Hebreerbrevet 11:8
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få som arv. Han dro av sted uten å vite hvor han skulle komme.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få som arv. Han dro av sted uten å vite hvor han skulle komme.
Ved tro, da Abraham ble kalt, adlød han og dro ut til et sted som han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt til å dra ut til et sted som han skulle få til arv; han drog av sted uten å vite hvor han skulle komme.
I tro var Abraham lydig da han ble kalt; han dro ut til et sted han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle hen.
Ved tro, da Abraham ble kalt til å gå ut til et sted han senere skulle få til arv, adlød han og dro ut, uten å vite hvor han gikk.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra til et ukjent land.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å gå ut til et sted han skulle motta som arv; og han gikk ut, uten å vite hvor han skulle reise.
I tro var Abraham lydig da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få som arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro ble Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted som han skulle etterpå motta som arv, adlød; og han dro ut, ikke vitende hvor han gikk.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få til arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle komme.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til det stedet han skulle få som arv; og han dro ut uten å vite hvor han skulle komme.
Ved tro, da Abraham ble kalt til å dra til et sted han senere skulle arve, adlød han og dro ut uten å vite hvor han var på vei.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han senere skulle motta som arv. Og han dro avsted uten å vite hvor han kom.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han senere skulle motta som arv. Og han dro avsted uten å vite hvor han kom.
By faith Abraham, when he was called, obeyed and went out to a place he was to receive as an inheritance, and he went out, not knowing where he was going.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til det sted han skulle få til arv; og han dro ut, uten å vite hvor han dro.
Formedelst Tro var Abraham lydig, der han blev kaldet, i at udgaae til det Sted, som han skulde tage til Arv; og han gik ud, dog han ikke vidste, hvor han kom.
By faith Abraham, when he was called to go out into a place which he should after receive for an inheritance, obeyed; and he went out, not knowing whither he went.
Ved tro, da Abraham ble kalt, lydde han for å gå ut til et sted han skulle få til arv; han dro av gårde, uten å vite hvor han skulle.
By faith Abraham, when he was called to go out to a place which he would afterward receive as an inheritance, obeyed; and he went out, not knowing where he was going.
By faith Abraham, when he was called to go out into a place which he should after receive for an inheritance, obeyed; and he went out, not knowing whither he went.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt og dro ut til det sted han skulle få som arv. Han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro hørte Abraham kallet til å dra ut til et sted han skulle få til arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få i arv, og han dro ut uten å vite hvor han skulle.
Ved tro adlød Abraham og dro ut til et land han skulle få i arv, og han dro av sted uten å vite hvor han kom.
By fayth Abraha whe he was called obeyed to goo out into a place which he shuld afterwarde receave to inheritaunce and he wet out not knowynge whether he shuld goo.
By faith Abraham (wha he was called) obeyed, to go out in to the place, which he shulde afterwarde receaue to inheritaunce: and he wente out, not knowynge whither he shulde go.
By faith Abraham, when he was called, obeyed God, to goe out into a place, which hee should afterward receiue for inheritance, and he went out, not knowing whither he went.
By fayth Abraham when he was called, obeyed, to go out into a place whiche he shoulde afterwarde receaue to inheritaunce: and he went out, not knowyng whyther he shoulde go.
By faith Abraham, when he was called to go out into a place which he should after receive for an inheritance, obeyed; and he went out, not knowing whither he went.
By faith, Abraham, when he was called, obeyed to go out to the place which he was to receive for an inheritance. He went out, not knowing where he went.
By faith Abraham, being called, did obey, to go forth to the place that he was about to receive for an inheritance, and he went forth, not knowing whither he doth go;
By faith Abraham, when he was called, obeyed to go out unto a place which he was to receive for an inheritance; and he went out, not knowing whither he went.
By faith Abraham, when he was called, obeyed to go out unto a place which he was to receive for an inheritance; and he went out, not knowing whither he went.
By faith Abraham did as God said when he was ordered to go out into a place which was to be given to him as a heritage, and went out without knowledge of where he was going.
By faith, Abraham, when he was called, obeyed to go out to the place which he was to receive for an inheritance. He went out, not knowing where he went.
By faith Abraham obeyed when he was called to go out to a place he would later receive as an inheritance, and he went out without understanding where he was going.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Ved tro levde han i det lovede land som i et fremmed land, og bodde i telt med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.
10For han ventet på byen med de faste grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
11Ved tro fikk også Sara kraft til å unnfange en barn, og hun fødte i en alder da det ikke var mulig, fordi hun mente at han som hadde gitt løftet, var trofast.
17Ved tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble prøvet. Han som hadde mottatt løftene, bar fram sin enbårne.
18Til ham var det sagt: "Gjennom Isak skal din slekt kalles."
19Han regnet med at Gud også er mektig til å oppreise fra de døde. Derfor fikk han ham også tilbake som en lignelse.
20Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau angående det som skulle komme.
1Troen er visshet om det vi håper, bevis om det vi ikke ser.
2For ved den fikk de gamle godt vitnesbyrd.
3Ved tro forstår vi at verden ble formet ved Guds ord, så det synlige ikke ble til av det som sees.
4Ved tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Ved det fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, for Gud vitnet om gavene hans. Og ved troen taler han ennå, selv om han er død.
5Ved tro ble Enok tatt bort, så han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet, fordi Gud hadde tatt ham bort. For før han ble tatt bort, fikk han dette vitnesbyrdet: at han hadde behaget Gud.
6Uten tro er det umulig å behage Gud, for den som kommer til Gud, må tro at han er til og at han lønner dem som søker ham.
7Ved tro ble Noa, da han fikk guddommelig advarsel om det som ennå ikke var sett, grepet av gudfryktig frykt og bygde en ark til frelse for sitt hus. Ved den fordømte han verden, og ble arving til den rettferdighet som er i troen.
27Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
13Alle disse døde i tro uten å ha fått løftene, men de så dem langt borte, hilste dem og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
1Herren sa til Abram: «Gå bort fra ditt land, din slektskrets og din fars hus, til det landet jeg skal vise deg.
6Og Abram trodde på Herren, og han regnet ham det til rettferdighet.
7Og han sa til ham: Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet til eiendom.
8Da sa han: Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal arve det?
6Slik som Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
7Vit da at de som har tro, de er Abrahams barn.
8Skriften forutså at Gud ville rettferdiggjøre hedningene ved tro, og forutsa det gode budskap for Abraham: 'I deg skal alle folkeslag velsignes.'
9Slik blir de som har tro, velsignet sammen med den troende Abraham.
3Han sa til ham: 'Gå ut fra ditt land og fra din slekt, og dra til det landet jeg vil vise deg.'
4Da dro han ut fra kaldeernes land og bosatte seg i Karan. Etter at hans far var død, førte Gud ham til dette landet som dere nå bor i.
5Men Gud ga ham ingen arv i det, ikke en gang en fotsbredd, men lovte å gi det til ham til eiendom og til hans etterkommere etter ham, selv om han da ikke hadde noe barn.
9Denne velsignelsen er da for de omskårne, eller også for de uomskårne? For vi sier: Troen ble regnet Abraham til rettferdighet.
10Hvordan ble den da tilregnet? Var det etter omskjæringen eller før omskjæringen? Ikke i omskjæringen, men før omskjæringen.
11Han fikk tegnet av omskjæringen som et segl på rettferdigheten av troen som han hadde før omskjæringen, for å være far til alle som tror, selv om de ikke er omskåret, så rettferdigheten også kan tilregnes dem.
12Og far til omskjærelsen, ikke bare for dem som er omskåret, men også for dem som vandrer i troens fotspor til vår far Abraham som han hadde før omskjæringen.
16Derfor er det av troen, for at det skulle være av nåde, så løftet kan være fast for hele ætten, ikke bare for den som er av loven, men også for den av troen til Abraham, som er far til oss alle.
17Som det er skrevet: «Jeg har satt deg som far til mange folkeslag», for Gud, han som Abraham trodde, som gjør de døde levende og kaller de ting som ikke er, som om de var.
18Mot håp trodde han med håp, for at han skulle bli far til mange folkeslag, etter det som var sagt: «Så skal din ætt være.»
19Og ikke sviktet han i troen da han betraktet sitt eget kropp som allerede var utdødd - han var omkring hundre år gammel - og Saras morslivs død.
20Han tvilte ikke på Guds løfte i vantro, men ble styrket i troen og ga Gud ære.
39Alle disse fikk en godt vitnesbyrd ved tro, men mottok ikke løftet.
3For hva sier Skriften? Abraham trodde Gud, og det ble regnet ham til rettferdighet.
12slik at dere ikke blir late, men etterfølgere av dem som gjennom tro og tålmodighet arver løftene.
13For Gud, da han ga løftet til Abraham, siden han ikke hadde noen større å sverge ved, sverget ved seg selv,
1Og det skjedde etter disse hendelser at Gud satte Abraham på prøve, og sa til ham: 'Abraham'. Og han svarte: 'Her er jeg'.
31Tarah tok sin sønn Abram, sin sønnesønn Lot, som var sønn av Haran, og sin svigerdatter Sarai, Abrams kone. De dro ut sammen fra Ur i Kaldea for å reise til Kanaans land. Da de kom til Haran, slo de seg ned der.
9Da de kom til det stedet Gud hadde sagt, bygde Abraham et alter der og la veden i orden, bandt Isak, sin sønn, og la ham på alteret over veden.
6Men han som ikke var registrert i deres slekt, mottok tiende fra Abraham og velsignet ham som hadde løftene.
3Han reiste i etapper fra Negev til Betel, til stedet hvor hans telt hadde stått tidligere, mellom Betel og Ai.
18Abram slo sine telt opp og kom og bodde ved eikelunden i Mamre, som er i Hebron, og bygde der et alter for Herren.
21Ble ikke vår far Abraham rettferdiggjort ved gjerninger da han bar fram sin sønn Isak på alteret?
15Og så, etter å ha ventet tålmodig, oppnådde han løftet.