2 Kongebok 3:23
De sa: 'Dette er blod! Kongene er sikkert drept, og de har slått hverandre ned. Nå, Moab, til byttet!'
De sa: 'Dette er blod! Kongene er sikkert drept, og de har slått hverandre ned. Nå, Moab, til byttet!'
De sa: Dette er blod! Kongene er sikkert blitt slått, de har hugget hverandre ned. Nå, Moab, til plyndring!
De sa: «Det er blod! Helt sikkert har kongene hugget hverandre ned; nå til plyndringen, Moab!»
De sa: «Det er blod! Kongene har sikkert hogd hverandre ned; de har slått hverandre i hjel. Nå, Moab, til plyndring!»
De sa: «Det er blod! Kongene har kjempet og drept hverandre. Nå er det tid for plyndring, Moab!»
Og de sa: "Dette er blod: Kongene er sikkert drept, og de har slått hverandre. Nå, Moab, til byttet!"
Og de sa: 'Dette er blod; kongene er sikkert døde, og de har slått hverandre; derfor, Moab, til bytte!'
De sa: Dette er blod; kongene må ha kjempet mot hverandre og slått hverandre. Så nå, Moab, til plyndring!
De ropte: 'Dette er blod! Kongene har slaktet hverandre. La oss nå, Moab, dra til byttet!'
De sa: «Dette er blod: Sikkert har kongene blitt drept, og de har drept hverandre. Kom nå, Moab, og ta byttet.»
De sa: «Dette er blod: Sikkert har kongene blitt drept, og de har drept hverandre. Kom nå, Moab, og ta byttet.»
De sa: 'Dette er blod! Kongene har kjempet mot hverandre og drept hverandre. Nå, Moab, til rans!'.
They said, "This is blood! The kings have fought and killed each other. Now, to the plunder, Moab!"
De sa: 'Dette er blod! Kongene har kjempet mot hverandre og slått hverandre i hjel. Og nå, Moab, til byttet!
Og de sagde: Det er Blod, Kongerne ere aldeles ødelagte (af hverandre), og den Ene haver slaget den Anden; og nu, Moab, efter Bytte!
And they said, This is blood: the kings are surely slain, and they have smitten one another: now therefore, Moab, to the spoil.
De sa: «Dette er blod! Kongene er sikkert drept, og de har slått hverandre. Nå, Moab, til byttet!»
And they said, "This is blood; the kings are surely slain, and they have struck one another. Now, Moab, to the spoil!"
Og de sa: «Dette er blod; kongene er sikkert ødelagt, og de har slått hver mann sin nabo; nå derfor, Moab, til byttet.»
Da sa de: 'Dette er blod; kongene har sikkert vært i strid og har slått hverandre. Nå, Moab, til plyndring!'
Og de sa: Dette er blod; kongene er sikkert ødelagt, og de har slått hver mann sin kamerat. Nå, Moab, til byttet!
Da sa de: Dette er blod: det er klart at ødeleggelse har kommet over kongene; de har kjempet mot hverandre: nå kom, Moab, la oss ta deres gods.
& they sayde: It is bloude, ye kynges haue destroyed them selues wt the swerde, & one hath smytten another. Now Moab get the vp to the spoyles.
And they saide, This is blood the Kings are surely slaine, and one hath smitten another: now therefore, Moab, to the spoyle.
And they saide, This is the blood of slaughter: The kinges are slaine, & one haue smitten another: Now therefore Moab get thee to the spoyle.
And they said, This [is] blood: the kings are surely slain, and they have smitten one another: now therefore, Moab, to the spoil.
and they said, This is blood; the kings are surely destroyed, and they have struck each man his fellow: now therefore, Moab, to the spoil.
and say, `Blood this `is'; the kings have been surely destroyed, and they smite each his neighbour; and now for spoil, Moab!'
and they said, This is blood; the kings are surely destroyed, and they have smitten each man his fellow: now therefore, Moab, to the spoil.
and they said, This is blood; the kings are surely destroyed, and they have smitten each man his fellow: now therefore, Moab, to the spoil.
Then they said, This is blood: it is clear that destruction has come on the kings; they have been fighting one another: now come, Moab, let us take their goods.
They said, "This is blood. The kings are surely destroyed, and they have struck each other. Now therefore, Moab, to the spoil!"
The Moabites said,“It’s blood! The kings must have fought one another! The soldiers have struck one another down! Now, Moab, seize the plunder!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Og dette er bare en liten sak for Herren; han vil også overgi moabittene i deres hender.
19Dere skal angripe hver inngjerdet by og enhver utvalgt by, felle alle gode trær, stenge alle brønner og ødelegge enhver god jord med steiner.
20Og det skjedde om morgenen, da brennofferet ble lagt fram, at se, vann kom via Edoms vei, og landet ble fylt med vann.
21Da alle moabittene hørte at kongene var kommet for å kjempe mot dem, samlet de alle som kunne ta på seg rustningen, og stilte seg ved grensen.
22De sto tidlig opp om morgenen, og solen strålte over vannet, slik at moabittene så at vannet på den andre siden var rødt som blod.
24Da de nådde Israels leir, reiste israelittene seg og slo moabittene, slik at de flyktet foran dem. Likevel forfulgte de moabittene og slo dem ned selv på deres eget land.
25De slo ned byene, og på hver god jord kastet hver mann sine steiner og fylte den. De stengte alle brønner og felling alle gode trær; bare i Kirharaseth lot de steinene stå, men slyngekasterne gikk rundt og slo dem ned.
26Da Moabs konge så at slaget var for hardt for ham, tok han med seg syv hundre menn med sverd for å trenge frem helt til Edoms konge, men de lykkes ikke.
14Hvordan sier dere: ‘Vi er mektige og sterke krigere i kamp’?
15Moab er ødelagt, og den har forlatt sine byer; hans utvalgte unge menn er dratt ned til slakt, sier Kongen, hvis navn er HERRENS hærskarer.
16Moabs undergang nærmer seg, og hans plage haster frem.
29Ve deg, Moab! Du er ødelagt, du, Kemos folk! Han har gitt de etterlatte sønnene og døtrene sine i fangenskap til Sihon, amoréernes konge.
30Vi har angrepet dem; Heshbon er lagt øde helt til Dibon, og vi har herjet dem helt til Nophah, som strekker seg til Medeba.
28Han ropte til dem: «Følg etter meg, for HERREN har gitt deres fiende, moabittene, i deres hender.» Så fulgte de etter ham, tok over elveovergangene i Jordanelven mot Moab og lot ingen passere.
29De drepte på den tiden omtrent ti tusen moabitter, alle sterke og tapre menn, og ingen unnslapp.
30Slik ble Moab underkuet den dagen av Israel, og landet hvilte i åtti år.
23For ammonittene og moabittene reiste seg mot folkene på fjellet Seir, for å fullstendig nedkjempe og ødelegge dem; og da de hadde gjort ferdig med sejernes folk, hjalp de hverandre med å ødelegge enda flere.
24Da Juda nærmet seg utkikkstårnet i ørkenen, så de ned på hærskaren og oppdaget at de var døde kropper som lå strødd over jorden, uten at en eneste hadde unnsluppet.
3Moab var svært redd for folket, for de var mange; og Moab var uroa på grunn av Israels barn.
4Moab sa til de midianske eldste: «Dette folket vil snart fortære alt rundt oss, slik en okse spiser gresset på marken.» Og Balak, sønn av Zippor, var på den tiden konge over moabittene.
20Moab er forvirret, for den er brutt ned. Hul og rop, og fortell i Arnon at Moab er ødelagt.
10Da sa kongen av Israel: 'Ve meg! For Herren har samlet disse tre kongene for å overgi dem i Moabs hender!'
8For ropet har nådd alle over Moabs grenser; det hyles helt frem til Eglaim og Beerelim.
9For Dimons vanner skal være fylt med blod; for jeg vil utgyte mer over Dimon og sende løver mot den som unnslipper Moab, og mot landets gjenværende.
2Det skal ikke gis mer lovsang til Moab; i Heshbon har de lagt onde planer mot den: Kom, la oss rive den ned som nasjon! O dere vanvittige, også dere skal bli ødelagt; sverdet skal forfølge dere.
3En klagesang skal stige opp fra Horonaim, en sang om ødeleggelse og stor redsel.
4Moab er ødelagt; selv de små barna har reist et skrik.
4Mesha, Moabs konge, var en sauegjeter, og han betalte kongen av Israel hundretusen lam og hundretusen vær, med ull.
5Men da Ahab var død, gjorde Moabs konge opprør mot Israel.
42Moab skal utslettes som et folk, for han har opphøyet seg mot Herren.
32Folket kastet seg over byttet, tok sauer, okser og kalver, og slaktet dem på bakken; de spiste dem med alt blodet.
24og over Kerioth, over Bozrah, og over alle byene i Moabs land, både fjernt og nært.
25Moabs horn er kuttet av og hans arm knekt, sier Herren.
26La ham bli beruset, for han har opphøyet seg mot Herren. Moab skal også rulle i sitt eget oppkast og bli gjenstand for spot.
7Derfor skal Moab jamre over Moab, alle skal jamre; for grunnvollene til Kirhareseth skal dere sørge – de er virkelig rammet.
39De skal hulke og rope: 'Hvordan er den knust! Hvordan har Moab vendt ryggen med skam!' Slik skal Moab bli til spott og redsel for alle rundt seg.
3Likene deres skal også kastes ut, og stanken deres skal stige opp fra dem, og fjellene skal smelte av deres blod.
4Heshbon skal klage, og Elealeh; deres røst skal nå helt til Jahaz. Derfor skal Moabs væpnede soldater rope ut, og deres liv skal være en stor byrde for dem.
8De drepte også midianittenes konger, i tillegg til alle de andre som ble drept, nemlig Evi, Rekem, Zur, Hur og Reba – de fem kongene over Midian. Også Balaam, Beors sønn, ble drept med sverdet.
10Forbannet den som bedrager Herrens verk, og den som holder sitt sverd tilbake for å unnslippe blodutgytelse.
15og ved den bekkenstrømmen som renner ned til ars bolig og langs Moabs grense.»
31Kongen sa: ‘Gjør som han har sagt: angrep ham og begrav ham, slik at du tar bort det uskyldige blodet som Joab utøst mot meg og mot min fars hus.’
46Ve deg, o Moab! Chemosh' folk går til grunne; dine sønner er tatt til fange, og dine døtre er også fanget.
21Edom, Moab og Ammons barn,
1Mobs byrde. For om natten blir Ar i Moab ødelagt og stilnet, og om natten blir Kir i Moab ødelagt og stilnet;
7Han gikk og sendte til Judas konge Jehoshaphat: 'Moabs konge har gjort opprør mot meg. Vil du dra med meg for å kjempe mot Moab?' Og Jehoshaphat svarte: 'Jeg vil dra med deg; jeg er som du, mitt folk er som ditt, og mine hester er som dine hester.'
13Dette er ordet som HERREN har talt om Moab fra den tid.