Jesaja 1:7
Deres land ligger i ruiner, deres byer er brent med ild, deres jorder fortærer fremmede rett foran deres øyne, en ødeleggelse som når fremmede har herjet.
Deres land ligger i ruiner, deres byer er brent med ild, deres jorder fortærer fremmede rett foran deres øyne, en ødeleggelse som når fremmede har herjet.
Landet deres ligger øde, byene deres er oppbrent; fremmede fortærer landet deres like for øynene på dere, og det ligger øde, som omstyrtet av fremmede.
Landet deres ligger øde, byene deres er brent opp av ild; marken deres – rett for øynene deres – fortæres av fremmede; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
Landet deres er ødelagt, byene deres er brent opp med ild. For øynene på dere fortærer fremmede jorden deres; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
Ditt land er forlatt, dine byer er brent med ild. Ditt åkerland, fremmede fortærer det foran dine øyne; det er øde som når fremmede herjer.
Deres land er øde, deres byer er brent med ild; deres jord, fremmede fortærer den rett foran dere, og den er lagt øde, som omvelt av fremmede.
Ditt land er øde, byene dine er brent med ild; landet ditt blir fortært av fremmede i ditt nærvær, og det står øde, som om det var invadert.
Deres land er ødelagt, deres byer er brent med ild; fremmede fortærer deres land rett foran øynene deres, det er en ødeleggelse slik fremmede kan legge det brakk.
Deres land er lagt øde, byene er brent med ild. Deres åkerland, foran øynene deres, blir spist opp av fremmede. Det er som en øde plass ødelagt av fremmede.
Landet deres ligger øde, byene deres er brent med ild; deres jord blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, og det er øde som omveltede av fremmede.
Landet deres er øde, byene deres er brent med ild; jorden deres blir fortært av fremmede midtfor dere, og den er øde, som om den var overvunnet av inntrengere.
Landet deres ligger øde, byene deres er brent med ild; deres jord blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, og det er øde som omveltede av fremmede.
Your land is desolate, your cities are burned with fire; in your presence, foreigners devour your fields. It is desolate, as if overthrown by strangers.
Landet deres er øde, byene deres er brent med ild, deres åkerland blir fortært av fremmede rett foran øynene deres, ødelagt av fremmede.
Eders Land er en Ødelæggelse, eders Stæder ere opbrændte med Ild; Fremmede fortære eders Land for eders Øine, og der er en Ødelæggelse, som naar Fremmede omkaste (Noget).
Your country is desolate, your cities are burned with fire: your land, strangers devour it in your presence, and it is desolate, as overthrown by strangers.
Deres land er øde, byene er brent med ild; landet deres etes opp av fremmede rett foran dere, øde, som ødelagt av fremmede.
Your country is desolate, your cities are burned with fire: your land, strangers devour it in your presence, and it is desolate, as overthrown by strangers.
Your country is desolate, your cities are burned with fire: your land, strangers devour it in your presence, and it is desolate, as overthrown by strangers.
Landet deres er lagt øde. Byene deres er brent med ild. Fremmede fortærrer landet deres i deres nærvær, og det er øde, som omstyrtet av fremmede.
Ditt land er en ødeleggelse, dine byer er brent med ild, ditt jordsmonn, fremmede fortærer det for øynene dine, det er en ødeleggelse, som utslettet av fremmede!
Ditt land er øde, dine byer er brent med ild; fremmede fortærer landet ditt rett foran øynene dine, og det er øde, som omvelt av fremmede.
Ditt land har blitt ødelagt; dine byer er brent med ild; og landet ditt er lagt i ruiner foran dine øyne, ødelagt og overvunnet av folk fra fremmede land.
Your country is desolate; your cities are burned with fire; your land, strangers devour it in your presence, and it is desolate, as overthrown by strangers.
Youre londe lieth waist, youre cities are brent vp, youre enemies deuoure youre londe, and ye must be fayne to stonde, and loke vpon it: and it is desolate, as it were with enemies in a batell.
Your land is waste: your cities are burnt with fire: strangers deuoure your lande in your presence, and it is desolate like the ouerthrowe of strangers.
Your lande is wasted, your cities are burnt vp, straungers deuour your lande before your face, and it is made desolate, as it were the destruction of enemies in the tyme of warre.
Your country [is] desolate, your cities [are] burned with fire: your land, strangers devour it in your presence, and [it is] desolate, as overthrown by strangers.
Your country is desolate. Your cities are burned with fire. Strangers devour your land in your presence, And it is desolate, As overthrown by strangers.
Your land `is' a desolation, your cities burnt with fire, Your ground, before you strangers are consuming it, And a desolation as overthrown by strangers!
Your country is desolate; your cities are burned with fire; your land, strangers devour it in your presence, and it is desolate, as overthrown by strangers.
Your country is desolate; your cities are burned with fire; your land, strangers devour it in your presence, and it is desolate, as overthrown by strangers.
Your country has become waste; your towns are burned with fire; as for your land, it is overturned before your eyes, made waste and overcome by men from strange lands.
Your country is desolate. Your cities are burned with fire. Strangers devour your land in your presence, and it is desolate, as overthrown by strangers.
Your land is devastated, your cities burned with fire. Right before your eyes your crops are being destroyed by foreign invaders. They leave behind devastation and destruction.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10Vårt hellige og strålende hus, der fedrene dine priste deg, er blitt oppbrent, og alle våre dyrebare ting er blitt til ruiner.
11Vil du forbli taus til alt dette, Herre? Vil du holde deg stille og la oss bli tynget ned i stor grad?
7De skal bli ødelagt midt blant ødelagte land, og byene deres skal være midt i ruinerte byer.
8Sions datter er igjen som en hytte i en vingård, som et hus i en agurkmark, som en beleiret by.
6Fra fotsåle til hode er det ingen sunnhet, bare sår, byller og åpne sår, ikke presset eller forbundet eller myknet med olje.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruiner, og tempelhøyden bli til en skog.
10For den befestede byen skal være ensom, en forlatt bolig, en ørken. Der skal kalven beite, og der skal den legge seg ned og fortære dens greiner.
22Herren kunne ikke lenger tåle det onde i deres gjerninger og avskyelighetene dere gjorde. Derfor ble deres land en øde og ødelagt plass, en forbannelse, uten innbyggere, som det er i dag.
7En løve har komt opp fra sin hule, en nasjoners ødelegger har reist seg, han har gått ut fra sitt sted for å gjøre ditt land til ødeleggelse, dine byer skal bli lagt i ruiner, uten innbygger.
32Jeg vil legge landet øde, så fiendene deres som bor der, skal bli slått av forferdelse.
33Og dere skal jeg spre blant nasjonene, og jeg vil trekke sverdet etter dere. Landet deres skal bli en ødemark, og byene deres skal bli lagt i grus.
6Jeg har utslettet nasjoner, deres hjørnetårn er øde, jeg har lagt deres gater øde, så ingen går forbi. Deres byer er ødelagt, uten mennesker, uten noen innbygger.
11De har gjort den til en ødemark. Den sørger over meg, helt øde. Hele landet ligger øde, for ingen tar det til hjerte.
13Men jorden vil bli øde på grunn av sine innbyggere, som en følge av deres gjerninger.
26Jeg så, og se, fruktlandet var øde, og alle byene var brutt ned foran Herrens ansikt, foran hans brennende vrede.
12Bare ødeleggelse er igjen i byen, og porten har blitt knust.
9På den dagen skal deres sterke byer være som de forlatte stedene i de skogkledde høydene og på toppen av åsen, der de ble forlatt på grunn av Israels barn. Og av stedet skal det bli øde.
11Da spurte jeg: «Herre, hvor lenge?» Han svarte: «Inntil byene ligger øde uten innbyggere, husene er uten mennesker, og landet ligger øde og forlatt.»
12Herren vil sende menneskene langt bort, og det vil bli mye øde blant de gjenværende i landet.
17De skal fortære din høst og ditt brød, de skal fortære dine sønner og dine døtre, de skal fortære dine får og din buskap, de skal fortære dine vinstokker og dine figentrær. Med sverdet skal de ødelegge dine befestede byer som du stoler på.
43Byene hennes har blitt til en ørken, et tørt og øde land, hvor ingen bor, og hvor ingen menneske passerer.
16Derfor skal alle som fortærer deg bli fortært, og alle dine fiender skal gå i fangenskap. De som plyndrer deg, skal selv bli plyndret, og alle som raner deg, vil jeg gi til rov.
20Byene som er bebodd skal bli ødelagt, og landet skal bli en ødemark. Da skal dere vite at jeg er Herren.
9For hennes sår er uhelbredelige. Det har nådd Judah, kommet til mitt folks port, til Jerusalem.
13Se, ditt folk er kvinner blant deg; portene til landet ditt er vidt åpne for dine fiender; ilden har fortært dine porter.
17Derfor sier Herren: 'Din hustru skal bli en skjøge i byen, dine sønner og døtre skal falle for sverdet, ditt land skal bli delt med målesnor, og du skal dø på uren jord. Og Israel skal bli ført i eksil bort fra sitt land.'"
8Jeg skal gjøre denne byen til en ruinhaug og til spott. Hver den som går forbi vil bli forferdet og hånfløyte over alle hennes sår.
19For dine ruiner og dine øde steder og ditt ødelagte land - nå skal det bli for trangt for dem som bor der, og de som ødela deg, skal være borte.
13Deres rikdom skal bli til bytte, og deres hus skal bli ødelagt. De skal bygge hus, men ikke bo i dem; de skal plante vingårder, men ikke drikke deres vin.
5Hennes motstandere har fått overtaket, hennes fiender har det godt; for Herren har gjort henne sorgfull på grunn av hennes mange synder. Hennes barn er gått i fangenskap for fienden.
19Dere kvinner, hør Herrens ord og la deres ører motta hans ord! Lær deres døtre klage, og hver kvinne lære sin nabo klagesang.
13Din rikdom og dine skatter vil jeg gi til plyndring, uten pris, på grunn av alle dine synder over hele ditt område.
10Stå opp og dra bort, for dette er ikke stedet for hvile. På grunn av deres urenhet forårsaker ødeleggelse, ja, alvorlig ødeleggelse.
15Ungløver brølte mot ham, de gav sin røst og gjorde hans land til en ødemark; hans byer er brent uten innbygger.
19Har du helt forkastet Juda? Har din sjel vist avsky mot Sion? Hvorfor slår du oss så vi ikke kan bli helbredet? Vi ventet på fred, men det kom intet godt, på tid for helbredelse, men se, det er skrekk!
8Mange nasjoner vil gå forbi denne byen, og hver mann vil si til sin nabo: Hvorfor har Herren gjort slik mot denne store byen?
17Sion strekker ut sine hender uten noen til å trøste henne. Herren har pålagt Jakob at hans naboer skal være hans fiender; Jerusalem er blitt uren blant dem.
9Hennes porter har sunket i jorden, han har ødelagt og knust bommene. Hennes konge og fyrster er blant folkene; det er ingen lov. Heller ikke hennes profeter finner en visjon fra Herren.
11Derfor sier Herren Gud: En fiende skal omringe landet og dra din styrke ned, og dine palasser skal plyndres.
7På den tiden skal en gave bli brakt til Herren over hærskarene fra et høyt og glatt folk, et fryktet folk, langt borte, hvis land elvene har delt opp, til Herrens navn på Sions berg.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler. Byene i Juda vil jeg legge øde, uten innbyggere.
11Hvem er den vise som kan forstå dette? Hvem har fått Herrens ord, så han kan fortelle det? Hvorfor har landet blitt ødelagt, lagt øde som en ørken, så ingen farer forbi?
2Herren har slukt, uten å spare, alle Jakobs boliger. I sin vrede har han revet ned datter Judas festninger, brakt dem til bakken og vanæret kongeriket og dets fyrster.
15Der vil ilden fortære deg, sverdet vil kutte deg ned, det vil fortære deg som larver. Gjør deg tallrik som gresshopper, som gresshopper i antall!
14Jeg vil legge deg øde og til skamme blant nasjonene rundt deg, for alle som går forbi å se.
11Nå har mange nasjoner samlet seg mot deg; de sier: 'Måtte hun bli vanæret, og la våre øyne se på Sion.'
13Derfor har jeg også slått deg med sykdom, jeg har gjort deg øde på grunn av dine synder.
8La deg refse, Jerusalem, ellers vender jeg meg fra deg, ellers gjør jeg deg til en ødemark, et ubeboelig land.
12For så sier Herren: Din skade er uhelbredelig, ditt sår er alvorlig.
3For et folk kommer fra nord mot henne, som vil gjøre hennes land til en ørken. Ingen vil bo der lenger; mennesker og dyr har flyktet og er borte.