1 Samuel 14:30
Hvor mye mer da folket i dag kunne ha spist fritt av byttet de fiendene etterlot! Ville det ikke da ha blitt et langt større slag mot filisterne?
Hvor mye mer da folket i dag kunne ha spist fritt av byttet de fiendene etterlot! Ville det ikke da ha blitt et langt større slag mot filisterne?
Hvor mye mer, om folket i dag hadde fått spise seg mette av byttet de fant hos sine fiender! Da ville nedslaktingen blant filisterne nå vært mye større.
Hvor mye mer om folket hadde fått spise fritt i dag av byttet de fant hos fienden! Da ville ikke slaget mot filisterne vært så lite.
Hvor mye bedre om folket i dag hadde fått spise av byttet de fant hos fiendene! Da ville nedslaget på filisterne vært mye større.
Hvor mye mer om folket hadde spist fritt av byttet de fant hos sine fiender! Ville det ikke kommet en større seier over filisterne?»
Hvordan ville det ikke vært om folket i dag hadde spist seg mette av fiendens bytte som de fant? For hadde ikke da slaktingen blant filisterne vært mye større?
Hvor mye mer, hvis folket hadde spist fritt på idag av byttet fra fiendene deres som de fant? Hadde det ikke vært en mye større nedslagtning blant filisterne?
Hvor mye bedre hadde det ikke vært om folket hadde fått spise av byttet de tok fra fienden. Nå har ikke slaget mot filisterne vært så stort som det kunne ha vært.»
Hvor mye bedre hadde det ikke vært om folket i dag hadde spist av byttet de tok fra fiendene? Nå ble laden over de filistrene ikke stor nok fordi de var slitne.»
Hvor mye bedre det ville ha vært hvis folket hadde spist av byttet de tok fra fiendene! Det ville ha vært et mye større nederlag blant filisterne.
Hvor mye bedre det ville ha vært hvis folket hadde spist av byttet de tok fra fiendene! Det ville ha vært et mye større nederlag blant filisterne.
Hvor mye større hadde ikke seieren vært om folket i dag hadde fått spise av byttet de tok fra fienden? Nå er det ikke blitt noen stor seier over filisterne."
How much better it would have been if the men had eaten freely today from the plunder they took from their enemies. Would not the defeat of the Philistines have been even greater?
Hvor mye bedre ville det ikke vært om folket i dag hadde fått spise av byttet de fant blant fiendene? Nå har ikke nederlaget vært stort blant filisterne.»
Ja, gid Folket havde ædet idag af sine Fjenders Bytte, som det fandt; thi endnu har Slaget ikke været stort imod Philisterne.
How much more, if haply the people had eaten freely to day of the spoil of their enemies which they found? for had there not been now a much greater slaughter among the Philistines?
Hvor mye bedre ville det ikke vært hvis folket hadde spist fritt i dag av byttet de fant fra deres fiender? Ville det ikke da vært en langt større nedslakting blant filisterne?'
How much better if the people had eaten freely today of the spoil of their enemies which they found! For now the slaughter among the Philistines has not been great."
Hvor mye mer, hvis folket hadde spist fritt idag av byttet fra fiendene de fant? For nå har det ikke vært noen stor nedslakting blant filisterne.
Hvor mye bedre ville det ikke vært dersom folket hadde spist i dag av byttet som er tatt fra fiendene. Da hadde nedslaktingen blant filisterne vært mye større.»
Hvor mye mer dersom folket hadde spist fritt i dag av byttet fra fiendene sine som de fant? Nå har det ikke vært noen stor nedslakting blant filisterne.
Hvor mye bedre ville det ikke vært om folket hadde spist rikelig av byttet de tok fra fiendene; det ville ført til enda større nederlag for filisterne!
How much more,{H637} if haply{H3863} the people{H5971} had eaten{H398} freely{H398} to-day{H3117} of the spoil{H7998} of their enemies{H341} which they found?{H4672} for now hath there been no great{H7235} slaughter{H4347} among the Philistines.{H6430}
How much more{H637}, if haply{H3863} the people{H5971} had eaten{H398}{(H8804)} freely{H398}{(H8800)} to day{H3117} of the spoil{H7998} of their enemies{H341}{(H8802)} which they found{H4672}{(H8804)}? for had there not been now a much greater{H7235}{(H8804)} slaughter{H4347} among the Philistines{H6430}?
Yf the people this daie had eate of the spoyle of their enemies that they founde, the slaughter shulde haue bene greater agaynst the Philistynes.
Howe much more, if the people had eaten to day of the spoyle of their enemies which they found? for had there not bene nowe a greater slaughter among the Philistims?
Howe muche more then to day, if the people had eaten of the spoyle of their enemies whiche they found? And had there not ben then a muche greater slaughter among the Philistines?
How much more, if haply the people had eaten freely to day of the spoil of their enemies which they found? for had there not been now a much greater slaughter among the Philistines?
How much more, if haply the people had eaten freely today of the spoil of their enemies which they found? for now has there been no great slaughter among the Philistines.
How much more if the people had well eaten to-day of the spoil of its enemies which it hath found, for now, the smiting hath not been great among the Philistines.'
How much more, if haply the people had eaten freely to-day of the spoil of their enemies which they found? for now hath there been no great slaughter among the Philistines.
How much more, if haply the people had eaten freely to-day of the spoil of their enemies which they found? for now hath there been no great slaughter among the Philistines.
How much more if the people had freely taken their food from the goods of those who were fighting against them! would there not have been much greater destruction among the Philistines?
How much more, if perhaps the people had eaten freely today of the spoil of their enemies which they found? For now has there been no great slaughter among the Philistines."
Certainly if the army had eaten some of the enemies’ provisions that they came across today, would not the slaughter of the Philistines have been even greater?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
31 Den dagen slo de filisterne fra Mikmas til Aijalon, og folket var svært utmattet.
32 Folket kastet seg over byttet, tok sauer, okser og kalver, og slaktet dem på bakken; de spiste dem med alt blodet.
20 Saul og alle som var med ham samlet seg og dro til slaget, og se, hvert sverd var vendt mot et annet, og det oppsto et stort sammenbrudd.
21 Dessuten var de hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne – de som kom med dem fra de omkringliggende områdene – nå blitt med israelittene som fulgte Saul og Jonathan.
22 Likeledes fulgte alle israelittene som hadde gjemt seg oppe i Efraim-fjellet etter å ha hørt at filisterne flyktet, med i kampen og forfulgte dem hardt.
23 Så frelste HERREN Israel den dagen, og kampene skred frem mot Betaven.
24 Israelittene var fortvilet den dagen, for Saul hadde pålagt folket en streng ed: «Forbannet den som spiser noe mat før kveld, for at jeg skal få hevn over mine fiender.» Derfor smakte ingen på noe.
25 Alle fra landet søkte tilflukt i en skog, hvor det lå honning på bakken.
26 Da folket kom inn i skogen, så de at honningen rant ned, men ingen rakte hånden til munnen, for de fryktet eden.
27 Men Jonathan hørte ikke da faren hans påla folket eden, og derfor tok han enden av staven han bar, dyppe den i en bikake, og rakte hånden til munnen; og øynene hans ble straks opplyst.
28 Da svarte en av folket: «Faren din påla oss en streng ed: ‘Forbannet den som spiser noe mat denne dagen!’ og folket er utmattet.»
29 Da sa Jonathan: «Min far har forårsaket store problemer for landet. Se nå, hvor klare øynene mine er fordi jeg bare smakte litt av denne honningen.»
16 Da han hadde ført ham ned, så de at flokken var spredt utover hele landet, og at de spiste, drakk og danset på grunn av alt det store byttet de hadde tatt fra filisternes land og fra Juda.
1 Da skjedde det en dag at Jonathan, Sauls sønn, sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til den filistinske garnisonen som ligger på den andre siden.» Men han fortalte det ikke til faren sin.
14 De slo seg ned midt i jordstykket, tok det tilbake og nedkjempet filisterne, og Herren frelste dem med en stor utfrielse.
6 Og Jonathan sa til den unge mannen som bar rustningen hans: «Kom, la oss gå over til garnisonen til disse uskårne; kanskje HERREN vil virke for oss, for det finnes ingen begrensning for ham når det gjelder å frelse, verken ved mange eller få.»
43 Da sa Saul til Jonathan: «Fortell meg hva du har gjort.» Jonathan svarte: «Jeg tok bare en liten smak av honning med enden av staven min, og nå, se, skal jeg dø.»
44 Saul svarte: «Må Gud gjøre så mye og enda mer, for du skal sannelig dø, Jonathan.»
45 Men folket sa til Saul: «Skal Jonathan, som har brakt denne store frelsen for Israel, virkelig dø? Nei, for HERREN lever; ikke et eneste hår på hodet hans skal falle til jorden, for i dag har han handlet med Gud.» Derfor reddet folket Jonathan, slik at han ikke ble drept.
5 For han satte sitt liv i Sauls hender ved å drepe filisteren, og Herren utførte en stor frelse for hele Israel. Du så det og frydet deg – hvorfor skulle du da begå synd mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?
11 Begge viste seg for den filistinske garnisonen, og filisterne sa: «Se, hebreerne kommer ut fra hulene der de har gjemt seg.»
12 Mennene i garnisonen svarte både Jonathan og rustningsbæreren: «Kom opp til oss, så skal vi vise dere noe.» Da sa Jonathan til rustningsbæreren: «Følg etter meg, for HERREN har overgitt dem i Israels hender.»
13 Jonathan klatret opp på hendene og føttene, med rustningsbæreren rett bak seg; fienden falt for Jonathan, og rustningsbæreren drepte dem etter ham.
14 Den første slakten som Jonathan og rustningsbæreren utførte, omfattet omtrent tjue menn, over et område stort nok til å pløye med et oksejokk.
15 Det oppsto en voldsom uro i hæren, på markene og blant alle folket; både garnisonen og de plyndrende ristet, og jorden skalv i en meget stor rystelse.
13 Filisterne spredte seg igjen i dalen.
22 På slagets dag viste det seg at ingen blant dem som var med Saul og Jonathan hadde sverd eller spyd i hånden – bare Saul og hans sønn Jonathan hadde slike våpen.
10 Han reiste seg og slo filisterne til den grad at hånden hans ble utmattet og holdt seg fast ved sverdet; den HERRE utførte en stor seier den dagen, og folket fulgte etter ham kun for å hente bytte.
46 «I dag skal Herren utlevere deg i min hånd; jeg vil slå deg, hugge hodet av deg, og i dag vil jeg gi restene av filisternes hær til himmelens fugler og markens dyr, så hele jorden kan få vite at det finnes en Gud i Israel.»
7 Der ble Israels folk slått ned for Davids tjenere, og den dagen ble det en voldsom slakt – tjue tusen menn ble drept.
10 Filisterne kjempet, og Israel ble slått. Hver mann flyktet til sin egen teltleir, og det ble et voldsomt blodbad – omtrent tretti tusen infanteri fra Israel falt på slagmarken.
34 Saul sa: «Spred dere blant folket og si til dem: Hver mann skal hente sin okse og sitt får hit, slakte dem her og spis, så dere ikke synder mot HERREN ved å spise med blodet.» Og den natten brakte alle sin okse, og de ble slaktet der.
29 De brakte også honning, smør, sauer og ost fra kyr, til David og hans menn, for å mette dem, for de sa: «Folket er sultent, slitent og tørst i ørkenen.»
15 Saul svarte: «De er hentet fra amalekittene. Folket sparte de beste sauene og oksene for å ofre til Herren, din Gud; resten ødela vi fullstendig.»
44 Han sa videre: «Kom til meg, så vil jeg gi ditt kjøtt til himmelens fugler og markens dyr.»
3 Jonathan slo filisternes garnison i Geba, og filisterne fikk nyss om det. Saul blåste i trompeten over hele landet og kunngjorde: La hebreerne høre!
4 Hele Israel hørte at Saul hadde slått ned en filistergarnison, og at Israel derfor var til avsky for filisterne. Folket ble derfor samlet etter Saul i Gilgal.
38 Da sa Saul: «Kom hit, alle ledende menn i folket, og se med egne øyne hvor denne synden har oppstått i dag.»
24 Da folket så ham, lovpriste de sin gud, og sa: ‘Vår gud har levert vår fiende og ødeleggeren av landet vårt, som drepte mange av oss, i våre hender.’
34 I sterk vrede reiste Jonathan seg fra bordet og spiste ikke noe den andre dagen i måneden, for han var dypt bedrøvet over David, fordi hans far hadde brakt skam over ham.
2 Filisterne forfulgte Saul og hans sønner med kraft, og drepte Jonathan, Abinadab og Malchishua, Sauls sønner.
17 Røverne kom ut fra filisternes leir i tre skvadroner: én skvadron vendte mot veien som fører til Ofra i Shual-landet,
52 Israels og Judas menn reiste seg, ropte og forfulgte filisterne inntil de nådde dalen og Ekron-portene. De sårede filister falt ned langs veien til Shaaraim, helt til Gath og Ekron.
22 Fra de drepte sitt blod og fra de mektiges fett, snudde ikke Jonatans bue, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
21 «Men folket tok med seg byttet – sauer og okser, det fineste som burde vært ødelagt – for å ofre til Herren, din Gud, i Gilgal.»
4 Da sa David: 'Hva har hendt? Fortell meg, jeg ber deg.' Og han svarte: 'Følgene har flyktet fra slaget, og mange er falt og døde; også Saul og Jonathan, hans sønn, er borte.'
8 Den neste dagen kom filisterne for å ta byttet av de døde, og de fant Saul og hans sønner liggende på Gilboa-fjellet.
25 De sa: «Har dere sett denne mannen som har kommet opp? Han er uten tvil kommet for å utfordre Israel. Den som dreper ham, skal bli beriket med store rikdommer av kongen, få hans datter til gift, og få sin fars hus gjort fritt i Israel.»
17 Da sa Saul til de som var med ham: «Tell nå, og se hvem som har forsvunnet fra oss.» Og da de hadde talt, fant de ut at verken Jonathan eller rustningsbæreren var der.