2 Kongebok 4:3
Da sa han: «Gå ut og lån tomme beholdere fra alle dine naboer – ikke bare noen få.»
Da sa han: «Gå ut og lån tomme beholdere fra alle dine naboer – ikke bare noen få.»
Da sa han: Gå ut og lån deg kar fra alle naboene dine, tomme kar; lån ikke bare noen få.
Da sa han: "Gå og lån deg kar ute fra alle naboene dine, tomme kar; ta ikke for få."
Da sa han: «Gå og lån kar av alle naboene dine, tomme kar, og ikke nøy deg med få.»
Da sa han: 'Gå og låne tomme kar av alle naboene dine, mange tomme kar, vær ikke nølende.'
Da sa han: "Gå og lån deg kanner fra alle dine naboer, tomme kanner; ikke lån for få.
Så sa han: Gå og lån tomme krukker av alle naboene dine; lån ikke for få.
Da sa han: Gå og lån kar utenfor av alle dine naboer, tomme kar. Ikke spar på antallet.
Da sa han: 'Gå og lån krukker fra alle naboene dine, tomme krukker, og ikke bare noen få.'
Så sa han: Gå og lån tomme kar av alle dine naboer. Lån ikke få.
Så sa han: Gå og lån tomme kar av alle dine naboer. Lån ikke få.
Da sa han: «Gå og lån kar utenfra, fra alle naboene dine, tomme kar. Ikke spar på antallet.
Then he said, "Go, borrow empty vessels from all your neighbors. Get as many as you can. Do not gather too few."
Da sa han: 'Gå og lån tomme kar utenfra, fra alle dine naboer. Ikke ta for få.'
Og han sagde: Gak, begjær dig Kar derude fra alle dine Naboer, tomme Kar; du skal ikke lade det blive faa.
Then he said, Go, borrow thee vessels abroad of all thy neighbours, even empty vessels; borrow not a few.
Da sa han: Gå ut og lån krukker fra alle naboene dine, tomme krukker, og ikke få for få.
Then he said, Go, borrow vessels abroad from all your neighbors, even empty vessels; borrow not a few.
Da sa han: Gå og lån kar ute blant alle dine naboer, tomme kar, ikke få.
Da sa han: 'Gå og lån tomme kar utenfra fra alle dine naboer, ikke bare noen få.
Da sa han: Gå ut og lån tomme kar av alle naboene dine, ikke få.
Da sa han: «Gå til alle naboene dine og samle kanner, mange av dem.»
Then he said, Go, borrow thee vessels abroad of all thy neighbors, even empty vessels; borrow not a few.
Then he said, Go, borrow thee vessels abroad of all thy neighbours, even empty vessels; borrow not a few.
He sayde: Go yi waye, borowe without of all thy neghboures emptye vessels, & that not a fewe,
And he sayde, Goe, and borowe thee vessels abroad of all thy neighbours, emptie vessels, and spare not.
He saide vnto her: Go, and borow vessels for thee of them that are without, euen of all thy neighbours, emptie vessels, and that not a fewe:
Then he said, Go, borrow thee vessels abroad of all thy neighbours, [even] empty vessels; borrow not a few.
Then he said, Go, borrow you vessels abroad of all your neighbors, even empty vessels; borrow not a few.
And he saith, `Go, ask for thee vessels from without, from all thy neighbours -- empty vessels -- let `them' not be few;
Then he said, Go, borrow thee vessels abroad of all thy neighbors, even empty vessels; borrow not a few.
Then he said, Go, borrow thee vessels abroad of all thy neighbors, even empty vessels; borrow not a few.
Then he said, Go out to all your neighbours and get vessels, a very great number of them.
Then he said, "Go, borrow containers from of all your neighbors, even empty containers. Don't borrow just a few.
He said,“Go and ask all your neighbors for empty containers. Get as many as you can.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4«Når du kommer hjem, skal du lukke døren for deg og dine sønner og helle oljen i alle de beholderne. Sett til side den beholderen som blir full.»
5Så dro hun bort, lukket døren for seg og sine sønner, som hadde hentet beholderne, og hun begynte å helle olje i dem.
6Da beholderne ble fulle, ba hun sin sønn: «Hent et kar til meg!» Men han svarte: «Det finnes ikke et kar mer.» Og da stanset oljen.
7Da dro hun bort og fortalte det til Guds mann, og han sa: «Gå og selg oljen, betal gjelden din, og lev du og dine barn av det som blir til overs.»
1En kvinne, en av konene til profetens sønner, ropte til Elisha og sa: «Min tjener, min mann, er død, og du vet at han fryktet HERREN. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to sønner for å gjøre dem til treller.»
2Elisha spurte henne: «Hva skal jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?» Hun svarte: «Din tjener har ikke noe annet i huset enn en krukke med olje.»
38Elisha dro deretter tilbake til Gilgal, hvor det var hungersnød i landet. Profetenes sønner satt foran ham da han sa til sin tjener: «Sett den store gryten på varmen og kok suppe til profetenes sønner.»
39En mann gikk ut på marken for å samle urter, og han fant en villvin. Han fylte fanget sitt med ville gresskar, og han kom bort og kastet dem i gryten med suppe, for de kjente ikke til dem.
8Og HERRENS ord kom til ham og sa:
9«Reis deg opp og dra til Sarefat, som tilhører Sidon, og bo der. Se, jeg har befalt en enkemor der å gi deg føde.»
10Så han reiste seg og dro til Sarefat. Da han kom til byens port, så han at enkemoren samlet ved, og han ropte til henne: «Vennligst hent meg et kar med litt vann, så jeg kan drikke.»
11Idet hun var på vei for å hente vannet, ropte han til henne: «Gi meg, vær så snill, et stykke brød.»
12Og hun svarte: «Så sant HERREN din Gud lever, jeg har ikke noe brødbakke, bare en håndfull mel i en tømmmer og litt olje i en krukke; og se, jeg samler to vedkubber for å gå inn og lage mat til meg og min sønn, for vi er nær ved å sulte i hjel.»
13Da sa Elijah til henne: «Frykt ikke! Gå din vei og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg og gi den til meg, deretter kan du lage mat til deg selv og din sønn.»
14For slik sier HERRENS, Israels Guds ord: «Meltømmeren skal ikke gå tom, og krukken med olje skal ikke svikte, før den dag HERREN sender regn over jorden.»
15Så hun handlet etter Elijahs anvisning, og hun, han og hele hennes hus spiste i mange dager.
16Meltømmeren gikk ikke tom, og krukken med olje sviktet ikke, slik HERRENS ord hadde talt gjennom Elijah.
20Han sa: «Gi meg en ny krukke og fyll den med salt.» Så brakte de den til ham.
1Da talte Elisa til kvinnen, hvis sønn han hadde vakt til live, og sa: Reis deg og dra du og ditt hus, og opphold dere der dere kan finne ly; for HERREN har forutsagt hungersnød, og den skal ramme landet i syv år.
11og hus fulle av alle gode ting som du ikke har innredet, og brønner du ikke har gravd, samt vingårder og oliventrær du ikke har plantet, når du har spist og blitt mett,
41Da sa Elisha: «Ta til deg mel.» Han kastet melet i gryten og sa: «Hell deretter ut til folket, så de kan spise.» Og straks var det ingen skade i gryten.
26Da sa Elisha: 'Fulgte ikke mitt hjerte deg da mannen vendte fra vognen for å møte deg? Er det et passende tidspunkt å motta penger, klær, olivenlunder, vingårder, sauer, okser, tjenere og tjenestekvinner?'
16Siden den gang da du kom til en samling på tjue mål, og det var bare ti, og da du trakk femti kar ut av pressen, og det var bare tjue.
1Slik sier Herren: Gå og hent en potterens leirkrukke, og ta med deg de eldste blant folket og de eldste blant prestene;
16Han sa: 'Slik sier Herren: Fyll denne dalen med grøfter.'
1Og profeten Elisa kalte på en av profetbarnene og sa til ham: "Bånd sammen livet, ta denne oljeboksen i hånden, og dra til Ramothgilead."
19Også de redskaper som er gitt deg for tjenesten i ditt Guds hus, skal du overlevere forut for Jerusalem-Guden.
12HERREN skal åpne sitt gode skattkammer for deg, med himmelen som gir regn over din jord i sin tid, og velsigne alt arbeidet dine hender gjør; og du skal låne ut til mange folkeslag, men ikke låne.
8Men du skal åpne din hånd vidt mot ham, og låne ham det han trenger, alt det han mangler.
10Når du låner ut noe til din bror, skal du ikke gå inn i huset hans for å hente panten.
11Du skal stå utenfor, og den mann du låner ut til, skal hente panten til deg utenfor.
6vil jeg likevel sende mine tjenere til deg i morgen omtrent på samme tid. De skal ransake huset ditt og tjenestemannenes hus; og alt som behager dine øyne, vil de gribe og ta med seg.
2Tal nå til folket, og la hver mann låne fra sin nabo, og hver kvinne fra sin nabo, sølv- og gullsmykker.
7Jesus sa til dem: «Fyll krukkene med vann,» og de fylte dem helt opp.
22Hun ropte da til sin mann og sa: «Send meg, om jeg ber, en av de unge mennene og en esel, så jeg kan løpe til Guds mann og komme raskt tilbake.»
23Han spurte: «Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat.» Hun svarte: «Det skal gå bra.»
15De fulgte etter dem helt til Jordan, og se, hele veien var full av klær og redskaper som de syriske soldatene hadde kastet fra seg i hastverk. Budbringerne kom tilbake og rapporterte til kongen.
43Men tjeneren spurte: «Skal jeg virkelig stille dette foran hundre menn?» Elisha svarte: «Gi det til folket, for slik sier Herren: De skal spise og etterlate seg,.»
14Hent vann til beleiringen, forsterk dine festninger; trå på leiren og mørtelen, og gjør mursteinsovnen sterk.
4Men de kloke tok med seg olje i sine beholdere sammen med lampene.
9Men de kloke svarte: Nei, det vil ikke bli nok for både oss og dere. Gå heller til de som selger, og kjøp dere olje.
1Da sa Elisa: Hør Herrens ord! Slik sier Herren: I morgen omtrent på denne tiden skal et mål fint mel bli solgt for en sekel, og to mål bygg for en sekel, ved porten i Samaria.
43Han sa til sin tjener: Gå opp og se mot havet. Tjeneren gikk opp, så og sa: Det er ingenting. Elias sa: Gå opp igjen sju ganger.
11Men Jehoshaphat spurte: 'Er det ikke en profet av Herren her, så vi kan henvende oss til ham?' En av Israels tjenere svarte: 'Her er Elisha, Shaphats sønn, som vasset Elijahs hender med vann.'
10Ta med alle tiendene inn i skattkammeret, så det kan være proviant i mitt hus, og sett meg på prøve med dette, sier HERRENS hærskarer, om jeg ikke vil åpne himmelens vinduer for dere og utgyte en velsignelse over dere, så stor at det ikke finnes rom nok til den.
9«Hold øye med jorda der de høster, og følg dem. Har jeg ikke befalte de unge menn at de ikke skal røre deg? Og om du blir tørst, gå til kornbeholderne og ta en slurk av det de har samlet.»