Jeremia 3:21
På de bare høyder høres en stemme: gråt og bønn fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
På de bare høyder høres en stemme: gråt og bønn fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En røst ble hørt på høydene: gråt og ydmyke bønner fra Israels barn, fordi de har forvrengt sin vei og glemt Herren sin Gud.
En røst høres på de bare haugene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En røst høres på de nakne høydene: gråt og inderlige bønner fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei; de har glemt Herren sin Gud.
En stemme høres fra høydene, gråt og inderlige bønner fra Israels barn, fordi de har vridd sine veier og glemt Herren sin Gud.
En røst ble hørt på høydene, gråt og bønnfalling fra Israels barn, fordi de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En stemme ble hørt på de høye steder, gråt og bønn fra Israels barn, for de har vridd om sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
En røst høres på de høye stedene, Israels barns gråt av ydmyke bønnfallinger; for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En lyd høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, fordi de gjorde sin vei krokete og glemte Herren sin Gud.
En røst ble hørt på høydene, gråt og bønner fra Israels barn; for de har ødelagt sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
En stemme ble hørt fra de høye stedene – gråt og bønner fra Israels barn – for de har forvridd sin vei og glemt HERREN sin Gud.
En røst ble hørt på høydene, gråt og bønner fra Israels barn; for de har ødelagt sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
A voice is heard on the barren heights: the weeping and pleading of the people of Israel, because they have perverted their ways and have forgotten the LORD their God.
En røst høres på høydedragene, gråt og bønner fra Israels barn, fordi de har vridd seg bort fra sine veier og glemt Herren sin Gud.
Der er hørt en Røst paa de høie Steder, Israels Børns ydmyge Begjæringers Graad; thi de have forvendt deres Vei, de have forglemt Herren deres Gud.
A voice was heard upon the high places, weeping and supplications of the children of Israel: for they have perverted their way, and they have forgotten the LORD their God.
En stemme ble hørt på høydene, gråten og bønnene fra Israels barn: for de har fordreid sin vei, og de har glemt Herren sin Gud.
A voice was heard upon the high places, weeping and supplications of the children of Israel: for they have perverted their way, and they have forgotten the LORD their God.
A voice was heard upon the high places, weeping and supplications of the children of Israel: for they have perverted their way, and they have forgotten the LORD their God.
En stemme høres på de bare høydene, gråt og bønner fra Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, har de glemt Herren sin Gud.
En stemme høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, for de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En stemme høres på de nakne høyder, gråt og forbønnene til Israels barn; fordi de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
En stemme høres på de åpne høydene, gråt og bønner fra Israels barn; fordi deres vei er forvrengt, har de ikke holdt Herren deres Gud i tankene.
A voice{H6963} is heard{H8085} upon the bare heights,{H8205} the weeping{H1065} [and] the supplications{H8469} of the children{H1121} of Israel;{H3478} because they have perverted{H5753} their way,{H1870} they have forgotten{H7911} Jehovah{H3068} their God.{H430}
A voice{H6963} was heard{H8085}{(H8738)} upon the high places{H8205}, weeping{H1065} and supplications{H8469} of the children{H1121} of Israel{H3478}: for they have perverted{H5753}{(H8689)} their way{H1870}, and they have forgotten{H7911}{(H8804)} the LORD{H3068} their God{H430}.
And therfore the voyce of the children of Israel was herde on euery side, wepinge and waylinge: for they haue defyled their waye, and forgotten God their LORDE.
A voice was heard vpon the hie places, weeping and supplications of the children of Israel: for they haue peruerted their way, and forgotten the Lord their God.
The voyce of the children of Israel was hearde on hye, weepyng and waylyng: for that they haue defiled their way, and forgotten God their Lorde.
A voice was heard upon the high places, weeping [and] supplications of the children of Israel: for they have perverted their way, [and] they have forgotten the LORD their God.
A voice is heard on the bare heights, the weeping [and] the petitions of the children of Israel; because they have perverted their way, they have forgotten Yahweh their God.
A voice on high places is heard -- weeping, Supplications of the sons of Israel, For they have made perverse their way, They have forgotten Jehovah their God.
A voice is heard upon the bare heights, the weeping [and] the supplications of the children of Israel; because they have perverted their way, they have forgotten Jehovah their God.
A voice is heard upon the bare heights, the weeping `and' the supplications of the children of Israel; because they have perverted their way, they have forgotten Jehovah their God.
A voice is sounding on the open hilltops, the weeping and the prayers of the children of Israel; because their way is twisted, they have not kept the Lord their God in mind.
A voice is heard on the bare heights, the weeping [and] the petitions of the children of Israel; because they have perverted their way, they have forgotten Yahweh their God.
“A noise is heard on the hilltops. It is the sound of the people of Israel crying and pleading to their gods. Indeed they have followed sinful ways; they have forgotten to be true to the LORD their God.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22 Vend tilbake, troløse barn, så vil jeg helbrede deres frafall. Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.
23 Sannelig, de hule høyder gir bare falskhet, mengden av fjellene. Sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse.
20 Men som en kvinne sviker sin venn, slik har dere forrådt meg, Israels hus, sier Herren.
11 Herren sa til meg: 'Frafalne Israel har vist seg mer rettferdig enn troløse Juda.
12 Gå og forkynn disse ordene mot nord og si: 'Vend tilbake, frafalne Israel, sier Herren. Jeg vil ikke se med vrede på dere, for jeg er nådig, sier Herren. Jeg vil ikke være vred for alltid.
13 Bare innrøm din skyld, at du har vært troløs mot Herren din Gud, og spredt dine veier for fremmede under hvert frodig tre, men ikke lyttet til min røst, sier Herren.
14 Vend tilbake, troløse barn, sier Herren, for jeg er deres herre. Jeg vil ta dere, en av en by og to av en slekt, og føre dere til Sion.
1 Samaria skal bli skyldig fordi hun har blitt opprørsk mot sin Gud. De skal falle for sverdet, deres små barn skal knuses, og deres gravide kvinner skal bli revet opp.
10 Da ropte israelittene til Herren og sa: «Vi har syndet mot deg fordi vi har forlatt vår Gud og tjent Baalene.»
7 Hvordan kan jeg tilgi deg for dette? Dine barn har forlatt meg og sverget ved dem som ikke er guder. Jeg ga dem alt de trengte, men de drev hor og flokket seg i skjøgens hus.
6 Vend tilbake til Ham, dere Israels barn, som så dypt har vendt dere bort.
4 Ve deg, syndige folk, et folk tungt med misgjerning, ondskapens avkom, sønner som handler ondt! De har forlatt Herren, de har foraktet Israels Hellige, og vendt seg bort.
7 Folket er fast bestemt i frafall fra meg, selv når de kaller på Den Høyeste, løfter han dem ikke opp.
19 Dere kvinner, hør Herrens ord og la deres ører motta hans ord! Lær deres døtre klage, og hver kvinne lære sin nabo klagesang.
31 Å dere slekt, legg merke til Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et land med mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi styrer selv, vi vil ikke komme tilbake til deg?
10 De har vendt tilbake til sine forfedres tidligere synder, som nektet å høre mine ord; de har fulgt andre guder for å tjene dem. Israel og Judas hus har brutt min pakt som jeg inngikk med deres fedre.
4 I de dager og på den tiden, sier HERREN, skal Israels barn og Judas barn komme sammen. Gråtende skal de gå, og de skal søke HERREN sin Gud.
19 Din ondskap skal tukte deg, og ditt frafall skal refse deg. Vit og se at det er ondt og bittert å forlate Herren din Gud og ikke ha frykt for meg, sier Herren Herren, hærskarenes Gud.
17 Mellom forhallen og alteret skal prestene, Herrens tjenere, gråte og si: ‘Spare Ditt folk, Herre, og gjør ikke Din arv til skam, så nasjonene skal herske over dem. Hvorfor skulle de si blant folkene: Hvor er deres Gud?’
15 For mitt folk har glemt meg, de brenner røkelse til det som er forgjeves, de har fått dem til å snuble i sine veier, de gamle stiene, for å gå på stier, en vei som ikke er belagt,
7 Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne. De glemte Herren sin Gud og tjente Baalene og Asjerene.
13 Ve dem, for de har flyktet fra meg! Ødeleggelse over dem, for de har syndet mot meg. Jeg ville forløse dem, men de har talt løgner mot meg.
14 De roper ikke til meg med hjertet, men jamrer seg på sine senger. De samler seg for korn og ny vin, men de vender seg bort fra meg.
6 Mitt folk har vært som bortkomne får. Deres hyrder har ført dem vill og latt dem vandre omkring i fjellene. Fra fjell til høyde har de gått og glemt sitt hvilested.
2 Til meg roper de: 'Min Gud, vi kjenner deg, Israel.'
1 Hør dette ordet som jeg løfter opp som en klagesang over dere, Israels hus:
6 Herren sa til meg i kong Josias dager: 'Har du sett hva frafalne Israel gjorde? Hun gikk opp på hvert høyt berg og under hvert frodig tre, og der drev hun hor.
7 Jeg tenkte at når hun hadde gjort alt dette, ville hun vende tilbake til meg. Men hun vendte ikke tilbake. Og hennes troløse søster Juda så det.
6 Våre fedre var troløse og gjorde det som var ondt i Herrens, vår Guds, øyne. De forlot ham og vendte ansiktet bort fra Herrens bolig og snudde ryggen til ham.
13 De fulgte sine egne harde hjerter og fulgte Ba'al-gudene, som deres fedre hadde lært dem.
47 men dersom de tar det til hjertet i det landet hvor de er bortført, omvender seg og bønnfaller deg i landets fangenskap og sier: 'Vi har syndet, handlet ille og gjort urett,'
1 Hør Herrens ord, Israels barn, for Herren har en sak mot landets innbyggere: Det er ingen troskap, ingen kjærlighet, ingen kunnskap om Gud i landet.
10 Israels stolthet vitner imot ham, men de har ikke vendt tilbake til Herren, sin Gud, heller ikke har de søkt ham tross alt dette.
6 De vil gå med flokkene sine og med buskapen sin for å søke Herren, men de vil ikke finne ham; han har trukket seg tilbake fra dem.
25 La oss ligge ned i vår skam, og la vår vanære dekke oss, for vi har syndet mot Herren vår Gud, vi og våre fedre, fra vår ungdom av til denne dag. Vi har ikke lyttet til Herren vår Guds røst.
13 Dette er det annet dere gjør: Dere dekker Herrens alter med tårer, gråt og sukk, fordi han ikke mer ser på offergaven og ikke lar seg formilde.
1 Dersom du vender om, Israel, sier Herren, skal du vende tilbake til meg. Og dersom du fjerner dine motbydelige ting fra mitt ansikt og ikke flakker omkring,
10 De ropte til Herren og sa: 'Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og tjent Baalene og Astarte. Redde oss nå fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg.'
2 Hør, himler, og lytt, jord, for Herren har talt: Barn har jeg oppdratt og løftet opp, men de har gjort opprør mot meg.
12 ”Men nå, sier Herren, vend om til meg av hele deres hjerte, med faste, med gråt og klage.
6 Du har forlatt meg, sier Herren, og gått din egen vei. Derfor vil jeg strekke ut min hånd mot deg og ødelegge deg. Jeg er trett av å vise medlidenhet.
11 For både Israels og Judas hus har vært troløse mot meg, sier Herren.
1 Hør dette ordet som Herren talte mot dere, Israels barn, mot hele slekten som jeg førte opp fra Egypts land og sa,
1 Hvis en mann sender bort sin hustru, og hun forlater ham og blir en annen manns hustru, vender han da tilbake til henne? Ville ikke landet være blitt fullstendig vanhelliget? Men du har drevet hor med mange elskere, og likevel sier du til meg: 'Vend tilbake,' sier Herren.
2 Løft dine øyne mot de nakne høydene og se! Hvor har du ikke blitt ligget med? Ved veiene har du sittet og ventet på dem, som en araber i ørkenen. Du har gjort landet urent med dine utroskaper og dine onde gjerninger.
4 Deres gjerninger tillater dem ikke å vende tilbake til deres Gud, for en ånd av hor er i deres midte, og de kjenner ikke Herren.
37 og de da vender om i sitt fangenskapsland og angrer og påkaller deg i fangenskapet og sier: ‘Vi har syndet, gjort urett og handlet ondt’,
20 Vi erkjenner, Herre, vår ondskap, våre fedres misgjerninger, for vi har syndet mot deg.
21 Reis deg veimerker, sett opp veipæler, akt nøye på veien, den stien du gikk. Vend tilbake, Israels jomfru, vend tilbake til dine byer.
7 Helt fra deres forfedres dager har dere veket av fra mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend tilbake til meg, så vil jeg vende tilbake til dere, sier Herren, hærskarenes Gud. Men dere spør: «Hvordan skal vi vende tilbake?»