Jeremia 31:21
Reis deg veimerker, sett opp veipæler, akt nøye på veien, den stien du gikk. Vend tilbake, Israels jomfru, vend tilbake til dine byer.
Reis deg veimerker, sett opp veipæler, akt nøye på veien, den stien du gikk. Vend tilbake, Israels jomfru, vend tilbake til dine byer.
Sett opp veimerker, reis varder! Vend hjertet ditt mot veien, den veien du gikk! Vend tilbake, du jomfru Israel, vend tilbake til dine byer.
Sett deg veimerker, reis deg veiskilt! Legg hjertet til veien, den veien du gikk. Vend tilbake, jomfru Israel, vend tilbake til disse byene dine.
Sett opp veimerker for deg, reis varder! Vend hjertet ditt mot hovedveien, veien du gikk. Vend tilbake, Jomfru Israel, vend tilbake til disse byene dine.
Sett opp veimerker, reis opp veivisere. Legg hjertet ditt til veien, stien du har gått. Vend tilbake, Israel, jomfru, vend tilbake til byene dine.
Sett opp veimerker, lag deg høye steiner; vend ditt hjerte mot veien, den veien du gikk; vend tilbake, Israels jomfru, vend tilbake til disse dine byer.
Sett opp veimarkører, lag høye hauger; vend hjertet ditt mot veien, den veien du gikk; vend tilbake, O jomfru av Israel, vend tilbake til dine byer.
Sett deg opp veimerker, reis opp merkesteiner, gi akt på veien du har gått! Vend tilbake, jomfru Israel, vend tilbake til byene dine.
Reis veiskilt for deg, sett opp veimerkene. Gi akt på veien, stien du vandret. Vend tilbake, jomfru av Israel, kom tilbake til dine byer.
Sett opp veimerker for deg, lag deg veivisere: Vend ditt hjerte mot motorveien, den veien du kom: Vend om igjen, du Israels jomfru, vend tilbake til disse dine byer.
Sett opp veimerker, bygg høye hauger; vend ditt hjerte mot veien du en gang gikk. Vend om, jomfru i Israel, og vend tilbake til dine byer.
Sett opp veimerker for deg, lag deg veivisere: Vend ditt hjerte mot motorveien, den veien du kom: Vend om igjen, du Israels jomfru, vend tilbake til disse dine byer.
Set up road markers for yourself; make guideposts. Take note of the road, the way by which you traveled. Return, O virgin Israel, return to your towns.
Sett opp veimerker, reis opp veivisere. Husk veien, veien du gikk. Vend tilbake, jomfru Israel, vend tilbake til disse byene.
Opreis dig Monumenter, sæt dig Ihukommelsesstøtter, sæt dit Hjerte til den banede Vei, den Vei, som du haver vandret paa; vend om, Israels Jomfru! vend om til disse dine Stæder.
Set thee up waymarks, make thee high heaps: set thine heart toward the highway, even the way which thou wentest: turn again, O virgin of Israel, turn again to these thy cities.
Reis deg skilt og lag deg veivisere: vend ditt hjerte mot veien, den veien du gikk: vend tilbake, Israels jomfru, vend tilbake til dine byer.
Set up waymarks, make high heaps: set your heart toward the highway, the way you came: turn again, O virgin of Israel, turn again to these your cities.
Set thee up waymarks, make thee high heaps: set thine heart toward the highway, even the way which thou wentest: turn again, O virgin of Israel, turn again to these thy cities.
Sett opp veivisere, lag veimerker; sett ditt hjerte mot veien, ja den veien du gikk: vend tilbake, jomfru av Israel, vend tilbake til disse dine byer.
Sett opp veimerker, lag veivisere for deg. Vend ditt hjerte til veien, veien du gikk. Vend tilbake, Israels jomfru, vend tilbake til dine byer.
Sett opp veimerker, lag veivisere; sett ditt hjerte på veien, den veien du gikk: vend tilbake, Israels jomfru, vend tilbake til dine byer.
Sett opp veimerker, lag veivisere for deg selv: legg merke til veien, til og med den veien du gikk: vend tilbake igjen, du Israels jomfru, vend tilbake til dine byer.
Get the watchmen, prouyde teachers for the: set thine herte vpon the right waie, that thou shuldest walke, and turne agayne: (o thou doughter of Israel,) turne agayne to these cities of thyne.
Set thee vp signes: make thee heapes: set thine heart towarde the path and way, that thou hast walked: turne againe, O virgine of Israel: turne againe to these thy cities.
Make thy selfe markes, set vp heapes of stone, set thine heart vpon the way that thou didst walke, and turne againe O thou daughter of Israel, turne agayne to these cities of thine.
Set thee up waymarks, make thee high heaps: set thine heart toward the highway, [even] the way [which] thou wentest: turn again, O virgin of Israel, turn again to these thy cities.
Set up road signs, make guideposts; set your heart toward the highway, even the way by which you went: turn again, virgin of Israel, turn again to these your cities.
Set up for thee signs, make for thee heaps, Set thy heart to the highway, the way thou wentest, Turn back, O virgin of Israel, Turn back unto these thy cities.
Set thee up waymarks, make thee guide-posts; set thy heart toward the highway, even the way by which thou wentest: turn again, O virgin of Israel, turn again to these thy cities.
Set thee up waymarks, make thee guide-posts; set thy heart toward the highway, even the way by which thou wentest: turn again, O virgin of Israel, turn again to these thy cities.
Put up guiding pillars, make road signs for yourself: give attention to the highway, even the way in which you went: be turned again, O virgin of Israel, be turned to these your towns.
Set up road signs, make guideposts; set your heart toward the highway, even the way by which you went: turn again, virgin of Israel, turn again to these your cities.
I will say,‘My dear children of Israel, keep in mind the road you took when you were carried off. Mark off in your minds the landmarks. Make a mental note of telltale signs marking the way back. Return, my dear children of Israel. Return to these cities of yours.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
22Hvor lenge vil du vike unna, du frafalne datter? For Herren har skapt noe nytt på jorden: En kvinne skal omfavne en mann.
23Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Igjen skal dette ordet sies i Judas land og i byene der, når jeg vender deres fangenskap: 'Herren velsigne deg, rettferdighetens bolig, det hellige fjell.'
4Igjen skal jeg bygge deg, ja, du skal bygges opp, Israels jomfru! Igjen skal du pryde deg med tamburiner og gå ut i gledens dans.
6Vend tilbake til Ham, dere Israels barn, som så dypt har vendt dere bort.
1Dersom du vender om, Israel, sier Herren, skal du vende tilbake til meg. Og dersom du fjerner dine motbydelige ting fra mitt ansikt og ikke flakker omkring,
14Vend tilbake, troløse barn, sier Herren, for jeg er deres herre. Jeg vil ta dere, en av en by og to av en slekt, og føre dere til Sion.
2Gå og rop ut i Jerusalems hørsel og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms troskap, din kjærlighet som en brud, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
1Hør dette ordet som jeg løfter opp som en klagesang over dere, Israels hus:
2Hun har falt, Jomfru Israel reiser seg ikke mer, hun er forlatt på sin jord, uten noen som løfter henne opp.
1Samaria skal bli skyldig fordi hun har blitt opprørsk mot sin Gud. De skal falle for sverdet, deres små barn skal knuses, og deres gravide kvinner skal bli revet opp.
6Og over hennes barn vil jeg ikke ha barmhjertighet, for de er barn av utroskap.
7For deres mor har vært utro, hun skammet seg over dem som fødte dem. Hun sa: 'Jeg vil gå etter mine elskere, dem som gir meg brød og vann, ull og lin, olje og drikke.'
20Men som en kvinne sviker sin venn, slik har dere forrådt meg, Israels hus, sier Herren.
21På de bare høyder høres en stemme: gråt og bønn fra Israels barn, for de har forvrengt sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
22Vend tilbake, troløse barn, så vil jeg helbrede deres frafall. Se, vi kommer til deg, for du er Herren vår Gud.
1Hvis en mann sender bort sin hustru, og hun forlater ham og blir en annen manns hustru, vender han da tilbake til henne? Ville ikke landet være blitt fullstendig vanhelliget? Men du har drevet hor med mange elskere, og likevel sier du til meg: 'Vend tilbake,' sier Herren.
2Løft dine øyne mot de nakne høydene og se! Hvor har du ikke blitt ligget med? Ved veiene har du sittet og ventet på dem, som en araber i ørkenen. Du har gjort landet urent med dine utroskaper og dine onde gjerninger.
6Herren sa til meg i kong Josias dager: 'Har du sett hva frafalne Israel gjorde? Hun gikk opp på hvert høyt berg og under hvert frodig tre, og der drev hun hor.
7Jeg tenkte at når hun hadde gjort alt dette, ville hun vende tilbake til meg. Men hun vendte ikke tilbake. Og hennes troløse søster Juda så det.
21Før oss tilbake til deg, Herre, så vi kan komme tilbake, forny våre dager som i gamle dager.
10Gå, gå gjennom portene, rydd vei for folket! Bygg opp, bygg opp landeveien, fjern steinene, reis et banner for folkene.
4Hvorfor roser du deg i dalene, din rikdoms overflod, du troløse datter som stoler på dine skatter og sier: Hvem kan komme imot meg?
31Å dere slekt, legg merke til Herrens ord. Har jeg vært en ørken for Israel eller et land med mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi styrer selv, vi vil ikke komme tilbake til deg?
32Glemmer en jomfru sine smykker, en brud sitt brudeutstyr? Men mitt folk har glemt meg dager uten tall.
33Hvor dyktig er du ikke til å forandre din vei for å søke kjærlighet! Derfor har du også lært de onde kvinnene dine veier.
31Når du bygde dine forhøyninger på toppen av hver vei og laget dine høyder på hver gate, var ikke du som en vanlig prostituert, for du foraktet betaling.
18Så sier Herren: Se, jeg vender Jakob og hans teltvend tilbake, og jeg vil ha medfølelse med hans boliger. Byen skal bli bygget på sine ruinhauger, og palasset skal stå på sin rette plass.
19Derfor sier Herren: Hvis du vender om, vil jeg ta deg tilbake; du skal stå for mitt åsyn. Hvis du skiller det verdifulle fra det verdiløse, skal du være som min munn. De skal vende seg til deg, men du skal ikke vende deg til dem.
19Din ondskap skal tukte deg, og ditt frafall skal refse deg. Vit og se at det er ondt og bittert å forlate Herren din Gud og ikke ha frykt for meg, sier Herren Herren, hærskarenes Gud.
20For lenge siden brøt jeg ditt åk og rev av dine bånd, men du sa: Jeg vil ikke tjene. Likevel lå du som en skjøge på hver høy bakke og under hvert løvgrønt tre.
13Derfor sier Herren: Spør blant folkene: Hvem har hørt slike ting? Jomfruen av Israel har gjort noe grusomt.
8La deg refse, Jerusalem, ellers vender jeg meg fra deg, ellers gjør jeg deg til en ødemark, et ubeboelig land.
27Jeg satte deg som prøver og styrke over mitt folk, for at du skal kjenne og prøve deres vei.
10Hør Herrens ord, dere folkeslag, og forkynn det på de fjerne øyer. Si: 'Han som spredte Israel, skal samle dem og vokte dem som en hyrde passer sin flokk.'
2Menneskesønn, vend ansiktet mot sør, forkynn mot sør og tal profetisk mot skogens land i sør!
25På hvert veikryss bygde du dine høyder og gjorde din skjønnhet avskyelig. Du spredte benene dine for enhver som gikk forbi og økte din utukt.
11Og nå, si til Judas menn og til innbyggerne i Jerusalem: Så sier Herren: Se, jeg former ulykke mot dere og planlegger en plan mot dere. Vend om nå, hver fra sin onde vei, og forbedre deres veier og gjerninger.
16Ta en lyre, gå rundt i byen, du glemte skjøge; spill fint, syng mange sanger, så du blir husket.
21Dine ører skal høre et ord bak deg: 'Dette er veien, gå på den,' enten du vender til høyre eller til venstre.
20Er ikke Efraim min kjære sønn, mitt elskede barn? For så ofte jeg taler mot ham, minnes jeg ham likevel med glede. Derfor fylles mitt hjerte med medlidenhet for ham. Jeg vil visselig vise ham barmhjertighet, sier Herren.
12Derfor vil jeg gjøre dette med deg, Israel. Forbered deg, Israel, til å møte din Gud.
6Herren har kalt deg tilbake som en forlatt og bedrøvet kvinne, som en hustru vraket i ungdommen, sier din Gud.
55Som dine søstre, Sodoma og hennes døtre, skal komme tilbake til sin tidligere tilstand, og Samaria og hennes døtre skal komme tilbake til sin tidligere tilstand, skal også du og dine døtre vende tilbake til deres tidligere tilstand.
17Det er håp for din fremtid, sier Herren. Dine barn skal vende tilbake til sitt eget land.
18Dine veier og dine gjerninger har forårsaket dette for deg; dette er din ulykke, for den er bitter, og den har nådd ditt hjerte.
8Israels håp, dens frelser i nødens tid, hvorfor er du som en fremmed i landet, som en vandrer som bare slår leir en natt?
6Brevene ble sendt med løpere fra kongens hånd og hans embetsmenn over hele Israel og Juda, ifølge kongens påbud, som sa: «Dere Israels barn, vend tilbake til Herren, Abrahams, Isaks og Israels Gud, så vil han vende tilbake til dere som er blitt overvunnet av Assyrias konger.
8Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, gjøre deg lik Seboim? Mitt hjerte vender seg i meg, all min medlidenhet er vekket.
11For deg, Juda, er også en høst fastsatt, når jeg bringer tilbake mitt folks fangenskap.
14Det skal bli sagt: 'Bygg opp, bygg opp, rydd veien, ta bort hindringen fra mitt folks vei!'