2 Samuel 10:2
Da sa David: »Jeg skal vise Hanun, Nahash sin sønn, samme godhet som hans far viste meg.« David sendte sine tjenere for å trøste ham på vegne av hans far, og hans tjenere drog inn i Ammons land.
Da sa David: »Jeg skal vise Hanun, Nahash sin sønn, samme godhet som hans far viste meg.« David sendte sine tjenere for å trøste ham på vegne av hans far, og hans tjenere drog inn i Ammons land.
Da sa David: Jeg vil vise Hanon, Nahasjs sønn, godhet, slik hans far viste meg godhet. David sendte sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik som hans far viste godhet mot meg. Så sendte David menn for å trøste ham i sorgen etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, slik som hans far viste godhet mot meg. Derfor sendte David sine tjenere for å trøste ham etter faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
David sa: 'Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasjs sønn, på samme måte som hans far viste vennlighet mot meg.' Så David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom til landet til Ammonittene.
Da sa David: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahas' sønn, slik hans far viste godhet mot meg." Og David sendte sine tjenere for å trøste ham i hans sorg over faren. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønnen av Nahash, slik hans far var vennlig mot meg. Derfor sendte David sine tjenere for å trøste ham etter hans far. Davids tjenere kom inn i ammonittenes land.
Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahas' sønn, fordi faren hans viste godhet mot meg. Så David sendte sine tjenere for å trøste ham over farens død, og Davids tjenere kom til ammonittenes land.
David sa: "Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, som hans far viste mot meg." Så David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom til ammonittenes land.
Da sa David: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste vennlighet mot meg. Og David sendte sine tjenere for å trøste ham over hans far. Davids tjenere kom inn i landet til ammonittene.
Da sa David: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste vennlighet mot meg. Og David sendte sine tjenere for å trøste ham over hans far. Davids tjenere kom inn i landet til ammonittene.
Da sa David: «Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahas' sønn, som hans far viste vennlighet mot meg.» Så sendte David sine tjenere for å trøste ham på grunn av hans far. Davids tjenere kom til landet ammonittenes land.
Then David said, 'I will show kindness to Hanun, the son of Nahash, just as his father showed kindness to me.' So David sent his servants to console Hanun about his father. But when David’s servants arrived in the land of the Ammonites,
Da sa David: 'Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik hans far viste godhet mot meg.' Så David sendte tjenere for å trøste ham med tanke på hans far. Men da Davids tjenere kom til ammonittenes land,
Da sagde David: Jeg vil gjøre Miskundhed imod Hanon, Nahas Søn, saasom hans Fader gjorde Miskundhed imod mig; og David sendte hen at lade trøste ham formedelst sine Tjenere over hans Fader, og Davids Tjenere kom i Ammons Børns Land.
Then said David, I will shew kindness unto Hanun the son of Nahash, as his father shewed kindness unto me. And David sent to comfort him by the hand of his servants for his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon.
Da sa David: Jeg vil vise godhet mot Hanun, sønn av Nahasj, slik som hans far viste godhet mot meg. Og David sendte sine tjenere for å trøste ham etter farens død. Så kom Davids tjenere til ammonittenes land.
Then David said, I will show kindness to Hanun the son of Nahash, as his father showed kindness to me. So David sent to comfort him by the hand of his servants for his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon.
David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasjs sønn, slik hans far viste godhet mot meg. Så David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Davids tjenere kom inn i Ammons barns land.
Og David sa: 'Jeg vil vise Hanun, Nahasjs sønn, velvilje, slik hans far viste meg velvilje.' Og David sendte sine tjenere for å trøste ham angående hans far. Og Davids tjenere kom til ammonittenes land.
Og David sa: Jeg vil vise godhet mot Hanun, Nahasj sin sønn, slik hans far viste godhet mot meg. Så David sendte sine tjenere for å trøste ham i forbindelse med hans far. Og Davids tjenere kom til ammonittenes land.
David sa: Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, Nahasj' sønn, slik hans far viste mot meg. Så David sendte tjenere for å trøste ham i sorgen over faren. Davids tjenere kom da til ammonittenes land.
And David{H1732} said,{H559} I will show{H6213} kindness{H2617} unto Hanun{H2586} the son{H1121} of Nahash,{H5176} as his father{H1} showed{H6213} kindness{H2617} unto me. So David{H1732} sent{H7971} by{H3027} his servants{H5650} to comfort{H5162} him concerning his father.{H1} And David's{H1732} servants{H5650} came{H935} into the land{H776} of the children{H1121} of Ammon.{H5983}
Then said{H559}{(H8799)} David{H1732}, I will shew{H6213}{(H8799)} kindness{H2617} unto Hanun{H2586} the son{H1121} of Nahash{H5176}, as his father{H1} shewed{H6213}{(H8804)} kindness{H2617} unto me. And David{H1732} sent{H7971}{(H8799)} to comfort{H5162}{(H8763)} him by the hand{H3027} of his servants{H5650} for his father{H1}. And David's{H1732} servants{H5650} came{H935}{(H8799)} into the land{H776} of the children{H1121} of Ammon{H5983}.
Then sayde Dauid: I wyll do mercy vpon Hanun the sonne of Nahas, as his father dyd mercy vpon me. And so he sent, and comforted him by his seruautes ouer his fathers death. Now whan Dauids seruautes came into the londe of the children of Ammon,
Then sayde Dauid, I will shewe kindnesse vnto Hanun the sonne of Nahash, as his father shewed kindnesse vnto me; Dauid sent his seruantes to comfort him for his father. So Dauids seruants came into the lande of the children of Ammon.
Then saide Dauid: I will shewe kindnesse vnto Hanon the sonne of Nahas, as his father shewed kindnesse vnto me. And Dauid sent to comfort him by the hand of his seruauntes, ouer his father: And Dauids seruauntes came in to the land of the children of Ammon.
Then said David, I will shew kindness unto Hanun the son of Nahash, as his father shewed kindness unto me. And David sent to comfort him by the hand of his servants for his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon.
David said, I will show kindness to Hanun the son of Nahash, as his father shown kindness to me. So David sent by his servants to comfort him concerning his father. David's servants came into the land of the children of Ammon.
and David saith, `I do kindness with Hanun son of Nahash, as his father did with me kindness;' and David sendeth to comfort him by the hand of his servants concerning his father, and the servants of David come in to the land of the Bene-Ammon.
And David said, I will show kindness unto Hanun the son of Nahash, as his father showed kindness unto me. So David sent by his servants to comfort him concerning his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon.
And David said, I will show kindness unto Hanun the son of Nahash, as his father showed kindness unto me. So David sent by his servants to comfort him concerning his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon.
And David said, I will be a friend to Hanun, the son of Nahash, as his father was a friend to me. So David sent his servants, to give him words of comfort on account of his father. And David's servants came into the land of the children of Ammon.
David said, "I will show kindness to Hanun the son of Nahash, as his father showed kindness to me." So David sent by his servants to comfort him concerning his father. David's servants came into the land of the children of Ammon.
David said,“I will express my loyalty to Hanun son of Nahash just as his father was loyal to me.” So David sent his servants with a message expressing sympathy over his father’s death. When David’s servants entered the land of the Ammonites,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Etter dette skjedde det at Nahash, kongen av ammonittene, døde, og hans sønn tok over som konge i hans sted.
2 David sa: «Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahash, fordi faren hans viste meg vennlighet.» Og David sendte budbringere for å trøste ham med hensyn til hans far. Slik dro Davids tjenere til ammonittenes land for å trøste Hanun.
3 Men prinsene blant ammonittene spurte Hanun: «Tror du at David ærer din far ved å sende trøstere til deg? Er ikke hans tjenere kommet til deg for å speide, for å skade deg, og for å undersøke landet?»
4 Derfor tok Hanun Davids tjenere, barberte dem, kuttet av klærne deres midt ved baken, og sendte dem bort.
5 Så gikk noen og rapporterte til David hvordan mennene var blitt behandlet. David sendte budbringere for å møte dem, for de var dypt skamfulle. Kongen sa: «Bli i Jeriko til dere har fått skjegg, og kom deretter tilbake.»
6 Da ammonittene så at de hadde gjort seg ugunstige for David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie stridsvogner og ryttere fra Mesopotamia, fra Syriamaachah og fra Zobah.
1 Og det skjedde etter dette at kongen over Ammonittene døde, og hans sønn Hanun tok tronen i hans sted.
3 Men amonittenes ledere spurte sin herre Hanun: »Tror du at David ærer faren din ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å speide ut byen, undersøke den og forberede dens undergang?»
4 Derfor tok Hanun Davids tjenere, barberte dem den ene halvdelen av skjegget, kuttet klærne deres i midten helt ned til baken, og sendte dem bort.
5 Da de fortalte dette til David, sendte han for å hente dem, for mennene var svært flau; og kongen sa: »Vent i Jeriko til skjeggene deres har vokst ut, og vend deretter tilbake.«
6 Da Ammonittene så at de hadde brakt skam over David, sendte de og leide inn syrianere fra Bethrehob og fra Zoba, tjue tusen infanterister, fra kong Maacah tusen mann, og fra Ishtob tolv tusen mann.
7 Da David fikk høre om dette, sendte han Joab og all hæren av de tapre krigerne.
10 Resten av folket overlot han til hånden til sin bror Abishai, slik at han kunne stille dem opp mot Ammonittene.
11 Han sa: »Om syrianerne skulle være for mektige for meg, skal du hjelpe; men om Ammonittene blir for mektige for deg, da skal jeg komme og hjelpe deg.«
5 Da sendte David budbringere til Jabeshgilead og sa til dem: «Velsignet være dere av Herren, for at dere har vist denne godheten mot deres herre, Saul, og begravet ham.»
6 «Og nå vil Herren vise dere godhet og trofasthet, og jeg vil gjengjelde dere for denne godheten, for dere har gjort dette.»
1 David sa: «Er det noen igjen av Sauls hus, slik at jeg kan vise ham godhet for Jonatans skyld?»
19 Da Hadarezers tjenere så at de var underlegen for Israel, inngikk de fred med David og ble hans tjenere; fra da av ville syrierne ikke lenger hjelpe ammonittene.
17 Da gikk David ut for å møte dem og sa: ‘Om dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte bindes til dere; men om dere derimot har kommet for å forråde meg til mine fienders skade – for jeg har gjort intet galt – da skal vår forfedres Gud se over dette og irettesette det.’
12 Han sa: «Om syrierne viser seg for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men om ammonittene er for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.»
7 Men vis nåde mot Barzillais sønner, Gileaditten, og la dem spise ved ditt bord; for de var hos meg da jeg flyktet på grunn av Absalom, din bror.
19 Da alle kongene som tjente Hadarezer så at de var blitt overvunnet av Israel, inngikk de fred med Israel og tjente dem. Dermed fryktet syrianerne å bistå Ammonittene mer.
12 Derfor ber jeg dere, sverg meg ved Herren, for siden jeg har vist dere velvilje, at dere også vil vise velvilje mot mitt fars hus og gi meg et ekte tegn.
9 Da Toi, kongen av Hamath, fikk høre at David hadde slått ned hele Hadadezers hær,
8 Spør dine unge menn, de vil bekrefte det. La derfor de unge menn finne gunst i dine øyne, for vi kommer på en god dag. Gi, ber jeg deg, alt som faller i din hånd til dine tjenere og til din sønn David.
9 Da Davids unge menn kom, talte de til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og stoppet der.
27 Da David kom til Mahanaim, kom Shobi, Nahashs sønn fra Rabba blant Ammonittene, og Machir, Ammiels sønn fra Lodebar, og Barzillai, gileaditten fra Rogelim.
9 Da Tou, kongen av Hamath, hørte at David hadde slått ned hele styrken til Hadarezer, kongen av Zobah,
10 sendte han sin sønn Hadoram til kong David for å forhøre seg om hans velvære og for å gratulere ham, fordi han hadde kjempet mot Hadarezer og slått ham; for Hadarezer var i krig med Tou. Han sendte med ham alle slags karer av gull, sølv og bronse.
2 Han slo også Moab, og moabittene ble Davids tjenere og brakte gaver.
7 David sa til ham: «Frykt ikke, for jeg vil uten tvil vise deg godhet for Jonathan, din fars skyld, og jeg vil gi deg hele Sauls land tilbake; du skal alltid spise ved mitt bord.»
12 fra Syria, Moab, ammonittene, filisterne, amalekittene og fra byttet til Hadadezer, Rehobs sønn, kongen av Zobah.
10 Se, i dag har dine egne øyne sett hvordan Herren overgav deg i mine hender i hulen; noen beordret meg å drepe deg, men mine øyne lot deg gå fri, og jeg sa: 'Jeg vil ikke strekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.'
39 Kong Davids hjerte lengtet etter å få møte Absalom, for han fant trøst i at Amnon nå var død.
21 David hadde tenkt: «All min omsorg for alt dette han eier i ørkenen var forgjeves, for intet manglet ham mens de var sammen med ham, og han har gjengjeldt min godhet med ondskap.»
24 Sauls tjenere fortalte ham at det var slik David hadde sagt.
13 da skal Herren gjøre dette og enda mer for deg, men om min far vil gjøre deg vondt, vil jeg fortelle det til deg og sende deg bort, så du kan dra i fred. Må Herren være med deg, slik han har vært med min far.»
14 «Og mens jeg ennå lever, skal du ikke bare vise meg Herrens godhet slik at jeg ikke dør,
15 men du skal heller aldri rive bort den godhet du har for meg fra mitt hus, ikke før Herren har utslettet alle Davids fiender fra jordens overflate.»
5 Da sendte David ut ti unge menn, og han sa til dem: «Gå opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.»
10 å overføre riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og Juda, fra Dan helt til Beersheba.
14 Da Ammonittene så at syrianerne hadde flyktet, flyktet de også for Abishai og trakk seg inn i byen. Slik vendte Joab fra Ammonittene og dro tilbake til Jerusalem.
1 Da kom Nahash, ammonitten, opp og leirla seg ved Jabeshgilead; og alle mennene i Jabesh sa til Nahash: «Inngå en pakt med oss, så vil vi tjene deg.»
13 Da spurte David den unge mannen igjen: 'Hvor kommer du fra?' Han svarte: 'Jeg er sønn av en fremmed, en amalekitt.'
24 Deretter kom David til Mahanaim, mens Absalom krysset Jordan sammen med alle Israels menn.
32 Men Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, svarte: «La ikke min herre tro at alle de unge mennene, kongens sønner, er drept; for bare Amnon er død. Dette var bestemt av Absalom helt fra den dagen han tvang sin søster Tamar.»
10 Da sa David: 'Herre, Israels Gud, din tjener har virkelig hørt at Saul har til hensikt å dra til Keilah for å ødelegge byen for min skyld.'
12 Så snudde Davids unge menn og dro tilbake, og da de kom, fortalte de ham alt som var sagt.
6 Deretter satte David garnisoner i Damaskus, i Syria, og de syrerne ble til Davids tjenere og brakte ham gaver. Herren voktet David hvor enn han dro.
36 Hun svarte: 'Min far, om du har holdt ditt ord til Herren, la da det skje med meg slik det er lovet, ettersom Herren har hevnet deg mot dine fiender, selv ammonittene.'