1 Mosebok 30:34
Laban sa: «La det bli som du har sagt.»
Laban sa: «La det bli som du har sagt.»
Laban sa: Ja, la det bli som du sier.
Laban sa: Godt! Må det bli som du sier.
Laban sa: «Ja, la det bli som du sier.»
Laban sa: 'Godt, la det være som du har sagt.'
Laban sa: "Se, det er som du sier."
Og Laban sa: «Se, jeg vil at det skal bli etter ditt ord.»
Laban sa: La det bli som du har sagt!
Laban sa: "Se, la det være som du har sagt!"
Laban svarte: La det være som du sier.
Laban sa: «Se, jeg skulle ønske det var slik som du sier.»
Laban svarte: La det være som du sier.
Laban said, 'Very well, let it be as you have said.'
Laban sa: 'Godt, la det være som du har sagt.'
Da sagde Laban: See, gid det maa være, som du haver sagt!
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
Laban sa: La det bli som du har sagt.
Laban said, "Behold, I would it might be according to your word."
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
Laban sa: "Se, det skal være som du sier."
Laban sa: «Ja, la det bli som du har sagt.»
Laban sa: «Se, måtte det være etter ditt ord.»
Og Laban sa: La det være som du sier.
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
Than sayde Laban: loo I am contete that it be acordinge as thou hast sayde.
Then sayde Laban: Beholde, let it be so as thou hast sayde.
Then Laban sayde, Goe to, woulde God it might be according to thy saying.
And Laban sayde: go to, would God it myght be accordyng to thy saying.
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
Laban said, "Behold, I desire it to be according to your word."
And Laban saith, `Lo, O that it were according to thy word;'
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
And Laban said, Behold, I would it might be according to thy word.
And Laban said, Let it be as you say.
Laban said, "Behold, let it be according to your word."
“Agreed!” said Laban,“It will be as you say.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Da Rakel hadde født Josef, sa Jakob til Laban: «La meg dra, så jeg kan reise til mitt eget sted og mitt eget land.»
26«Gi meg mine koner og mine barn, som jeg har tjent deg for, så jeg kan dra. Du vet selv hvor mye jeg har tjent deg.»
27Men Laban sa til ham: «Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, vær så snill, bli. Jeg har lært ved tegn at Herren har velsignet meg for din skyld.»
28Han sa: «Navngi din lønn, og jeg skal gi deg det.»
29Jakob svarte: «Du vet hvordan jeg har tjent deg, og hvordan ditt fe har hatt det under min omsorg.
30Før jeg kom, hadde du lite, men det har vokst i mengde, for Herren har velsignet deg hvor enn jeg har gått. Nå, når skal jeg også sørge for mitt eget hus?»
31Han sa: «Hva skal jeg gi deg?» Jakob svarte: «Gi meg ingenting. Hvis du vil gjøre dette for meg, vil jeg fortsette å gjete flokken din og ta vare på den.
32Jeg skal gå gjennom hele flokken din i dag og skille ut hver flekket og spraglet sau og hvert mørkfarget lam blant sauene og de flekkete og spraglete blant geitene, og dette skal være min lønn.
33Min ærlighet skal bære vitnesbyrd for meg i fremtiden, når du kommer for å se på min lønn. Alt som ikke er flekket og spraglet blant geitene, eller mørkt blant sauene, skal regnes som stjålet fra meg.»
35Samme dag fjernet han de stripede og flekkete geitebukkene og alle de flekkete og spraglete geitene, alt som hadde noe hvitt på seg, og alle de mørkfargede blant sauene, og han lot sønnene sine ta vare på dem.
36Så la han tre dagsreiser mellom seg og Jakob, og Jakob gjette resten av flokken til Laban.
12Han sa: 'Løft blikket og se at alle hanngeitene som springer på flokken, er stripete, flekkete og prikkete. For jeg har sett alt det Laban har gjort mot deg.
8Hvis han sa: 'De flekkete skal være din lønn,' fødte hele flokken flekkete dyr. Og hvis han sa: 'De stripete skal være din lønn,' fødte hele flokken stripete dyr.
9Slik tok Gud deres fars buskap fra ham og ga den til meg.
10På den tiden da dyrene paret seg, løftet jeg blikket og så i en drøm at hanngeitene som sprang på flokken, var stripete, flekkete og prikkete.
39Når flokken parret seg foran greinene, fikk de unge som var stripete, flekkete og spraglete.
40Jakob skilte lammene ut og la flokken vendt mot de stripete og mot alt mørkt i Labans flokk. På den måten laget han seg egne flokker, og han satte dem ikke sammen med Labans flokker.
41Hver gang dyrene som var sterke, parret seg, la Jakob greinene i vanntrauene foran øynene deres, slik at de parret seg ved greinene.
42Men når dyrene var svake, la han ikke greinene der. Slik gikk de svake til Laban, og de sterke til Jakob.
42Hadde ikke min fars Gud, Abrahams Gud og Isaks frykt, vært med meg, ville du nå sendt meg bort tomhendt. Gud har sett min nød og arbeidet med mine hender, og i går natt bebreidet han deg.
43Laban svarte Jakob: 'Døtrene er mine døtre, barna er mine barn, flokken er min flokk, og alt du ser, er mitt. Men hva kan jeg nå gjøre mot disse døtrene mine eller deres barn som de har født?
44Kom nå, la oss inngå en pakt, du og jeg, og den skal være et vitne mellom oss.'
19Laban svarte: «Det er bedre at jeg gir henne til deg enn til en annen mann. Bli boende hos meg.»
1Jakob hørte sønnene til Laban si: «Jakob har tatt alt som tilhørte vår far, og fra det vår far eide, har han skaffet seg all denne rikdommen.»
2Jakob så på Labans ansikt og merket at han ikke var vennlig innstilt som før, slik han hadde vært tidligere.
14Laban sa til ham: «Ja, du er sannelig av mitt kjøtt og blod.» Han ble hos ham en måneds tid.
15Laban sa til Jakob: «Skal du tjene meg som slektning uten betaling? Fortell meg hva du ønsker som lønn.»
26Laban svarte: «Det er ikke skikk her hos oss å gi den yngste i ekteskap før den førstefødte.»
51Laban sa til Jakob: 'Se denne haugen og denne minnesteinen som jeg har reist mellom deg og meg.
36Da ble Jakob sint og klandret Laban. Jakob sa til Laban: 'Hva er min synd? Hva er min forbrytelse siden du har satt etter meg slik?'
37Du har gjennomsøkt alle mine eiendeler. Hva fant du av dine ting? Legg det fram her foran mine og dine slektninger, så de kan dømme mellom oss to.
30Men nå, siden du lengter etter din fars hus, hvorfor stjal du mine guder?'
31Jakob svarte Laban: 'Jeg var redd, for jeg tenkte at du kanskje ville ta dine døtre fra meg med makt.
49Hvis dere altså vil vise godhet og trofasthet mot min herre, så si det til meg. Men hvis ikke, si det også, så jeg kan vende meg til høyre eller venstre.
50Da svarte Laban og Betuel: Dette kommer fra Herren, vi kan ikke si noe ondt eller godt.
48Laban sa: 'Denne haugen er et vitne mellom deg og meg i dag.' Derfor ble den kalt Gilead.
33Laban gikk da inn i Jakobs telt, og deretter inn i Leas telt og i teltet til de to slavekvinnene, men han fant ingenting. Etter at han hadde forlatt Leas telt, gikk han inn i Rakels telt.
24Men Gud kom til Laban, arameeren, i en drøm om natten og sa til ham: 'Vokt deg for å si noe til Jakob, enten godt eller ondt.'
21Jakob sa til Laban: «Gi meg min kone, for min tid er nå fullført, slik at jeg kan gå inn til henne.»