Pilipperne 2:27
For han var virkelig syk, nesten til døden. Men Gud hadde barmhjertighet med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nesten til døden. Men Gud hadde barmhjertighet med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
Ja, han var syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham – og ikke bare over ham, men også over meg – for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
Ja, han ble syk, nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham – og ikke bare over ham, men også over meg – for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
For han var faktisk syk nær døden; men Gud hadde barmhjertighet med ham; og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
Og han var syk, nær døden; men Gud hadde medynk med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
For han var faktisk syk, nær døden: men Gud hadde barmhjertighet over ham; og ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nesten døden nær, men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For han var virkelig syk nesten til døden: men Gud forbarmet seg over ham; og ikke bare over ham, men også over meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
Han var virkelig nær døden, men Gud hadde medynk med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
Ja, han var virkelig syk, så han nærmest døde. Men Gud hadde barmhjertighet med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
Faktisk var han så syk at han nærmet seg døden; men Gud viste ham barmhjertighet, og ikke bare for hans skyld, men også for meg, for at jeg ikke skulle få sorg etter sorg.
Og han var virkelig syk, ja nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, slik at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
Og han var virkelig syk, ja nær ved døden; men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, slik at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
Indeed, he was so sick he nearly died. But God had mercy on him, and not only on him but also on me, so that I would not have sorrow upon sorrow.
For han var virkelig syk, nesten til døden. Men Gud barmhjertig ham, og ikke bare ham, men også meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
Thi han var ogsaa syg og nær Døden; men Gud forbarmede sig over ham, dog ikke alene over ham, men ogsaa over mig, at jeg ikke skulde have Sorg paa Sorg.
For indeed he was sick nigh unto death: but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, lest I should have sorrow upon sorrow.
For han var virkelig syk, nær døden; men Gud hadde miskunn med ham, og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For indeed he was sick nearly unto death: but God had mercy on him; and not only on him, but on me also, lest I should have sorrow upon sorrow.
For indeed he was sick nigh unto death: but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, lest I should have sorrow upon sorrow.
Han var nemlig syk, nær døden, men Gud hadde barmhjertighet med ham; ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle få sorg på sorg.
For han var også nær døden, men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nær døden. Men Gud forbarmet seg over ham, og ikke bare over ham, men også over meg, så jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
For han var virkelig syk, nesten til døden; men Gud hadde barmhjertighet med ham; og ikke bare med ham, men også med meg, for at jeg ikke skulle ha sorg på sorg.
for{G1063} indeed{G2532} he was sick{G770} nigh unto{G3897} death:{G2288} but{G235} God{G2316} had mercy on{G1653} him;{G846} and{G1161} not{G3756} on{G1653} him{G846} only,{G3440} but{G235} on me{G1691} also,{G2443} that I might not have{G2192} sorrow{G3077} upon{G1909} sorrow.{G3077}
For{G1063} indeed{G2532} he was sick{G770}{(G5656)} nigh{G3897} unto death{G2288}: but{G235} God{G2316} had mercy{G1653}{(G5656)} on him{G846}; and{G1161} not{G3756} on him{G846} only{G3440}, but{G235} on me{G1691} also{G2532}, lest{G3363} I should have{G2192}{(G5632)} sorrow{G3077} upon{G1909} sorrow{G3077}.
And no doute he was sicke and that nye vnto deeth. But god had mercy on him: not on him only but on me also lest I shuld have had sorowe apon sorowe.
And no doute he was sicke, and that nye vnto death: but God had mercy on him, and not on him onely, but on me also, lest I shulde haue had sorowe vpon sorowe.
And no doubt he was sicke, very neere vnto death: but God had mercie on him, and not on him onely, but on me also, least I should haue sorowe vpon sorowe.
And no doubt he was sicke nye vnto death, but God had mercie on hym, and not on hym only, but on me also, lest I shoulde haue sorowe vpon sorowe.
For indeed he was sick nigh unto death: but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, lest I should have sorrow upon sorrow.
For indeed he was sick, nearly to death, but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, that I might not have sorrow on sorrow.
for he also ailed nigh to death, but God did deal kindly with him, and not with him only, but also with me, that sorrow upon sorrow I might not have.
for indeed he was sick nigh unto death: but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, that I might not have sorrow upon sorrow.
for indeed he was sick nigh unto death: but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, that I might not have sorrow upon sorrow.
For in fact he was ill almost to death: but God had mercy on him; and not only on him but on me, so that I might not have grief on grief.
For indeed he was sick, nearly to death, but God had mercy on him; and not on him only, but on me also, that I might not have sorrow on sorrow.
In fact he became so ill that he nearly died. But God showed mercy to him– and not to him only, but also to me– so that I would not have grief on top of grief.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25 Jeg har imidlertid funnet det nødvendig å sende Epafroditus, min bror, medarbeider og medsoldat, men også deres utsending og tjener i min nød.
26 Han lengtet etter dere alle og var urolig fordi dere hadde hørt at han var syk.
28 Derfor skyndte jeg meg mer å sende ham, slik at når dere ser ham igjen, kan dere glede dere, og jeg kan være mindre bekymret.
30 For det var for Kristi verks skyld han kom nær til døden og satte sitt liv på spill for å fylle det som manglet i deres tjeneste for meg.
1 Jeg bestemte meg for dette, at jeg ikke igjen skulle komme til dere med sorg.
2 For hvis jeg gjør dere sorgfulle, hvem er det da som kan gjøre meg glad, hvis ikke den som er gjort sorgfull av meg?
3 Og jeg skrev dette til dere for at jeg ikke, når jeg kommer, skal ha sorg fra dem som jeg burde glede meg over. Jeg er trygg på at min glede er alles glede.
4 For ut av mye trengsel og hjertets angs skrev jeg til dere med mange tårer, ikke for at dere skulle bli sorgfulle, men for at dere skulle kjenne kjærligheten jeg har rikelig for dere.
5 Men hvis noen har forårsaket sorg, har han ikke sørget meg, men i en viss grad, for ikke å legge byrde på dere alle.
12 Jeg sender ham tilbake til deg – ta imot ham som mitt eget hjerte.
13 Jeg ville gjerne ha beholdt ham hos meg, så han kunne være til hjelp for meg i ditt sted, mens jeg er i lenker for evangeliet.
16 Måtte Herren gi barmhjertighet til Onesiforos' hus, for han har ofte oppmuntret meg og skammet seg ikke over min lenke!
17 Men da han kom til Roma, lette han enda mer ivrig etter meg og fant meg.
18 Måtte Herren gi ham å finne barmhjertighet fra Herre på den dagen. Og hvor mange tjenester han gjorde for meg i Efesos, vet du bedre enn noen.
7 Men dere bør heller tilgi og oppmuntre ham, for at han ikke skal bli overveldet av for mye sorg.
8 Derfor ber jeg dere om å bekrefte deres kjærlighet til ham.
7 Ikke bare ved hans komme, men også ved den trøst han hadde mottatt fra dere, idet han fortalte oss om deres lengsel, deres sorg og deres iver for meg, slik at jeg enda mer kunne glede meg.
8 For selv om jeg gjorde dere bedrøvet med mitt brev, angrer jeg ikke, selv om jeg angret; jeg ser nemlig at brevet gjorde dere bedrøvet, om enn bare for en stund.
9 Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse. For dere ble bedrøvet på en måte som behaget Gud, så dere ikke led skade på grunn av oss.
2 at jeg har stor sorg og uopphørlig smerte i mitt hjerte.
8 For vi vil ikke at dere skal være uvitende, brødre, om vår trengsel som vi opplevde i Asia, hvordan vi ble så overmåtelig tynget utover vår egen kraft, at vi endog var i villrede om vårt liv.
9 Ja, vi hadde den dødsdom i oss selv, for at vi ikke skulle sette vår lit til oss selv, men til Gud, som oppreiser de døde.
18 På samme måte skal dere også glede dere og dele deres glede med meg.
19 Jeg håper i Herren Jesus å snart sende Timoteus til dere, slik at jeg kan bli oppmuntret når jeg vet hvordan det går med dere.
20 For jeg har ingen andre som tenker likt med meg, og som oppriktig skal bry seg om det som angår dere.
7 For vi har hatt stor glede og trøst i din kjærlighet, bror, fordi hjertene til de hellige er blitt styrket ved deg.
8 Derfor, selv om jeg har stor frimodighet i Kristus til å pålegge deg det som er rett,
3 Jeg sier ikke dette for å fordømme; jeg har sagt tidligere at dere er i våre hjerter, slik at vi dør sammen og lever sammen.
4 Jeg har stor frimodighet overfor dere, og jeg skryter mye av dere; jeg er fylt med trøst, og jeg er overstrømmende glad til tross for all vår lidelse.
16 Men jeg fikk miskunn, for at Kristus Jesus i meg, den største, kunne vise hele sin tålmodighet som et forbilde for dem som skal tro på ham til evig liv.
19 For jeg vet at dette vil føre til min frelse ved deres bønn og støtten fra Jesu Kristi Ånd,
30 med samme kamp som dere så i meg og nå hører om meg.
10 Men jeg gledet meg stort i Herren fordi dere nå endelig har fått anledningen til å vise din omtanke for meg; dere tenkte på det før, men dere manglet muligheten.
12 det er at vi sammen kan bli oppmuntret ved hverandres tro, både deres og min.
37 Da ble det stor gråt blant dem alle, og de falt Paulus om halsen og kysset ham,
38 bedrøvet over det ord han hadde talt at de aldri mer skulle se hans ansikt. Så fulgte de ham til skipet.
26 slik at deres stolthet i Kristus Jesus kan overstrømme ved min nærvær hos dere igjen.
20 Ja, bror, la meg få glede av deg i Herren. Styrk mitt hjerte i Kristus.
7 Derfor, brødre, har vi blitt oppmuntret for dere i all vår nød og trengsel gjennom deres tro.
15 Kanskje ble han tatt bort fra deg for en tid, for at du kunne få ham tilbake for alltid,
16 ikke lenger som en slave, men mer enn en slave, som en elsket bror, især for meg, men hvor mye mer for deg, både i det jordiske og i Herren.
7 Det er rett for meg å tenke dette om dere alle, fordi jeg har dere i mitt hjerte, både i mine lenker og i forsvar og bekreftelse av evangeliet, som meddelere av nåden med meg.
8 For Gud er mitt vitne, hvor dypt jeg lengter etter dere alle med Jesu Kristi hjertelag.
13 For hva er det dere fikk mindre av enn de andre menighetene, annet enn at jeg selv ikke har vært til byrde for dere? Tilgi meg denne uretten.
14 Likevel gjorde dere godt i å ta del i min nød.
12 Så selv om jeg skrev til dere, var det ikke for den som gjorde urett, og heller ikke for den som ble utsatt for urett, men for å åpenbare for dere vår iver for dere foran Gud.
13 På grunn av dette er vi blitt trøstet. Men enda mer gledet vi oss over Titus' glede, fordi hans ånd er blitt oppfrisket av dere alle.
6 Er vi i trengsel, er det for deres trøst og frelse; er vi blitt trøstet, er det for at dere skal bli trøstet og styrket til å holde ut i de samme lidelser som vi også lider.
11 mens dere også hjelper oss ved deres bønn, slik at takksigelse kan reises for oss fra mange munn etter det gode som ble gitt oss i svar på bønn.
13 Derfor ber jeg dere om ikke å miste motet på grunn av mine trengsler for deres skyld, de er deres ære.