1 Samuel 2:29
«Derfor forakter dere mitt offer og min røkelse, som jeg har befalt i mitt boligsted, og dere ærer deres sønner mer enn Meg, for å gjøre dere mette med den beste av alle Israels folkets ofringer?»
«Derfor forakter dere mitt offer og min røkelse, som jeg har befalt i mitt boligsted, og dere ærer deres sønner mer enn Meg, for å gjøre dere mette med den beste av alle Israels folkets ofringer?»
Hvorfor forakter dere mitt slaktoffer og min offergave som jeg har påbudt i min bolig? Og hvorfor setter du dine sønner høyere enn meg, så dere gjør dere fete av det beste av alle offergavene fra mitt folk Israel?
Hvorfor sparker dere mot mitt slaktoffer og min gave som jeg har påbudt i min bolig? Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, så dere gjør dere fete av den beste delen av alle offergavene til Israel, mitt folk?
Hvorfor forakter dere mitt slaktoffer og min offergave, som jeg har påbudt i min bolig? Og hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, så dere gjør dere fete av den beste delen av alle mitt folks, Israels, offergaver?
Hvorfor trår dere under fot mine slaktoffer og grødeoffergave som jeg har befalt i mitt hus? Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, ved å fettgjøre dere med de beste delene av alle Israel-folkets offergaver?
Hvorfor sparker dere mot mitt offer og min gave, som jeg har påbudt i min bolig, og æret du dine sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med den beste delen av hele Israels folkets offergaver?
Hvorfor forakter dere mitt offer og min gave, som jeg har befalt i min bolig; og ære deres sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med det beste av alle brennoffere fra mitt folk Israel?
Hvorfor trår du på mitt offer og mitt matoffer, som jeg har befalt å gjøre i min bolig? Du ærer dine sønner over meg ved å feite dere med det beste av mitt folks, Israels, ofre.
Hvorfor tramper dere på mine slaktoffer og gaver som jeg har befalt i min bolig? Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg ved å fete dere med de fineste delene av alle offergaver fra mitt folk Israel?
Hvorfor tramper dere på mitt offer og min gave, som jeg har befalt i min bolig, og hedrer dine sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med de beste av Israels folks offer?
Hvorfor tramper dere på mitt offer og min gave, som jeg har befalt i min bolig, og hedrer dine sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med de beste av Israels folks offer?
Hvorfor forakter dere mine ofre og mine gaver som jeg har påbudt i min bolig? Og hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, slik at dere mæsker dere med det beste av mitt folks Israel offergaver?
Why do you scorn My sacrifice and offering that I commanded for My dwelling? Why do you honor your sons more than Me by fattening yourselves on the best of all the offerings of My people Israel?
Hvorfor tramper dere da med føttene på mine ofre og gaver som jeg påbød, og hvorfor hedrer du dine sønner mer enn meg ved å fete dere på de beste delene av alle offergaver fra mitt folk Israel?
Hvorfor slaae I bag op mod mit Slagtoffer og mod mit Madoffer, som jeg bød (at offre) i Boligen? og du ærer dine Sønner mere end mig, idet I fede eder med det Bedste af alt mit Folks Israels Madoffer.
Wherefore kick ye at my sacrifice and at mine offering, which I have commanded in my habitation; and honourest thy sons above me, to make yourselves fat with the chiefest of all the offerings of Israel my people?
Hvorfor trår dere da på mitt offer og på min gave, som jeg har befalt i min bolig, og hedrer dine sønner mer enn meg, for å gjøre dere fete med det beste av alle mitt folks Israels offergaver?
Why do you scorn my sacrifice and my offering, which I have commanded in my habitation; and honor your sons above me, to make yourselves fat with the best of all the offerings of Israel my people?
Hvorfor sparker du mot mitt offer og min gave, som jeg har befalt i min bolig, og ærer dine sønner mer enn meg, ved å fete dere på det beste av alle mine folk Israels offergaver?
Hvorfor tråkker dere på mitt offer og offergaven som jeg har befalt i min bolig, og ærer dine sønner over meg ved å fete dere selv på det beste av alle mine folk Israels offergaver?
Hvorfor tråkker dere på mitt offer og min gaver, som jeg har befalt å bringe til min bolig, og ærer dine sønner mer enn meg, så dere kan gjøre dere fete med de beste av alle Israels folks offer?
Hvorfor ser du med misunnelse på mine offer og gaver, som jeg beordret, og setter din sønner foran meg, mens dere feder dere på det beste av Israel, mitt folk?
Wherefore kick{H1163} ye at my sacrifice{H2077} and at mine offering,{H4503} which I have commanded{H6680} in my habitation,{H4583} and honorest{H3513} thy sons{H1121} above me, to make yourselves fat{H1254} with the chiefest{H7225} of all the offerings{H4503} of Israel{H3478} my people?{H5971}
Wherefore kick{H1163}{(H8799)} ye at my sacrifice{H2077} and at mine offering{H4503}, which I have commanded{H6680}{(H8765)} in my habitation{H4583}; and honourest{H3513}{(H8762)} thy sons{H1121} above me, to make yourselves fat{H1254}{(H8687)} with the chiefest{H7225} of all the offerings{H4503} of Israel{H3478} my people{H5971}?
Why layest thou thy selfe then agaynst my sacrifices and meatofferinges, which I commaunded (to offer) in the habitacion: and thou honourest thy sonnes more then me, that ye mighte fede youre selues with the firstlinges of all the meatofferynges of my people of Israel?
Wherefore haue you kicked against my sacrifice and mine offering, which I commaunded in my Tabernacle, and honourest thy children aboue mee, to make your selues fatte of the first fruites of all the offerings of Israel my people?
Wherfore treade ye downe my sacrifice and mine offering which I comaunded in the tabernacle, and honorest thy chyldren aboue me, to make your selues fat of the first fruites of all the offerynges of Israel my people?
Wherefore kick ye at my sacrifice and at mine offering, which I have commanded [in my] habitation; and honourest thy sons above me, to make yourselves fat with the chiefest of all the offerings of Israel my people?
Why kick you at my sacrifice and at my offering, which I have commanded in [my] habitation, and honor your sons above me, to make yourselves fat with the best of all the offerings of Israel my people?
Why do ye kick at My sacrifice, and at Mine offering which I commanded `in' My habitation, and dost honour thy sons above Me, to make yourselves fat from the first part of every offering of Israel, of My people?
Wherefore kick ye at my sacrifice and at mine offering, which I have commanded in `my' habitation, and honorest thy sons above me, to make yourselves fat with the chiefest of all the offerings of Israel my people?
Wherefore kick ye at my sacrifice and at mine offering, which I have commanded in [my] habitation, and honorest thy sons above me, to make yourselves fat with the chiefest of all the offerings of Israel my people?
Why then are you looking with envy on my offerings of meat and of meal which were ordered by my word, honouring your sons before me, and making yourselves fat with all the best of the offerings of Israel, my people?
Why do you kick at my sacrifice and at my offering, which I have commanded in [my] habitation, and honor your sons above me, to make yourselves fat with the best of all the offerings of Israel my people?'
Why are you scorning my sacrifice and my offering that I commanded for my dwelling place? You have honored your sons more than you have me by having made yourselves fat from the best parts of all the offerings of my people Israel.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28 «Valgte jeg ham da ut av alle Israels stammer til å være min prest, til å ofre på min alter, til å brenne røkelse og bære et ephod for meg? Gav jeg din fars hus alle de ofringer som israelittene ofret med ild?»
30 Derfor sier Herren, Israels Gud: «Jeg sa at ditt hus og din fars hus skulle gå foran Meg for alltid, men nå sier Herren: ‘La det være langt fra Meg; for den som ærer Meg, vil jeg ære, og den som forakter Meg, vil jeg se ned på.’»
6 En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Hvis jeg da er far, hvor er min ære? Og hvis jeg er herre, hvor er min frykt? Slik sier Herren Hærskarers Herre til dere, prester som forakter mitt navn. Og dere spør: 'Hvordan har vi foraktet ditt navn?'
7 Dere ofrer uren brød på mitt alter og sier: 'Hvordan har vi vanhelliget deg?' Det er for at dere hevder at Herrens bord er foraktelig.
8 Og om dere ofrer de blinde som offer, er det da ikke ondt? Og om dere ofrer de lamme og syke, er det da ikke ondt? Ofre da dette til deres forvalter; vil han ta imot deg med velbehag eller glede seg over deg? Slik sier Herren Hærskarers Herre.
23 Du har ikke brakt meg de små dyrene fra dine brennoffer, og du har ikke hedret meg med dine offer. Jeg har ikke pålagt deg å tjene med et offer, eller tynget deg med røkelse.
11 Til hva tjener alle deres tallrike offer for meg? sier Herren: Jeg er mett av brennoffer av værens avleggelse og av fettet fra tamte dyr, og jeg har ingen behag i blodet av okser, lam eller geiter.
12 Når dere kommer for å møte meg, hvem av dere har forlangt å tråkke mine gårdsrom?
10 Hvem blant dere vil lukke portene uten grunn? Ikke engang den ild dere antenner på mitt alter er uten sak. Jeg tar ingen glede i dere, sier Herren Hærskarers Herre, og jeg vil heller ikke ta imot et offer fra deres hender.
12 Men dere har vanhelliget det ved å si: 'Herrens bord er uren, og fruktene av det – til og med hans kjøtt – er foraktelige.'
13 Dere sa også: 'Se, hvilken byrde dette er!' Og dere har foraktet det, sier Herren Hærskarers Herre; dere har brakt det som er ødelagt, de lamme og de syke, og således har dere ofret et offer. Skal jeg ta imot dette fra deres hender, sier Herren?
14 Men forbannet være den bedrageren som har et hanndyr i sin flokk, og som lover og ofrer et fordærvet offer til Herren! For jeg er en stor konge, sier Herren Hærskarers Herre, og mitt navn er fryktinngytende blant hedningene.
8 Og du skal si til dem: Enhver mann blant Israels hus, eller blant de fremmede som oppholder seg hos dere, som ofrer et brennoffer eller et annet offer,
9 Har dere ikke utvist HERRENS prester, Aarons sønner og levittene, og gjort dere til prester etter skikken til andre folkeslag, slik at den som kommer for å helliggjøre seg med et ungt oksekalv og syv værer, blir en prest for dem som ikke er guder?
13 Og dette har dere gjort igjen: dere har dekket HERRENS alter med tårer, med gråt og med rop, slik at han ikke lenger ser til offeret eller tar det imot med velvilje fra dere.
22 Selv om dere ofrer meg brennoffer og matofringer, vil jeg ikke ta imot dem; heller ikke fredsoffringene fra deres fete dyr vil jeg akseptere.
15 Allerede før de brente fettet, kom prestens tjener og sa til den som ofret: «Gi kjøtt til steking for presten, for han vil ikke ta av deg vannmattet kjøtt, men rått.»
16 Og om noen sa: «La fettet brenne med en gang, og så ta så mye du ønsker», ville han svare: «Nei, du skal gi meg det nå; ellers vil jeg ta det med makt.»
17 Derfor var synden til de unge mennene svært stor for Herren, for folket foraktet Herrens offer.
21 Slik sier Hærskarers HERRE, Israels Gud: Legg deres brennoffer til deres andre offer, og spis kjøttet.
22 For jeg talte ikke til deres fedre, og ga dem ikke påbud da jeg førte dem ut av Egypt, om brennoffer eller andre offer.
27 Derfor, menneskesønn, tal til Israels hus og si til dem: Slik sier Herren Gud: Likevel har deres fedre vanhelliget meg ved å begå overtredelser mot meg.
28 For da jeg førte dem inn i det landet jeg strakte ut min hånd for å gi dem, så de alle de høye fjellene og de tykke trærne, og der ofret de sine offer; der la de fram det som provoserte med deres offer, der ga de også sitt velduftende offer og helte ut sine drikkeofre.
11 Mine sønner, ikke vær lausskyldige nå; for Herren har utvalgt dere til å stå for hans åsyn, tjene ham og betjene ham ved å brenne røkelse.
29 Du skal ikke nøle med å bringe førstepregnet av dine modne frukter og dine viner; den førstefødte av dine sønner skal du gi til meg.
8 Du har foraktet det som er hellig for meg, og du har vanhelliget mine sabbatsdager.
2 Beordre Israels barn og si til dem: Mitt offer og mitt brød til mine ofre med ild – for en behagelig lukt for meg – skal dere ta vare på å ofre for meg i den riktige tide.
25 Har dere ofret meg ofre og gaver i ørkenen i førti år, o Israels hus?
29 Hvorfor kommer dere med klager til meg? Dere har alle syndet mot meg, sier Herren.
8 Og Herren talte til Aron: Se, jeg har også gitt deg ansvaret for mine spisoffer av alt det hellige som Israels barn ofrer; jeg har gitt dem til deg på grunn av smøringen, og til dine sønner etter en forordning for evig tid.
9 Dette skal være ditt av det aller helligste, avsatt fra ilden. Hver av deres offergaver, hvert slaktoffer, og hvert syndoffer og overtredelsesoffer de bringer til meg, skal være helt hellig for deg og dine sønner.
13 Dere skal spise det i det hellige stedet, for det er din og dine sønners andel av Herrens ildoffer, slik jeg har blitt befalte.»
20 Hvilket formål tjener røkelse fra Seba og søtt sukkerrør fra et fjernt land for meg? Deres brente offer er ikke akseptable, og deres ofre er ikke behagelige for meg.
29 Av alle deres gaver skal dere ofre hvert bølgeoffer til Herren, av alt det beste, den hellige del av det.
40 For på mitt hellige fjell, på Israels høyfjell, sier Herren Gud, skal hele Israels hus, alle i landet, tilbe meg. Der skal jeg ta imot dere og kreve deres offer, førstefruktene av deres hellige gaver.
31 For når dere ofrer deres gaver, når dere lar deres sønner gå gjennom ilden, forurenser dere dere med alle deres avguder, selv til denne dag. Skal jeg da bli spurt av dere, Israels hus? Så levende jeg er, sier Herren Gud, vil jeg ikke la meg bli spurt av dere.
22 Samuel sa: «Har egentlig Herren like stor glede av brennoffer og gaver som av at vi adlyder hans ord? Se, det å adlyde er bedre enn offer, og det å lytte er mer verdt enn fettet på værer.»
8 Jeg vil ikke tilrane deg for dine ofringer eller dine brennoffer, som du stadig fører fram for meg.
15 «Den løftede skulderen og den bølgede brystdelen skal de ta med det fettede ildofferet, for å svinge det som bølgeoffer for Herren; og disse skal være din og dine sønners andel for alltid, etter en evig lov, slik Herren har befalt.»
8 Dere har nemlig ikke bevart mine hellige ting; i stedet har dere utpekt deres egne voktere til å ivareta mitt bud i min helligdom.
16 For du har ikke lyst til offer, ellers ville jeg ha gitt det; du setter ingen pris på brennoffer.
10 De skal lære Jakob dine dommer og Israel din lov; de skal brenne røkelse for deg og helbrente ofringer på ditt alter.
6 Og dit skal dere bringe deres brennoffer, deres fellesofre, deres tiende, de løftegavene fra deres hånd, deres løfter og deres frivillige ofre, samt de førstefødte av deres husdyr og flokk.
6 Blant de glatte steinene i elven ligger din andel; de er din lodd, og du har til dem ofret både et drikkeoffer og et matoffer. Skal jeg finne trøst i dette?
9 Derfor har jeg også gjort dere foraktede og nedsette for alle folkeslag, siden dere ikke har holdt mine veier, men i stedet vært partiske i loven.
13 Pass på at dere ikke ofrer deres brennoffer på ethvert sted dere ser.
17 «Hvorfor har dere ikke spist syndefrensofferet i det hellige stedet, når det er det aller helligste, og Gud ga det til dere for å bære forsamlingens overgrep og skape forsoning for dem foran Herren?»
8 Fordi dere fremkaller min vrede med verkene i deres hender, ved å brenne røkelse til andre guder i Egypt, hvor dere har bosatt dere, for å utrydde dere selv og for at dere skal bli en forbannelse og en vanære blant alle jordens folkeslag?
33 «Den i ditt hus, som jeg ikke vil kutte av fra mitt alter, skal svi dine øyne og sørge ditt hjerte, og all veksten i ditt hus skal dø i ungdommens blomstring.»
23 om vi har reist et alter for å vende oss bort fra Herren, om det er for å ofre et brennoffer eller et spisoffer, eller for å bringe fredsoffer. La Herren selv stille krav til det!