Nehemja 4:3
Vi ba til vår Gud og satte ut vaktpost mot dem dag og natt på grunn av dem.
Vi ba til vår Gud og satte ut vaktpost mot dem dag og natt på grunn av dem.
Tobia, ammonitten, sto ved siden av ham og sa: Det de bygger – om en rev skulle gå opp på det, ville den bryte ned steinmuren deres.
Men vi ba til vår Gud og satte ut vakt mot dem dag og natt.
Men vi ba til vår Gud og satte vakt mot dem dag og natt på grunn av dem.
Men vi ba til vår Gud og satte opp vakter mot dem, dag og natt, på grunn av trusselen de utgjorde.
Tobia amonitten sto ved siden av ham, og han sa: Selv det de bygger, om en rev går opp der, vil han bryte ned deres steinmur.
Nå satt Tobiah ammonitten ved siden av ham og sa: Selv om de bygger, hvis en rev går opp på det, vil han rive ned muren deres.
Tobja, ammonitten, var ved hans side og sa: Selv om de bygger, skal en rev komme opp og rive ned steinmuren deres.
Men vi ba til vår Gud, og vi satte vakter både dag og natt for å forsvare oss mot dem.
Nå var Tobia ammonitten ved hans side, og han sa: Selv det de bygger, hvis en rev går opp, vil han bryte ned steinmuren deres.
Nå var Tobija, ammonitten, nær ham, og han sa: Selv det de bygger, om en rev skulle kravle opp, skal den knekke muren deres ned.
Nå var Tobia ammonitten ved hans side, og han sa: Selv det de bygger, hvis en rev går opp, vil han bryte ned steinmuren deres.
So we prayed to our God and set a guard against them day and night because of their threats.
Men vi ba til vår Gud og satte vakter mot dem både dag og natt for å beskytte oss mot dem.
Og Tobia, den Ammoniter, var hos ham, og han sagde: Om de end bygge, (dog) dersom en Ræv drog op, da skal den nedrive deres Steenmuur.
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, Even that which they build, if a fox go up, he shall even break down their sto wall.
Tobia ammonitten stod ved siden av ham og sa: Selv det de bygger, hvis en rev hopper opp på det, vil den bryte ned steinmuren deres.
Now Tobiah the Ammonite was beside him, and he said, Even what they build, if a fox goes up, he will break down their stone wall.
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, Even that which they build, if a fox go up, he shall even break down their stone wall.
Tobias ammonitten som sto ved siden av ham, sa: Selv det de bygger, hvis en rev går opp på det, vil han rive ned steinmuren deres.
Tobia ammonitten som sto ved siden av ham, sa: Det de bygger – hvis en rev skulle gå opp på det, ville den bryte ned steinmuren deres.
Tobia ammonitten sto ved siden av ham og sa: Det de bygger, kan til og med en rev rive ned når den løper opp på deres steinmur.
Tobia ammonitten sto ved siden av ham og sa: Bygningen deres er så svak at hvis en rev går opp på den, vil steinmuren rase sammen.
Now Tobiah{H2900} the Ammonite{H5984} was by him,{H681} and he said,{H559} Even that which they are building,{H1129} if a fox{H7776} go up,{H5927} he shall break down{H6555} their stone{H68} wall.{H2346}
Now Tobiah{H2900} the Ammonite{H5984} was by him{H681}, and he said{H559}{(H8799)}, Even that which they build{H1129}{(H8802)}, if a fox{H7776} go up{H5927}{(H8799)}, he shall even break down{H6555}{(H8804)} their stone{H68} wall{H2346}.
And Tobias the Ammonite beside him saide: Let the builde on, yf a foxe go vp, he shall breake downe their stonye wall.
And Tobiah the Ammonite was beside him, and said, Although they buylde, yet if a foxe goe vp, he shall euen breake downe their stonie wall.
And Tobiah the Ammonite was beside him, and sayde: Though they buyld, yet if a foxe go vp, he shall breake downe their stony wall.
Now Tobiah the Ammonite [was] by him, and he said, Even that which they build, if a fox go up, he shall even break down their stone wall.
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, Even that which they are building, if a fox go up, he shall break down their stone wall.
And Tobiah the Ammonite `is' by him and saith, `Also, that which they are building -- if a fox doth go up, then it hath broken down their stone wall.'
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, Even that which they are building, if a fox go up, he shall break down their stone wall.
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, Even that which they are building, if a fox go up, he shall break down their stone wall.
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, Such is their building that if a fox goes up it, their stone wall will be broken down.
Now Tobiah the Ammonite was by him, and he said, "What they are building, if a fox climbed up it, he would break down their stone wall."
Then Tobiah the Ammonite, who was close by, said,“If even a fox were to climb up on what they are building, it would break down their wall of stones!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at Jerusalems murer ble gjenopprettet og at sprekkene begynte å tettes, ble de svært sinte.
2 Alle sammensverget seg for å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der.
4 Juda sa: 'Bærernes styrke er svekket, og det er mye støv. Vi kan ikke bygge på muren.'
5 Fiendene våre sa: 'De vil ikke vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem og dreper dem, og på den måten stopper arbeidet.'
6 Da jødene som bodde i nærheten kom og sa til oss ti ganger: 'De vil komme over oss fra alle steder,'
7 Jeg satte folk på de lavere stedene bak muren, på de åpne plassene, og satte folket i familier med sverd, spyd og buer.
8 Og jeg så over det og reiste meg og sa til adelen, lederne og resten av folket: 'Ikke frykt dem. Husk Herren, den store og fryktinngytende, og slåss for deres brødre, deres sønner, døtre, koner og hjem.'
9 Da fiendene våre hørte at vi var klar over det, og at Gud hadde gjort deres plan nytteløs, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
10 Fra den dagen arbeidet halvparten av mine tjenere på verket, mens den andre halvparten var bevæpnet med spyd, skjold, buer og rustninger. Offiserene sto bak hele Judas folk.
11 De som bygget på muren og de som bar byrdene, utførte sitt arbeid med én hånd og holdt våpenet med den andre.
12 Og hver bygningsmann hadde sitt sverd festet ved hoften mens de bygget, og trompetblåseren sto ved siden av meg.
17 Da sa jeg til dem: "Dere ser den nødsituasjonen vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og dens porter er brent opp med ild. Kom, la oss bygge murene rundt Jerusalem, så vi ikke lenger skal være en skam."
18 Og jeg fortalte dem om min Guds gode hånd som var over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: "La oss reise oss og bygge!" Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
19 Men da Sanballat, horonitten, Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte dette, hånet de oss og foraktet oss og sa: "Hva er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?"
20 Da svarte jeg dem og sa: "Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang, derfor vil vi, hans tjenere, stå opp og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem."
1 Da Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av fiendene våre hørte at jeg hadde bygget muren, og at det ikke var noen brudd igjen, skjønt jeg ennå ikke hadde satt inn dørene i portene, ble de klar over det.
2 Sanballat og Geshem sendte bud til meg: 'Kom, la oss møtes på en av landsbyene i Ono-dalen.' Men de planla å skade meg.
12 Da skjønte jeg at Gud ikke hadde sendt ham, men at han hadde talt profetien mot meg fordi Tobia og Sanballat hadde leid ham.
13 Han var blitt leid for å skremme meg slik at jeg skulle handle rett og synde, og dette ville gi dem en grunn til å gi meg et dårlig rykte og håne meg.
14 Min Gud, husk Tobia og Sanballat etter deres gjerninger, og også profetinnen Noadja og de andre profetene som prøvde å skremme meg.
15 Muren ble ferdig den tjuefemte dagen i Elul, på femtito dager.
16 Da alle fiendene våre hørte om dette, ble alle folkene rundt oss redde og følte seg betydelig ydmyket. De innså at dette arbeidet var blitt fullført med hjelp fra vår Gud.
17 I de dagene sendte Juda-folkets folk mange brev til Tobia, og brevene hans kom til dem.
12 La kongen vite at de jødene som kom opp fra deg til oss, har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, og de har fullført murene og reparert grunnvollene.
13 La nå kongen vite at hvis denne byen blir gjenreist og murene fullført, vil de ikke betale skatt, toll eller avgift, og kongens inntekt vil lide.
10 Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, hørte om dette, ble det svært ubehagelig for dem at det var kommet en mann for å søke Israels barns vel.
3 På den tiden kom Tattenai, landshøvdingen for området vest for elven, og Setar-Bosnai og deres embetsbrødre til dem og sa: 'Hvem har gitt dere befaling til å bygge dette huset og fullføre denne strukturen?'
4 Da spurte vi dem slik: 'Hva heter mennene som bygger denne konstruksjonen?'
6 I brevet sto det: 'Blant folkene er det blitt hørt, og Gashmu sier, at du og jødene planlegger å gjøre opprør. Det er derfor du bygger muren. Og det sies at du vil bli deres konge ifølge disse ryktene.'
15 Så vi arbeidet på verket, og halvparten grep våpen fra morgengry til stjernene kom fram.
1 Fiender av Juda og Benjamin hørte at de bortførte begynte å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
8 La det være kjent for kongen at vi dro til provinsen Juda, til den store Guds hus. Det blir bygget med store steiner, og tømmer legges i veggene, og dette arbeidet blir gjort flittig og går fremover under deres ledelse.
9 Da spurte vi de eldste om hvem som hadde gitt tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne strukturen.
4 Landets folk demotiverte folket i Juda og skremte dem fra å bygge.
4 Før dette hadde Eliashib, presten som var ansvarlig for kammeret i vår Guds hus, alliert seg med Tobia.
3 De fortalte meg: 'De som har overlevd fangenskapet, befinner seg der i provinsen i stor nød og vanære. Jerusalems murer er brutt ned, og portene er brent opp.'
16 Vi gir beskjed til kongen at hvis denne byen blir gjenbygd og murene fullført, vil du ikke ha noen del i området hinsides elven.
17 Hverken jeg, mine brødre, mine tjenere eller mennene i vaktlaget som fulgte meg, tok av oss klærne. Alle hadde våpen med seg, også når vi hentet vann.
19 De talte godt om ham til meg, mens de omvendte mine ord til ham. Tobia sendte brev for å skremme meg.
7 Da jeg kom tilbake til Jerusalem, forstod jeg hvilken ond handling Eliashib hadde gjort for Tobia ved å lage et kammer for ham i forgårdene til Guds hus.
1 Eliashib, den store presten, sto opp sammen med sine brødre, prestene, og de bygde Saueporten. De helliget den og satte inn dørene. De helliget den helt til Hundretårnet og videre til Hananel-tårnet.
10 Dere talte Jerusalems hus og rev ned hus for å styrke muren.
15 Jeg gikk opp natt etter natt og inspiserte muren, så vendte jeg tilbake og kom inn igjen gjennom Dalporten, og slik vendte jeg tilbake.
19 Ved siden av ham reparerte Eser, sønn av Jeshua, herskeren over Mizpa, en annen del, foran Våpenlagerets oppstigning ved hjørnet.
5 I gatene raser vognene, de styrter rundt på torgene. Deres utseende er som fakler, de flekker som lyn.
11 For steinen fra muren vil rope ut, og bjelken fra treverket vil svare.
12 Når veggen faller, skal det sies til dere: Hvor er da kalken som dere smurte på den?
18 For Sions berg ligger øde, rever vandrer på det.