2 Samuel 15:28
Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer ord fra dere for å informere meg.»
Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer ord fra dere for å informere meg.»
Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer ord fra dere som kan gi meg beskjed.
«Se, jeg vil vente ved vadestedene i ørkenen til det kommer melding fra dere for å gi meg beskjed.»
«Se, jeg vil drøye ved vadestedene i ørkenen til det kommer et budskap fra dere for å melde meg det.»
Se, jeg skal vente ved vadestedene i ørkenen til jeg får bud fra dere.
Se, jeg vil bli værende i ødemarkens sletter til det kommer beskjed fra dere for å fortelle meg.
Se, jeg vil bli værende i sletten i ørkenen, inntil dere sender ord til meg for å gi meg beskjed.
Se, jeg vil vente på sletter i ørkenen til jeg får bud fra dere.'
Se, jeg vil vente her ved vadene i ørkenen til et ord kommer fra dere om å gi meg beskjed.'
Se, jeg vil vente i ørkenens slette til dere sender bud om hva som har skjedd.
«Se, jeg blir i ørkenens slette inntil dere sender et bud som gir meg beskjed.»
Se, jeg vil vente i ørkenens slette til dere sender bud om hva som har skjedd.
'Look, I will wait in the wilderness plains until I receive a message from you to tell me what to do.'
Se, jeg vil vente i ørkenens vadesteder til det kommer beskjed fra dere som gir meg informasjon.'
Seer, jeg vil tøve paa den slette Mark i Ørken, indtil der kommer Efterretning fra eder at give mig (Sagen) tilkjende.
See, I will tarry in the plain of the wilderness, until there come word from you to certify me.
Se, jeg vil vente i slettene i ørkenen til det kommer beskjed fra dere for å informere meg.
See, I will stay in the plain of the wilderness, until word comes from you to confirm me.
See, I will tarry in the plain of the wilderness, until there come word from you to certify me.
Se, jeg vil bli ved vadestedene i ørkenen, inntil ord kommer fra dere for å informere meg.
Se, jeg venter på slettene i ørkenen til det kommer et bud fra dere for å fortelle meg.'
Se, jeg vil vente ved vadestedene i ødemarken, til det kommer melding fra dere som kunngjør det for meg."
Se, jeg vil være ved grensen, i ødemarken, til jeg får beskjed fra dere.
See,{H7200} I will tarry{H4102} at the fords{H6160} of the wilderness,{H4057} until there come{H935} word{H1697} from you to certify{H5046} me.
See{H7200}{(H8798)}, I will tarry{H4102}{(H8700)} in the plain{H6160}{(H8675)}{H5679} of the wilderness{H4057}, until there come{H935}{(H8800)} word{H1697} from you to certify{H5046}{(H8687)} me.
beholde, I wyl tary in the playne of the wyldernes, tyll the message come from you, and tell me.
Behold, I wil tarie in the fieldes of the wildernesse, vntill there come some worde from you to be tolde me.
Behold, I wil tary in the fieldes of the wildernesse, vntil there come some word from you to be tolde me.
See, I will tarry in the plain of the wilderness, until there come word from you to certify me.
Behold, I will stay at the fords of the wilderness, until word comes from you to inform me."
see ye, I am tarrying in the plains of the wilderness till the coming in of a word from you to declare to me.'
See, I will tarry at the fords of the wilderness, until there come word from you to certify me.
See, I will tarry at the fords of the wilderness, until there come word from you to certify me.
See, I will be waiting at the way across the river, in the waste land, till I get news from you.
Behold, I will stay at the fords of the wilderness, until word comes from you to inform me."
Look, I will be waiting at the fords of the desert until word from you reaches me.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29 Så tok Sadok og Abiatar Guds ark tilbake til Jerusalem, og de ble der.
24 Også Sadok var der, og alle levittene som bar Guds paktsark. De satte ned Guds ark, og Abiatar steg opp til hele folket var ferdige med å gå ut av byen.
25 Kongen sa til Sadok: «Ta Guds ark tilbake til byen. Hvis jeg finner nåde i Herrens øyne, vil han bringe meg tilbake og la meg få se den og dens sted.
26 Men hvis han sier: ’Jeg har ingen glede i deg,’ da er jeg her. La ham gjøre med meg som synes godt i hans øyne.»
27 Kongen fortsatte til Sadok, presten: «Er du ikke en seer? Vend tilbake til byen i fred, og ta med deg din sønn Ahimaas og Jonatan, sønn av Abiatar, begge deres sønner.
34 Men hvis du vender tilbake til byen og sier til Absalom: 'Din tjenere vil jeg være, konge. Som jeg tidligere har vært din fars tjener, vil jeg nå være din tjener,' kan du motarbeide Ahitofels råd for meg.
35 Har du ikke Sadok og Abiatar, prestene, der med deg? Alt du hører fra kongens palass, skal du rapportere til Sadok og Abiatar, prestene.
36 Der er deres to sønner, Sadoks sønn Ahimaas og Abiatar sønn Jonatan, med dem. Gjennom dem kan dere sende meg alt dere hører.»
17 Kongen dro ut til fots sammen med folket, og de stanset ved et fjernt hus.
25 Vakten ropte og meldte det til kongen. Kongen sa: "Hvis han er alene, bringer han nyheter." Og mannen kom nærmere.
26 Så så vakten en annen mann løpe. Han ropte til portvokteren og sa: "Se, en annen mann løper alene." Kongen sa: "Han bringer også nyheter."
27 Vakten sa: "Jeg ser at den første løperen løper som Ahimaas, Sadoks sønn." Kongen svarte: "Han er en god mann og kommer med godt budskap."
28 Ahimaas ropte og sa til kongen: "Fred!" Han bøyde seg med ansiktet mot jorden for kongen og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen."
29 Kongen spurte: "Hvordan går det med den unge mannen Absalom?" Ahimaas svarte: "Jeg så et stort oppstyr da kongens tjener Joab sendte meg av gårde, men jeg vet ikke hva som skjedde."
30 Kongen sa: "Stå til side og vent her." Så sto han til side og ventet.
23 Se derfor etter og finn ut av alle skjulestedene hvor han gjemmer seg, og kom tilbake til meg med sikre opplysninger, så vil jeg dra med dere. Hvis han er i landet, vil jeg lete etter ham blant alle Judas tusener.»
19 Kongen sa til Ittai fra Gat: «Hvorfor følger du også oss? Gå tilbake og bli hos den nye kongen, for du er en fremmed og i utlendighet borte fra ditt hjemland.
20 I går kom du, og i dag skulle jeg få deg til å vandre med oss, når jeg selv ikke vet hvor jeg går? Gå tilbake, og ta dine brødre med deg. Måtte nåde og trofasthet være med deg.»
21 Men Ittai svarte kongen: «Så sant Herren lever, og så sant min herre kongen lever: Der min herre kongen er, enten for død eller for liv, der skal også din tjener være.»
3 Så skal jeg gå ut og stå ved siden av min far på marken der du er, og jeg vil tale om deg til min far. Jeg skal se hva som skjer, og så fortelle deg det."
9 Hvis de sier til oss: 'Bli stående der til vi kommer opp til dere,' så blir vi stående der, og vi går ikke opp til dem.
8 For din tjener avla et løfte mens jeg bodde i Gesjur i Aram og sa: ’Hvis Herren lar meg vende tilbake til Jerusalem, skal jeg tjene Herren.’»
9 Kongen sa til ham: «Gå i fred.» Så sto han opp og dro til Hebron.
16 'Send nå raskt bud til David og si: Ikke bli i ørkenens vadesteder denne natten. Dra over, for å unngå at kongen og hele folket som er med ham, blir ødelagt.'
17 Jonatan og Ahimaas ventet ved En-Rogel. En tjenestepike gikk og fortalte dem, og de gikk og varslet kong David. For de kunne ikke vise seg og gå inn i byen.
15 Kongens tjenere svarte ham: «Alt vår herre kongen bestemmer, står dine tjenere klare til å gjøre.»
18 Gå ikke bort herfra før jeg kommer tilbake til deg og bringer min gave og legger den fram for deg.» Han sa: «Jeg skal bli til du kommer tilbake.»
15 David fikk vite at Saul var dratt ut for å søke hans liv. David var da i Zifs ørken i skogen.
35 Jonadab sa til kongen: 'Se, kongens sønner kommer, akkurat slik din tjener sa.'
2 David kom til Nob til presten Ahimelek. Ahimelek ble redd da han møtte David og sa til ham: "Hvorfor er du alene, og hvorfor er det ingen med deg?"
5 Gad, profeten, sa til David: 'Du skal ikke bli værende i borgen. Gå inn i Juda-landet.' Så dro David og kom til skogen ved Hereth.
11 Og Absalom, som vi salvet til å være vår konge, er død i slaget. Hvorfor sier dere da ingenting om å bringe kongen tilbake?"
14 Mens du ennå snakker med kongen, skal jeg komme etter deg og stadfeste ordene dine.
19 Ahimaas, Sadoks sønn, sa: "La meg løpe og bringe kongen nyheten om at Herren har frelst ham fra hans fiender."
19 'På den tredje dagen skal du gå langt ned og komme til stedet hvor du skjulte deg den dagen dette startet, og bli ved steinen Esel.'
8 Kongen sa til kvinnen: «Gå hjem igjen. Jeg skal sørge for at det blir tatt hånd om saken.»
7 "Du elsker dine fiender og hater dem som elsker deg. Du har i dag gjort det klart at du ikke bryr deg om befalene og dine tjenere, for jeg ser at hvis Absalom var i live og vi alle var døde i dag, da ville det vært bedre for deg."
8 Gå nå ut og snakk vennlig til dine tjenere, for jeg sverger ved Herren at hvis du ikke går ut, vil ikke en eneste mann bli hos deg i natt. Og dette vil bli verre for deg enn alt det onde som har rammet deg fra din ungdom og til nå."
15 Og nå har jeg kommet for å tale til min herre og konge, fordi folket skremte meg. Derfor tenkte din tjenerinne: 'Jeg vil tale til kongen; kanskje han vil oppfylle sin tjenerinnes anmodning.'
4 Herren vil oppfylle det ord han talte til meg: 'Hvis dine barn tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt åsyn, av et helt hjerte og med hele sin sjel, skal du aldri mangle en som sitter på Israels trone.'
32 Så sa kong David: "Kall til meg presten Sadok, profeten Natan og Benaia, sønn av Jojada." Da kom de inn for kongen.
12 Da sa David til Uria: Bli her også i dag, og i morgen skal jeg sende deg tilbake. Uria ble da i Jerusalem den dagen og den neste.
32 Absalom svarte: «Jeg sendte bud etter deg og sa: ‘Kom hit, så jeg kan sende deg til kongen for å spørre: Hvorfor kom jeg tilbake fra Gesjur? Det hadde vært bedre for meg å bli der. Nå vil jeg se kongens ansikt. Hvis det er skyld hos meg, la ham ta mitt liv.’»
5 før jeg finner et sted for Herren, en bolig for Jakobs Mektige.»
20 Da Absaloms tjenere kom til kvinnen i huset og spurte: 'Hvor er Ahimaas og Jonatan?' svarte kvinnen: 'De har gått over vannløpet.' De lette, men fant dem ikke, og ventet tilbake til Jerusalem.
3 David dro derfra til Mispeh i Moab. Han sa til kongen av Moab: 'La nå min far og min mor komme og bli hos dere til jeg får vite hva Gud vil gjøre for meg.'
25 Nå, Herre, Israels Gud, hold også det du lovte din tjener David, min far, og sa: 'Det skal aldri mangle en mann for meg til å sitte på Israels trone, så sant dine sønner vokter sin vei og vandrer for mitt ansikt, som du har vandret for mitt ansikt.'
8 Gå foran meg til Gilgal. Jeg vil komme ned til deg for å ofre brennoffer og fredsoffer. Vent syv dager til jeg kommer til deg og viser deg hva du skal gjøre.
15 Så vant han hjertet til alle Judas menn, som en mann. De sendte ord til kongen og sa: "Kom tilbake, du og alle dine tjenere."
3 Saul slo leir på Hakilas høyde ved veien, øst for Jesjimon. David var i ørkenen, og han så at Saul kom etter ham dit.