1 Kongebok 18:15
Da sa Elia: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.'
Da sa Elia: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.'
Da sa Elia: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg sannelig vise meg for ham.
Elia sa: Så sant Herren, Allhærs Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg vise meg for ham.
Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for: I dag skal jeg vise meg for ham.
Elia sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.'
Elia sa: Så sant Herren, hærskarers Gud, lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.
Og Elias sa: Så sant Herren hærers Gud lever, skal jeg helt sikkert vise meg for ham i dag.
Elia svarte: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, for hvis ansikt jeg står, i dag vil jeg vise meg for ham.
Men Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, i dag skal jeg vise meg for ham.
Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.
Da sa Elias: Levende er Herrehærskaren, Herren, for hvem jeg står, at jeg i dag skal vise meg for ham.
Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.
But Elijah said, "As surely as the LORD of Hosts lives, whom I serve, I will show myself to him today."
Elia sa: «Så sant Herren hærskarenes Gud lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.»
Og Elias sagde: (Saa vist som) Herren Zebaoth lever, for hvis Ansigt jeg staaer, da vil jeg sees idag for ham.
And Elijah said, As the LORD of hosts liveth, before whom I stand, I will surely shew myself unto him to day.
Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.
And Elijah said, As the LORD of hosts lives, before whom I stand, I will surely show myself to him today.
And Elijah said, As the LORD of hosts liveth, before whom I stand, I will surely shew myself unto him to day.
Elia sa: Så sant Herren hærskarenes Gud lever, for hvem jeg står, i dag skal jeg vise meg for ham.
Elia sa: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han for hvem jeg har stått, i dag skal jeg vise meg for ham.'
Elia sa: Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag skal jeg vise meg for ham.
Og Elia sa: Ved hærskarenes Herre, som jeg tjener, jeg skal sikkert vise meg for ham i dag.
And Elijah{H452} said,{H559} As Jehovah{H3068} of hosts{H6635} liveth,{H2416} before{H6440} whom I stand,{H5975} I will surely show{H7200} myself unto him to-day.{H3117}
And Elijah{H452} said{H559}{(H8799)}, As the LORD{H3068} of hosts{H6635} liveth{H2416}, before{H6440} whom I stand{H5975}{(H8804)}, I will surely shew{H7200}{(H8735)} myself unto him to day{H3117}.
Elias saide: As truly as ye LORDE Zebaoth lyueth, before whom I stode, I wil shewe my selfe vnto him this daye.
And Eliiah said, As the Lorde of hostes liueth, before whome I stand, I will surely shewe my selfe vnto him this day.
And Elias saide: As the Lorde of hoastes liueth before whom I stand, I wyll shewe my selfe vnto him this day.
And Elijah said, [As] the LORD of hosts liveth, before whom I stand, I will surely shew myself unto him to day.
Elijah said, As Yahweh of Hosts lives, before whom I stand, I will surely show myself to him today.
And Elijah saith, `Jehovah of Hosts liveth, before whom I have stood, surely to-day I appear unto him.'
And Elijah said, As Jehovah of hosts liveth, before whom I stand, I will surely show myself unto him to-day.
And Elijah said, As Jehovah of hosts liveth, before whom I stand, I will surely show myself unto him to-day.
And Elijah said, By the life of the Lord of armies, whose servant I am, I will certainly let him see me today.
Elijah said, "As Yahweh of Armies lives, before whom I stand, I will surely show myself to him today."
But Elijah said,“As certainly as the LORD of Heaven’s Armies lives(whom I serve), I will make an appearance before him today.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Elisha svarte: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, hvis det ikke var for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke ha lagt merke til deg eller sett på deg.'
1 Og Elia, tisjbiten fra Gileads innbyggere, sa til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, det skal verken være dugg eller regn i disse årene utenom på mitt ord.»
2 Og Herrens ord kom til ham og sa:
7 Mens Obadja var på vei, se, da møtte han Elia. Da han kjente ham igjen, kastet han seg ned på ansiktet og sa: 'Er det virkelig du, min herre Elia?'
8 Elia svarte ham: 'Ja, det er jeg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.'
9 Men Obadja sa: 'Hva har jeg syndet, siden du vil gi din tjener i Akabs hånd for å bli drept?'
10 Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke nasjon eller rike hvor min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Når de sa: Han er ikke her, tok han en ed av riket eller nasjonen at de ikke kunne finne deg.
11 'Og nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her!'
12 Men det kan hende at Herrens Ånd vil føre deg bort til et sted jeg ikke vet, når jeg går og forteller Akab det. Da finner han deg ikke, og han slår meg i hjel. Og jeg, din tjener, har fryktet Herren fra ungdommen av.
13 Har det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? Jeg tok hundre av Herrens profeter, gjemte dem femti i hver hule og ga dem brød og vann.
14 Nå sier du: Gå og si til din herre: Se, Elia er her! Og han vil slå meg i hjel.
16 Så gikk Obadja for å møte Akab og fortalte ham det. Og Akab dro for å møte Elia.
17 Da Akab så Elia, sa han til ham: 'Er du her, du som fører ødeleggelse over Israel?'
36 Da tiden for matofferet kom, trådte profeten Elia fram og sa: 'Herre, Abrahams, Isaks og Israels Gud, la det bli kjent i dag at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener, og at det er på ditt ord jeg har gjort alle disse ting.
1 Etter mange dager kom Herrens ord til Elia i det tredje året. Han sa: 'Gå og vis deg for Akab, for jeg vil sende regn over jorden.'
2 Så gikk Elia for å vise seg for Akab. Hungersnøden var hard i Samaria.
3 Akab kalte til seg Obadja, som var over slottet. Obadja fryktet Herren meget.
13 For tredje gang sendte kongen en høvedsmann med hans femti mann. Denne tredje høvedsmannen gikk opp, bøyde seg på sine knær for Elia og ba: ‘Guds mann, vær så snill, la mitt liv og livet til disse dine tjenere på femti være dyrebart i dine øyne!’
14 ‘Se, ild har kommet ned fra himmelen og fortært de to tidligere høvedsmenn over femti med deres menn. Nå, la mitt liv være dyrebart i dine øyne!’
15 Herrens engel sa til Elia: ‘Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.’ Så sto han opp og gikk ned sammen med ham til kongen.
4 Elia sa til ham: «Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.» Men han svarte: «Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de kom til Jeriko.
6 Elia sa til ham: «Bli her, for Herren har sendt meg til Jordan.» Og han svarte: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de gikk begge sammen.
2 Da sendte Jezabel en budbærer til Elia og sa: «La gudene gjøre så mot meg og mer til om jeg ikke gjør din sjel lik en av deres i morgen på denne tid.»
28 Da kom Herrens ord til Elias, tisbiten, og sa:
2 Elia sa til Elisja: «Bli værende her, for Herren har sendt meg til Betel.» Men Elisja svarte: «Så sant Herren lever og så sant du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de gikk ned til Betel sammen.
14 Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, skal jeg tale.»
46 Herrens hånd kom over Elia, og han bandt opp kappen om livet og løp foran Akab helt til Jisre'el.
13 Da Elia hørte det, dekket han ansiktet med kappen, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Og se, en stemme kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
24 Da sa kvinnen til Elia: «Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.»
21 Elia trådte fram for hele folket og sa: 'Hvor lenge vil dere halte til begge sider? Hvis Herren er Gud, så følg ham. Men hvis Baal er Gud, så følg ham!' Men folket svarte ham ikke et ord.
22 Da sa Elia til folket: 'Jeg er alene igjen som Herrens profet, mens Baals profeter er fire hundre og femti mann.
18 Så sant jeg lever, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, skal han komme som Tabor blant fjellene og Karmel ved havet.
13 Da trådte en profet frem for Israels konge og sa: "Så sier Herren: Ser du denne store hæren? Se, jeg gir den i din hånd i dag, og du skal kjenne at jeg er Herren."
16 Men Elisja svarte: Så sant Herren lever, han som jeg står foran, jeg vil ikke ta imot noe. Og selv om Naaman insisterte, nektet han.
13 Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det min Gud sier, det skal jeg tale.»
17 Da kom Herrens ord til Elias, tisbiten, og sa:
18 'Reis deg og gå ned for å møte Akab, Israels konge, i Samaria. Han er nå i Nabots vingård for å ta den i besittelse.'
3 Men Herrens engel talte til Elia fra Tisjbe: ‘Reis deg og møt kongens budbringere fra Samaria og si til dem: Er det fordi det ikke er noen Gud i Israel at dere går for å spørre Baal-Zebub, guden i Ekron?’
4 Derfor, så sier Herren: Sengen du har lagt deg i, skal du ikke forlate, for du vil dø.” Så gikk Elia.
9 Der gikk han inn i en hule for å overnatte. Da kom Herrens ord til ham og sa: «Hva gjør du her, Elia?»
10 Han svarte: «Jeg har vært meget nidkjær for Herren, hærskarenes Gud. Israelittene har forlatt din pakt, revet ned dine altere og drept dine profeter med sverdet. Jeg er den eneste som er igjen, og nå søker de å ta mitt liv.»
11 Herren sa: «Gå ut og stå på fjellet for Herrens ansikt.» Da gikk Herren forbi, og foran Herren kom en stor og sterk storm som kløyvde fjellene og slo i stykker klippene, men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
31 Han sa: 'Måtte Gud la det gå meg ille, ja enda verre, om hodet til Elisja, sønn av Sjafat, blir stående på ham i dag!'
24 Så skal dere påkalle deres guds navn, og jeg vil påkalle Herrens navn. Den Gud som svarer med ild, han er Gud.' Hele folket svarte: 'Det er godt sagt.'
15 Profetdisiplene fra Jeriko så det på avstand og sa: «Elias ånd hviler over Elisja.» Så kom de for å møte ham og bøyde seg til jorden for ham.
9 Kongen sendte en høvedsmann over femti med hans femti mann til Elia. Han gikk opp, og se, han satt på toppen av berget. Han sa til ham: ‘Guds mann, kongen har sagt: Kom ned!’
7 Han sa til dem: ‘Hva slags mann var det som kom opp for å møte dere og talte disse ordene til dere?’
39 Da hele folket så dette, kastet de seg ned på ansiktet og ropte: 'Herren, han er Gud! Herren, han er Gud!'
8 Da kom Herrens ord til ham: