt blant sverdsedødene skal de falle. Sverdet er til henne og hele hennes mangfold vil bli trukket med.
5 De er kommet for å kjempe mot kaldeerne og for å fylle dem med døde kropper av dem jeg har slått ned i min vrede og harme. Jeg har skjult mitt ansikt for denne byen på grunn av all deres ondskap.
20 Dine sønner ligger hjelpeløse, de ligger på alle gatehjørner som en hjort i et garn, fulle av Herrens vrede, din Guds harme.
19 Men du er kastet ut av ditt gravsted som en avvist gren, kledd med de drepte, gjennomboret av sverd, de som synker ned til gravens steiner, som et trampet lik.
20 Du vil ikke bli forent med dem i graven, for du har ødelagt ditt land og drept ditt folk; slekten av onde vil aldri bli nevnt igjen.
11 Med hans hesters hover skal han trampe ned alle dine gater, han skal drepe ditt folk med sverdet, og dine sterke søyler skal falle til jorden.
8 Mange nasjoner vil gå forbi denne byen, og hver mann vil si til sin nabo: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
12 Bare ødeleggelse er igjen i byen, og porten har blitt knust.
1 Han ropte høyt i mine ører og sa: 'Kom nær, dere som er ansvarlige for byen, og la hver mann ha sitt ødeleggende våpen i hånden.'
15 Alle som går forbi slår hendene sammen over deg. De plystrer og rister på hodet over Jerusalem og sier: Er dette byen som ble kalt skjønnhetens fullkommenhet, hele jordens glede?
12 Fra byen høres de døendes sukk, og de såredes sjel roper om hjelp; men Gud legger ikke merke til dumhet.
19 Din herlighet, Israel, ligger drept på dine høyder! Hvordan har de mektige falt!
15 Så sier Herren Gud til Tyrus: Vil ikke landområdene ryste av lyden av ditt fall, når de sårede stønner og folkemassakre skjer i ditt land?
32 I deres klagesang vil de heve sine stemmer om deg og si: 'Hvem er som Tyrus, fullendt i havet?'
23 Han har sine graver i gravenes dyp, og hans forsamling er rundt hans grav. De er alle drept, de som falt ved sverdet, de som spredte terror på de levendes land.
6 Derfor sier Herren Gud: Ve den blodige byen, rusten gryten som ikke er rengjort. Ta ut kjøttstykkene av den uten å kaste lodd om dem.
12 Ve den som bygger en by med blod, og grunnlegger en by med urett.
8 Fordi du plyndret mange folkeslag, skal alt folket som er igjen plyndre deg, for blodet du utøste, volden mot landet, byen og alle som bor i den.
8 Selv sypresser gleder seg over deg, Libanons sedrer sier: 'Siden du falt, kommer ingen hogger opp mot oss.'
13 På mitt folks mark skal det vokse torner og tistler, ja, også over de glade hus og på den jublende by.
8 Jeg vil fylle fjellene med de drepte. Dine høyder, daler og bekker skal være fulle av dem som faller for sverdet.
25 Midt blant de drepte har de fått en grav for henne og hele hennes mangfold er rundt hennes grav. De er alle uomskårne, de som ble drept av sverdet, for de spredte terror i de levendes land, og de bærer sin skam med dem som går ned i graven. Midt blant de drepte er de plassert.
2 Du menneskesønn, vil du dømme, vil du dømme blodbyen, og la henne få vite alle sine avskyeligheter?
15 I stedet for at du var forlatt og hatet, uten at noen kom forbi deg, vil jeg gjøre deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.
9 Hvorfor skriker du nå så høyt? Er det ingen konge hos deg, eller er din rådgiver gått bort, siden smerten har grepet deg som en fødende kvinne?
25 På hvert høyt fjell og hver opphøyet høyde skal det være bekker av rennende vann på den store drapsdagen når tårnene faller.
18 Dine hyrder sover, konge av Assur; dine adelige hviler, ditt folk er spredt utover fjellene, og det er ingen som samler dem.
1 Hvordan sitter byen ensom, byen som var full av folk. Hun er blitt som en enke, stor blant nasjonene, fyrstinne blant provinsene, hun er nå under tvang.
2 Jeg skal samle alle folkene mot Jerusalem til krig. Byen skal bli inntatt, husene plyndret, og kvinnene utsatt for overgrep. Halvparten av byen skal føres bort i fangenskap, men resten av folket skal ikke bli utryddet fra byen.
7 Deres land ligger i ruiner, deres byer er brent med ild, deres jorder fortærer fremmede rett foran deres øyne, en ødeleggelse som når fremmede har herjet.