Esekiel 27:30
De vil rope høyt over deg og gråte bittert, strø støv på sine hoder og rulle seg i asken.
De vil rope høyt over deg og gråte bittert, strø støv på sine hoder og rulle seg i asken.
De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet, de ruller seg i aske.
De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
De lar sin røst lyde over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
De skal rope over deg og klage bittert. De skal kaste støv på hodene sine og rulle seg i aske.
De skal la sin stemme høres mot deg, og skrike i bitterhet; de skal kaste støv over hodene sine, og velte seg i asken.
Og de skal la sin stemme høres mot deg, de skal skrike bittert, og de skal kaste støv på hodet sitt og rulle seg i asken.
De skal heve sin røst over deg og gråte bittert, kaste støv på hodene sine og rulle seg i asken.
De løftet sine stemmer over deg og ropte bittert; de strødde støv over hodene og rullet seg i asken.
De skal la sin røst bli hørt mot deg, og gråte bittert, og de skal kaste opp støv på hodene sine, de skal velte seg i aske.
de skal løfte sine røster mot deg, gråte bittert, kaste støv på sine hoder og rulle seg i asken;
De skal la sin røst bli hørt mot deg, og gråte bittert, og de skal kaste opp støv på hodene sine, de skal velte seg i aske.
They will mourn over you with loud cries, bitterly wailing, throwing dust on their heads and rolling in ashes.
De vil løfte stemmen om deg og skrike bittert; de vil strø støv på hodene sine og rulle seg i asken.
Og de skulle lade deres Røst høre over dig og raabe bitterligen, og de skulle opkaste Støv paa deres Hoveder, de skulle velte sig i Asken.
And shall cause their voice to be heard against thee, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
Og skal la sin røst høres mot deg, og rope bittert, og kaste støv over sitt hode, de skal kaste seg i asken.
And shall cause their voice to be heard against you, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
And shall cause their voice to be heard against thee, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
og få sin røst til å høres over deg, og rope bittert, og strø støv på hodene deres, de skal velte seg i asken:
Og de klager for deg med sin stemme, og gråter bittert, og kaster støv opp på sine hoder, i aske ruller de seg.
og de skal la sin stemme bli hørt over deg, og skal rope bittert og kaste støv på sine hoder, de skal rulle seg i aske.
Og deres stemmer vil lyde over deg, og de vil gråte bittert og strø støv på hodene sine, mens de ruller seg i støvet.
and shall cause their voice{H6963} to be heard{H8085} over thee, and shall cry{H2199} bitterly,{H4751} and shall cast up{H5927} dust{H6083} upon their heads,{H7218} they shall wallow{H6428} themselves in the ashes:{H665}
And shall cause their voice{H6963} to be heard{H8085}{(H8689)} against thee, and shall cry{H2199}{(H8799)} bitterly{H4751}, and shall cast up{H5927}{(H8686)} dust{H6083} upon their heads{H7218}, they shall wallow{H6428}{(H8691)} themselves in the ashes{H665}:
They shal lift vp their voyce because off the, and make a lamentable crye. They shall cast dust vpon their heades, ad lye downe in the asshes.
And shall cause their voyce to be heard against thee, and shal cry bitterly, and shal cast dust vpon their heads, & wallow theselues in the ashes.
And they shall cause their voyce to be heard against thee, and shall crye bitterly, and shall cast dust vpon their heades, and wallowe in the asshes.
And shall cause their voice to be heard against thee, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
and shall cause their voice to be heard over you, and shall cry bitterly, and shall cast up dust on their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
And have sounded for thee with their voice, And cry bitterly, and cause dust to go up on their heads, In ashes they do roll themselves.
and shall cause their voice to be heard over thee, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
and shall cause their voice to be heard over thee, and shall cry bitterly, and shall cast up dust upon their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
And their voices will be sounding over you, and crying bitterly they will put dust on their heads, rolling themselves in the dust:
and shall cause their voice to be heard over you, and shall cry bitterly, and shall cast up dust on their heads, they shall wallow themselves in the ashes:
They will lament loudly over you and cry bitterly. They will throw dust on their heads and roll in the ashes;
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 De vil barbere hodene og bære sekkeler som klær; de vil gråte over deg med bitterhet i en bitter klage.
32 I deres klagesang vil de heve sine stemmer om deg og si: 'Hvem er som Tyrus, fullendt i havet?'
15 Så sier Herren Gud til Tyrus: Vil ikke landområdene ryste av lyden av ditt fall, når de sårede stønner og folkemassakre skjer i ditt land?
16 Alle havets fyrster skal stige ned fra sine troner, legge bort sine kapper og ta av sine fargerike klær. De skal kle seg i skrekk og sitte på jorden, skjelvende hvert øyeblikk og bli forferdet over deg.
17 De skal stemme opp en klagesang over deg og si til deg: Hvordan er du gått under, du befolkede by fra havene, du lovpriste by, hun som var sterk i havet, hun og hennes innbyggere, som spredde frykt for seg på alle som bodde der!
18 Nå skjelver kystene på dagen for din fall, ja, øyene i havet blir skrekkslagne ved din bortgang.
18 De skal kle seg i sekkestrie, og redsel skal dekke dem. Skam skal være på alle ansikter, og skallethet på alle hoder.
18 De ropte da de så røyken fra hennes brann: 'Hva kan ligne denne store byen?'
19 De kastet støv på sine hoder og ropte, mens de gråt og sørget: 'Ve, ve den store byen, der alle som hadde skip på havet ble rike av hennes rikdom, for på én time er hun lagt øde.'
26 Dine roere førte deg ut på de store vannene. Østavinden brakk deg midt i havet.
27 Din rikdom, dine varer, din handel, dine sjøfolk, dine styrmenn, dine reparatører, handelsmennene med din rikdom, og alle krigerne som er hos deg, med hele ditt forsamling som er i deg, vil falle midt i havet på din ruinens dag.
28 Det vil skje at lyden av dine styrmenns rop vil skape skjelvinger.
29 Alle håndtererene av åra, sjøfolkene, alle sjøens styrmenn, vil gå i land.
34 Nå er du, når du er brutt i havets dyp, din rikdom og din hele menighet fallen midt i deg.
35 Alle innbyggere på kystlandene ble forferdet over deg, og deres konger skalv, ansiktene deres formørket.
36 Kjøpmenn blandt folkene plystret over deg; du har blitt skrekken, du finns ikke mer til evig tid.
3 I gatene deres har de ikledd seg sekkestrie. På takene og i plassene deres sørger alle i dyp klage mens de faller ned i gråt.
7 Alle som ser deg, vil flykte fra deg og si: 'Nineve er ødelagt! Hvem vil sørge over henne?' Hvor skal jeg finne trøstere for deg?
39 Jeg vil overgi deg i deres hender, de skal rive ned dine opphøyede steder og bryte ned dine høyder. De skal kle deg naken, ta dine smykker og etterlate deg bar og avkledd.
40 De skal føre en folkemengde mot deg, steine deg og hogge deg i stykker med sverdene sine.
12 De skal plyndre ditt gods, hente ut ditt bytte, bryte ned dine murer og rive ned dine fine hus. Dine steiner, din tømmer og din jord skal de kaste i vannet.
18 For det høres klage fra Sion: Hvordan er vi ødelagt, vi er så skamfulle! Vi har forlatt landet, for de har kastet oss ut av våre boliger.
25 Dine menn faller for sverd, og dine sterke i krig.
26 Hennes porter skal sørge og klage, og hun skal sitte tom på marken.
34 Hyl, dere hyrder, og rop, velt dere i støvet, dere flokkens ledere! For deres dager er kommet til slakting, og dere skal spres, og dere faller som en kostbar gjenstand.
30 På den dagen skal de knurre over ham som havets brøl. Ser en opp til landet, er der mørke og nød, og lyset blir formørket av klokker.
16 for å gjøre deres land til ødeleggelse til en evig hån; hver den som går forbi det, skal bli forferdet og riste på hodet.
10 Datter Sions eldste sitter stille på bakken. De har strødd støv på hodene, kledd seg i sekk. Jerusalems jomfruer har bøyd hodene til bakken.
26 Mitt folk, kle deg i sekk og rull deg i aske, lag sørgehyl som over et eneste barn, bitter klage, for plutselig skal ødeleggeren komme over oss.
8 De skal føre deg ned i avgrunnen, og du skal dø de drepte dødsfall midt i havet.
12 Herren, hærskarenes Gud, kalte på denne dagen til gråt og sorg, til å barbere hodet og binde seg med sekk.
7 Se, deres tapre menn roper ute på gatene; fredens sendebud gråter bittert.
8 Derfor vil jeg klage og jamre; jeg vil gå barføtt og naken. Jeg vil lage sorg som sjakalene og gråt som strutsene.
10 Jeg vil forvandle deres høytider til sorg og alle deres sanger til klagesang. Jeg vil kle alle midjer i sekkestrie og alle hoder i skallethet. Jeg vil gjøre det som sorgen over en eneste sønn, og det ender som en bitter dag.
6 Foran dem rister folkene i skrekk, hvert ansikt blir blekt.
4 Du skal bli ydmyket, og fra jorden skal du tale, fra støvet skal dine ord komme. Din stemme skal lyde som et medium fra jorden, og fra støvet skal din tale hviske.
12 Bank på brystene for de elskede markene, for den fruktbare vinstokken.
30 Da skal de si til fjellene: ‘Fall over oss!’ og til haugene: ‘Skjul oss!’
6 Kryss over til Tarsis, hyl, dere innbyggere på kysten!
15 De som handlet med disse, de som ble rike av henne, skal stå på avstand av frykt for hennes pine, gråtende og sørgende.
14 Se, mine tjenere skal juble av hjertets glede, men dere skal skrike av hjertets smerte og klage av knust ånd.
21 Hva vil du si når han setter lederne han har utpekt over deg? Vil ikke smerten gripe deg som en fødende kvinne?
8 De vil bli slått av frykt, smerte og kvaler vil gripe dem som en fødende kvinne; hver mann vil stirre forvirret på sin neste, deres ansikter vil være flammende.
14 De skal løfte sin røst, rope av glede. De skal juble over Herrens herlighet fra havet.
22 Og de vil se til jorden, men se, nød, mørke og sorgens natt, fortrengt og drevet bort.
25 Jeg vil la min brennende vrede gå over deg, og de skal handle med deg i raseri. De skal hogge av nesen og ørene dine, og de som blir igjen, skal falle for sverd. De skal ta sønnene og døtrene dine, og det som blir igjen av deg, skal fortæres av ild.
26 De skal rive klærne av deg og ta fra deg smykkene dine.
20 Gå opp til Libanon og rop, og la din stemme høres i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.
12 Da de så opp fra avstand, kjente de ham ikke igjen, og de gråt høyt. De rev i stykker sine kapper og kastet støv over hodet mot himmelen.
16 Folket som de profeterer for, skal bli kastet ut i Jerusalems gater på grunn av hungeren og sverdet. Ingen skal begrave dem, ikke deres koner, ikke deres sønner og døtre. Jeg vil utøse deres ondskap over dem.