1 Kongebok 22:14
Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, skal jeg tale.»
Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, skal jeg tale.»
Men Mika sa: Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg tale.
Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg tale.»
Men Mika sa: Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg si.
Men Mika svarte: "Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg tale."
Mika svarte: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det vil jeg tale.»
Men Mikaja sa: "Så sant Herren lever, hva Herren sier til meg, det vil jeg tale."
Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg tale.
Mika svarte: 'Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det skal jeg tale.'
Mika svarte: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det skal jeg tale.»
Mikaia svarte: «Så sant Herren lever, vil jeg tale det Herren sier til meg.»
Mika svarte: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, det skal jeg tale.»
But Micaiah said, 'As surely as the LORD lives, I can only speak what the LORD tells me.'
Men Mika svarte: «Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg tale.»
Da sagde Michæas: (Saa vist som) Herren lever, det, som Herren siger mig, det vil jeg tale.
And Micaiah said, As the LORD liveth, what the LORD saith unto me, that will I speak.
Og Mika sa: Så sant Herren lever, hva Herren sier til meg, det vil jeg tale.
And Micaiah said, As the Lord lives, what the Lord says to me, that will I speak.
And Micaiah said, As the LORD liveth, what the LORD saith unto me, that will I speak.
Mika svarte: Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg tale.
Men Mika svarte: 'Så sant Herren lever: Det Herren sier til meg, det vil jeg tale.'
Men Mika svarte: "Så sant Jehova lever, det som Jehova sier, det vil jeg tale."
Men Mika svarte: Så sant Herren lever, det som Herren sier til meg, det vil jeg si.
And Micaiah{H4321} said,{H559} As Jehovah{H3068} liveth,{H2416} what Jehovah{H3068} saith{H559} unto me, that will I speak.{H1696}
And Micaiah{H4321} said{H559}{(H8799)}, As the LORD{H3068} liveth{H2416}, what the LORD{H3068} saith{H559}{(H8799)} unto me, that will I speak{H1696}{(H8762)}.
Micheas sayde: As truly as the LORDE liueth, loke what the LORDE sayeth vnto me, yt wyl I speake.
And Michaiah saide, As the Lord liueth, whatsoeuer the Lord sayth vnto me, that will I speake.
And Michea sayde: As the Lorde lyueth, whatsoeuer the Lord sayth vnto me, that will I speake.
And Micaiah said, [As] the LORD liveth, what the LORD saith unto me, that will I speak.
Micaiah said, As Yahweh lives, what Yahweh says to me, that will I speak.
And Micaiah saith, `Jehovah liveth; surely that which Jehovah saith unto me -- it I speak.'
And Micaiah said, As Jehovah liveth, what Jehovah saith unto me, that will I speak.
And Micaiah said, As Jehovah liveth, what Jehovah saith unto me, that will I speak.
And Micaiah said, By the living Lord, whatever the Lord says to me I will say.
Micaiah said, "As Yahweh lives, what Yahweh says to me, that I will speak."
But Micaiah said,“As certainly as the LORD lives, I will say what the LORD tells me to say.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp til Ramot i Gilead og lykkes! Herren skal overgi byen i kongens hånd.»
12 Budbringeren som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: «Se, alle profetene taler som én munn og lover kongen framgang. La nå også dine ord være som deres, og tal godt.»
13 Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det min Gud sier, det skal jeg tale.»
14 Da han kom fram til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra i krig mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og lykkes, og de skal bli gitt i deres hånd.»
15 Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du ikke sier meg annet enn sannheten i Herrens navn?»
15 Da han kom til kongen, sa kongen til ham: «Mika, skal vi dra for å kjempe mot Ramot i Gilead, eller skal vi la være?» Han svarte: «Dra opp og ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
16 Men kongen sa til ham: «Hvor mange ganger skal jeg få deg til å sverge at du bare taler sannhet til meg i Herrens navn?»
17 Da sa han: «Jeg så hele Israel spredt på fjellene som sauer uten hyrde. Og Herren sa: De har ingen herre, la alle vende tilbake til sitt hus i fred.»
28 Mika sa: «Hvis du kommer tilbake i fred, har ikke Herren talt gjennom meg.» Så sa han: «Hør dette, alle folk!»
27 Mika sa: «Hvis du virkelig kommer tilbake i fred, da har Herren ikke talt gjennom meg.» Så sa han: «Hør, alle folk!»
12 Alle profetene profeterte det samme og sa: «Dra opp mot Ramot i Gilead, og du skal ha fremgang, for Herren vil gi det i kongens hånd.»
13 Sendebudet som hadde gått for å hente Mika, sa til ham: «Se, profetenes ord er samstemt til kongens fordel. La ditt ord også være som en av dem, og tal godt.»
23 Se, Herren har lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine, og Herren har talt ondt mot deg.»
24 Da gikk Sidkia, sønn av Kena’ana, fram, slo Mika på kinnet og sa: «Hvordan gikk Herrens Ånd fra meg for å tale til deg?»
25 Mika svarte: «Se, du skal få se det på den dagen du går fra rom til rom for å skjule deg.»
26 Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongens sønn.
19 Mika sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
22 Så har nå Herren lagt en løgnens ånd i munnen på alle disse profetene dine. Herren har sagt ulykke om deg.»
23 Da kom Sidkia, sønn av Kena’ana, bort, slo Mika på kinnet og sa: «Hvordan? Har Herrens Ånd forlatt meg for å tale til deg?»
24 Mika svarte: «Du skal få se det den dagen du flykter fra rom til rom for å gjemme deg.»
25 Israels konge sa: «Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens høvding, og til Joasj, kongens sønn.
18 Mika sa: «Hør derfor Herrens ord: Jeg så Herren sitte på sin trone, og hele himmelens hær sto ved hans høyre og venstre side.
15 Da sa Elia: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, som jeg står for, i dag vil jeg vise meg for ham.'
28 Si til dem: ‘Så sant jeg lever,’ sier Herren, ‘slik jeg har hørt dere si, slik skal jeg gjøre mot dere.’
14 Elisha svarte: 'Så sant Herren, hærskarenes Gud, lever, han som jeg står foran, hvis det ikke var for Josjafat, kongen av Juda, ville jeg ikke ha lagt merke til deg eller sett på deg.'
8 Kongen av Israel sa til Josjafat: «Det er enda én mann vi kan rådspørre Herren gjennom, Mika, sønn av Jimla, men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «La ikke kongen si slik.»
9 Så kalte Israels konge på en hoffmann og sa: «Hent Mika, Jimlas sønn, straks.»
37 Så skal du si til profeten: 'Hva har Herren svart deg?' eller 'Hva har Herren talt?'
12 Han svarte: 'Må jeg ikke tale det som Herren har lagt i min munn?'
21 Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten for død eller for liv, der skal også din tjener være.»
18 Så sant jeg lever, sier Kongen, Herren, hærskarenes Gud, skal han komme som Tabor blant fjellene og Karmel ved havet.
7 Israels konge svarte Josjafat: «Det er enda én mann, Mika, sønn av Jimla, som vi kan spørre Herren gjennom. Men jeg hater ham, for han profeterer aldri noe godt om meg, bare ondt.» Josjafat sa: «Kongen må ikke si slikt.»
8 Så kalte Israels konge på en av hoffmennene sine og sa: «Skynd deg og hent Mika, sønn av Jimla.»
1 Og Elia, tisjbiten fra Gileads innbyggere, sa til Ahab: «Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, det skal verken være dugg eller regn i disse årene utenom på mitt ord.»
2 Og Herrens ord kom til ham og sa:
17 Og Herren sa til meg: 'De har talt godt.'
13 'Om Balak gir meg sitt hus fylt med sølv og gull, kan jeg ikke overtre Herrens befaling for å gjøre godt eller ondt av eget hjerte. Hva Herren sier, det må jeg tale.'
1 Herrens ord som kom til Mika fra Moresjet i dagene til Jotam, Akas og Hiskia, kongene i Juda, og som han så om Samaria og Jerusalem.
2 Herrens Ånd talte ved meg, og hans ord var på min tunge.
26 Men til Judas konge, som sendte dere for å spørre Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud: Når det gjelder ordene du har hørt,
18 Men til Juda-kongen som sendte dere for å søke Herren, skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om ordene som du har hørt:
5 Josjafat sa til kongen av Israel: «Søk råd fra Herren i dag.»
7 Men Herren sa til meg: «Ikke si: 'Jeg er ung', for overalt hvor jeg sender deg, skal du gå, og alt jeg befaler deg, skal du tale.»
42 Han sa til kongen: "Så sier Herren: Fordi du lot mannen som var bestemt til undergang, slippe unna, skal ditt liv være i stedet for hans liv, og ditt folk i stedet for hans folk."
15 Herrens ord kom til meg og sa:
21 Og hvis du sier i ditt hjerte: 'Hvordan kan vi vite at dette er et ord som Herren ikke har talt?'
1 Så sier Herren: Gå ned til kongens palass i Juda og forkynn dette ordet der.
13 Da sa Mika: Nå vet jeg at Herren vil gjøre meg godt, fordi jeg har fått en levitt som prest.
4 Elia sa til ham: «Elisja, bli her, for Herren har sendt meg til Jeriko.» Men han svarte: «Så sant Herren lever og du selv lever, jeg vil ikke forlate deg.» Så de kom til Jeriko.
4 Josjafat sa videre til Israels konge: «Søk, vær så snill, Herrens ord denne dagen.»