Jeremia 46:18
Så sant jeg lever, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, skal han komme som Tabor blant fjellene og Karmel ved havet.
Så sant jeg lever, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, skal han komme som Tabor blant fjellene og Karmel ved havet.
Så sant jeg lever, sier Kongen, han som heter Herren, hærskarenes Gud: Sannelig, som Tabor er blant fjellene og Karmel ved havet, slik skal han komme.
Så sant jeg lever, sier kongen – Herren, hærskarenes Gud er hans navn – like viss som Tabor blant fjellene og Karmel ut mot havet, slik skal han komme.
Så sant jeg lever, sier kongen, Herren, Allhærs Gud er hans navn: Som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet, slik skal han komme.
Så sant jeg lever, sier Kongen, Herren, hærskarenes Herre, skal han komme som Tabor blant fjellene, og som Karmel ved havet.
Så sant jeg lever, sier Kongen, han som heter Herren over hærer: Som Tabor blant fjellene, og som Karmel ved sjøen, slik skal han komme.
Så sant jeg lever, sier Kongen, hvis navn er Herren over hærskarene, så lik Tabor blant fjellene, og Karmel ved havet, så skal han komme.
Så sant jeg lever, sier kongen, han som heter Herren, hærskarenes Gud, som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet, så skal han komme.
Så sant jeg lever, sier kongen, Herren, hærskarenes Gud, som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet, så skal han komme.
Så sant jeg lever, sier Kongen, hans navn er hærskarenes Herre: Slik som Tabor er blant fjellene, og som Karmel ved havet, så skal han komme.
Slik jeg lever, sier kongen, hvis navn er HERREN, allmakters Herre, for like sikkert som Tabor ligger blant fjellene og Karmel ved havet, slik skal han komme.
Så sant jeg lever, sier Kongen, hans navn er hærskarenes Herre: Slik som Tabor er blant fjellene, og som Karmel ved havet, så skal han komme.
As surely as I live, declares the King, whose name is the Lord of Hosts, one will come like Tabor among the mountains, like Carmel by the sea.
Så sant jeg lever, sier kongen, Herren, hærskarenes Gud, hans navn, som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet, skal han komme.
(Saa vist som) jeg lever, siger Kongen, hvis Navn er Herre Zebaoth, sandeligen, som Thabor iblandt Bjergene og som Carmel ved Havet skal han komme.
As I live, saith the King, whose name is the LORD of hosts, Surely as Tabor is among the mountains, and as Carmel by the sea, so shall he come.
Så sant jeg lever, sier kongen, hvis navn er Herren, hærskarenes Gud, like sikkert som Tabor blant fjellene og Karmel ved havet, så skal han komme.
As I live, says the King, whose name is the LORD of hosts, Surely as Tabor is among the mountains, and as Carmel by the sea, so shall he come.
As I live, saith the King, whose name is the LORD of hosts, Surely as Tabor is among the mountains, and as Carmel by the sea, so shall he come.
Så sant jeg lever, sier kongen, hvis navn er Hærskarenes Gud, som Tabor blant fjellene, og som Karmel ved havet, slik skal han komme.
Så sant jeg lever, sier Kongen, Herrens navn er hærskarenes Gud, så visst som Tabor er blant fjellene, og Karmel ved havet, kommer han.
Så sant jeg lever, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, så sikkert som Tabor blant fjellene, og som Karmel ved havet, så skal han komme.
Ved mitt liv, sier Kongen, hvis navn er hærskarenes Herre, sannferdig, som Tabor blant fjellene og som Karmel ved havet, slik vil han komme.
As truly as I lyue (saieth the kynge, whose name is the LORDE of hoostes) it shall come as ye mount of Thabor, and as Libanus yf it stode in the see.
As I liue, saith the King, whose Name is the Lorde of hostes, surely as Tabor is in the mountaines, and as Carmel is in the sea: so shal it come.
As I liue (saith the kyng whose name is the Lorde of hoastes) so surely as Thabor standeth among the mountaynes, and Charmel in the sea: euen so assuredly shall this mischiefe come vppon Egypt.
[As] I live, saith the King, whose name [is] the LORD of hosts, Surely as Tabor [is] among the mountains, and as Carmel by the sea, [so] shall he come.
As I live, says the King, whose name is Yahweh of Hosts, surely like Tabor among the mountains, and like Carmel by the sea, so shall he come.
I live -- an affirmation of the King, Jehovah of Hosts `is' His name, Surely as Tabor `is' among mountains, And as Carmel by the sea -- he cometh in,
As I live, saith the King, whose name is Jehovah of hosts, surely like Tabor among the mountains, and like Carmel by the sea, so shall he come.
As I live, saith the King, whose name is Jehovah of hosts, surely like Tabor among the mountains, and like Carmel by the sea, so shall he come.
By my life, says the King, whose name is the Lord of armies, truly, like Tabor among the mountains and like Carmel by the sea, so will he come.
As I live, says the King, whose name is Yahweh of Armies, surely like Tabor among the mountains, and like Carmel by the sea, so shall he come.
I the King, whose name is the LORD of Heaven’s Armies, swear this: I swear as surely as I live that a conqueror is coming. He will be as imposing as Mount Tabor is among the mountains, as Mount Carmel is against the backdrop of the sea.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3Se, Herren går ut fra sitt sted; han stiger ned og tråkker på jordens høyder.
4Fjellene smelter under ham, dalene revner som voks foran ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.
4For slik har Herren sagt til meg: Som en løve - en ung løve - brøler over sitt bytte, som ikke lar seg skremme bort av et helt mannskap av hyrder, så skal Herren, hærskarenes Gud, stige ned for å kjempe på Sions fjell og dens høyde.
5Som fugler som flyr, slik skal Herren, hærskarenes Gud, beskytte Jerusalem. Han beskytter, befrier, skåner og redder.
7Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke lenger skal si: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt,'
8men: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels etterkommere opp fra landet i nord og fra alle landene der han hadde drevet dem bort.' Og de skal bo i sitt eget land.
14Herren, hærskarenes Gud, har sverget ved seg selv: Sannelig, jeg vil fylle deg med mennesker som gresshopper, og de skal rope krigsrop over deg.
24Herren, hærskarenes Gud, har sverget: 'Sannelig, som jeg har tenkt, så skal det bli, og som jeg har besluttet, slik skal det stå.'
14Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal sies: 'Så sant Herren lever, som førte Israels barn ut av landet Egypt.'
15Men: 'Så sant Herren lever, som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle landene hvor han hadde drevet dem bort.' For jeg vil føre dem tilbake til deres land som jeg ga deres fedre.
26Herren, hærskarenes Gud, skal oppvekke mot ham en svøpe som ved Midians slag på klippen ved Oreb. Hans stav skal være over havet, og han skal løfte den som i Egypt.
5Herren, hærskarenes Gud, rører ved jorden så den smelter, og alle som bor der sørger; den stiger som Nilen, og synker som Egypts flod.
15Da sa Elia: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.'
13For se, han som former fjellene og skaper vinden, som åpenbarer sine tanker for mennesket, som gjør morgengry til mørke og tramper på jordens høyder — Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
2Og han sa: «Herren brøler fra Sion, og fra Jerusalem lar han sin røst lyde. Beitemarkslederne sørger, og toppen av Karmel visner.»
10Nå vil jeg reise meg, sier Herren, nå vil jeg opphøye meg, nå vil jeg løfte meg opp.
13Se, jeg er imot deg, du som bor i dalene, på klippen i slettene, sier Herren, dere som sier: 'Hvem kan komme ned mot oss? Og hvem kan komme inn i våre boliger?'
10"Ve, ve! Flykte fra landet i nord, sier Herren, for jeg har spredt dere som de fire vinder fra himmelen", sier Herren.
19Gjør deg klar til eksil, du som bor i Egypts datter! For Nof vil bli lagt i ruiner, brent, uten innbyggere.
2De kaller seg fra den hellige by og støtter seg til Israels Gud, Herren over hærskarene er hans navn.
15Men jeg er Herren din Gud, som rører havet så bølgene bruser. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
16Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem hever han sin røst. Himmelen og jorden skjelver, men Herren er et tilfluktssted for sitt folk, et vern for Israels barn.
13Herren skal dra ut som en mektig helt, som en kriger vekker han sin nidkjærhet. Han roper, han setter i et kampskrik, og han viser seg mektig mot sine fiender.
21Frelsere skal dra opp til Sions fjell for å dømme Esaus berg, og riket skal bli Herrens.
12Jeg vil styrke dem i Herren, og i hans navn skal de vandre, sier Herren.
27Derfor vil jeg føre dere i landflyktighet bortenfor Damaskus, sier Herren, hærskarenes Gud, hans navn.
34Han skal vende tilbake den veien han kom, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
10Du mitt treskede korn og mitt treskeplassavkom, det jeg har hørt fra Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for dere.
10Se, Herren Gud kommer med kraft, og hans arm hersker for ham. Se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse er foran ham.
24Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: ‘Ved mine mange vogner har jeg steget opp til de høyeste fjellene, til Libanons ytterste topper. Jeg hogg ned de høye sedertrærne og de ypperste sypressene. Jeg nådde dens ytterste høyde, dens skogkledde mark.
44Se, som en løve stiger opp fra Jordans kratt mot det frodige beite, slik skal jeg på et øyeblikk jage dem bort fra det. Hvem er en utvalgt som jeg kan sette over det? For hvem er som meg? Og hvem kan stevne meg? Hvem er en hyrde som kan stå fram for meg?
6For det kommer en dag da vaktmennene skal rope på Efraims fjell: Reis dere, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud!
16Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han dø i Babylon, i kongens by som gjorde ham til konge, han som foraktet sin ed og brøt sin pakt med ham.
23Ved dine budbringere har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg dratt opp på fjellenes høyder, til Libanons fjerneste deler. Jeg har hogd ned dens høye sedrer og dens ypperste sypresser. Jeg har nådd dens ytterste tilholdssted, dens frodige skog.
24Så sant jeg lever, sier Herren, selv om du, Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg trekke deg derfra.
4For slik har Herren sagt til meg: "Jeg vil forbli stille og se fra min bolig, som varmen i det klare solskinnet, som en sky av dugg i den varme høsten."
21Men, så sant jeg lever, og så sant Herrens herlighet fyller hele jorden:
33På veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.
14Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, skal jeg tale.»
4Dette skal være vår fred. Når Assur kommer inn i vårt land og tråkker i våre palasser, skal vi reise mot ham syv hyrder og åtte fyrster blant mennesker.
15For se, Herren skal komme med ild, og hans vogner som en storm, for å gi sin vrede i glød og sin trussel med ildtunger.
7Folkeslagene bruste, rikene vaklet, han lot sin røst lyde, jorden smeltet.
19Jeg skal føre Israel tilbake til hans beitemarker. Han skal beite på Karmel og Basan, og hans sjel skal bli mett i Efraims høyder og i Gilead.
26Derfor hør Herrens ord, hele Juda som bor i Egyptens land: Se, jeg har sverget ved mitt store navn, sier Herren, at mitt navn ikke lenger skal bli nevnt i noen manns munn i Juda, som sier: 'Så sant Herren lever,' i hele Egypt.
6For slik sier Herren, hærskarenes Gud: Om en liten stund vil jeg riste himlene og jorden, havet og det tørre land.
5Dere skal flykte gjennom dalen ved mine fjell, for dalen ved fjellene skal nå til Asal. Dere skal flykte slik dere flyktet fra jordskjelvet i kong Ussias tid i Juda. Da skal Herren, min Gud, komme, og alle de hellige skal være med ham.
15Moab er ødelagt, og hennes byer har blitt inntatt. Hennes beste unge menn har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
9Du skal komme opp som en storm, som en sky for å dekke landet, du og alle dine tropper og mange folkeslag med deg.
9Hans klippe skal forsvinne av frykt, og hans fyrster skal skjelve for banneret, sier Herren, hvis ild er i Sion og ovn er i Jerusalem.
19Se, som en løve kommer opp fra Jordanens stolthet til de faste beitemarkene. Men jeg vil plutselig drive dem bort derfra, og hvem er den utvalgte som jeg setter over det? For hvem er som meg, og hvem vil stevne meg? Hvilken hyrde kan stå for mitt åsyn?