1 Kongebok 17:22

o3-mini KJV Norsk

HERREN hørte Elijahs rop, og barnets ånd vendte tilbake til ham, og han ble levende igjen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 5 Mos 32:39 : 39 Se nå at jeg, og bare jeg, er han, og ingen gud er med meg; jeg drar liv og død, sår og helbreder – ingen kan redde fra min hånd.
  • 1 Sam 2:6 : 6 Herren tar liv og gir liv; Han fører ned til graven og løfter opp igjen.
  • 2 Kong 13:21 : 21 Og det skjedde at mens de begravde en mann, fikk de øye på en hær; da kastet de mannen inn i Elishas grav, og da han ble senket ned og berørte Elishas knokler, fikk han liv og reiste seg opp på sine føtter.
  • Luk 8:54 : 54 Da befalte han alle om å gå ut, tok henne i hånden og ropte: «Jente, stå opp!»
  • Joh 5:28-29 : 28 La dere ikke undre over dette: for tiden kommer, da alle som ligger i gravene, skal høre hans røst, 29 og stige opp. De som har gjort godt, til oppstandelsen for liv, og de som har gjort ondt, til oppstandelsen for fordømmelse.
  • Joh 11:43 : 43 Etter å ha sagt dette ropte han med høy stemme: «Lazarus, kom ut!»
  • Apg 20:12 : 12 De fant den unge mannen levende igjen, og det ga dem stor trøst.
  • Rom 14:9 : 9 For dette er grunnen til at Kristus døde, stod opp og ble gjort levende, for å være Herre over både de døde og de levende.
  • Hebr 11:35 : 35 Kvinner fikk sine døde brakt tilbake til liv, mens andre gjennomgikk tortur og avslo frelse for å oppnå en bedre oppstandelse.
  • Åp 11:11 : 11 Og etter tre og en halv dag kom Guds livets Ånd inn i dem, og de sto opp på sine føtter; og den som så dem, ble grepet av en dyp frykt.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 90%

    17Etter disse hendelsene ble enkemorens sønn syk, og sykdommen var så alvorlig at han ikke trakk et eneste pust.

    18Og hun sa til Elijah: «Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Har du kommet for å minne meg om min synd og for å ta livet av min sønn?»

    19Han svarte: «Gi meg ditt barn.» Og han tok ham ut av hennes favn, bar ham opp til et rom i huset der han bodde, og la ham på sin egen seng.

    20Så ropte han til HERREN og sa: «Å HERRE, min Gud, har du også påført denne enkemoren elendighet ved å ta hennes sønn?»

    21Han la seg over barnet tre ganger og ropte: «Å HERRE, min Gud, jeg ber deg, la barnets ånd komme tilbake til ham.»

  • 88%

    23Elijah tok barnet, bar det ned fra rommet og inn i huset, og overleverte det til moren. Han sa: «Se, ditt barn lever!»

    24Kvinnen sa til Elijah: «Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at HERRENS ord som du taler, er sannhet.»

  • 77%

    30Men barnets mor sa: «Så sant som Herren lever, og så sant du selv lever, vil jeg ikke forlate deg.» Og Elisha reiste seg og fulgte etter henne.

    31Gehazi gikk foran dem, la staven over barnets ansikt, men det skjedde verken lyd eller liv. Da gikk han tilbake til Elisha og sa: «Barnet har ikke våknet.»

    32Da Elisha kom inn i huset, fant han barnet dødt og liggende på sengen.

    33Han gikk inn, lukket døren for seg to, og ba inderlig til HERREN.

    34Da gikk han bort, la seg over barnet og la munnen sin mot barnets munn, øynene mot barnets øyne og hendene mot barnets hender. Han strakte seg ut over barnet, og barnets kropp ble varm.

    35Deretter vendte han tilbake og gikk frem og tilbake i rommet, satte seg opp igjen over barnet, og da nysset barnet syv ganger, åpnet det øynene sine.

    36Elisha kalte så på Gehazi og sa: «Kall inn Shunamm-kvinnen.» Gehazi kalte på henne, og da hun kom inn, sa han: «Ta opp sønnen din.»

    37Hun gikk inn, falt ned for hans føtter, bøyde seg dyp respektfullt, tok opp sin sønn og dro ut.

  • 21Og det skjedde at mens de begravde en mann, fikk de øye på en hær; da kastet de mannen inn i Elishas grav, og da han ble senket ned og berørte Elishas knokler, fikk han liv og reiste seg opp på sine føtter.

  • 72%

    17Likevel ble hun gravid og fødte en sønn på den tiden Elisha hadde forutsagt, etter livets vanlige løp.

    18Da gutten var blitt eldre, skjedde det en dag at han fulgte sin far ut til innhøsterne.

    19Han ropte: «Far, mitt hode, mitt hode!» Og faren sa til en gutt: «Bær ham til moren din.»

    20Da gutten ble ført til sin mor, satt han i fanget hennes til middag – og deretter døde han.

  • 2Og HERRENS ord kom til ham og sa:

  • 8Og HERRENS ord kom til ham og sa:

  • 13Så sendte han en tredje kaptein med femti menn. Denne tredje kapteinen gikk opp, møtte Elias og falt på kne for ham. Han ba: 'Å, Guds mann, jeg ber deg: La mitt liv og livet til disse femti tjenestemennene være verdifullt i dine øyne.'

  • 5Mens Gehazi fortalte kongen om hvordan Elisa hadde vakt en død mann til live, hørte man plutselig at kvinnen, hvis sønn han hadde vakt til live, ropte til kongen om sitt hus og sitt land. Gehazi sa: «Min herre, o konge, dette er kvinnen, og dette er hennes sønn som Elisa har vakt til live.»

  • 17Så døde han, i samsvar med Herrens ord som Elias hadde forkynt. Og Jehoram tok over som konge i stedet for ham, i det andre året til Jehoram, sønn av Jehosjafat, kongen av Juda, fordi Ahaziah ikke hadde noen sønn.

  • 69%

    14Jesus gikk fram og berørte likbæreren, og de som bar den, stoppet opp. Han sa: 'Ung mann, jeg sier deg, stå opp!'

    15Den døde satte seg opp og begynte å tale, og han overlot ham til sin mor.

  • 6Herren tar liv og gir liv; Han fører ned til graven og løfter opp igjen.

  • 22Han svarte: «Mens barnet var i live, fastet og gråt jeg, for jeg tenkte: Hvem kan vite om Gud vil vise meg nåde og la barnet leve?

  • 17Og Herrens ord kom til Elias, den tishbittiske, og sa:

  • 15Herrens engel sa til Elias: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Elias reiste seg og gikk ned sammen med ham til kongen.

  • 68%

    13Han tok også Elias’ kappe som hadde falt, og vendte tilbake for å stå ved bredden av Jordan.

    14Da han tok Elias’ kappe som hadde falt, slo han på vannene og sa: «Hvor er Elias’ HERRE, hans Gud?» Da vannene delte seg, gikk Elisa over.

    15Og profetenes sønner, som var i Jeriko for å se ham, sa: «Elias’ ånd hviler over Elisa.» De kom for å møte ham og bøyde seg ned foran ham.

  • 37Hør meg, Herre! Hør meg, så dette folket kan få vite at du er Herren Gud og at du har vendt deres hjerter tilbake til deg.

  • 4Og Elias sa til ham: «Elisa, bli du her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jeriko.» Han svarte: «Så sant som HERREN lever, og så sant som din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg.» Dermed kom de til Jeriko.

  • 30Elias ropte da til folket: Kom nærmere meg! Og alle kom nær. Han reparerte Herrens nedbrutte alter.

  • 28Og Herrens ord kom igjen til Elias, den tishbittiske, og sa:

  • 67%

    1Og det skjedde at da HERREN ville ta Elias opp til himmelen med en virvelvind, dro Elias sammen med Elisa fra Gilgal.

    2Og Elias sa til Elisa: «Bli du her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Betel.» Elisa svarte: «Så sant som HERREN lever, og så sant som din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg.» Så dro de ned til Betel.

  • 6Og Elias sa til ham: «Bli du her, jeg ber deg, for HERREN har sendt meg til Jordan.» Han svarte: «Så sant som HERREN lever, og så sant som din sjel lever, vil jeg ikke forlate deg.» Og de to fortsatte videre.

  • 51Mens han var på vei ned, møtte tjenerne ham og fortalte: 'Din sønn lever.'

  • 12Stå derfor opp og vend tilbake til ditt hjem; og når du trår inn i byen, skal barnet dø.

  • 9Han kom til en hule der og slo seg ned, og se, Herrens ord kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elijah?»

  • 22Og vannene har blitt helbredet til denne dag, slik Elisa sa det.

  • 13Da sa Elijah til henne: «Frykt ikke! Gå din vei og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og gi den til meg, deretter kan du lage mat til deg selv og din sønn.»

  • 11Da sa hun: 'Jeg ber deg, la kongen huske Herren, din Gud, og ikke la blodsutrederne fortsette ødeleggelsen, så de ikke utrydder min sønn. Så sant Herren lever, skal ikke et eneste hår på din sønn falle til jorden!'

  • 55Hennes ånd vendte tilbake, og hun sto straks opp. Deretter befalte han at hun skulle gis noe å spise.

  • 13Da Elijah hørte dette, pakket han mantelen rundt ansiktet, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Da kom en stemme til ham og sa: «Hva gjør du her, Elijah?»

  • 21«Da jeg våknet om morgenen for å amme mitt barn, så jeg at det var dødt; men da jeg tenkte nærmere over det, oppdaget jeg at det ikke var mitt barn, det jeg hadde født.»