Hebreerne 11:27
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; for han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; han holdt ut som om han så Den usynlige.
I tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; han holdt ut, som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede; for han holdt ut, etter å ha sett ham som er usynlig.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt fast ved det usynlige, som om han så det.
Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede; for han holdt ut, som om han så ham som er usynlig.
I tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypten, uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede; for han sto fast som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han utholdt med troen på den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
By faith he left Egypt, not fearing the anger of the king, for he persevered as though seeing the one who is invisible.
Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede; for han holdt ut, som om han så den usynlige.
Formedelst Tro forlod han Ægypten og frygtede ikke for Kongens Vrede; thi han holdt hart ved den Usynlige, som om han saae ham.
By faith he forsook Egypt, not fearing the wrath of the king: for he endured, as seeing him who is invisible.
Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede: for han holdt ut som om han så den usynlige.
By faith he forsook Egypt, not fearing the wrath of the king; for he endured as seeing Him who is invisible.
By faith he forsook Egypt, not fearing the wrath of the king: for he endured, as seeing him who is invisible.
Ved tro forlot han Egypt, uten å frykte kongens vrede; for han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som en som ser den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
Ved tro forlot han Egypt uten frykt for kongens vrede, for han holdt ut som om han så den usynlige.
By faith{G4102} he forsook{G2641} Egypt,{G125} not{G3361} fearing{G5399} the wrath{G2372} of the king:{G935} for{G1063} he endured,{G2594} as{G5613} seeing{G3708} him who is invisible.{G517}
By faith{G4102} he forsook{G2641}{(G5627)} Egypt{G125}, not{G3361} fearing{G5399}{(G5679)} the wrath{G2372} of the king{G935}: for{G1063} he endured{G2594}{(G5656)}, as{G5613} seeing{G3708}{(G5723)} him who is invisible{G517}.
By fayth he forsoke Egypt and feared not the fearcenes of the kynge. For he endured even as he had sene him which is invisible.
By faith he forsoke Egipte, and feared not the fearcenes of the kynge: for he endured, eue as though he had sene him which is inuisible.
By faith he forsooke Egypt, and feared not the fiercenes of the king: for he endured, as he that sawe him which is inuisible.
By fayth he forsoke Egypt, fearyng not the wrath of the kyng: For he endured, euen as though he had seene him which is inuisible.
By faith he forsook Egypt, not fearing the wrath of the king: for he endured, as seeing him who is invisible.
By faith, he left Egypt, not fearing the wrath of the king; for he endured, as seeing him who is invisible.
by faith he left Egypt behind, not having been afraid of the wrath of the king, for, as seeing the Invisible One -- he endured;
By faith he forsook Egypt, not fearing the wrath of the king: for he endured, as seeing him who is invisible.
By faith he forsook Egypt, not fearing the wrath of the king: for he endured, as seeing him who is invisible.
By faith he went out of Egypt, not being turned from his purpose by fear of the wrath of the king; for he kept on his way, as seeing him who is unseen.
By faith, he left Egypt, not fearing the wrath of the king; for he endured, as seeing him who is invisible.
By faith he left Egypt without fearing the king’s anger, for he persevered as though he could see the one who is invisible.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Ved tro mintes Josef, da han var ved livets slutt, Israels barns utgang og ga befalinger om sine ben.
23 Ved tro ble Moses, etter å ha blitt født, skjult i tre måneder av sine foreldrene fordi de så at barnet var vakkert, og de fryktet ikke kongens befaling.
24 Ved tro nektet Moses, da han var blitt voksen, å bli kalt sønn av Faraos datter.
25 Han valgte heller å lide ondt sammen med Guds folk enn å ha en kortvarig nytelse av synd.
26 Han regnet Kristi vanære som større rikdom enn skattene i Egypt, for han så hen til lønnen.
28 Ved tro holdt han påske og påførte blodet, så den ødeleggende ikke skulle røre dem.
29 Ved tro gikk de gjennom Rødehavet som over tørt land, mens egypterne ble druknet da de prøvde å gå over.
30 Ved tro falt Jerikos murer etter at de var blitt omgått i syv dager.
31 Ved tro gikk ikke Rahab, skjøgen, til grunne med dem som var ulydige, da hun hadde tatt imot speiderne med fred.
1 Troen er visshet om det vi håper, bevis om det vi ikke ser.
2 For ved den fikk de gamle godt vitnesbyrd.
3 Ved tro forstår vi at verden ble formet ved Guds ord, så det synlige ikke ble til av det som sees.
4 Ved tro bar Abel fram for Gud et bedre offer enn Kain. Ved det fikk han vitnesbyrd om at han var rettferdig, for Gud vitnet om gavene hans. Og ved troen taler han ennå, selv om han er død.
5 Ved tro ble Enok tatt bort, så han ikke skulle se døden, og han ble ikke funnet, fordi Gud hadde tatt ham bort. For før han ble tatt bort, fikk han dette vitnesbyrdet: at han hadde behaget Gud.
6 Uten tro er det umulig å behage Gud, for den som kommer til Gud, må tro at han er til og at han lønner dem som søker ham.
7 Ved tro ble Noa, da han fikk guddommelig advarsel om det som ennå ikke var sett, grepet av gudfryktig frykt og bygde en ark til frelse for sitt hus. Ved den fordømte han verden, og ble arving til den rettferdighet som er i troen.
8 Ved tro adlød Abraham da han ble kalt til å dra ut til et sted han skulle få som arv. Han dro av sted uten å vite hvor han skulle komme.
9 Ved tro levde han i det lovede land som i et fremmed land, og bodde i telt med Isak og Jakob, som var medarvinger til det samme løftet.
10 For han ventet på byen med de faste grunnvoller, som har Gud til byggmester og skaper.
11 Ved tro fikk også Sara kraft til å unnfange en barn, og hun fødte i en alder da det ikke var mulig, fordi hun mente at han som hadde gitt løftet, var trofast.
13 Alle disse døde i tro uten å ha fått løftene, men de så dem langt borte, hilste dem og bekjente at de var fremmede og utlendinger på jorden.
38 (Verden var ikke verdig dem.) De vandret i ørkener, fjell, huler og jordhuler.
39 Alle disse fikk en godt vitnesbyrd ved tro, men mottok ikke løftet.
16 Men nå ønsker de et bedre, det vil si et himmelsk. Derfor skammer ikke Gud seg over dem, ved å bli kalt deres Gud, for han har gjort i stand en by for dem.
17 Ved tro bar Abraham fram Isak som offer da han ble prøvet. Han som hadde mottatt løftene, bar fram sin enbårne.
33 som ved tro beseiret riker, utøvde rettferdighet, fikk løfter, stengte gapet på løver,
34 slukket ilds kraft, unngikk sverdets egg, ble sterke etter svakhet, ble mektige i krig, og fordrevet fremmede hærer.
31 Da så Israel den store gjerning Herren hadde gjort mot egypterne. Folket fryktet Herren, og de trodde på Herren og på hans tjener Moses.
3 De så ikke hans tegn og gjerninger, hva han gjorde i Egypt, mot farao, kongen av Egypt, og hele hans land.
24 Da han så en som ble mishandlet, tok han den undertrykte i forsvar og hevnet ham ved å slå egypteren i hjel.
19 Han regnet med at Gud også er mektig til å oppreise fra de døde. Derfor fikk han ham også tilbake som en lignelse.
20 Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau angående det som skulle komme.
13 Men Moses sa til folket: «Frykt ikke, stå fast og se Herrens frelse som han skal gjøre for dere i dag. For slik dere ser egypterne i dag, skal dere aldri se dem igjen.
38 Egypten gledet seg da de dro ut, for det hadde falt frykt over dem.
18 siden vi ikke ser på de synlige ting, men de usynlige; for de synlige ting er midlertidige, men de usynlige er evige.
20 Den blant faraos tjenere som fryktet Herrens ord, førte sine tjenere og buskap inn i husene.
21 Men den som ikke tok Herrens ord til hjerte, lot sine tjenere og buskap være igjen ute på marken.
11 En gang i de dager, da Moses var blitt voksen, gikk han ut til sine brødre og så på deres harde arbeid. Han så en egypter slå en hebraisk mann, en av hans brødre.
12 Da han så seg omkring og så at det ikke var noen andre der, slo han egypteren i hjel og gjemte ham i sanden.
39 Men våre fedre ville ikke være lydige mot ham, men avviste ham og vendte i sine hjerter tilbake til Egypt.
31 Da Moses så dette, undret han seg over synet. Da han nærmet seg for å se nærmere, kom Herrens stemme til ham:
32 'Jeg er dine fedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.' Moses skalv av frykt og våget ikke å se opp.
18 Og til hvem sverget han at de ikke skulle komme inn til hans hvile, hvis ikke til de ulydige?
17 Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt til dem, men lot guttene leve.
21 Så fryktinngytende var synet at Moses sa: «Jeg er skrekkslagen og skjelver.»
17 Da farao lot folket dra, førte Gud dem ikke på veien gjennom filisternes land, selv om den var kortere. Gud sa: «Folket kan angre når de ser krig og vende tilbake til Egypt.»
6 Han fortsatte: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» Da skjulte Moses ansiktet sitt, for han var redd for å se på Gud.
3 Herren lot folket finne velvilje i egypternes øyne. Moses var også en stor mann i Egypt, både i faraos tjeneres øyne og hos folket.
6 Siden det står igjen at noen skal komme inn til den, og de som tidligere hadde fått det gode nyheten, gikk ikke inn på grunn av ulydighet,
20 Han tvilte ikke på Guds løfte i vantro, men ble styrket i troen og ga Gud ære.