Nehemja 2:17
Da sa jeg til dem: "Dere ser den nødsituasjonen vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og dens porter er brent opp med ild. Kom, la oss bygge murene rundt Jerusalem, så vi ikke lenger skal være en skam."
Da sa jeg til dem: "Dere ser den nødsituasjonen vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og dens porter er brent opp med ild. Kom, la oss bygge murene rundt Jerusalem, så vi ikke lenger skal være en skam."
Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
Da sa jeg til dem: Dere ser den nøden vi er i: Jerusalem ligger i ruiner, og portene er oppbrent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er til spott.
Jeg sa til dem: Dere ser den nøden vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.
Så sa jeg til dem: 'Dere ser den utfordrende situasjonen vi er i. Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent ned. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.'
Da sa jeg til dem: Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger øde og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er til spott.
Så sa jeg til dem: Dere ser den nød vi står i, hvordan Jerusalem ligger øde, og portene der er brent med ild: Kom, og la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skamme.
Så sa jeg til dem: Dere ser den nød vi er i, at Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent. Kom, la oss bygge opp Jerusalems murer så vi ikke lenger skal være til skam.
Så sa jeg til dem: Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent av ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems murer så vi ikke lenger skal være til skamme.
Da sa jeg til dem: «Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.»
Da sa jeg til dem: «Dere ser hvor elendige tider vi lever i! Jerusalem ligger øde, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss gjenoppbygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skammer oss.»
Da sa jeg til dem: «Dere ser den nød vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent med ild. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til spott.»
Then I said to them, "You see the trouble we are in: Jerusalem is in ruins, and its gates have been burned by fire. Come, let us rebuild the wall of Jerusalem, so that we will no longer be a disgrace."
Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken nød vi er i; Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp med ild. Kom, la oss bygge Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være i vanære.
Da sagde jeg til dem: I see den Ulykke, i hvilken vi ere, at Jerusalem er øde, og dens Porte ere opbrændte med Ild; kommer og lader os bygge Jerusalems Mure, at vi ikke ydermere skulle være en Forsmædelse.
Then said I unto them, Ye see the distress that we are in, how Jerusalem lieth waste, and the gates thereof are burd with fire: come, and let us build up the wall of Jerusalem, that we be no more a reproach.
Så sa jeg til dem: Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene der er brent med ild. Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en skam.
Then I said to them, You see the distress that we are in, how Jerusalem lies waste, and its gates are burned with fire. Come, let us build up the wall of Jerusalem, that we may no longer be a reproach.
Then said I unto them, Ye see the distress that we are in, how Jerusalem lieth waste, and the gates thereof are burned with fire: come, and let us build up the wall of Jerusalem, that we be no more a reproach.
Så sa jeg til dem: Dere ser den onde tilstanden vi er i, hvordan Jerusalem ligger øde, og dens porter er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger skal være til spott.
Jeg sa til dem: 'Dere ser nøden vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner og portene er brent opp. Kom, la oss bygge opp igjen Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en spott.'
Så sa jeg til dem: Dere ser den vanskelige situasjonen vi er i, hvordan Jerusalem ligger i ruiner, og portene er brent opp: Kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger er en skam.
Så sa jeg til dem: Dere ser hvilken dårlig tilstand vi er i; hvordan Jerusalem ligger øde og portene er brent med ild: kom, la oss bygge opp Jerusalems mur, så vi ikke lenger blir til skam.
Then said{H559} I unto them, Ye see{H7200} the evil{H7451} case that we are in, how Jerusalem{H3389} lieth waste,{H2720} and the gates{H8179} thereof are burned{H3341} with fire:{H784} come,{H3212} and let us build up{H1129} the wall{H2346} of Jerusalem,{H3389} that we be no more a reproach.{H2781}
Then said{H559}{(H8799)} I unto them, Ye see{H7200}{(H8802)} the distress{H7451} that we are in, how Jerusalem{H3389} lieth waste{H2720}, and the gates{H8179} thereof are burned{H3341}{(H8738)} with fire{H784}: come{H3212}{(H8798)}, and let us build up{H1129}{(H8799)} the wall{H2346} of Jerusalem{H3389}, that we be no more a reproach{H2781}.
& I saide vnto the: Ye se the myserye yt we are in, how Ierusale lyeth wayst, & how ye gates therof are brent wt fyre, come, let vs buylde vp ye walles of Ierusale, yt we be nomore a rebuke.
Afterward I said vnto them, Ye see the miserie that we are in, how Ierusalem lyeth waste, and the gates thereof are burnt with fire: come and let vs buylde the wall of Ierusalem, that we be no more a reproche.
Afterwarde sayde I vnto them: Ye see the miserie that we are in, howe Hierusalem lyeth waste, and howe the gates thereof are burnt with fire: come therefore, and let vs buylde vp the wall of Hierusalem, and that we be no more a rebuke.
Then said I unto them, Ye see the distress that we [are] in, how Jerusalem [lieth] waste, and the gates thereof are burned with fire: come, and let us build up the wall of Jerusalem, that we be no more a reproach.
Then said I to them, You see the evil case that we are in, how Jerusalem lies waste, and the gates of it are burned with fire: come, and let us build up the wall of Jerusalem, that we be no more a reproach.
and I say unto them, `Ye are seeing the evil that we are in, in that Jerusalem `is' waste, and its gates have been burnt with fire; come and we build the wall of Jerusalem, and we are not any more a reproach.'
Then said I unto them, Ye see the evil case that we are in, how Jerusalem lieth waste, and the gates thereof are burned with fire: come, and let us build up the wall of Jerusalem, that we be no more a reproach.
Then said I unto them, Ye see the evil case that we are in, how Jerusalem lieth waste, and the gates thereof are burned with fire: come, and let us build up the wall of Jerusalem, that we be no more a reproach.
Then I said to them, You see what a bad condition we are in; how Jerusalem is a waste, and its doorways burned with fire: come, let us get to work, building up the wall of Jerusalem, so that we may no longer be put to shame.
Then I said to them, "You see the evil case that we are in, how Jerusalem lies waste, and its gates are burned with fire. Come, let us build up the wall of Jerusalem, that we won't be disgraced."
Then I said to them,“You see the problem that we have: Jerusalem is desolate and its gates are burned. Come on! Let’s rebuild the wall of Jerusalem so that this reproach will not continue.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Da kom Hanani, en av mine brødre, og noen menn fra Judea. Jeg spurte dem om jødene, de som hadde sluppet unna fangenskapet, og om Jerusalem.
3 De fortalte meg: 'De som har overlevd fangenskapet, befinner seg der i provinsen i stor nød og vanære. Jerusalems murer er brutt ned, og portene er brent opp.'
4 Da jeg hørte dette, satte jeg meg ned og gråt. Jeg sørget i mange dager, og jeg fastet og ba for Gud i himmelen.
18 Og jeg fortalte dem om min Guds gode hånd som var over meg, og også hva kongen hadde sagt til meg. Da sa de: "La oss reise oss og bygge!" Så styrket de sine hender til det gode arbeidet.
19 Men da Sanballat, horonitten, Tobia, ammonitten, tjeneren, og Geshem, araberen, hørte dette, hånet de oss og foraktet oss og sa: "Hva er dette dere gjør? Vil dere gjøre opprør mot kongen?"
20 Da svarte jeg dem og sa: "Himmelens Gud, han vil gi oss fremgang, derfor vil vi, hans tjenere, stå opp og bygge. Men dere har ingen del, rett eller minne i Jerusalem."
5 Fiendene våre sa: 'De vil ikke vite eller se noe før vi kommer midt iblant dem og dreper dem, og på den måten stopper arbeidet.'
6 Da jødene som bodde i nærheten kom og sa til oss ti ganger: 'De vil komme over oss fra alle steder,'
7 Jeg satte folk på de lavere stedene bak muren, på de åpne plassene, og satte folket i familier med sverd, spyd og buer.
8 Og jeg så over det og reiste meg og sa til adelen, lederne og resten av folket: 'Ikke frykt dem. Husk Herren, den store og fryktinngytende, og slåss for deres brødre, deres sønner, døtre, koner og hjem.'
9 Da fiendene våre hørte at vi var klar over det, og at Gud hadde gjort deres plan nytteløs, vendte vi alle tilbake til muren, hver til sitt arbeid.
10 Fra den dagen arbeidet halvparten av mine tjenere på verket, mens den andre halvparten var bevæpnet med spyd, skjold, buer og rustninger. Offiserene sto bak hele Judas folk.
11 De som bygget på muren og de som bar byrdene, utførte sitt arbeid med én hånd og holdt våpenet med den andre.
12 Og hver bygningsmann hadde sitt sverd festet ved hoften mens de bygget, og trompetblåseren sto ved siden av meg.
13 Jeg sa til adelen, lederne og resten av folket: 'Arbeidet er stort og vidt, og vi er spredt langs muren, langt fra hverandre.'
12 La kongen vite at de jødene som kom opp fra deg til oss, har kommet til Jerusalem. De bygger den opprørske og onde byen, og de har fullført murene og reparert grunnvollene.
13 La nå kongen vite at hvis denne byen blir gjenreist og murene fullført, vil de ikke betale skatt, toll eller avgift, og kongens inntekt vil lide.
8 La det være kjent for kongen at vi dro til provinsen Juda, til den store Guds hus. Det blir bygget med store steiner, og tømmer legges i veggene, og dette arbeidet blir gjort flittig og går fremover under deres ledelse.
9 Da spurte vi de eldste om hvem som hadde gitt tillatelse til å bygge dette huset og fullføre denne strukturen.
1 Da Sanballat, Tobia, araberne, ammonittene og ashdodittene hørte at Jerusalems murer ble gjenopprettet og at sprekkene begynte å tettes, ble de svært sinte.
2 Alle sammensverget seg for å komme og kjempe mot Jerusalem og skape forvirring der.
3 Vi ba til vår Gud og satte ut vaktpost mot dem dag og natt på grunn av dem.
15 Jeg gikk opp natt etter natt og inspiserte muren, så vendte jeg tilbake og kom inn igjen gjennom Dalporten, og slik vendte jeg tilbake.
16 Embetsmennene visste ikke hvor jeg hadde gått, eller hva jeg gjorde. For jeg hadde ennå ikke sagt noe til jødene, prestene, adelsmennene, embetsmennene eller de andre som gjorde arbeidet.
15 Så vi arbeidet på verket, og halvparten grep våpen fra morgengry til stjernene kom fram.
13 Jeg dro ut om natten ved Dalporten, foran Dragekilden og Fjellporten, og undersøkte Jerusalems murer som var brutt ned, og portene der var fortært av ild.
1 Da Sanballat, Tobia, Geshem araberen og resten av fiendene våre hørte at jeg hadde bygget muren, og at det ikke var noen brudd igjen, skjønt jeg ennå ikke hadde satt inn dørene i portene, ble de klar over det.
2 Sanballat og Geshem sendte bud til meg: 'Kom, la oss møtes på en av landsbyene i Ono-dalen.' Men de planla å skade meg.
9 For vi er slaver, men i vår trelldom har ikke vår Gud forlatt oss, men han har gitt oss velvilje hos perserkongene, slik at de har gitt oss livskraft til å gjenreise vår Guds hus og sette i stand dets ruiner og gi oss en mur i Juda og i Jerusalem.
3 Jeg sa til kongen: "Kongen leve evig! Hvorfor skulle ikke ansiktet mitt være trist når byen der mine forfedres graver ligger ødelagt, og dens porter er fortært av ild?"
16 Da alle fiendene våre hørte om dette, ble alle folkene rundt oss redde og følte seg betydelig ydmyket. De innså at dette arbeidet var blitt fullført med hjelp fra vår Gud.
3 På den tiden kom Tattenai, landshøvdingen for området vest for elven, og Setar-Bosnai og deres embetsbrødre til dem og sa: 'Hvem har gitt dere befaling til å bygge dette huset og fullføre denne strukturen?'
4 Da spurte vi dem slik: 'Hva heter mennene som bygger denne konstruksjonen?'
16 Jeg arbeidet også på denne muren, og vi kjøpte ikke noe jordstykke, og alle mine tjenere var samlet der til arbeidet.
9 Så sa jeg: «Dette er ikke bra, det dere gjør. Burde dere ikke vandre i frykt for vår Gud for å unngå hån fra våre fiender, folkeslagene?»
21 Jeg irettesatte dem og sa til dem: "Hvorfor overnatter dere foran muren? Hvis dere gjør det igjen, vil jeg legge hånd på dere." Fra den tid kom de ikke lenger på sabbaten.
1 Fiender av Juda og Benjamin hørte at de bortførte begynte å bygge et tempel for Herren, Israels Gud.
17 Hverken jeg, mine brødre, mine tjenere eller mennene i vaktlaget som fulgte meg, tok av oss klærne. Alle hadde våpen med seg, også når vi hentet vann.
10 Dere talte Jerusalems hus og rev ned hus for å styrke muren.
3 Jeg befalte dem: 'Portene til Jerusalem skal ikke åpnes før solen står høyt, og mens vaktholdet fortsatt står der, skal dørene stenges og låses. Sett ut vakter blant innbyggerne, hver og én på sin post og foran sitt hus.'
4 Byen var stor og romslig, men folket var få, og husene var ennå ikke gjenoppbygd.
15 slik at en undersøkelse kan gjøres i dine forfedres opptegnelsesbøker, og du vil finne i opptegnelsesboken og lære at denne byen er en opprørsk by, skadelig for konger og provinser, og opprør har vært gjort i den fra gammelt av. Det er derfor denne byen ble ødelagt.
16 Vi gir beskjed til kongen at hvis denne byen blir gjenbygd og murene fullført, vil du ikke ha noen del i området hinsides elven.
6 I brevet sto det: 'Blant folkene er det blitt hørt, og Gashmu sier, at du og jødene planlegger å gjøre opprør. Det er derfor du bygger muren. Og det sies at du vil bli deres konge ifølge disse ryktene.'
10 Men da Sanballat, horonitten, og Tobia, ammonitten, tjeneren, hørte om dette, ble det svært ubehagelig for dem at det var kommet en mann for å søke Israels barns vel.
22 For jeg skammet meg over å be kongen om en hær og ryttere til å beskytte oss mot fiender på veien, fordi vi hadde sagt til kongen: 'Vår Guds hånd er over alle som søker ham, til deres beste, men hans kraft og vrede er mot alle som forlater ham.'
11 Jeg irettesatte lederne og sa, "Hvorfor er Guds hus forsømt?" Så samlet jeg dem og satte dem tilbake på deres poster.
11 Slik svarte de oss: 'Vi er himmelens og jordens Guds tjenere, og vi bygger huset som ble bygd mange år før dette, og som en stor konge av Israel bygde og fullførte.