Jesaja 15:6
For Nimrims vann blir til avfall; gresset visner, grøden er borte, ingen grønn vegetasjon blir igjen.
For Nimrims vann blir til avfall; gresset visner, grøden er borte, ingen grønn vegetasjon blir igjen.
For Nimrims vann blir øde; høyet er visnet, gresset svikter, det finnes ikke noe grønt.
For Nimrims vann blir til ødemarker; gresset er tørket bort, grøden er borte, det grønne finnes ikke mer.
For Nimrims vann blir til ødemark; gresset er tørket bort, det friske gresset tar slutt, det finnes ikke lenger noe grønt.
For vannene i Nimrim er blitt ødelagte, gresset har tørket ut; all vegetasjon er forsvunnet.
For vannene i Nimrim skal bli øde; for høyet er tørket bort, gresset svikter, det er ingen grønne vekster.
For vannene i Nimrim har blitt øde; gresset er visnet, det finnes ikke noe grønt igjen.
Nimrims vann skal bli øde, for gresset visner, grøden er borte, det er ikke noe grønt igjen.
Nimrims vann er øde, gresset har tørket opp, grøden har svunnet, ingen grønn vegetasjon finnes.
For Nimrims vann skal bli øde; for høyet er visnet bort, gresset svikter, det er ingenting grønt.
For Nimrims vanner skal være øde, for høyet har visnet og gresset har falmet; ingenting grønt er igjen.
For Nimrims vann skal bli øde; for høyet er visnet bort, gresset svikter, det er ingenting grønt.
The waters of Nimrim are desolate. The grass is withered, the vegetation has vanished, and nothing green remains.
For Nimrims vann vil bli ørkener, for gresset har tørket opp, det unge gresset er borte, grønt er det ikke lenger.
Thi Nimrims Vande skulle blive øde, thi Høet er tørt, Græsset er borte, (der er) intet Grønt.
For the waters of Nimrim shall be desolate: for the hay is withered away, the grass faileth, there is no green thing.
For vannene i Nimrim skal bli ødslige: for gresset er visnet bort, åkeren svikter, det er ingen grønn vekst.
For the waters of Nimrim shall be desolate; for the hay is withered away, the grass fails, there is no green thing.
For the waters of Nimrim shall be desolate: for the hay is withered away, the grass faileth, there is no green thing.
For Nimrims vann skal bli øde; gresset er visnet bort, det spede gresset svikter, det finnes ikke noe grønt.
For vannene i Nimrim er blitt til ødemark. Gresset visner, det friske gresset er borte, det finnes ikke noe grønt igjen der.
For Nimrims vann skal bli ødelagt; gresset er visnet bort, den spede gresset svikter, det finnes ikke noe grønt.
Vannene i Nimrim vil tørke ut: for gresset er svidd, det unge gresset er borte, alt grønt er dødt.
The waters of Nimrim were dried vp, the grasse was wythred, the herbes destroyed, & what necessary grene thinge there was besyde.
For the waters of Nimrim shal be dried vp: therefore the grasse is withered, the herbes consumed, and there was no greene herbe.
For the waters of Nimrim shalbe dryed vp, by reason wherof the grasse is withered, the hearbes destroyed, and the greene thynges gone.
¶ For the waters of Nimrim shall be desolate: for the hay is withered away, the grass faileth, there is no green thing.
For the waters of Nimrim shall be desolate; for the grass is withered away, the tender grass fails, there is no green thing.
For, the waters of Nimrim are desolations, For, withered hath been the hay, Finished hath been the tender grass, A green thing there hath not been.
For the waters of Nimrim shall be desolate; for the grass is withered away, the tender grass faileth, there is no green thing.
For the waters of Nimrim shall be desolate; for the grass is withered away, the tender grass faileth, there is no green thing.
The waters of Nimrim will become dry: for the grass is burned up, the young grass is coming to an end, every green thing is dead.
For the waters of Nimrim will be desolate; for the grass has withered away, the tender grass fails, there is no green thing.
For the waters of Nimrim are gone; the grass is dried up, the vegetation has disappeared, and there are no plants.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Derfor vil de bære bort det som er igjen, og deres rikdom over pileelvene.
8For nødropet omringer Moabs grense, og ropet høres helt til Eglaim og til Be'er-Elim.
9For Dimons vann er fylt med blod, for jeg vil legge til plager for Dimon; en løve for Moabs flyktninger og for resten av landet.
33Glede og jubel er tatt bort fra de fruktbare marker og fra Moabs land. Jeg har stanset vinpressenes glede. Ingen trampetrinn lyder i det vanlige ropet; nei, det er rop, men ikke glede.
34Fra Heshbons rop helt til Elealeh, til Jahas har de gitt sin stemme, fra Soar til Horonajim, som en tre år gammel ku. Selv Nimrims vann skal bli til ødeleggelse.
7Derfor skal Moab klage for Moab, alle skal klage. For rosinkakene fra Kir Hareset skal dere sukke, men det hjelper lite.
8For Heshbons marker visner, Sibmas vinranker. Folkenes herrer har slått dens beste grener, de nådde Jazer, vandret ut i ørkenen. Skuddene dens ble utbredt og krysset sjøen.
9Derfor vil jeg gråte over Sebmas vinstokker med gråt fra Jazer, jeg vil fukte deg med mine tårer, Heshbon og Eleale, for glede over dine sommerfrukter og innhøstningen din har forsvunnet.
10Glede og jubel er borte fra det fruktbare landet, i vingårdene synger de ikke mer, ingen roper av glede. Ingen tråkker vin i vinpressene, jeg har gjort ropet tyst.
11Derfor klager mitt indre for Moab som en lyre, og mitt hjerte for Kir Hareset.
5Selv hinden på marken føder og forlater sin unge fordi det ikke er gress.
6De ville esler står på høytliggende steder og snapper etter luft som sjakaler, deres øyne svikter fordi det ikke er noen urter.
5Vannet fra havet skal tørke bort, og elven skal bli tørr og forsvinne.
6Elvene skal stinke, Nilens kanaler i Egypt skal minke og tørke opp, siv og papyrus skal visne.
7Meadowene ved Nilen, ved Nilens bredd, og all såing langs Nilen skal tørke, bli blåst bort og forsvinne.
5Mitt hjerte skriker for Moab; deres flyktninger når Zoar og Seglat, den tredje kua. På veien opp til Luhit går de opp med gråt. På veien til Horonaim vekkes et rop om ødeleggelse.
26Deres innbyggere ble maktesløse, de ble skremt og ydmyket, de ble som gress på marken, som grønt gress, som gress på takene som svis bort før det vokser opp.
27Deres innbyggere var maktesløse, forskrekket og skamfulle. De var som gress på marken, som grønt gress, som gress på taket, svidd før det vokser opp.
10Jeg vil gjøre Jerusalem til ruinhauger, et tilholdssted for sjakaler. Byene i Juda vil jeg legge øde, uten innbyggere.
17Frøene råtner under klumpene; lagerhusene er øde, kornlagerne er revet ned, for kornet er tørket bort.
18Hvor dyrene stønner! Kreaturflokkene er forvirret, fordi det ikke er beite for dem, og saueflokkene lider også.
19Til deg, Herre, roper jeg, for ilden har fortært ørkendybdene, og flammen har svidd alle markens trær.
20Også markens dyr roper til deg, for vannets bekker er tørket opp, og ilden har fortært ørkenens beitemarker.
30For dere skal bli som en terpentintre med visne blader, og som en have uten vann.
12Mens det ennå er friskt, uten å bli plukket, vil det tørke raskere enn alt annet gress.
6En stemme sier: Rop ut! Og jeg svarer: Hva skal jeg rope? Alt kjøtt er som gress, og all dets prakt som blomstene på marken.
7Gresset tørker, blomsten visner, fordi Herrens ånd blåser på det. Sannelig, folket er som gress.
17For fikentreet blomstrer ikke, og vinrankene bærer ingen frukt; olivenhøsten slår feil, og markene gir ingen føde; sauene er borte fra kveet, og det er ingen storfe i fjøsene.
36Derfor sørger mitt hjerte som fløyter over Moab; også mitt hjerte sørger over mennene i Kir-Heres som fløyter, fordi rikdommen de hadde samlet har gått fortapt.
9Landet sørger og visner; Libanon skammer seg og visner bort, Saron er blitt som en ørken, og Basan og Karmel ryster seg.
10Marken er ødelagt, landet sørger, for kornet er ødelagt, nyvinen er uttørket, og oljen er sviende.
5For oppstigningen til Luhit går de gråtende opp, og nedstigningen fra Horonajim høres rop om knust ødeleggelse.
1Et utsagn mot Moab. Fordi om natten ble Ar i Moab ødelagt, ble det brakt til taushet. Fordi om natten ble Kir i Moab ødelagt, ble det brakt til ruin.
2For de blir raskt kuttet ned som gress og visner som grønne planter.
38Tørke over hennes vann, så det tørker inn! For det er et land fullt av utskårne bilder, og de har blitt gale etter avgudene.
6Jeg vil gjøre den til ødemark; den skal ikke beskjæres eller lukes, og torner og tistler skal vokse der. Jeg vil også befale skyene å ikke la det regne over den.
7Den brennhete sand skal bli til innsjøer, det tørstende land til vannkilder. I sjakalens bolig der de hviler, skal det vokse gress, siv og rør.
15Jeg skal legge fjell og hauger øde, og alt deres gress skal jeg tørke ut. Jeg skal forvandle elver til tørre øyer, og innsjøene skal jeg tørke ut.
9Gi Moab vinger, for hun skal flykte. Hennes byer skal bli ødelagt uten noen som bor i dem.
3Et rop om nød høres fra Horonajim: Ødeleggelse og stor ruin!
4Han refser havet og tørker det ut, og alle elvene gjør han øde. Basan og Karmel visner, og Libanons blomstring visner bort.
43Byene hennes har blitt til en ørken, et tørt og øde land, hvor ingen bor, og hvor ingen menneske passerer.
1Om Moab. Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve over Nebo, for byen er ødelagt. Kirjatajim er til skamme og inntatt, borgen er skamfull og nedbrutt.
17For slik sier Herren: Dere skal ikke se vind, dere skal ikke se regn, men dalen skal bli fylt med vann, så dere, buskapen deres og dyrene kan drikke.
3Derfor skal landet sørge, og alle som bor i det skal bli svake, sammen med markens dyr og himmelens fugler. Også fiskene i havet skal forsvinne.
4Hvor lenge skal landet sørge, og plantene i hver åker visne? Ondskapen fra de som bor i det har gjort at dyr og fugler er borte, for de sier: 'Han ser ikke vår fremtid.'
6Han skal være som en busk i ørkenen, og han ser ikke når lykken kommer, men skal bo steder der ingen bor, i den salte ødemarken.
36Hør ropene fra hyrdene og hylene fra flokkens ledere, for Herren ødelegger deres beitemark.
6De skal bli som gresset på takene, som tørker før det får røsket opp.
14Og nå har Herren talt og sagt: Innen tre år, som en dagarbeiders år, skal Moabs herlighet bli foraktet med en stor mengde, og den lille resten skal være ubetydelig, ikke stor.