1 Kongebok 18:45
I mellomtiden hadde himmelen blitt mørk av skyer og vind, og et voldsomt regn brøt ut. Ahab red da og dro til Jezreel.
I mellomtiden hadde himmelen blitt mørk av skyer og vind, og et voldsomt regn brøt ut. Ahab red da og dro til Jezreel.
I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Ahab kjørte og dro til Jisreel.
Imens ble himmelen mørk av skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab steg opp i vognen og kjørte til Jisreel.
Imens ble himmelen mørk av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Ahab steg opp i vognen og kjørte til Jisreel.
På dette tidspunktet ble himmelen sort av skyer og vind, og et stort regn kom. Akab kjørte bort og dro til Jisre'el.
Og i mellomtiden ble himmelen svart med skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab red og dro til Jisre'el.
Og det skjedde i mellomtiden, at himmelen ble svart med skyer og vind; et stort regn kom, og Ahab red til Jezreel.
Mens dette skjedde, ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom en stor regn. Akab steg opp i vognen og dro til Jisreel.
I løpet av kort tid var himmelen mørk av skyer og vind, og det kom en stor regnbyge. Akab steg opp i vognen og dro mot Jisre'el.
I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regnvær. Akab satte seg i vognen og dro til Jisre'el.
I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regnvær. Akab satte seg i vognen og dro til Jisre'el.
På et øyeblikk ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab steg opp i vognen og dro til Jisre'el.
In a short while, the sky grew dark with clouds and wind, and a heavy rain began to fall. Ahab mounted his chariot and rode to Jezreel.
I mellomtiden skylte himmelen over med mørke skyer, vind kom og det ble et stort regn. Akab steg i vognen og dro til Jisre'el.
Og det skede, idet man gik hid og did, da blev Himmelen sort af Skyer og Veir, og der kom en stor Regn; men Achab foer og drog til Jisreel.
And it came to pass in the mean while, that the heaven was black with clouds and wind, and there was a great rain. And Ahab rode, and went to Jezreel.
I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et sterkt regn. Akab red og dro til Jisre'el.
And it came to pass in the meantime, that the sky became black with clouds and wind, and there was a great rain. And Ahab rode, and went to Jezreel.
Det skjedde på en liten stund at himmelen ble svart med skyer og vind, og det kom et stort regn. Akab kjørte av sted og dro til Jisre'el,
I mellomtiden ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et sterkt regn. Akab red av sted og dro til Jisreel.
På den tiden ble himmelen svart med skyer og vind, og det kom et voldsomt regn. Akab red og dro til Jisreel.
Og etter en liten stund, ble himmelen svart av skyer og vind, og det kom et kraftig regn. Akab dro i sin vogn til Jisre'el.
And or a ma coulde turne him, the heauen was blacke wt cloudes & wynde, & there came a greate rayne. But Achab rode his waie, & departed vnto Iesrael.
And in the meane while the heauen was blacke with cloudes and winde, and there was a great rayne. Then Ahab went vp and came to Izreel.
And it came to passe, that in the meane whyle the heauen was blacke with cloudes and winde, & there was a great rayne: And Ahab gat vp, and came to Iezrahel.
And it came to pass in the mean while, that the heaven was black with clouds and wind, and there was a great rain. And Ahab rode, and went to Jezreel.
It happened in a little while, that the sky grew black with clouds and wind, and there was a great rain. Ahab rode, and went to Jezreel:
And it cometh to pass, in the meantime, that the heavens have become black -- thick clouds and wind -- and the shower is great; and Ahab rideth, and goeth to Jezreel,
And it came to pass in a little while, that the heavens grew black with clouds and wind, and there was a great rain. And Ahab rode, and went to Jezreel:
And it came to pass in a little while, that the heavens grew black with clouds and wind, and there was a great rain. And Ahab rode, and went to Jezreel:
And after a very little time, the heaven became black with clouds and wind, and there was a great rain. And Ahab went in his carriage to Jezreel.
It happened in a little while, that the sky grew black with clouds and wind, and there was a great rain. Ahab rode, and went to Jezreel.
Meanwhile the sky was covered with dark clouds, the wind blew, and there was a heavy rainstorm. Ahab rode toward Jezreel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
41Elias sa til Ahab: Stå opp, spis og drikk; for lyden av et rikt regn nærmer seg.
42Ahab gikk opp for å spise og drikke, mens Elias steg opp til toppen av Karmelfjellet, kastet seg ned på jorden og la ansiktet mellom kneene.
43Han sa til sin tjener: Gå opp og se mot havet. Tjeneren gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Elias sa: Gå opp igjen sju ganger.
44Ved den sjuende gangen kom tjeneren tilbake og sa: Se, en liten sky stiger opp fra havet, som en menneskehånd. Elias sa: Gå nå og fortell Ahab: Gjør klar vognen din og kom ned, så ikke regnet hindrer deg.
46Herrens hånd var over Elias; han bøyde seg, løp foran Ahab og kom til inngangen ved Jezreel.
1Og det skjedde etter mange dager at Herrens ord kom til Elias i det tredje året, og han sa: Gå, vis deg for Ahab, så vil jeg sende regn over jorden.
2Elias gikk for å vise seg for Ahab, og det var en alvorlig hungersnød i Samaria.
3Ahab kalte Obadja, som var over hans hus. (Men Obadja fryktet Herren høyt:
27Da Ahab hørte disse ord, rev han klærne sine, kledde seg i sekkelær, fastet, la seg i sekkelær og opptrådte stille.
28Og Herrens ord kom igjen til Elias, den tishbittiske, og sa:
29«Ser du hvordan Ahab ydmyker seg for meg? Fordi han ydmyker seg for meg, vil jeg ikke bringe ondskap over hans levetid, men i hans sønns dager vil jeg utgyte straff over hans hus.»
1Og Elijah, Tisbiten, som var fra Gilead, sa til Ahab: «Så sant HERRENS, Israels Gud, lever, foran hvem jeg står, skal det ikke falle dugg eller regn i disse årene, men etter mitt ord.»
2Og HERRENS ord kom til ham og sa:
16Obadja gikk da for å møte Ahab og fortalte ham, og Ahab gikk i møte med Elias.
17Da Ahab så Elias, spurte han: Er du den som plager Israel?
16Da Ahab hørte at Naboth var død, reiste han seg for å gå ned til Naboths vinmark og ta den i besittelse.
17Og Herrens ord kom til Elias, den tishbittiske, og sa:
18«Reis deg og gå ned for å møte Ahab, Israels konge, som oppholder seg i Samaria. Se, han er i Naboths vinmark, der han har gått ned for å ta den i besittelse.»
11Mens de fortsatte å gå og snakke, skjedde det at en ildvogn med ildhester kom fram og skilte dem fra hverandre; Elias ble tatt opp til himmelen med en virvelvind.
1Og Ahab fortalte Jezebel alt som Elijah hadde gjort, og hvordan han hadde drept alle profetene med sverdet.
2Da sendte Jezebel en budbringer til Elijah og sa: «La gudene gjøre mot meg, og enda mer, om jeg ikke gjør ditt liv til likt livet til en av dem innenfor omtrent denne tid i morgen.»
3Da han fikk høre dette, reiste han seg og flyktet for livet, og kom til Beersheba, som tilhørte Juda, og han lot tjeneren sin bli igjen der.
1Og det skjedde at da HERREN ville ta Elias opp til himmelen med en virvelvind, dro Elias sammen med Elisa fra Gilgal.
11Og nå sier du: 'Gå og fortell herren din: Se, Elias er her!'
12Så snart jeg er borte fra deg, vil Herrens ånd føre deg til steder jeg ikke vet om, og når jeg kommer og forteller Ahab mens han ikke finner deg, vil han drepe meg; men jeg, din tjener, har fryktet Herren helt siden jeg var ung.
13Har ikke din herre hørt hva jeg gjorde da Isebel drepte Herrens profeter? Jeg skjulte hundre av Herrens profeter – femti om gangen – i en hule, og sørget for at de fikk brød og vann.
17Elia var et menneske med like lidenskaper som vi, og han ba inderlig om at det ikke skulle regne, og det regnet ikke på jorden i tre år og seks måneder.
18Så ba han igjen, og himmelen sendte regn, og jorden brakte fram sin frukt.
7Etter en tid skjedde det at bekken tørket opp, fordi det ikke hadde kommet regn over landet.
8Og HERRENS ord kom til ham og sa:
20Ahab sendte bud til alle Israels barn og samlet profetene til Karmelfjellet.
5Ahab sa til Obadja: Gå ut i landet ved alle vannkilder og bekker, så kanskje vi finner beite for å redde hestene og mulene, slik at vi ikke mister alle dyrene.
6De delte landet imellom seg for å krysse det; Ahab gikk én vei alene, og Obadja gikk en annen vei alene.
16Jehu red i en stridsvogn til Jezreel, for Joram lå der, og Ahazja, kongen av Juda, hadde kommet ned for å se Joram.
1Og det skjedde etter alt dette at Naboth, Jezreelitten, eide en vinmark som lå i Jezreel, like ved palasset til Ahab, Samarias konge.
15Herrens engel sa til Elias: 'Gå ned med ham, vær ikke redd for ham.' Elias reiste seg og gikk ned sammen med ham til kongen.
13Se, en profet kom til Ahab, Israels konge, og sa: Slik taler Herren: Har du sett denne enorme hærskaren? I dag vil jeg overlevere den til din makt, så du kan erfare at jeg er Herren.
20Vakten rapporterte: "Han nærmet seg dem, men vender ikke tilbake; og hans fremferd er som Jehu, sønn av Nimsji, for han stormer frem med raseri."
21Joram sa: "Gjør dere klare!" og hans stridsvogn ble gjort klar. Kong Joram av Israel og kong Ahazja av Juda dro ut, hver i sin stridsvogn, og la ut mot Jehu. De møtte ham i Naboths distrikt i Jezreel.
10Vit nå at ikke et eneste ord av Herrens ord, slik han talte om Ahab sitt hus, vil gå tapt; for Herren har gjort det han uttalte gjennom sin tjener Elias.
18Så kalte Samuel på Herren, og den dagen sendte Herren torden og regn, og hele folket fryktet Herren og Samuel i stor grad.
13Da Elijah hørte dette, pakket han mantelen rundt ansiktet, gikk ut og sto ved inngangen til hulen. Da kom en stemme til ham og sa: «Hva gjør du her, Elijah?»
16Og han sa: «Kom med meg og se min iver for Herren.» De lot ham ri med i sin stridsvogn.
17Da han kom til Samaria, drepte han alt som tilhørte Ahab som var igjen i byen, inntil han helt utslettet ham, slik Herren hadde forutsagt til Elias.
11Da sa han: «Gå ut på fjellet for Herrens åsyn.» Og se, Herrens nærvær passerte forbi, og en mektig og sterk vind rev fjellene og knuste steinene for Herrens åsyn; men Herren var ikke i vinden. Etter vinden kom et jordskjelv, men Herren var ikke i jordskjelvet.
9Han kom til en hule der og slo seg ned, og se, Herrens ord kom til ham og sa: «Hva gjør du her, Elijah?»
9Kongen sendte da en kaptein med femti menn til ham. Han gikk opp for å møte ham, og se – han satt på toppen av en høyde. Kapteinen ropte: 'Du Guds mann, kongen befaler: Kom ned!'
12Foran ham skilte hans tette skyer seg, sammen med hagl og kull av ild.
36Ved aftenofringen nærmet Elias, profeten, seg og ropte: Herre, Gud for Abraham, Isak og Israel, la det i dag bli kjent at du er Gud i Israel, at jeg er din tjener og at jeg har gjort alt dette etter ditt ord.
9Obadja spurte: Hva har jeg gjort for at du skulle overgi din tjener i Ahab sin hånd for å drepe meg?