Nehemja 9:30
Du var tålmodig med dem i mange år og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke lytte. Derfor overga du dem i hedningefolkenes hånd.
Du var tålmodig med dem i mange år og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke lytte. Derfor overga du dem i hedningefolkenes hånd.
Likevel hadde du tålmodighet med dem i mange år og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke høre. Derfor ga du dem i hendene på landenes folk.
Du bar over med dem i mange år og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke høre. Da gav du dem i hendene på folkeslagene i landene.
I mange år tålte du dem. Du advarte dem ved din Ånd gjennom profetene dine, men de ville ikke høre. Da gav du dem i hendene på folkene i landene.
Du var tålmodig med dem i mange år og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke høre. Så overgav du dem i landenes folks hånd.
Likevel holdt du ut med dem i mange år og advarte dem ved din ånd gjennom dine profeter. Men de ville ikke høre, så du overga dem i folkenes hender.
Likevel holdt du tålmodig ut med dem i mange år, og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter; likevel ville de ikke høre; derfor gav du dem i hendene på folkene i landene.
Mange år ventet du over dem, advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de vendte seg ikke mot advarselene. Derfor ga du dem i hendene på folkeslagene.
Du holdt ut i mange år med dem og advarte dem ved din ånd gjennom dine profeter, men de lyttet ikke. Derfor overga du dem i hendene på folk fra landene.
Men over mange år bar du over med dem, og du vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre; og da overga du dem i hendene på folkeslagene omkring.
Dog tolererte du dem i mange år og vitnet mot dem med din Ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre, og derfor overga du dem til folkene i landene.
Men over mange år bar du over med dem, og du vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre; og da overga du dem i hendene på folkeslagene omkring.
For many years, You were patient with them. You warned them by Your Spirit through Your prophets, yet they would not listen. So You gave them into the hands of the peoples of the lands.
I mange år bar du over med dem og advarte dem med din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke lytte. Derfor overgav du dem i hendene på folkeslagene i landene.
Og du forhalede mange Aar over dem og lod vidne for dem ved din Aand formedelst dine Propheter, men de vendte ikke Ørene dertil; derfor gav du dem i Folkenes Haand i Landene.
Yet many years didst thou forbear them, and testifiedst against them by thy spirit in thy prophets: yet would they not give ear: therefore gavest thou them into the hand of the people of the lands.
Men du var tålmodig med dem i mange år og vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter; men de ville ikke høre. Derfor ga du dem i folkenes hånd.
Yet for many years You had patience with them and testified against them by Your Spirit in Your prophets. Yet they would not give ear; therefore, You gave them into the hand of the peoples of the lands.
Yet many years didst thou forbear them, and testifiedst against them by thy spirit in thy prophets: yet would they not give ear: therefore gavest thou them into the hand of the people of the lands.
I mange år bar du over med dem og vitnet mot dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke lytte. Derfor overlot du dem i hendene til landenes folk.
Du tålte dem i mange år og vitnet mot dem ved Din Ånd gjennom Dine profeter, men de gav ikke akt. Så ga Du dem i hendene på folkene i landene.
Likevel holdt du ut med dem i mange år og vitnet mot dem ved din ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke høre, så du ga dem i hendene på folkeslagene.
År etter år holdt du ut med dem, og vitnet mot dem gjennom din Ånd ved dine profeter: likevel lyttet de ikke: derfor ga du dem i hendene på folkene i landene.
Yet many{H7227} years{H8141} didst thou bear with them, and testifiedst{H5749} against them by thy Spirit{H7307} through{H3027} thy prophets:{H5030} yet would they not give{H5414} ear:{H238} therefore gavest{H5414} thou them into the hand{H3027} of the peoples{H5971} of the lands.{H776}
Yet many{H7227} years{H8141} didst thou forbear{H4900}{(H8799)} them, and testifiedst{H5749}{(H8686)} against them by thy spirit{H7307} in{H3027} thy prophets{H5030}: yet would they not give ear{H238}{(H8689)}: therefore gavest{H5414}{(H8799)} thou them into the hand{H3027} of the people{H5971} of the lands{H776}.
And many yeares dyddest thou forbeare them, & testified vnto them thorow yi sprete, euen by the office of yi prophetes, & yet wolde they not heare. Therfore gauest thou the in to ye hade of ye nacions in the londes.
Yet thou diddest forbeare them many yeeres, and protestedst among them by thy Spirite, euen by the hande of thy Prophets, but they woulde not heare: therefore gauest thou them into the hande of the people of the lands.
Yet many yeres diddest thou forbeare them, and testifiedst vnto them through thy spirite, euen by the hand of thy prophetes, and yet would they not heare: therefore gauest thou them into the hand of the nations of the landes.
Yet many years didst thou forbear them, and testifiedst against them by thy spirit in thy prophets: yet would they not give ear: therefore gavest thou them into the hand of the people of the lands.
Yet many years did you bear with them, and testified against them by your Spirit through your prophets: yet would they not give ear: therefore gave you them into the hand of the peoples of the lands.
`And Thou drawest over them many years, and testifiest against them by Thy Spirit, by the hand of Thy prophets, and they have not given ear, and Thou dost give them into the hand of peoples of the lands,
Yet many years didst thou bear with them, and testifiedst against them by thy Spirit through thy prophets: yet would they not give ear: therefore gavest thou them into the hand of the peoples of the lands.
Yet many years didst thou bear with them, and testifiedst against them by thy Spirit through thy prophets: yet would they not give ear: therefore gavest thou them into the hand of the peoples of the lands.
Year after year you put up with them, and gave witness against them by your spirit through your prophets: still they did not give ear: and so you gave them up into the hands of the peoples of the lands.
Yet many years you put up with them, and testified against them by your Spirit through your prophets. Yet would they not give ear. Therefore you gave them into the hand of the peoples of the lands.
You prolonged your kindness with them for many years, and you solemnly admonished them by your Spirit through your prophets. Still they paid no attention, so you delivered them into the hands of the neighboring peoples.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Men de var ulydige og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, drepte dine profeter som hadde vitnet imot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de gjorde store bespottelser.
27 Du overga dem i deres fienders hånd, som undertrykte dem. Men når de var i nød, ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. Etter din store barmhjertighet sendte du dem frelsere som berget dem fra deres fiender.
28 Men så snart de hadde fått ro, gjorde de igjen det som var ondt for ditt ansikt. Derfor overga du dem i deres fienders hånd, som hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem gang på gang etter din store barmhjertighet.
29 Du vitnet imot dem for å føre dem tilbake til din lov, men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud. De syndet mot dine forskrifter, som gir liv til den som holder dem. De vendte ryggen til, var stivnakkede og nektet å høre.
19 Han sendte profeter blant dem for å føre dem tilbake til Herren; de advarte dem, men de ville ikke høre.
15 Du ga dem brød fra himmelen når de var sultne, og førte vann ut av klippen når de var tørste. Du sa til dem at de skulle gå inn og ta landet i eie, det landet du med opphøyet hånd hadde lovet å gi dem.
16 Men de, våre fedre, handlet hovmodig, ble stivnakkede og hørte ikke på dine bud.
17 De nektet å høre etter og glemte de undrene du hadde gjort blant dem. De ble stivnakkede og utnevnte en leder for å vende tilbake til sitt slaveri i Egypt. Men du, Gud, er full av tilgivelse, barmhjertig og nådig, sen til vrede og rik på miskunn. Derfor forlot du dem ikke.
18 Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt,' og gjorde store bespottelser,
19 overga du dem ikke i ørkenen på grunn av din store barmhjertighet. Skystøtten vek ikke fra dem om dagen for å lede dem på veien, og ildstøtten var om natten for å lyse dem veien de skulle ta.
20 Du ga dem din gode Ånd for å lære dem, du nektet dem ikke manna til mat, og du ga dem vann til å slukke deres tørst.
21 I førti år sørget du for dem i ørkenen. De manglet ingenting, klærne ble ikke utslitt, og føttene deres hovnet ikke opp.
31 Likevel i din store barmhjertighet gjorde du ikke ende på dem og forlot dem ikke, for du er en nådig og barmhjertig Gud.
34 Våre konger, ledere, prester og forfedre har ikke holdt din lov eller hørt på dine bud og vitnesbyrd som du vitnet mot dem.
35 De tjente deg ikke i sitt eget kongerike, eller i din store godhet som du hadde gitt dem, eller i det rike og fruktbare landet du satte foran dem. De vendte ikke om fra sine onde handlinger.
6 Jeg var harm på mitt folk; jeg vanhelliget min arv og ga dem i din hånd. Du viste dem ingen nåde; selv de gamle har du lagt et tungt åk på.
19 fordi de ikke lyttet til mine ord, sier Herren, som jeg sendte til dem gjennom mine tjenere profetene gang etter gang. Men dere lyttet ikke, sier Herren.
13 Herren hadde advart Israel og Juda gjennom alle sine profeter og seere og sagt: 'Vend om fra deres onde veier og hold mine bud og lover, i samsvar med hele loven jeg ga deres fedre og sendte til dere gjennom mine tjenere profetene!'
14 Men de ville ikke høre. De gjorde sine nakker stive, lik sine fedre som ikke trodde på Herren, sin Gud.
23 De kom inn og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst og fulgte ikke din lov. De gjorde ikke noe av det du befalte dem å gjøre. Derfor lot du all denne ulykken ramme dem.
43 Mange ganger reddet han dem, men de trassige fulgte sine egne råd, og sank ned i sin skyld.
10 Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke høre.
7 Men dere hørte ikke på meg, sier Herren, slik at dere provoserte meg med gjerningene fra hendene deres til deres egen skade.
7 For jeg har alvorlig advart deres fedre den dag jeg førte dem opp fra landet Egypt, og til denne dag, tidlig om morgenen og vedvarende, sa: Hør min røst.
8 Men de hørte ikke og bøyde ikke ørene sine, de fulgte hver og en sin ondskapsfulle hjertes egenrådighet. Derfor førte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å følge, men de gjorde det ikke.
12 De gjorde sitt hjerte hardt som flint for å ikke høre loven og ordene som Herren, hærskarenes Gud, hadde sendt ved sin Ånd gjennom de tidligere profetene. Derfor kom det stor vrede fra Herren, hærskarenes Gud.
18 I omtrent førti år bar han over med dem i ørkenen.
40 Men de hørte ikke, men handlet etter sine tidligere skikker.
26 Men de hørte ikke på meg og vendte ikke øret til meg, men gjorde sin nakke stiv. De handlet verre enn deres fedre.
27 Når du taler alle disse ordene til dem, vil de ikke høre deg. Når du roper til dem, vil de ikke svare deg.
15 Jeg har sendt til dere alle mine tjenere profetene, tidlig og om igjen, for å si: Vend om, alle mann, fra deres onde vei, og gjør deres gjerninger gode. Gå ikke etter andre guder og tjen dem, så skal dere bo i det landet jeg har gitt dere og deres fedre. Men dere har ikke vendt ørene til meg eller lyttet.
13 De fulgte sine egne harde hjerter og fulgte Ba'al-gudene, som deres fedre hadde lært dem.
9 der hvor deres fedre fristet meg, prøvde meg, og så mine gjerninger
10 I førti år var jeg harm på denne slekten, og jeg sa: De er et folk med et villfarende hjerte, de kjenner ikke mine veier.
5 på ordene fra mine tjenere profetene som jeg har sendt til dere, tidlig og om igjen, men dere har ikke hørt,
40 Hvor ofte gjorde de opprør mot ham i ørkenen og voldet ham sorg i ødemarken!
4 Herren har sendt alle sine tjenere, profetene, til dere, tidlig og vedvarende, men dere har ikke lyttet eller vendt ørene deres mot å høre.
16 Men de hånet Guds budbringere, foraktet hans ord og spottet hans profeter, inntil Herrens vrede mot hans folk steg så høyt at det ikke var noen helbredelse.
10 De har vendt tilbake til sine forfedres tidligere synder, som nektet å høre mine ord; de har fulgt andre guder for å tjene dem. Israel og Judas hus har brutt min pakt som jeg inngikk med deres fedre.
43 Du har skjult deg i vrede og forfulgt oss, du har slått oss uten medlidenhet.
23 Men de lyttet ikke og bøyde ikke sitt øre, men gjorde sin nakke stiv for å ikke høre og ikke ta imot rettledning.
50 Tilgi ditt folk som har syndet mot deg, og alle deres overtredelser de har begått mot deg. La dem finne barmhjertighet hos sine seirere, så de viser dem nåde.
9 «Det skal ikke være som den pakten jeg gjorde med deres fedre den dagen jeg tok dem ved hånden for å føre dem ut av Egyptens land, for de ble ikke i min pakt; og jeg brydde meg ikke om dem,» sier Herren.
6 Vi har ikke hørt på dine tjenere profetene, som talte i ditt navn til våre konger, våre fyrster, våre fedre og alt folket i landet.
11 Jeg er Herren din Gud, som førte deg opp fra Egyptens land. Åpne din munn vidt, så vil jeg fylle den.
12 Men mitt folk ville ikke høre min røst, og Israel ville ikke lyde meg.
56 Men de fristet og trosset Den Høyeste Gud og holdt ikke hans vitnesbyrd.
42 Men Gud vendte seg bort og overgav dem til å tilbe himmelens hær, slik det står skrevet i profetenes bok: 'Var det til meg dere bar frem offer og slakt i førti år i ødemarken, Israels hus?
13 Etter alt som har kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, har du, vår Gud, holdt tilbake mindre enn vår synd fortjener og har gitt oss en rest som denne.
8 Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem. Han overlot dem til redsler, forferdelse og hån, slik dere selv ser.