Klagesangene 2:15
Alle som går forbi slår hendene sammen over deg. De plystrer og rister på hodet over Jerusalem og sier: Er dette byen som ble kalt skjønnhetens fullkommenhet, hele jordens glede?
Alle som går forbi slår hendene sammen over deg. De plystrer og rister på hodet over Jerusalem og sier: Er dette byen som ble kalt skjønnhetens fullkommenhet, hele jordens glede?
Alle som går forbi, klapper i hendene over deg; de hveser og rister på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som kalles fullendt i skjønnhet, en glede for hele jorden?
Alle som går forbi, klapper i hendene over deg; de hveser og rister på hodet over datter Jerusalem: «Er dette byen det ble sagt om: fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?»
Alle forbipasserende klappet i hendene over deg; de plystret hånlig og ristet på hodet over Jerusalems datter: Er dette byen som ble kalt fullkommen i skjønnhet, en glede for hele jorden?
Alle som går forbi slår i hendene over deg, de plystrer og rister på hodet over datteren Jerusalem. 'Er dette byen som ble kalt skjønnhetens fullkommenhet, en glede for hele jorden?' Sela.
Alle de som går forbi, klapper i hendene over deg; de plystrer og rister på hodet over Jerusalems datter, sier de: "Er dette byen som de kalte for fullkommen skjønnhet, gleden for hele verden?"
Alle som går forbi klapper sine hender mot deg; de hvesser og rister hodet mot Sion, og sier: Er dette byen som menn kaller skjønnhetes fullkomne, hele jordas glede?
Alle som gikk forbi veien klappet av glede, de plystret og ristet hodet over Jerusalems datter: Er dette byen man kalte fullkomment skjønn, all landets glede?
Alle som går forbi, klapper i hendene over deg. De hyler og rister på hodet over datteren Jerusalem. Er dette byen som ble kalt fullkommen skjønnhet, hele jordens glede?
Alle som går forbi klapper i hendene mot deg; de suser og rister på hodet mot datteren av Jerusalem, og sier, Er dette byen som kalles Skjønnhetens fullkommenhet, hele verdens glede?
Alle forbipasserende klapper i hendene for deg; de hvisker og rister på hodet til Jerusalems datter og spør: «Er dette byen som folk kaller skjønnhetens fullkommenhet, og hele jordens fryd?»
Alle som går forbi klapper i hendene mot deg; de suser og rister på hodet mot datteren av Jerusalem, og sier, Er dette byen som kalles Skjønnhetens fullkommenhet, hele verdens glede?
All who pass along the way clap their hands at you; they hiss and wag their heads at the daughter of Jerusalem, saying, 'Is this the city that was called the perfection of beauty, the joy of all the earth?'
Alle som går forbi klapper i hendene over deg; de spotter og rister på hodet over datteren av Jerusalem: 'Er dette byen som ble kalt fullkommen skjønnhet, hele jordens glede?' Sela.
De klappede over dig med Hænderne, Alle, som gik forbi ad Veien, de hvidslede og rystede deres Hoved over Jerusalems Datter: Mon denne være den Stad, hvilken man sagde at være heel deilig, alt Landets Glæde?
All that pass by cp their hands at thee; they hiss and wag their head at the daughter of Jerusalem, saying, Is this the city that men call The perfection of beauty, The joy of the whole earth?
Alle som går forbi, klapper hånden mot deg, de spotter og rister på hodet mot Jerusalems datter: Er dette byen som menn kaller skjønnhetens fullkommenhet, hele jordens glede?
All who pass by clap their hands at you; they hiss and shake their heads at the daughter of Jerusalem, saying, Is this the city that men call The perfection of beauty, The joy of the whole earth?
All that pass by clap their hands at thee; they hiss and wag their head at the daughter of Jerusalem, saying, Is this the city that men call The perfection of beauty, The joy of the whole earth?
Alle som går forbi klapper i hendene mot deg; de hveser og rister på hodet mot Jerusalems datter og sier: Er dette byen som menneskene kalte Skjønnhetens fullkommenhet, hele jordens glede?
Alle som går forbi, klapper i hendene over deg, de håner og ryster på hodet over datteren av Jerusalem: 'Er dette byen de sa: fullkommenhetens skjønnhet, en glede for hele landet?'
Alle som går forbi, klapper i hendene mot deg; de freser og rister på hodet mot Jerusalems datter og sier: Er dette byen som menn kalte fullkommenhet av skjønnhet, hele jordens glede?
Alle som går forbi, klapper i hendene mot deg; de hveser og rister på hodet mot Jerusalems datter og sier: Er dette byen som var kronen på all skjønnhet, all jordens glede?
All that pass{H5674} by clap{H5606} their hands{H3709} at thee;{H1870} They hiss{H8319} and wag{H5128} their head{H7218} at the daughter{H1323} of Jerusalem,{H3389} [saying], Is this the city{H5892} that men called{H559} The perfection{H3632} of beauty,{H3308} The joy{H4885} of the whole earth?{H776}
All that pass{H5674}{(H8802)} by clap{H5606}{(H8804)} their hands{H3709} at thee{H1870}; they hiss{H8319}{(H8804)} and wag{H5128}{(H8686)} their head{H7218} at the daughter{H1323} of Jerusalem{H3389}, saying, Is this the city{H5892} that men call{H559}{(H8799)} The perfection{H3632} of beauty{H3308}, The joy{H4885} of the whole earth{H776}?
All they that go by the, clappe their hondes at the: hissinge and wagginge their heades vpon the doughter Ierusalem, and saye: is this the cite that men call so fayre, wherin the whole londe reioyseth?
All that passe by the way, clap their hands at thee: they hisse and wagge their head vpon the daughter Ierusalem, saying, Is this the citie that men call, The perfection of beautie, and the ioye of the whole earth?
All they that go by thee, clappe their handes at thee, hissing and wagging their heades vpon the daughter Hierusalem and say Is this the citie that men call so faire, wherein the whole lande reioyceth?
All that pass by clap [their] hands at thee; they hiss and wag their head at the daughter of Jerusalem, [saying, Is] this the city that [men] call The perfection of beauty, The joy of the whole earth?
All that pass by clap their hands at you; They hiss and wag their head at the daughter of Jerusalem, [saying], Is this the city that men called The perfection of beauty, The joy of the whole earth?
Clapped hands at thee have all passing by the way, They have hissed -- and they shake the head At the daughter of Jerusalem: `Is this the city of which they said: The perfection of beauty, a joy to all the land?'
All that pass by clap their hands at thee; They hiss and wag their head at the daughter of Jerusalem, [saying], Is this the city that men called The perfection of beauty, The joy of the whole earth?
All that pass by clap their hands at thee; They hiss and wag their head at the daughter of Jerusalem, `saying', Is this the city that men called The perfection of beauty, The joy of the whole earth?
All who go by make a noise with their hands at you; they make hisses, shaking their heads at the daughter of Jerusalem, and saying, Is this the town which was the crown of everything beautiful, the joy of all the earth?
All that pass by clap their hands at you. They hiss and wag their head at the daughter of Jerusalem, [saying], Is this the city that men called The perfection of beauty, The joy of the whole earth?
ס(Samek) All who passed by on the road clapped their hands to mock you. They sneered and shook their heads at Daughter Jerusalem.“Ha! Is this the city they called‘The perfection of beauty, the source of joy of the whole earth!’?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Dette er den gledesfylte byen som sitter trygt og sier i sitt hjerte: Jeg er det, og uten like. Å, hvordan er den blitt til en ødemark, hvilested for dyr! Enhver som går forbi henne skal plystre og vifte med hånden.
22 Dette er det ordet Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og spotter deg; Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
21 Dette er ordet som Herren har talt mot ham: Jomfruen, Sions datter, forakter deg og håner deg. Jerusalems datter rister på hodet etter deg.
16 Alle dine fiender har åpnet munnen mot deg. De plystrer og skjærer tenner og sier: Vi har svelget henne. Ja, dette er dagen vi har ventet på; vi har funnet den, vi har sett den.
17 Herren har gjort hva han hadde til hensikt, han har oppfylt sitt ord som han ga befaling om i gamle dager. Han har revet ned uten medlidenhet, og han har latt fienden glede seg over deg, gitt dine motstandere makt.
16 for å gjøre deres land til ødeleggelse til en evig hån; hver den som går forbi det, skal bli forferdet og riste på hodet.
8 Jeg skal gjøre denne byen til en ruinhaug og til spott. Hver den som går forbi vil bli forferdet og hånfløyte over alle hennes sår.
5 Hennes motstandere har fått overtaket, hennes fiender har det godt; for Herren har gjort henne sorgfull på grunn av hennes mange synder. Hennes barn er gått i fangenskap for fienden.
6 Fra datterens Sion er all hennes prakt forsvunnet. Hennes fyrster er blitt som hjorter som ikke finner beite, de går avmektige foran forfølgeren.
7 Jerusalem minnes sitt liv i nød og landflyktighet, hvordan hun hadde store skatter i eldgamle dager. Da hennes folk falt for fienden, og ingen hjalp henne, så fiendene på henne og lo av hennes fall.
8 Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt en skam. Alle som aktet på henne, forakter henne nå, for de har sett hennes nakenhet. Også hun sukker og vender seg bort.
16 Herren sa: «Fordi Sions døtre er hovmodige og går med utstrakt hals og forføreriske øyne, går med små, fjærende skritt og gjør anklene sine ringlende,
17 Skal Herren gjøre deres hode skallet og avdekke deres hemmeligheter.»
7 Men jeg er en orm og ikke et menneske, hånet av folk, foraktet av menneskene.
8 Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem. Han overlot dem til redsler, forferdelse og hån, slik dere selv ser.
19 Din skade kan ikke leges, ditt sår er alvorlig. Alle som hører om deg, klapper i hendene over deg. For over hvem er ikke din ondskap kontinuerlig gått?
10 Datter Sions eldste sitter stille på bakken. De har strødd støv på hodene, kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene til bakken.
14 De sønnene som ydmyket deg, skal komme bøyd for deg; alle som foraktet deg, skal kaste seg ned for dine føtter. De skal kalle deg Herrens by, Sion, Israels Helliges by.
15 I stedet for at du var forlatt og hatet, uten at noen kom forbi deg, vil jeg gjøre deg til en evig stolthet, en glede fra slekt til slekt.
8 Mange nasjoner vil gå forbi denne byen, og hver mann vil si til sin nabo: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
11 Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg; de sier: 'Måtte hun bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.'
5 Hvem vil vise medfølelse med deg, Jerusalem? Hvem vil sørge over deg, og hvem vil vende seg for å spørre om hvordan det går med deg?
13 Hva skal jeg vitne for deg, hva skal jeg sammenligne deg med, Jerusalems datter? Hva skal jeg likne deg ved, så jeg kan trøste deg, jomfru Sions datter? For ditt sammenbrudd er stort som havet. Hvem kan helbrede deg?
14 Dine profeter har for deg sett falske og tåpelige syner. De har ikke avdekket din skyld for å bringe tilbake fangenskapet, men har sett for deg falske og villedende syner.
17 Sion strekker ut sine hender uten noen til å trøste henne. Herren har pålagt Jakob at hans naboer skal være hans fiender; Jerusalem er blitt uren blant dem.
18 Jerusalem og byene i Juda, deres konger og fyrster for at de skulle bli til en ødeleggelse, en vanære, et spott og en forbannelse, som det er i dag.
8 For Jerusalem har falt, og Juda har stupt, fordi deres ord og gjerninger er imot Herren, for å utfordre hans herlighets øyne.
16 De som ser deg, stirrer på deg, de overveier deg: 'Er dette mannen som fikk jorden til å skjelve, som rystet kongerikene?
23 Mennesker klapper i hendene over ham, og de spotter ham fra hans sted.
57 før din ondskap ble avslørt, som på den tiden da du ble hånet av døtrene til Aram og alle rundt dem, døtrene til filistrene, som foraktet deg på alle sider.
2 Se, jeg gjør Jerusalem til et beger som forårsaker svimmelhet for alle folkene rundt. Også over Juda vil beleiringen komme mot Jerusalem.
4 Hvorfor roser du deg i dalene, din rikdoms overflod, du troløse datter som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme imot meg?
12 Bryr dere dere om alt dere som går forbi? Se og merk dere om det er noen smerte som min, den som Herren har påført meg på hans vrede dag.
41 Du har brutt ned alle hans murer, hans festninger har du gjort til ruiner.
5 De nære og de fjerne skal spotte deg, du besmittet av navn og full av forvirring.
14 Syng, datter Sion, rop ut, Israel! Gled deg og fryd deg av hele ditt hjerte, datter Jerusalem!
1 Utsagn om synets dal: Hva er det med deg nå, siden dere alle har gått opp på takene?
25 Hvordan er den lovprisede byen, gledens by, ikke blitt forlatt?
6 For så sier Herren Gud: Fordi du klappet hendene dine og tråkket med føttene dine og gledet deg over hele ditt hat mot Israels land,
8 Og dette huset skal bli en ruin. Alle som går forbi det, skal bli forferdet og spotte, og de skal si: Hvorfor har Herren gjort slik mot dette landet og mot dette huset?
8 Herren har bestemt å ødelegge datter Sions mur. Han har strukket sitt måleinstrument og har ikke trukket sin hånd tilbake fra å ødelegge. Han har fått voll og mur til å sørge, de svinner sammen.
31 For jeg hører en røst som fra en kvinne i nød, som fra en kvinne som føder sitt første barn, det er Sions datter som sukker, som brer ut hendene sine: 'Å, ve meg, for min sjel svinner i møte med morderne!'
30 De vil rope høyt over deg og gråte bittert, strø støv på sine hoder og rulle seg i asken.
9 Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store stolthet.
19 Hør ropet fra mitt folk fra et meget fjernt land: 'Er ikke Herren i Sion? Er ikke hennes konge der?' Hvorfor har de provosert meg med sine utskårne bilder og fremmede avguder?
7 Alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: 'Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne?' Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
12 Jordens konger og verdens innbyggere kunne aldri tro at fiender og motstandere skulle trenge inn i Jerusalems porter.
6 For så sier Herren over hærskarene: 'Fell trærne og bygg en beleiringsvoll mot Jerusalem. Dette er byen som skal straffes; det er bare undertrykkelse innenfor henne.'
1 Hvordan har Herren i sin vrede dekket datter Sion med mørke! Han har kastet Israels herlighet fra himmelen til jorden og glemt sin fotskammel på sin vredes dag.
11 Den dagen du sto på avstand, den dagen fremmede førte bort hans rikdom, da fremmede gikk inn gjennom hans porter og kastet lodd om Jerusalem, var du også som en av dem.