2 Samuel 10:3
Men amonittenes ledere spurte sin herre Hanun: »Tror du at David ærer faren din ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å speide ut byen, undersøke den og forberede dens undergang?»
Men amonittenes ledere spurte sin herre Hanun: »Tror du at David ærer faren din ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å speide ut byen, undersøke den og forberede dens undergang?»
Men fyrstene blant ammonittene sa til sin herre Hanon: Tror du at David vil hedre din far, siden han har sendt trøstere til deg? Har ikke David tvert imot sendt sine tjenere til deg for å undersøke byen, for å speide i den og for å ødelegge den?
Da sa ammonittenes ledere til sin herre Hanun: Tror du at David vil hedre din far fordi han har sendt trøstere til deg? Er det ikke for å undersøke byen, spionere i den og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg?
Men ammonittenes ledere sa til sin herre Hanun: Tror du at David vil ære din far fordi han har sendt trøstere til deg? Er det ikke snarere for å undersøke byen, spionere på den og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg?
Men lederne blant Ammonittene sa til sin herre Hanun: 'Tror du virkelig at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David snarere sendt sine tjenere for å undersøke byen, spionere på den og ødelegge den?'
Men fyrster av ammonittene sa til Hanun, deres herre: "Tror du virkelig at David vil hedre din far fordi han har sendt trøstere til deg? Har ikke David snarere sendt sine tjenere til deg for å utforske byen, for å spionere på den og for å ødelegge den?"
Prinsene av ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du virkelig at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å undersøke byen, spionere på den og ta den over?
Men ammonittenes høvdinger sa til Hanun, sin herre: Tror du virkelig at David vil hedre faren din ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å utforske byen og spionere på den for å ødelegge den?
Ammonittenes høvdinger sa til Hanun, deres herre: "Tror du at David viser ære mot din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere til deg for å utforske byen og spionere ut den, for deretter å ødelegge den?"
Da sa lederne blant ammonittene til Hanun, deres herre: Tror du at David ønsker å hedre din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere til deg for å utforske byen og spionere på den for å ødelegge den?
Da sa lederne blant ammonittene til Hanun, deres herre: Tror du at David ønsker å hedre din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere til deg for å utforske byen og spionere på den for å ødelegge den?
Men ammonittenes høvdinger sa til sin herre Hanun: «Tror du at David vil hedre din far ved å sende trøstere til deg? Er det ikke for å utforske byen, spionere og ødelegge den at David har sendt sine tjenere til deg?»
the officials of the Ammonites said to Hanun, their lord, 'Do you really think David is honoring your father by sending comforters to you? Isn’t it rather to investigate, spy out the city, and overthrow it that David has sent his servants to you?'
sa lederne blant ammonittene til Hanun, deres herre: 'Tror du det er for å hedre din far at David har sendt folk for å trøste deg? Er det ikke snarere for å utforske byen og spionere på den og ødelegge den at David har sendt disse tjenerne sine til deg?'
Da sagde Ammons Børns Fyrster til Hanon, deres Herre: (Synes det) for dine Øine, at David ærer din Fader, at han sender dig Trøstere? mon David ikke haver sendt sine Tjenere til dig at udforske Stadens (Leilighed) og at speide den og omkaste den?
And the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honour thy father, that he hath sent comforters unto thee? hath not David rather sent his servants unto thee, to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
Men fyrstene blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du at David egentlig ønsker å ære din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David heller sendt sine tjenere for å undersøke og spionere og for å ødelegge byen?
And the princes of the children of Ammon said to Hanun their lord, Do you think that David honors your father, that he has sent comforters to you? Has not David rather sent his servants to you to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
Men Ammonittenes fyrster sa til deres herre Hanun: Tror du at David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere til deg for å utforske byen, for å spionere den ut og for å ødelegge den?
Og ammonittenes høvdinger sa til Hanun, deres herre: 'Hedrer David din far i dine øyne fordi han har sendt trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere til deg for å utforske byen, for å spionere og for å styrte den?'
Men høvdingene blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du at David æres din far ved å sende trøstere til deg? Har ikke David sendt sine tjenere for å utforske byen, for å spionere på den og ødelegge den?
Men lederne blant ammonittene sa til Hanun, deres herre: Tror du David hedrer din far ved å sende trøstere til deg? Har han ikke sendt sine tjenere for å utforske byen og spionere på den, slik at han kan overvinne den?
But the princes{H8269} of the children{H1121} of Ammon{H5983} said{H559} unto Hanun{H2586} their lord,{H113} Thinkest{H5869} thou that David{H1732} doth honor{H3513} thy father,{H1} in that he hath sent{H7971} comforters{H5162} unto thee? hath not David{H1732} sent{H7971} his servants{H5650} unto thee to{H5668} search{H2713} the city,{H5892} and to spy it out,{H7270} and to overthrow{H2015} it?
And the princes{H8269} of the children{H1121} of Ammon{H5983} said{H559}{(H8799)} unto Hanun{H2586} their lord{H113}, Thinkest{H5869} thou that David{H1732} doth honour{H3513}{(H8764)} thy father{H1}, that he hath sent{H7971}{(H8804)} comforters{H5162}{(H8764)} unto thee? hath not David{H1732} rather sent{H7971}{(H8804)} his servants{H5650} unto thee, to{H5668} search{H2713}{(H8800)} the city{H5892}, and to spy it out{H7270}{(H8763)}, and to overthrow{H2015}{(H8800)} it?
the mightie men of the children of Ammon sayde vnto Hanun their lorde: Thynkest thou it is for the honor of yi father in yi sighte, yt Dauid hath sent comforters vnto the? Hath he not sent his seruauntes vnto ye (thynkest thou) to spye and search out the cite and to ouerthrowe it?
And the princes of the children of Ammon sayde vnto Hanun their lorde, Thinkest thou that Dauid doth honour thy father, that he hath sent comforters to thee? hath not Dauid rather sent his seruants vnto thee, to search the citie, & to spie it out, and to ouerthrow it?
And the princes of the children of Ammon sayde vnto Hanon their lorde: Thinkest thou that Dauid doth honor thy father, that he hath sent comfortours to thee? Hath not Dauid rather sent his seruauntes vnto thee, to searche the citie, and to spie it out, and to ouerthrowe it?
And the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honour thy father, that he hath sent comforters unto thee? hath not David [rather] sent his servants unto thee, to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
But the princes of the children of Ammon said to Hanun their lord, Do you think that David honors your father, in that he has sent comforters to you? Hasn't David sent his servants to you to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
And the heads of the Bene-Ammon say unto Hanun their lord, `Is David honouring thy father in thine eyes because he hath sent to thee comforters? for to search the city, and to spy it, and to overthrow it, hath not David sent his servants unto thee?'
But the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honor thy father, in that he hath sent comforters unto thee? hath not David sent his servants unto thee to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
But the princes of the children of Ammon said unto Hanun their lord, Thinkest thou that David doth honor thy father, in that he hath sent comforters unto thee? hath not David sent his servants unto thee to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?
But the chiefs of the children of Ammon said to Hanun their lord, Does it seem to you that David is honouring your father by sending comforters to you? has he not sent his servants to go through the town and make secret observation of it, and overcome it?
But the princes of the children of Ammon said to Hanun their lord, "Do you think that David honors your father, in that he has sent comforters to you? Hasn't David sent his servants to you to search the city, and to spy it out, and to overthrow it?"
the Ammonite officials said to their lord Hanun,“Do you really think David is trying to honor your father by sending these messengers to express his sympathy? No, David has sent his servants to you to get information about the city and spy on it so they can overthrow it!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Etter dette skjedde det at Nahash, kongen av ammonittene, døde, og hans sønn tok over som konge i hans sted.
2 David sa: «Jeg vil vise vennlighet mot Hanun, sønn av Nahash, fordi faren hans viste meg vennlighet.» Og David sendte budbringere for å trøste ham med hensyn til hans far. Slik dro Davids tjenere til ammonittenes land for å trøste Hanun.
3 Men prinsene blant ammonittene spurte Hanun: «Tror du at David ærer din far ved å sende trøstere til deg? Er ikke hans tjenere kommet til deg for å speide, for å skade deg, og for å undersøke landet?»
4 Derfor tok Hanun Davids tjenere, barberte dem, kuttet av klærne deres midt ved baken, og sendte dem bort.
5 Så gikk noen og rapporterte til David hvordan mennene var blitt behandlet. David sendte budbringere for å møte dem, for de var dypt skamfulle. Kongen sa: «Bli i Jeriko til dere har fått skjegg, og kom deretter tilbake.»
6 Da ammonittene så at de hadde gjort seg ugunstige for David, sendte Hanun og ammonittene tusen talenter sølv for å leie stridsvogner og ryttere fra Mesopotamia, fra Syriamaachah og fra Zobah.
1 Og det skjedde etter dette at kongen over Ammonittene døde, og hans sønn Hanun tok tronen i hans sted.
2 Da sa David: »Jeg skal vise Hanun, Nahash sin sønn, samme godhet som hans far viste meg.« David sendte sine tjenere for å trøste ham på vegne av hans far, og hans tjenere drog inn i Ammons land.
4 Derfor tok Hanun Davids tjenere, barberte dem den ene halvdelen av skjegget, kuttet klærne deres i midten helt ned til baken, og sendte dem bort.
5 Da de fortalte dette til David, sendte han for å hente dem, for mennene var svært flau; og kongen sa: »Vent i Jeriko til skjeggene deres har vokst ut, og vend deretter tilbake.«
6 Da Ammonittene så at de hadde brakt skam over David, sendte de og leide inn syrianere fra Bethrehob og fra Zoba, tjue tusen infanterister, fra kong Maacah tusen mann, og fra Ishtob tolv tusen mann.
7 Da David fikk høre om dette, sendte han Joab og all hæren av de tapre krigerne.
8 Ammonittene gikk ut og stilte seg i kamp ved portens inngang, mens syrianerne fra Zoba, Rehob, Ishtob og Maacah stilte seg opp på marken.
17 Da gikk David ut for å møte dem og sa: ‘Om dere kommer i fred for å hjelpe meg, vil mitt hjerte bindes til dere; men om dere derimot har kommet for å forråde meg til mine fienders skade – for jeg har gjort intet galt – da skal vår forfedres Gud se over dette og irettesette det.’
19 Da Hadarezers tjenere så at de var underlegen for Israel, inngikk de fred med David og ble hans tjenere; fra da av ville syrierne ikke lenger hjelpe ammonittene.
11 Han sa: »Om syrianerne skulle være for mektige for meg, skal du hjelpe; men om Ammonittene blir for mektige for deg, da skal jeg komme og hjelpe deg.«
19 Da alle kongene som tjente Hadarezer så at de var blitt overvunnet av Israel, inngikk de fred med Israel og tjente dem. Dermed fryktet syrianerne å bistå Ammonittene mer.
9 Da Toi, kongen av Hamath, fikk høre at David hadde slått ned hele Hadadezers hær,
10 «Se, nå kommer ammonittene, moabittene og fjellet Seir, som du ikke lot Israel angripe da de steg ut av Egypt, men som du lot være i fred med, uten å ødelegge dem.
7 Og jeg har hørt at du har seieskjøtere; dine hyrder, som var sammen med oss, ble ikke skadet, og de manglet intet mens de var på Karmel.
8 Spør dine unge menn, de vil bekrefte det. La derfor de unge menn finne gunst i dine øyne, for vi kommer på en god dag. Gi, ber jeg deg, alt som faller i din hånd til dine tjenere og til din sønn David.
3 Da spurte filisternes fyrster: 'Hvem er disse hebreerne her?' Achish svarte dem: 'Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg disse dagene? Jeg har ikke funnet noe feil ved ham siden han ble hos meg, helt til i dag.'
4 Filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: 'Send ham tilbake, slik at han kan gå til den stillingen du har satt ham til, og la ham ikke delta i striden med oss, for i kamp vil han kunne bli en motstander. For hvordan skulle han gjenopprette forholdet til sin herre om ikke med hodene til disse mennene?'
9 Da Tou, kongen av Hamath, hørte at David hadde slått ned hele styrken til Hadarezer, kongen av Zobah,
10 sendte han sin sønn Hadoram til kong David for å forhøre seg om hans velvære og for å gratulere ham, fordi han hadde kjempet mot Hadarezer og slått ham; for Hadarezer var i krig med Tou. Han sendte med ham alle slags karer av gull, sølv og bronse.
9 Da sa David til Saul: «Hvorfor hører du på andres ord, som sier: 'Se, David kommer for å skade deg?'
10 Da sa David: 'Herre, Israels Gud, din tjener har virkelig hørt at Saul har til hensikt å dra til Keilah for å ødelegge byen for min skyld.'
25 «Du vet at Abner, Ners sønn, kom for å bedra deg, for å holde rede på dine utganger og innganger og for å få oversikt over alt du gjør.»
8 For han sier: Er ikke mine fyrster alle sammen konger?
24 Sauls tjenere fortalte ham at det var slik David hadde sagt.
8 Er det slik at dere alle har sammensverget dere mot meg, uten at noen gir meg beskjed om at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn, eller viser meg at han har oppildnet min tjener til å legge meg en snare, slik som i dag?»
21 David hadde tenkt: «All min omsorg for alt dette han eier i ørkenen var forgjeves, for intet manglet ham mens de var sammen med ham, og han har gjengjeldt min godhet med ondskap.»
12 Så snudde Davids unge menn og dro tilbake, og da de kom, fortalte de ham alt som var sagt.
5 Da sendte David ut ti unge menn, og han sa til dem: «Gå opp til Karmel, gå til Nabal og hils ham i mitt navn.»
6 vil jeg likevel sende mine tjenere til deg i morgen omtrent på samme tid. De skal ransake huset ditt og tjenestemannenes hus; og alt som behager dine øyne, vil de gribe og ta med seg.
6 «For du elsker dine fiender og hater dine venner. Du har i dag sagt at du ikke gjør forskjell på ledere og tjenere; jeg ser nå at om Absalom hadde levd og vi alle hadde omkommet, så ville det tilfredsstille deg.»
34 «Men om du vender tilbake til byen og sier til Absalom: ‘Jeg vil være din tjener, o konge, slik jeg har tjent din far til nå – så vil jeg tjene deg også nå,’ da kan du hjelpe meg med å undergrave Ahitofels råd.»
14 Da Ammonittene så at syrianerne hadde flyktet, flyktet de også for Abishai og trakk seg inn i byen. Slik vendte Joab fra Ammonittene og dro tilbake til Jerusalem.
12 Han sa: «Om syrierne viser seg for sterke for meg, skal du hjelpe meg; men om ammonittene er for sterke for deg, vil jeg hjelpe deg.»
10 å overføre riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og Juda, fra Dan helt til Beersheba.
14 Da spurte David ham: 'Hvordan våget du å strekke ut hånden for å drepe Herrens salvede?'
12 fra Syria, Moab, ammonittene, filisterne, amalekittene og fra byttet til Hadadezer, Rehobs sønn, kongen av Zobah.
3 Men Amnon hadde en venn som het Jonadab, sønn av Shimeah, Davids bror, og Jonadab var en særdeles lur mann.
28 Absalom befalte sine tjenere: «Legg merke til når Amnons hjerte blir beruset av vin, og når jeg sier til dere: Slå Amnon; da skal dere drepe ham, uten frykt – har jeg ikke befalt dere? Vær modige og tapre.»
17 Kongen sa til sine vakter: «Drep Herrens prester, for deres hånd støtter David, og fordi de visste da han flyktet, men ikke varslet meg.» Men kongens tjenere ville ikke legge hendene sine på Herrens prester.
3 Send dem til kongen av Edom, til kongen av Moab, til kongen over ammonittene, til kongen av Tyrus og til kongen av Sidon, ved hjelp av budbærerne som drar til Jerusalem hos Zedekiah, kongen av Juda.
38 Kongen sa til sine tjenere: «Er det ikke slik at en prins og en stor mann falt denne dagen i Israel?»
10 Da Sanballat Horonitten og Tobia, den ammonittiske tjeneren, fikk høre det, ble de dypt bedrøvet over at en mann hadde kommet for å søke vel for Israels barn.
15 Kongens tjenere svarte: «Se, vi står klare til å gjøre alt som vår herre, kongen, befaler.»
13 En budbringer kom til David og sa: «Folket i Israel har sine hjerter vendt mot Absalom.»