2 Samuelsbok 15:21
Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten for død eller for liv, der skal også din tjener være.»
Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten for død eller for liv, der skal også din tjener være.»
Ittaj svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor enn min herre kongen er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.
Men Itaj svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.»
Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Hvor min herre kongen enn er, enten til død eller til liv, der skal også din tjener være.»
Men Ittai svarte kongen: «Så sant HERREN lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, om det er for å dø eller for å leve, der vil også din tjener være.»
Så svarte Itthai kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen enn er, enten i død eller liv, vil også din tjener være.
Og Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, vil jeg helt sikkert være der hvor min herre kongen er, enten det er i død eller liv, der vil også din tjener være.
Ittai svarte kongen: 'Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der min herre kongen er, enten til liv eller død, der vil også din tjener være.'
Men Ittai svarte kongen: 'Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, der skal også din tjener være, enten til liv eller til død.'
Men Ittai svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der hvor min herre kongen er, i død eller liv, der skal din tjener også være.
Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og som min herre kongen lever, skal din tjener være der hvor du er, enten du lever eller dør.»
Men Ittai svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der hvor min herre kongen er, i død eller liv, der skal din tjener også være.
But Ittai answered the king, 'As surely as the LORD lives and as my lord the king lives, wherever my lord the king may be—whether for death or for life—there your servant will be.'
Men Ittai svarte kongen: 'Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor enn min herre kongen er, enten for liv eller død, der skal din tjener være.'
Og Ithai svarede Kongen og sagde: (Saa vist som) Herren lever, og (saa vist som) min Herre Kongen lever, da paa det Sted, der, hvor min Herre Kongen er, være sig til Døden eller til Livet, der skal og din Tjener visseligen være.
And Ittai answered the king, and said, As the LORD liveth, and as my lord the king liveth, surely in what place my lord the king shall be, whether in death or life, even there also will thy servant be.
Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten det er i liv eller død, der skal også din tjener være.
And Ittai answered the king, and said, As the LORD lives, and as my lord the king lives, surely in whatever place my lord the king shall be, whether in death or life, even there also will your servant be.
And Ittai answered the king, and said, As the LORD liveth, and as my lord the king liveth, surely in what place my lord the king shall be, whether in death or life, even there also will thy servant be.
Ittai svarte kongen og sa: Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, om det er for død eller for liv, der vil også din tjener være.
Ittai svarte kongen og sa: 'Så sant Herren lever, og min herre kongen lever, hvor min herre kongen er, enten til død eller til liv, der vil din tjener være.'
Ittai svarte kongen og sa: "Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever, der hvor min herre kongen er, enten det er til død eller liv, der vil også din tjener være."
Men Ittai fra Gat svarte kongen: Så sant Herren lever, og så sant livet til min herre kongen lever, hvor min herre kongen enn er, enten for liv eller død, der vil din tjener være.
And Ittai{H863} answered{H6030} the king,{H4428} and said,{H559} As Jehovah{H3068} liveth,{H2416} and as my lord{H3068} the king{H4428} liveth,{H2416} surely in what place{H4725} my lord{H113} the king{H4428} shall be, whether for death{H4194} or for life,{H2416} even there also will thy servant{H5650} be.
And Ittai{H863} answered{H6030}{(H8799)} the king{H4428}, and said{H559}{(H8799)}, As the LORD{H3068} liveth{H2416}, and as my lord{H113} the king{H4428} liveth{H2416}, surely in what place{H4725} my lord{H113} the king{H4428} shall be, whether in death{H4194} or life{H2416}, even there also will thy servant{H5650} be.
Ithai answered, and sayde: As truly as the LORDE lyueth, and as truly as my lorde the kynge lyueth, loke in what place my lorde the kynge shalbe, (whether it chaunce to life or death) there shal thy seruaunt be also.
And Ittai answered the King, and sayde, As the Lorde liueth, and as my lord the King liueth, in what place my lord the King shalbe, whether in death or life, euen there surely will thy seruant bee.
And Ithai aunswered the king, & said: As the Lord lyueth, and as my lord the king lyueth, in what place my lorde the king shalbe, whether in death or lyfe, euen there also will thy seruaunt be.
And Ittai answered the king, and said, [As] the LORD liveth, and [as] my lord the king liveth, surely in what place my lord the king shall be, whether in death or life, even there also will thy servant be.
Ittai answered the king, and said, As Yahweh lives, and as my lord the king lives, surely in what place my lord the king shall be, whether for death or for life, even there also will your servant be.
And Ittai answereth the king and saith, `Jehovah liveth, and my lord the king liveth, surely in the place where my lord the king is -- if for death, if for life, surely there is thy servant.'
And Ittai answered the king, and said, As Jehovah liveth, and as my lord the king liveth, surely in what place my lord the king shall be, whether for death or for life, even there also will thy servant be.
And Ittai answered the king, and said, As Jehovah liveth, and as my lord the king liveth, surely in what place my lord the king shall be, whether for death or for life, even there also will thy servant be.
And Ittai the Gittite in answer said, By the living Lord, and by the life of my lord the king, in whatever place my lord the king may be, for life or death, there will your servant be.
Ittai answered the king, and said, "As Yahweh lives, and as my lord the king lives, surely in what place my lord the king shall is, whether for death or for life, even there also will your servant be."
But Ittai replied to the king,“As surely as the LORD lives and as my lord the king lives, wherever my lord the king is, whether it means death or life, there I will be as well!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Alle hans tjenere marsjerte forbi ham sammen med keretittene, peletittene og de seks hundre gittittene som hadde fulgt ham fra Gat.
19 Kongen sa til Ittai fra Gat: «Hvorfor følger du også oss? Gå tilbake og bli hos den nye kongen, for du er en fremmed og i utlendighet borte fra ditt hjemland.
20 I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å vandre med oss, når jeg selv ikke vet hvor jeg går? Gå tilbake, og ta dine brødre med deg. Måtte nåde og trofasthet være med deg.»
22 David sa til Ittai: «Gå videre.» Så gikk Ittai fra Gat videre med alle sine menn og barna som var med ham.
26 Men hvis han sier: ’Jeg har ingen glede i deg,’ da er jeg her. La ham gjøre med meg som synes godt i hans øyne.»
39 Så sant Herren lever, Han som frelser Israel: Selv om det er Jonatan, min sønn, som har gjort det, skal han dø." Men ingen blant folket svarte ham.
18 Hushai svarte Absalom: «Nei, den som Herren og dette folket og alle Israels menn har utvalgt, hos ham vil jeg være, og hos ham vil jeg bli.»
19 Og for det andre, hvem skulle jeg tjene? Er det ikke hans sønn? Som jeg har tjent din far, slik vil jeg tjene deg.»
15 Kongens tjenere svarte ham: «Alt vår herre kongen bestemmer, står dine tjenere klare til å gjøre.»
29 Så sverget kongen: "Så sant Herren lever, han som har befridd meg fra all nød,
30 skal jeg gjøre som jeg lovet deg ved Herren, Israels Gud: Salomo, din sønn, skal bli konge etter meg og sitte på tronen i mitt sted i dag."
31 Da bøyde Batseba seg med ansiktet mot bakken og sa: "Må min herre kong David leve evig!"
30 Benaia gikk inn i Herrens telt og sa til Joab: 'Kongen sier: Kom ut!' Men Joab svarte: 'Nei, jeg vil dø her.' Benaia kom tilbake til kongen og fortalte hva Joab hadde sagt og hvordan han hadde svart.
10 Så sant Herren din Gud lever: Det finnes ikke nasjon eller rike hvor min herre ikke har sendt for å lete etter deg. Når de sa: Han er ikke her, tok han en ed av riket eller nasjonen at de ikke kunne finne deg.
8 For din tjener avla et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: ’Hvis Herren lar meg vende tilbake til Jerusalem, skal jeg tjene Herren.’»
19 Kongen spurte: «Har Joabs hånd vært med deg i alt dette?» Kvinnen svarte: «Så sant du lever, min herre og konge, ingen kan vende seg til høyre eller venstre uten at min herre og konge merker det. Ja, det var din tjener Joab som instruerte meg, og han la alle ordene i munnen til din tjenerinne.»
10 David fortsatte: Så sant Herren lever, Herren skal visselig slå ham. Eller hans dag skal komme, så han dør, eller han skal dra ned i krigen og gå til grunne.
17 Der du dør vil jeg dø og bli begravet. Måtte Herren gjøre meg det og enda mer, om noe annet enn døden skal skille meg fra deg.»
36 Benaia, sønn av Jojada, svarte kongen: "Amen! Må Herren, min herres Gud, bifalle dette.
37 Må Herren, som har vært med min herre kongen, også være med Salomo og gjøre tronen hans enda større enn min herres kong Davids trone.
16 Kongen sa: 'Du skal dø, Ahimelek, du og hele ditt fars hus!'
14 Ahimelek svarte kongen og sa: 'Hvem blant alle dine tjenere er like trofast som David, som er kongens svigersønn, som går i spissen for din vakt og er æret i ditt hus?'
3 Men David sverget igjen og sa: 'Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han tenker: «La ikke Jonatan vite dette, for da vil han bli bedrøvet.» Men så sant Herren lever, og så sant du selv lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.'
39 Mens kongen passerte, ropte han til kongen og sa: "Din tjener deltok i striden. Da kom en mann og førte en annen mann fram for meg og sa: 'Vokt denne mannen! Hvis han mangler, er det ditt liv for hans liv, eller du må betale en talent sølv.'"
13 'Må Herren gjøre slik med Jonatan og enda mer hvis min far har besluttet å skade deg, og jeg ikke lar deg få vite det og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.'
14 'Vis Herrens barmhjertighet mot meg så lenge jeg lever, og få meg ikke drept!'
34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Din tjenere vil jeg være, konge. Som jeg tidligere har vært din fars tjener, vil jeg nå være din tjener,' kan du motarbeide Ahitofels råd for meg.
7 "Du elsker dine fiender og hater dem som elsker deg. Du har i dag gjort det klart at du ikke bryr deg om befalene og dine tjenere, for jeg ser at hvis Absalom var i live og vi alle var døde i dag, da ville det vært bedre for deg."
30 Kongen sa: "Stå til side og vent her." Så sto han til side og ventet.
24 Nå, så sant Herren lever, som har satt meg på min fars David trone og opprettet et hus for meg som Han har lovet, skal Adonja dø i dag.
36 Jeg er i dag åtti år gammel. Kan jeg fortsatt skjelne mellom godt og ondt? Kan din tjener smake det jeg spiser og drikker? Kan jeg høre stemmen til sangere og sangerinner? Hvorfor skulle da din tjener være til byrde for min herre kongen?
37 Din tjener vil bare gå litt over Jordan med kongen. Hvorfor skulle kongen belønne meg med en slik velsignelse?
38 La din tjener bli tilbake, så jeg kan dø i min egen by, ved graven til min far og min mor. Men se, her er din tjener Kimham; la ham gå over med min herre kongen, og gjør for ham det som er godt i dine øyne.
38 Sjimi svarte kongen: 'Det er godt, som min herre kongen har sagt, slik skal din tjener gjøre.' Så bodde Sjimi i Jerusalem i mange dager.
9 David svarte Rekab og hans bror Baanah, sønnene til Rimmon fra Beerot: "Så sant Herren lever, han som fridde meg ut av all nød,
23 Bli hos meg; vær ikke redd, for den som søker mitt liv, søker også ditt liv. Du er trygg hos meg.'
2 David sendte ut en tredjedel av folket under Joabs kommando, en tredjedel under Abisjai, sønn av Seruja og Joabs bror, og en tredjedel under Ittai fra Gat. Kongen sa til folket: "Jeg vil også gå ut med dere."
30 Når Herren har gjort alt det gode han har lovet deg, og har satt deg som fyrste over Israel,
8 'Vis barmhjertighet mot din tjener, for du har inngått en pakt med din tjener i Herrens navn. Men hvis det finnes skyld hos meg, så drep meg du selv; hvorfor skulle du bringe meg til din far?'
11 Uria svarte David: Paktens ark, Israel og Juda bor i hytter, min herre Joab og min herres tjenere er i leir på marken. Skulle jeg da gå til mitt hus for å spise, drikke og ligge med min hustru? Så sant du lever, jeg vil ikke gjøre dette.
14 Men Mika sa: «Så sant Herren lever, det Herren sier til meg, skal jeg tale.»
22 Men Abishai, sønn av Seruja, svarte og sa: "Skal ikke Shimei dø for dette, siden han forbannet Herrens salvede?"
23 Men David sa: "Hva har jeg med dere å gjøre, dere Serujas sønner, at dere i dag skal bli en motstander for meg? Skal noen bli henrettet i dag i Israel? Vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?"
28 Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer ord fra dere for å informere meg.»
27 Har dette skjedd etter min herre kongens befaling uten at du har latt dine tjenere vite hvem som skal sitte på tronen etter deg?
23 'Når det gjelder det vi har talt om, du og jeg, se, Herren er mellom meg og deg for alltid.'
6 Saul lyttet til Jonatans ord og sverget: "Så sant Herren lever, han skal ikke bli drept."
15 Og nå har jeg kommet for å tale til min herre og konge, fordi folket skremte meg. Derfor tenkte din tjenerinne: 'Jeg vil tale til kongen; kanskje han vil oppfylle sin tjenerinnes anmodning.'
24 Og som ditt liv i dag var dyrt i mine øyne, slik skal mitt liv være dyrt i Herrens øyne, og han skal fri meg ut av alle trengsler.
11 Herren har sverget en ed til David, en sannhet han ikke vil snu fra: «En av dine etterkommere vil jeg sette på din trone.