Lukas 15:16
Han lengtet etter å fylle sin mage med de fruktene svinene åt, men ingen ga ham noe.
Han lengtet etter å fylle sin mage med de fruktene svinene åt, men ingen ga ham noe.
Han ønsket gjerne å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å fylle magen med belgene som grisene åt, men ingen ga ham noe.
Og han ønsker gjerne å fylle magen med de klippene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
Og han ønsket å fylle magen sin med de belgfruktene som svinene spiste, men ingen ville gi ham noe.
Og han ville gjerne ha fylt magen sin med svinefôr som svinene spiste, men ingen gav ham noe.
Og han ønsket å fylle magen med de belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å fylle magen med de skolmene som svinene åt, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å spise seg mett på de belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å fylle magen med de skolmene grisen spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket så gjerne å mette seg med den maten grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å mette seg med belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å mette seg med belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
He longed to fill his stomach with the pods that the pigs were eating, but no one gave him anything.
Han ønsket å fylle magen med det belgene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
Og han ønskede at fylde sin Bug med Mask, som Svinene aade, og Ingen gav ham (Noget).
And he would fain have filled his belly with the husks that the swine did eat: and no man gave unto him.
Og han ønsket å fylle magen sin med de belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
And he would gladly have filled his stomach with the pods that the pigs ate: and no one gave him anything.
And he would fain have filled his belly with the husks that the swine did eat: and no man gave unto him.
Han ønsket å fylle magen med de belgene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
Og han ønsket bare å fylle magen med de skolmene som svinene spiste, men ingen ga ham noe.
Han ønsket å fylle magen med de belgene som svinene åt, men ingen ga ham noe.
Han ønsket bare å få fylle magen med de belgfruktene som grisene spiste, men ingen ga ham noe.
And{G2532} he would fain{G1937} have filled{G1072} his{G846} belly{G2836} with{G575} the husks{G2769} that{G3739} the swine{G5519} did eat:{G2068} and{G2532} no man{G3762} gave{G1325} unto him.{G846}
And{G2532} he would fain{G1937}{(G5707)} have filled{G1072}{(G5658)} his{G846} belly{G2836} with{G575} the husks{G2769} that{G3739} the swine{G5519} did eat{G2068}{(G5707)}: and{G2532} no man{G3762} gave{G1325}{(G5707)} unto him{G846}.
And he wold fayne have filled his bely with the coddes that ye swyne ate: and noo man gave him.
And he wolde fayne haue fylled his bely with the coddes, that the swyne ate. And no man gaue him them.
And hee would faine haue filled his bellie with the huskes, that the swine ate: but no man gaue them him.
And he woulde fayne haue fylled his belly with the coddes that the swyne dyd eate: and no man gaue vnto hym.
‹And he would fain have filled his belly with the husks that the swine did eat: and no man gave unto him.›
He wanted to fill his belly with the husks that the pigs ate, but no one gave him any.
and he was desirous to fill his belly from the husks that the swine were eating, and no one was giving to him.
And he would fain have filled his belly with the husks that the swine did eat: and no man gave unto him.
And he would fain have filled his belly with the husks that the swine did eat: and no man gave unto him.
And so great was his need that he would have been glad to take the pigs' food, and no one gave him anything.
He wanted to fill his belly with the husks that the pigs ate, but no one gave him any.
He was longing to eat the carob pods the pigs were eating, but no one gave him anything.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Han sa også: En mann hadde to sønner.
12 Den yngste av dem sa til sin far: Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg. Og han delte eiendommen mellom dem.
13 Ikke mange dager etter samlet den yngste sønnen alt sitt og dro til et fjern land. Der sløste han bort sin eiendom i et utsvevende liv.
14 Da han hadde brukt opp alt, kom det en alvorlig hungersnød i landet, og han begynte å lide nød.
15 Han gikk da bort og leide seg til en av borgerne i det landet, og han sendte ham ut på markene for å gjete svin.
17 Da han kom til seg selv, sa han: Hvor mange av min fars leiefolk har rikelig brød, mens jeg går her og sulter i hjel!
18 Jeg vil stå opp og gå til min far og si til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg.
19 Jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn. La meg være som en av dine leiefolk.
20 Og han sto opp og gikk til sin far. Men mens han ennå var langt borte, så faren ham og fikk medfølelse, løp imot ham, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
21 Sønnen sa til ham: Far, jeg har syndet mot himmelen og mot deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn.
19 Det var en rik mann som kledde seg i purpur og fint lin og levde hver dag i prakt og luksus.
20 Men en fattig mann ved navn Lasarus lå ved porten hans, full av sår,
21 og ønsket bare å bli mettet med smulene som falt fra den rike mannens bord. Også hundene kom og slikket sårene hans.
2 Men fariseerne og de skriftlærde knurret og sa: Denne mannen tar imot syndere og spiser med dem.
3 Da fortalte han dem denne lignelsen og sa:
10 Og han bønnfalt Jesus om ikke å sende dem bort fra området.
11 Det var en stor flokk svin som beitet på fjellene.
12 Og alle de onde åndene bønnfalte ham og sa: 'Send oss til svinene, så vi kan gå inn i dem.'
28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Men faren gikk ut og ba ham.
29 Men han svarte sin far: Se, i alle disse årene har jeg tjent deg, og aldri har jeg overtrådt ditt bud, men meg har du aldri gitt så mye som en kje for at jeg kunne være glad med vennene mine.
30 Men nå som denne sønnen din har kommet tilbake, han som har sløst bort din eiendom sammen med prostituerte, så slagter du gjøkalven for ham.
31 Men han sa til ham: Barnet mitt, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt.
30 Et stykke borte fra dem gikk en stor flokk med griser og beitet.
31 Demonene ba ham: 'Hvis du driver oss ut, la oss fare inn i griseflokken.'
32 Han sa til dem: 'Gå!' Så kom de ut og fór inn i grisene, og hele flokken styrtet seg frådende utfor stupet i sjøen og druknet i vannet.
32 Nær der var det en stor flokk griser som gikk på beite på fjellet. Demonene ba om å få gå inn i grisene, og han tillot det.
33 Så forlot demonene mannen og gikk inn i grisene, og flokken styrtet utfor stupet og ned i sjøen og druknet.
34 Da gjeterne så hva som hadde skjedd, flyktet de og fortalte det i byen og på landet.
14 De som gjette svinene, flyktet og fortalte det i byen og på landet, og folk kom for å se hva som hadde skjedd.
16 De som hadde sett det, fortalte hvordan det var gått med den som hadde vært besatt, og om svinene.
26 Han kalte til seg en av tjenerne for å spørre hva dette kunne være.
3 Forvalteren sa til seg selv: 'Hva skal jeg gjøre nå som min herre tar fra meg forvaltningen? Jeg er ikke sterk nok til å grave, og jeg skammer meg over å tigge.
16 Så fortalte han dem en lignelse: «En rik manns jord bar godt.»
17 Og han tenkte med seg selv og sa: ‘Hva skal jeg gjøre, for jeg har ikke plass til avlingen min?’
15 En av dem som satt til bords med ham, sa til ham: "Velsignet er den som spiser brød i Guds rike.
16 Men han sa til ham: "Det var en mann som holdt en stor middag og inviterte mange.
1 Han sa også til disiplene: «Det var en rik mann som hadde en forvalter, og denne ble anklaget for å sløse bort hans eiendom.
3 Den fattige mannen hadde ingenting, unntatt en liten lamunge som han hadde kjøpt. Han pleide den, og den vokste opp sammen med ham og hans barn. Den spiste av hans brødstykke, drakk av hans kopp og lå i fanget hans. Det ble som en datter for ham.
7 Hvem av dere som har en tjener som pløyer eller gjeter, vil straks si til ham når han kommer inn fra marken: 'Kom hit og sett deg til bords'?
8 Nei, vil han ikke heller si: 'Gjør klar mitt måltid, og bind opp klærne dine for å tjene meg mens jeg spiser og drikker; senere kan du spise og drikke'?"
36 Send dem bort, så de kan gå til gårdene og landsbyene omkring for å kjøpe seg noe å spise, for de har ikke noe å spise.»
23 Og i dødsriket, der han ble pint, løftet han blikket og så Abraham langt borte og Lasarus i hans fang.
42 For jeg var sulten, og dere ga meg ikke mat. Jeg var tørst, og dere ga meg ikke å drikke.
2 Og etter å ha fastet i førti dager og førti netter, ble han til slutt sulten.
10 Han ble svært sulten og ønsket å spise. Mens maten ble tilberedt, falt han i ekstase.
5 Så kalte han til seg hver enkelt av sin herres skyldnere. Han spurte den første: 'Hvor mye skylder du min herre?'
27 Da sa han: 'Så ber jeg deg, far, at du sender ham til min fars hus
15 Han slugte rikdom, men må spy det ut; Gud vil drive det ut av hans mage.
3 Men de grep ham, slo ham og sendte ham tomhendt bort.
29 Han svarte: ‘Jeg vil ikke.’ Men etterpå angret han og gikk.