Jeremia 46:18

Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

Så sant jeg lever, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, skal han komme som Tabor blant fjellene og Karmel ved havet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Jer 48:15 : 15 Moab er ødelagt, og hennes byer har blitt inntatt. Hennes beste unge menn har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.
  • Jos 19:22 : 22 Deres grense møtte Tabor, Sahasima og Bet-Semes. Grensen endte ved Jordan. Totalt seksten byer med deres landsbyer.
  • Dom 4:6 : 6 Hun sendte bud og kalte på Barak, sønn av Abinoam fra Kedesj i Naftali, og sa til ham: «Har ikke Herren, Israels Gud, befalt deg: Gå av sted mot Tabor-fjellet, og ta med deg ti tusen menn fra Naftali og Sebulon?
  • Sal 89:12 : 12 Din er himmelen, din også jorden; verden med alt som fyller den, du grunnla dem.
  • Jes 47:4 : 4 Vår gjenløser, Herren over hærskarene, hans navn er Israels Hellige.
  • Jes 48:2 : 2 De kaller seg fra den hellige by og støtter seg til Israels Gud, Herren over hærskarene er hans navn.
  • Mal 1:14 : 14 Forbannet er den som lurer og har et hannkjønn i sin flokk, men likevel gir et skadet dyr som offer til Herren. For jeg er en stor konge, sier Herren, hærskarenes Gud, og mitt navn er fryktinngytende blant nasjonene.
  • Matt 5:35 : 35 heller ikke ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store konges by.
  • 1 Tim 1:17 : 17 For evighets kongen, den uforgjengelige, usynlige, den eneste vise Gud, være ære og herlighet i evigheters evighet. Amen.
  • Jer 10:10 : 10 Men Herren er den sanne Gud; han er den levende Gud og evige konge. Jorden skjelver for hans vrede, og folkene kan ikke utholde hans harme.
  • Jer 44:26 : 26 Derfor hør Herrens ord, hele Juda som bor i Egyptens land: Se, jeg har sverget ved mitt store navn, sier Herren, at mitt navn ikke lenger skal bli nevnt i noen manns munn i Juda, som sier: 'Så sant Herren lever,' i hele Egypt.
  • 1 Kong 18:42-43 : 42 Så gikk Akab opp for å spise og drikke. Men Elia gikk opp på toppen av Karmel, bøyde seg ned mot jorden og la ansiktet mellom knærne. 43 Han sa til tjeneren sin: 'Gå opp og se mot havet!' Han gikk opp og så, men sa: 'Det er ingenting.' Da sa Elia: 'Gå tilbake syv ganger.'
  • Jer 51:17 : 17 Hvert menneske er blitt dumt uten kunnskap. Hver gullsmed blir til skamme av sitt bilde, for deres avguder er løgn – de har ingen ånd.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 74%

    3Se, Herren går ut fra sitt sted; han stiger ned og tråkker på jordens høyder.

    4Fjellene smelter under ham, dalene revner som voks foran ilden, som vann som strømmer nedover en skråning.

  • 73%

    4For slik har Herren sagt til meg: Som en løve - en ung løve - brøler over sitt bytte, som ikke lar seg skremme bort av et helt mannskap av hyrder, så skal Herren, hærskarenes Gud, stige ned for å kjempe på Sions fjell og dens høyde.

    5Som fugler som flyr, slik skal Herren, hærskarenes Gud, beskytte Jerusalem. Han beskytter, befrier, skåner og redder.

  • 73%

    7Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da de ikke lenger skal si: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels barn opp fra landet Egypt,'

    8men: 'Så sant Herren lever, han som førte Israels etterkommere opp fra landet i nord og fra alle landene der han hadde drevet dem bort.' Og de skal bo i sitt eget land.

  • 14Herren, hærskarenes Gud, har sverget ved seg selv: Sannelig, jeg vil fylle deg med mennesker som gresshopper, og de skal rope krigsrop over deg.

  • 24Herren, hærskarenes Gud, har sverget: 'Sannelig, som jeg har tenkt, så skal det bli, og som jeg har besluttet, slik skal det stå.'

  • 72%

    14Derfor, se, dager kommer, sier Herren, da det ikke lenger skal sies: 'Så sant Herren lever, som førte Israels barn ut av landet Egypt.'

    15Men: 'Så sant Herren lever, som førte Israels barn opp fra landet i nord og fra alle landene hvor han hadde drevet dem bort.' For jeg vil føre dem tilbake til deres land som jeg ga deres fedre.

  • 26Herren, hærskarenes Gud, skal oppvekke mot ham en svøpe som ved Midians slag på klippen ved Oreb. Hans stav skal være over havet, og han skal løfte den som i Egypt.

  • 5Herren, hærskarenes Gud, rører ved jorden så den smelter, og alle som bor der sørger; den stiger som Nilen, og synker som Egypts flod.

  • 15Da sa Elia: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.'

  • 13For se, han som former fjellene og skaper vinden, som åpenbarer sine tanker for mennesket, som gjør morgengry til mørke og tramper på jordens høyder — Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

  • 2Og han sa: «Herren brøler fra Sion, og fra Jerusalem lar han sin røst lyde. Beitemarkslederne sørger, og toppen av Karmel visner.»

  • 10Nå vil jeg reise meg, sier Herren, nå vil jeg opphøye meg, nå vil jeg løfte meg opp.

  • 13Se, jeg er imot deg, du som bor i dalene, på klippen i slettene, sier Herren, dere som sier: 'Hvem kan komme ned mot oss? Og hvem kan komme inn i våre boliger?'

  • 10"Ve, ve! Flykte fra landet i nord, sier Herren, for jeg har spredt dere som de fire vinder fra himmelen", sier Herren.

  • 19Gjør deg klar til eksil, du som bor i Egypts datter! For Nof vil bli lagt i ruiner, brent, uten innbyggere.

  • 2De kaller seg fra den hellige by og støtter seg til Israels Gud, Herren over hærskarene er hans navn.

  • 15Men jeg er Herren din Gud, som rører havet så bølgene bruser. Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

  • 16Herren brøler fra Sion, fra Jerusalem hever han sin røst. Himmelen og jorden skjelver, men Herren er et tilfluktssted for sitt folk, et vern for Israels barn.

  • 13Herren skal dra ut som en mektig helt, som en kriger vekker han sin nidkjærhet. Han roper, han setter i et kampskrik, og han viser seg mektig mot sine fiender.

  • 21Frelsere skal dra opp til Sions fjell for å dømme Esaus berg, og riket skal bli Herrens.

  • 12Jeg vil styrke dem i Herren, og i hans navn skal de vandre, sier Herren.

  • 27Derfor vil jeg føre dere i landflyktighet bortenfor Damaskus, sier Herren, hærskarenes Gud, hans navn.

  • 34Han skal vende tilbake den veien han kom, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.

  • 10Du mitt treskede korn og mitt treskeplassavkom, det jeg har hørt fra Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud, har jeg kunngjort for dere.

  • 10Se, Herren Gud kommer med kraft, og hans arm hersker for ham. Se, hans lønn er med ham, og hans gjengjeldelse er foran ham.

  • 24Ved dine tjenere har du hånet Herren og sagt: ‘Ved mine mange vogner har jeg steget opp til de høyeste fjellene, til Libanons ytterste topper. Jeg hogg ned de høye sedertrærne og de ypperste sypressene. Jeg nådde dens ytterste høyde, dens skogkledde mark.

  • 44Se, som en løve stiger opp fra Jordans kratt mot det frodige beite, slik skal jeg på et øyeblikk jage dem bort fra det. Hvem er en utvalgt som jeg kan sette over det? For hvem er som meg? Og hvem kan stevne meg? Hvem er en hyrde som kan stå fram for meg?

  • 6For det kommer en dag da vaktmennene skal rope på Efraims fjell: Reis dere, la oss gå opp til Sion, til Herren vår Gud!

  • 16Så sant jeg lever, sier Herren Gud, skal han dø i Babylon, i kongens by som gjorde ham til konge, han som foraktet sin ed og brøt sin pakt med ham.

  • 23Ved dine budbringere har du hånet Herren og sagt: 'Med mine mange vogner har jeg dratt opp på fjellenes høyder, til Libanons fjerneste deler. Jeg har hogd ned dens høye sedrer og dens ypperste sypresser. Jeg har nådd dens ytterste tilholdssted, dens frodige skog.

  • 24Så sant jeg lever, sier Herren, selv om du, Konja, sønn av Jojakim, kongen av Juda, var en signetring på min høyre hånd, ville jeg trekke deg derfra.

  • 4For slik har Herren sagt til meg: "Jeg vil forbli stille og se fra min bolig, som varmen i det klare solskinnet, som en sky av dugg i den varme høsten."

  • 21Men, så sant jeg lever, og så sant Herrens herlighet fyller hele jorden:

  • 33På veien han kom, skal han vende tilbake, og han skal ikke komme inn i denne byen, sier Herren.

  • 14Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, skal jeg tale.»

  • 4Dette skal være vår fred. Når Assur kommer inn i vårt land og tråkker i våre palasser, skal vi reise mot ham syv hyrder og åtte fyrster blant mennesker.

  • 15For se, Herren skal komme med ild, og hans vogner som en storm, for å gi sin vrede i glød og sin trussel med ildtunger.

  • 7Folkeslagene bruste, rikene vaklet, han lot sin røst lyde, jorden smeltet.

  • 19Jeg skal føre Israel tilbake til hans beitemarker. Han skal beite på Karmel og Basan, og hans sjel skal bli mett i Efraims høyder og i Gilead.

  • 26Derfor hør Herrens ord, hele Juda som bor i Egyptens land: Se, jeg har sverget ved mitt store navn, sier Herren, at mitt navn ikke lenger skal bli nevnt i noen manns munn i Juda, som sier: 'Så sant Herren lever,' i hele Egypt.

  • 6For slik sier Herren, hærskarenes Gud: Om en liten stund vil jeg riste himlene og jorden, havet og det tørre land.

  • 5Dere skal flykte gjennom dalen ved mine fjell, for dalen ved fjellene skal nå til Asal. Dere skal flykte slik dere flyktet fra jordskjelvet i kong Ussias tid i Juda. Da skal Herren, min Gud, komme, og alle de hellige skal være med ham.

  • 15Moab er ødelagt, og hennes byer har blitt inntatt. Hennes beste unge menn har gått ned til slaktingen, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, er hans navn.

  • 9Du skal komme opp som en storm, som en sky for å dekke landet, du og alle dine tropper og mange folkeslag med deg.

  • 9Hans klippe skal forsvinne av frykt, og hans fyrster skal skjelve for banneret, sier Herren, hvis ild er i Sion og ovn er i Jerusalem.

  • 19Se, som en løve kommer opp fra Jordanens stolthet til de faste beitemarkene. Men jeg vil plutselig drive dem bort derfra, og hvem er den utvalgte som jeg setter over det? For hvem er som meg, og hvem vil stevne meg? Hvilken hyrde kan stå for mitt åsyn?