1 Samuel 25:9
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og stoppet der.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og stoppet der.
Da Davids unge menn kom fram, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn og tidde.
Davids unge menn kom og talte til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og de ventet.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og så ventet de.
Da Davids unge menn kom til Nabal, sa de alt dette til ham i Davids navn, og ventet på hans svar.
Da Davids unge menn kom dit, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og de ventet.
Og da Davids unge menn kom, talte de til Nabal i samsvar med alt dette i Davids navn.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal slik som David hadde sagt, og deretter ventet de.
Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn, og de ventet.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter disse ordene i Davids navn, og ventet.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter disse ordene i Davids navn, og ventet.
Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn. Deretter ventet de.
When David’s young men arrived, they delivered this message to Nabal in David’s name and waited.
Davids unge menn gikk av sted, hilste Nabal i Davids navn og ventet.
Og Davids unge Karle kom og talede til Nabal efter alle disse Ord i Davids Navn; og de lode af.
And when David's young men came, they spake to Nabal according to all those words in the name of David, and ceased.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal med disse ordene i Davids navn og ventet.
And when David's young men came, they spoke to Nabal according to all these words in the name of David, and then they stopped.
Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal i henhold til alle disse ordene i Davids navn, og ventet.
Davids unge menn kom og talte til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og ventet.
Da Davids unge menn kom fram, sa de alt dette til Nabal i Davids navn, og de ventet.
Da Davids unge menn kom, sa de alt dette til Nabal i Davids navn, og ventet.
And when David's{H1732} young men{H5288} came,{H935} they spake{H1696} to Nabal{H5037} according to all those words{H1697} in the name{H8034} of David,{H1732} and ceased.{H5117}
And when David's{H1732} young men{H5288} came{H935}{(H8799)}, they spake{H1696}{(H8762)} to Nabal{H5037} according to all those words{H1697} in the name{H8034} of David{H1732}, and ceased{H5117}{(H8799)}.
And wha Dauids yonge men came, and spake all these wordes on Dauids behalfe vnto Nabal, they lefte of.
And when Dauids yong men came, they tolde Nabal all those wordes in the name of Dauid, and helde their peace.
And when Dauids young men came, they told Nabal all those wordes in the name of Dauid: and helde their peace.
And when David's young men came, they spake to Nabal according to all those words in the name of David, and ceased.
When David's young men came, they spoke to Nabal according to all those words in the name of David, and ceased.
And the young men of David come in, and speak unto Nabal according to all these words, in the name of David -- and rest.
And when David's young men came, they spake to Nabal according to all those words in the name of David, and ceased.
And when David's young men came, they spake to Nabal according to all those words in the name of David, and ceased.
And when David's young men came, they said all this to Nabal, in David's name, and said nothing more.
When David's young men came, they spoke to Nabal according to all those words in the name of David, and ceased.
So David’s servants went and spoke all these words to Nabal in David’s name. Then they paused.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 Navnet på denne mannen var Nabal, og hans kone het Abigail. Hun var en klok kvinne med et vakkert utseende, men mannen var surpomp og ond i sine handlinger, og han tilhørte Kalebs slekt.
4 David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
5 Da sendte David ut ti unge menn, og han sa til dem: «Gå opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.»
6 Slik skal dere si til ham som lever i velstand: «Fred være med deg, fred være med ditt hus, og fred over alt der du har eiendom.»
7 Og jeg har hørt at du har seieskjøtere; dine hyrder, som var sammen med oss, ble ikke skadet, og de manglet intet mens de var på Karmel.
8 Spør dine unge menn, de vil bekrefte det. La derfor de unge menn finne gunst i dine øyne, for vi kommer på en god dag. Gi, ber jeg deg, alt som faller i din hånd til dine tjenere og til din sønn David.
10 Nabal svarte Davids tjenere og sa: «Hvem er David, og hvem er Isais sønn? I disse dager er det mange tjenere som forlater sin herre.»
11 Skal jeg da ta mitt brød, mitt vann og kjøttet jeg har slaktet for mine seieskjøtere, og gi det til menn jeg ikke vet hvor de kommer fra?
12 Så snudde Davids unge menn og dro tilbake, og da de kom, fortalte de ham alt som var sagt.
13 David sa til sine menn: «Bli med og ta fram sverdet deres.» De tok fram sine sverd, og David tok også sitt sverd. Om lag fire hundre menn fulgte etter David, mens to hundre ble igjen med utstyret.
14 Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: «Se, David sendte budbringere ut fra ørkenen for å hilse til vår herre, men han sorterte over dem.»
15 «Disse mennene var gode mot oss, og vi ble ikke skadet – intet manglet dem – mens vi var sammen med dem ute på markene.»
23 Da Abigail så David, skyndte hun seg, hoppet av eselet, falt for David med ansiktet mot bakken og bøyde seg ned ved hans føtter.
24 Hun sa: «La denne uretten hvil på meg, min herre; la din tjenerinne tale for deg, og hør på mine ord.»
25 «Min herre, tilgi din tjenerinnes forseelse og se ikke med velvilje på denne mannen Nabal, en mann av Belial, for slik er han – navnet hans er Nabal, og dårskap hører til ham. Men din tjenerinne har ikke møtt de unge mennene du sendte, min herre.»
26 «For min herre, så sant Herren lever og din sjel lever, siden Herren har forhindret deg fra å utgyte blod og ta hevn med dine egne hender, må dine fiender og alle de som ønsker deg ondt bli som Nabal.»
27 «La nå denne velsignelsen, som din tjenerinne har brakt til deg, også gis til de unge mennene som følger deg, min herre.»
31 «så skal dette verken være en sorg for deg eller en tungsinn for ditt hjerte – verken fordi du har utgytt blod uten grunn, eller fordi du har tatt hevn på egenhånd. Men når Herren har behandlet deg godt, min herre, så husk din tjenerinne.»
32 David sa til Abigail: «Velsignet være Herrens, Israels Gud, som på denne dagen sendte deg for å møte meg.»
33 «Og velsignet være ditt råd og du selv, for at du i dag har hindret meg fra å utgyte blod og ta hevn med mine egne hender.»
34 «For så sant Herren, Israels Gud, lever, som har holdt meg tilbake fra å skade deg – hadde du ikke skyndt deg å møte meg, ville det ved daggry ikke vært igjen noe av Nabal, selv ikke det som er så ubetydelig som det som tisser mot veggen.»
35 Så tok David imot det hun hadde brakt ham og sa til henne: «Gå i fred hjem til ditt hus; se, jeg har lyttet til deg og tatt deg til meg.»
36 Abigail dro til Nabal, og se, han holdt et gilde i sitt hus, som et kongelig festmåltid, og humøret hans var oppløftet, for han var veldig beruset – derfor sa hun ingenting til ham før daggryet.
37 Men om morgenen, da vinen var over og Nabal hadde fått høre dette av sin kone, døde hans hjerte i ham, og han ble som en stein.
38 Og omtrent ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
39 Da David hørte at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har fridd meg fra Nabal og holdt sin tjener fra ondskap, for Herren har vendt Nabals ugudelighet tilbake over hans eget hode.» Deretter sendte David etter Abigail for å hente henne til kone.
40 Da Davids tjenere kom til Abigail i Karmel, sa de til henne: «David har sendt oss for å hente deg og ta deg til kone.»
41 Hun reiste seg opp, bøyde seg ned med ansiktet mot jorden og sa: «La din tjenerinne få lov til å være en tjenestepike og vaske føttene til din herres tjenere.»
19 Hun sa til sine tjenere: «Gå foran meg, for se, jeg kommer etter dere.» Men hun fortalte ikke sin mann Nabal.
20 Da hun red på eselet, kom hun ned ved fjellets ly, og se, David og hans menn kom ned mot henne; og hun møtte dem.
21 David hadde tenkt: «All min omsorg for alt dette han eier i ørkenen var forgjeves, for intet manglet ham mens de var sammen med ham, og han har gjengjeldt min godhet med ondskap.»
24 Sauls tjenere fortalte ham at det var slik David hadde sagt.
9 Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'
21 David kom så til de to hundre mennene, som var så utmattede at de ikke kunne følge ham, og som han hadde latt bli ved bekken Besor. De gikk ut for å møte David og folket hans, og da han nærmet seg, hilste han dem.
7 Da stanset David sine tjenere med disse ord og lot dem ikke reise seg mot Saul. Men Saul reiste seg ut av hulen og gikk sin vei.
31 Da Davids ord nådde ørene til de andre, fortalte de dem til Saul, og han kalte så på David.
23 Da sa David: «Dere skal ikke gjøre det slik, mine brødre, med det Herren har gitt oss, som har bevart oss og overlevert den fiendtlige flokken til oss.»
15 Så kalte David en av de unge mennene og sa: 'Kom nærmere og slå ham ned.' Og han slo ham til så han døde.
12 Da spurte David: 'Skal folket i Keilah overgi meg og mine menn til Saul?' Og Herren svarte: 'De skal overgi dere.'
13 Da reiste David og hans omtrent sekshundre menn seg og dro fra Keilah, hvor hen de kunne; Saul fikk vite at David var rømt fra Keilah, og han nølte med å gå ut.
9 David slo ned folkeslagene og lot verken mann eller kvinne overleve; han tok med seg sauer, okser, esler, kameler og klær, før han vendte tilbake til Achish.
15 «Etter alle disse ordene og dette synet talte Natan til David slik.»
22 Og David sverget til Saul. Deretter dro Saul hjem, mens David og hans menn samlet seg til tilflukt.
16 Da David var ferdig med å tale disse ordene til Saul, spurte Saul: «Er dette stemmen din, min sønn David?» Og Saul løftet sin røst og gråt.
10 Da sa David: 'Herre, Israels Gud, din tjener har virkelig hørt at Saul har til hensikt å dra til Keilah for å ødelegge byen for min skyld.'
3 Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda; hvor mye mer skal vi frykte om vi drar til Keilah mot filisternes hærer?'
4 Da sa Davids menn til ham: «Se, dette er den dagen som Herren har sagt til deg: 'Se, jeg vil overgi din fiende i dine hender, slik at du kan gjøre med ham alt som synes deg rett.'» Da reiste David seg og kappet i all hemmelighet afkanten på Sauls kappe.
17 Da gikk David ut for å møte dem og sa: ‘Om dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte bindes til dere; men om dere derimot har kommet for å forråde meg til mine fienders skade – for jeg har gjort intet galt – da skal vår forfedres Gud se over dette og irettesette det.’
27 Men Belials sønner sa: Hvordan skal denne mannen redde oss? De så ned på ham og gav ham ingen gaver, men han lot dem være i fred.
29 David svarte: «Hva har jeg gjort nå? Er det ingen sak?»