Lukas 15:17
Da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har rikelig brød, mens jeg går her og sulter i hjel!
Da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har rikelig brød, mens jeg går her og sulter i hjel!
Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!
Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, mens jeg går til grunne her av sult!
Da kom han til seg selv og sa: «Hvor mange leiearbeidere hos min far har brød i overflod, og jeg går til grunne av sult!»
Men da han kom til seg selv, sa han: 'Hvor mange leiekarer har min far nok brød og til overs, og jeg går her og dør av sult!'
Men da han kom til seg selv, sa han: "Hvor mange leiearbeidere hos min far har mer enn nok brød, mens jeg sulter!"
Og da han kom til seg selv, sa han, Hvor mange tjenere hos min far har ikke brød nok og til overs, men jeg omkommer av sult!
Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har nok brød, mens jeg her går til grunne av sult.
Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leietjenere har overflod av brød, og jeg omkommer av sult!
Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiefolk hos min far har mat i overflod, og her holder jeg på å dø av sult!'
Da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange dagarbeidere hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel!
Da han kom til seg selv, sa han: 'Hvor mange av farens leide tjenere har enda brød i overflod, mens jeg her dør av sult!'
Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiefolk hos min far har ikke rikelig med mat, mens jeg dør av sult!
Da kom han til seg selv og sa: ‘Hvor mange leiefolk hos min far har ikke rikelig med mat, mens jeg dør av sult!
But when he came to his senses, he said, 'How many of my father's hired servants have more than enough bread, but here I am dying from hunger!
Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiefolk hos min far har rikelig med mat, mens jeg går til grunne av sult her!
Men der han kom til sig selv, sagde han: Hvor mange Daglønnere hos min Fader have overflødigt Brød! men jeg omkommer af Hunger.
And when he came to himself, he said, How many hired servants of my father's have bread enough and to spare, and I perish with hunger!
Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange leiefolk hos min far har overflod av brød, mens jeg her omkommer av sult!
And when he came to himself, he said, How many of my father's hired servants have bread enough to spare, and I perish with hunger!
And when he came to himself, he said, How many hired servants of my father's have bread enough and to spare, and I perish with hunger!
Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiesvenner hos min far har mer enn nok brød, mens jeg dør her av sult!
Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange av min fars leiefolk har overflod av brød, mens jeg her dør av sult!'
Men da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har overflod av brød, mens jeg sulter i hjel her!
Da kom han til seg selv og sa: Hvor mange av farens leiefolk har overflod av brød, mens jeg her holder på å sulte i hjel!
Then he came to him selfe and sayde: how many hyred servauntes at my fathers have breed ynough and I dye for honger.
Then came he to him self, and sayde: How many hyred seruauntes hath my father, which haue bred ynough, and I perish of honger?
Then he came to him selfe, & said, Howe many hired seruaunts at my fathers haue bread ynough, and I die for hunger?
Then he came to hym selfe, and sayde: Howe many hyred seruauntes at my fathers house haue bread inough, and I perishe with hunger?
‹And when he came to himself, he said, How many hired servants of my father's have bread enough and to spare, and I perish with hunger!›
But when he came to himself he said, 'How many hired servants of my father's have bread enough to spare, and I'm dying with hunger!
`And having come to himself, he said, How many hirelings of my father have a superabundance of bread, and I here with hunger am perishing!
But when he came to himself he said, How many hired servants of my father's have bread enough and to spare, and I perish here with hunger!
But when he came to himself he said, How many hired servants of my father's have bread enough and to spare, and I perish here with hunger!
But when he came to his senses, he said, What numbers of my father's servants have bread enough, and more, while I am near to death here through need of food!
But when he came to himself he said, 'How many hired servants of my father's have bread enough to spare, and I'm dying with hunger!
But when he came to his senses he said,‘How many of my father’s hired workers have food enough to spare, but here I am dying from hunger!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Han sa også: En mann hadde to sønner.
12Den yngste av dem sa til sin far: Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg. Og han delte eiendommen mellom dem.
13Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et fjern land. Der sløste han bort sin eiendom i et utsvevende liv.
14Da han hadde brukt opp alt, kom det en alvorlig hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
15Han gikk da bort og leide seg til en av borgerne i det landet, og han sendte ham ut på markene for å gjete svin.
16Han lengtet etter å fylle sin mage med de fruktene svinene åt, men ingen ga ham noe.
18Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg være som en av dine leiefolk.
20Og han sto opp og gikk til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medfølelse, løp imot ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
21Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
22Men faren sa til sine tjenere: Ta fram den beste kledningen og sett den på ham, gi ham en ring på hånden og sko på føttene.
23Og hent gjøkalven og slakt den, la oss spise og være glade!
24For denne sønnen min var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er blitt funnet. Og de begynte å feire.
25Men den eldste sønnen var ute på markene, og da han kom nær til huset, hørte han musikk og dans.
26Han kalte til seg en av tjenerne for å spørre hva dette kunne være.
27Han svarte: Din bror er kommet, og din far har slaktet gjøkalven, fordi han har fått ham tilbake i god behold.
28Da ble han sint og ville ikke gå inn. Men faren gikk ut og ba ham.
29Men han svarte sin far: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt ditt bud, men meg har du aldri gitt så mye som en kje for at jeg kunne være glad med vennene mine.
30Men nå som denne sønnen din har kommet tilbake, han som har sløst bort din eiendom sammen med prostituerte, så slagter du gjøkalven for ham.
31Men han sa til ham: Barnet mitt, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
32Men det var riktig å være glad og feire, for denne din bror var død og er blitt levende igjen, han var tapt og er blitt funnet.
3Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
4Hvem av dere som har hundre sauer, og mister en av dem, vil ikke la de nittini være igjen i ødemarken og gå for å lete etter den som er tapt, helt til han finner den?
5Og når han finner den, legger han den på sine skuldre og gleder seg.
6Og når han kommer hjem, kaller han sammen sine venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet sauen min som var tapt.
3Forvalteren sa til seg selv: 'Hva skal jeg gjøre nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
4Jeg vet hva jeg skal gjøre, slik at når jeg blir avsatt, vil folk ta imot meg i sine hjem.'
5Så kalte han til seg hver enkelt av sin herres skyldnere. Han spurte den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'
16Så fortalte han dem en lignelse: «En rik manns jord bar godt.»
17Og han tenkte med seg selv og sa: ‘Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke plass til avlingen min?’
18Så sa han: ‘Dette vil jeg gjøre: Jeg vil rive ned lagrene mine og bygge større. Der vil jeg samle all kornet mitt og alt det gode jeg har.
19Og jeg vil si til sjelen min: Sjelen min, du har mye godt lagt opp for mange år. Slapp av, spis, drikk og vær glad.’
7Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil straks si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom hit og sett deg til bords'?
8Nei, vil han ikke heller si: 'Gjør klar mitt måltid, og bind opp klærne dine for å tjene meg mens jeg spiser og drikker; senere kan du spise og drikke'?"
27Da sa han: 'Så ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus
18Han kom til sin far og sa: «Far.» Isak svarte: «Her er jeg. Hvem er du, min sønn?»
15En av dem som satt til bords med ham, sa til ham: "Velsignet er den som spiser brød i Guds rike.
16Men han sa til ham: "Det var en mann som holdt en stor middag og inviterte mange.
28«Men hva mener dere? En mann hadde to sønner. Han gikk til den første og sa: ‘Min sønn, gå og arbeid i vingården i dag.’
29Han svarte: ‘Jeg vil ikke.’ Men etterpå angret han og gikk.
1Han sa også til disiplene: «Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendom.
11For Menneskesønnen er kommet for å frelse det som var fortapt.
12Hva mener dere? Hvis en mann har hundre sauer og en av dem går seg vill, forlater han ikke de nittini i fjellene og går for å lete etter den som er kommet bort?
13Og hvis han finner den, sier jeg dere i sannhet: Han gleder seg mer over den enn over de nittini som ikke har gått seg vill.
3Den fattige mannen hadde ingenting, unntatt en liten lamunge som han hadde kjøpt. Han pleide den, og den vokste opp sammen med ham og hans barn. Den spiste av hans brødstykke, drakk av hans kopp og lå i fanget hans. Det ble som en datter for ham.
32Da kalte hans herre ham for seg og sa til ham: ‘Du onde tjener! Hele den gjelden ettergav jeg deg fordi du ba meg.
10For Menneskesønnen er kommet for å søke og frelse det som er fortapt.
2Da de hadde spist opp maten de hadde brakt fra Egypt, sa deres far til dem: «Gå tilbake og kjøp litt mat til oss.»
15Da han kom tilbake etter å ha mottatt riket, befalte han at disse tjenerne som han hadde gitt pengene, skulle kalles til ham for å finne ut hva hver av dem hadde tjent.
21og ønsket bare å bli mettet med smulene som falt fra den rike mannens bord. Også hundene kom og slikket sårene hans.