Abner ble da meget opprørt over Ishbosheths ord og svarte: «Skal jeg være et hundehode, som i dag viser godhet mot Juda ved å behandle Sauls hus – din fars hus, hans slekt og venner – uten å ha utlevert deg til David, for at du nå skal anklage meg for noe med denne kvinnen?»
Da ble Abner meget harm over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode – på Judas side – som i dag viser godhet mot din far Sauls hus, mot hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd? Likevel anklager du meg i dag for en sak med denne kvinnen!
Da ble Abner meget vred over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag har jeg vist godhet mot din far Sauls hus – mot hans brødre og venner – og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd; likevel anklager du meg i dag for denne kvinnen!
Abner ble svært sint over Isj-Bosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag viser jeg troskap mot din far Sauls hus, mot hans brødre og venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel anklager du meg i dag for denne kvinnens skyld!
Abner ble veldig sint over Isjbosjets ord og sa: 'Er jeg en hunds hode som er lojal mot Juda? I dag har jeg vist trofasthet mot Sauls hus, din far, hans brødre og venner. Jeg har ikke overgitt deg til Davids hånd, men du beskylder meg for en kvinnes sak nå?'
Da ble Abner svært sint over Ishbosjets ord og sa: Er jeg en hundens hode, som viser nåde mot Judas folk? I dag viser jeg vennskap mot din fars hus, mot hans brødre og vennene hans, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel beskylder du meg for en synd med denne kvinnen.
Da ble Abner veldig sint på ordene til Isjbosjeth, og sa: Er jeg en hund som viser godhet mot Juda for Sauls hus, din far, hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg til David, at du anklager meg i dag angående denne kvinnen?
Abner ble veldig sint på grunn av Isjbosjets ord og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? I dag har jeg vært trofast mot din far Sauls hus, hans brødre og venner og har ikke overgitt deg til David, og nå anklager du meg for en synd på grunn av denne kvinnen?
Abner ble svært vred på grunn av Isjbosjets ord og sa: Er jeg en hundeleder fra Juda? I dag har jeg vist lojalitet til din far Sauls hus, hans brødre og venner, og har ikke gitt deg over i Davids hender. Og likevel anklager du meg for en kvinne!
Abner ble veldig sint på grunn av Ishbosjets ord og sa: Er jeg et hundehode, som gjør vel for Judas skyld mot din far Sauls hus, hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd, og nå bebreider du meg for en feil med denne kvinnen?
Abner ble veldig sint på grunn av Ishbosjets ord og sa: Er jeg et hundehode, som gjør vel for Judas skyld mot din far Sauls hus, hans brødre og hans venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd, og nå bebreider du meg for en feil med denne kvinnen?
Abner ble meget harm over Ishbosjets ord og sa: 'Er jeg en hunds hode fra Juda? I dag viser jeg troskap mot din far Sauls hus, mot hans brødre og venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd, men du anklager meg for en kvinners skyld.'
Abner became very angry over Ishbosheth's words and said, 'Am I a dog's head at Judah's disposal? Today I am loyal to the house of Saul your father, to his relatives and friends, and I have not delivered you into David's hand. Yet now you accuse me of sinning with this woman!'
Abner ble meget sint over Ishbosjets ord og sa: «Er jeg en judeisk hundehode? Idag har jeg holdt troskap mot din fars hus, hans brødre og venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hender, men du klandrer meg for en kvinnes skyld!»
Da optændtes Abners (Vrede) saare over Isboseths Ord, og han sagde: Er jeg et Hundehoved, som (holder) med Juda, da jeg idag gjør Miskundhed mod din Faders Sauls Huus, mod hans Brødre og mod hans Venner, og har ikke overgivet dig i Davids Haand, at du hjemsøger over mig en Misgjerning for den Qvindes Skyld idag?
Then was Abner very wroth for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dog's head, which against Judah do shew kindness this day unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David, that thou chargest me to day with a fault concerning this woman?
Abner ble meget sint over Isjbosjets ord og sa: 'Er jeg en hunds hode, som viser lojalitet mot Judas hus, din fars hus Saul, til hans brødre og venner, og ikke har overgitt deg i Davids hånd, og nå anklager du meg for en feil angående denne kvinnen?'
Then Abner was very angry for the words of Ishbosheth, and said, Am I a dog's head, that against Judah I show kindness this day unto the house of Saul your father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered you into the hand of David, that you charge me today with a fault concerning this woman?
Abner ble meget sint på grunn av Isjbosets ord og sa: «Er jeg et hundehode som tilhører Juda? I dag viser jeg godhet mot Sauls hus, din far, hans brødre og hans venner, og jeg har ikke overgitt deg i Davids hånd. Likevel anklager du meg i dag for denne kvinnen.
Dette gjorde Abner meget sint, og han sa: «Er jeg et hundehode fra Juda? I dag har jeg vist troskap mot din fars hus, Sauls hus, mot hans brødre og venner, og ikke overgitt deg i Davids hånd – og likevel anklager du meg for denne kvinnens skyld?
Abner ble da meget sint på grunn av Ij-Bosjets ord og sa: «Er jeg ett hundehode som tilhører Juda? I dag har jeg vist godhet mot din fars, Sauls, hus, mot hans brødre og mot hans venner, og jeg har ikke utlevert deg i Davids hender. Men nå anklager du meg for en synd med denne kvinnen.
Abner ble meget sint på Ishbosjets ord, og sa: Er jeg et hundehode fra Juda? Jeg har i dag gjort alt for din far Saul, hans brødre og venner, og jeg har ikke gitt deg i hendene på David, og nå beskylder du meg for å ha syndet med en kvinne!
Then was Abner{H74} very{H3966} wroth{H2734} for the words{H1697} of Ish-bosheth,{H378} and said,{H559} Am I a dog's{H3611} head{H7218} that belongeth to Judah?{H3063} This day{H3117} do I show{H6213} kindness{H2617} unto the house{H1004} of Saul{H7586} thy father,{H1} to his brethren,{H251} and to his friends,{H4828} and have not delivered{H4672} thee into the hand{H3027} of David;{H1732} and yet thou chargest{H6485} me this day{H3117} with a fault{H5771} concerning this woman.{H802}
Then was Abner{H74} very{H3966} wroth{H2734}{(H8799)} for the words{H1697} of Ishbosheth{H378}, and said{H559}{(H8799)}, Am I a dog's{H3611} head{H7218}, which against Judah{H3063} do shew{H6213}{(H8799)} kindness{H2617} this day{H3117} unto the house{H1004} of Saul{H7586} thy father{H1}, to his brethren{H251}, and to his friends{H4828}, and have not delivered{H4672}{(H8689)} thee into the hand{H3027} of David{H1732}, that thou chargest{H6485}{(H8799)} me to day{H3117} with a fault{H5771} concerning this woman{H802}?
Then was Abner very wroth at these wordes of Isboseth, and sayde: Am I a dogges heade then, that I agaynst Iuda do mercy vnto the house of Saul thy father, and vnto his brethren and kynsfolkes? and haue not delyuered the into ye hande of Dauid, and thou layest a trespace to my charge this daye for a womans sake?
Then was Abner very wroth for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dogges head, which against Iudah do shew mercie this day vnto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his neighbours, and haue not deliuered thee into the hande of Dauid, that thou chargest me this day with a fault concerning this woman?
Then was Abner very wroth for the wordes of Isboseth, and sayde: Am I a dogges head, whiche against Iuda do shew mercie this day vnto the house of Saul thy father, and to his brethren and frendes, & haue not deliuered thee into the hande of Dauid: and thou fyndest a fault in me this day for this woman?
Then was Abner very wroth for the words of Ishbosheth, and said, [Am] I a dog's head, which against Judah do shew kindness this day unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David, that thou chargest me to day with a fault concerning this woman?
Then was Abner very angry for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dog's head that belongs to Judah? This day do I show kindness to the house of Saul your father, to his brothers, and to his friends, and have not delivered you into the hand of David; and yet you charge me this day with a fault concerning this woman.
And it is displeasing to Abner exceedingly, because of the words of Ish-Bosheth, and he saith, `The head of a dog `am' I -- that in reference to Judah to-day I do kindness with the house of Saul thy father, unto his brethren, and unto his friends, and have not delivered thee into the hand of David -- that thou chargest against me iniquity concerning the woman to-day?
Then was Abner very wroth for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dog's head that belongeth to Judah? This day do I show kindness unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David; and yet thou chargest me this day with a fault concerning this woman.
Then was Abner very wroth for the words of Ish-bosheth, and said, Am I a dog's head that belongeth to Judah? This day do I show kindness unto the house of Saul thy father, to his brethren, and to his friends, and have not delivered thee into the hand of David; and yet thou chargest me this day with a fault concerning this woman.
And Abner was very angry at the words of Ish-bosheth, and he said, Am I a dog's head of Judah? I am this day doing all in my power for the cause of your father Saul and for his brothers and his friends, and have not given you up into the hands of David, and now you say I have done wrong with a woman.
Then was Abner very angry for the words of Ishbosheth, and said, "Am I a dog's head that belongs to Judah? Today I show kindness to the house of Saul your father, to his brothers, and to his friends, and have not delivered you into the hand of David; and yet you charge me this day with a fault concerning this woman!
These words of Ish-bosheth really angered Abner and he said,“Am I the head of a dog that belongs to Judah? This very day I am demonstrating loyalty to the house of Saul your father and to his relatives and his friends! I have not betrayed you into the hand of David. Yet you have accused me of sinning with this woman today!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9 Så skal Gud gjøre mot Abner og enda mer, med unntak av det Herren har sverget for David, for slik vil jeg gjøre mot ham:
10 å overføre riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og Juda, fra Dan helt til Beersheba.
6 Og mens krigen fortsatte mellom Sauls hus og Davids hus, tok Abner parti for Sauls hus.
7 Saul hadde en bihustru som het Rizpah, datter av Aiah, og Ishbosheth spurte Abner: «Hvorfor har du lagt deg med min fars bihustru?»
8 Herren har vendt alt Sauls hus' blod mot deg, for hvem du har hersket, og Herren har latt riket falle i Absaloms, din sønns, hender. Se, du er tatt i din ondskap, for du er en blodig mann.
9 Da sa Abisai, sønn av Zeruja, til kongen: «Hvorfor skal denne gamle hunden forbanne min herre, kongen? La meg få gå over og hugge av hans hode.»
8 De førte Ishbosheths hode til David i Hebron og sa til kongen: Se, dette er hodet til Ishbosheth, Saul din fiendes sønn, som søkte å ta ditt liv; og HERREN har i dag hevnet min herre kongen for Saul og hans sæd.
8 Men Abner, sønn av Ner, som var kaptein for Sauls hær, tok Ishbosheth, Sauls sønn, og førte ham over til Mahanaim.
30 Joab og hans bror Abishai drepte Abner fordi han hadde drept deres bror Asahel ved Gibea under striden.
31 David sa til Joab og til alle med ham: «Riv klærne deres, ta på dere sekkeklede og sørg for Abner.» Og selv kong David fulgte med likbåren.
14 David ropte til folket og til Abner, Ner sin sønn, og sa: 'Svarer du ikke, Abner?' Da svarte Abner: 'Hvem er du som roper til kongen?'
15 David spurte: 'Er du ikke en tapper mann? Hvem er som deg i Israel? Hvorfor har du ikke voktet din herre kongen? En av folket trådte nemlig fram for å skade kongen, din herre.'
16 «Det du har gjort, er ikke rett,» fortsatte David. «Så sant Herren lever, er dere fortjent til straff, for dere har forrådt deres mester, Herrens salvede. Se nå hvor kongens spyd og vannkrukken fra hans pute er!»
21 Abner sa til David: «Jeg skal reise og samle hele Israel til min herre, kongen, slik at de kan inngå en pakt med deg, og du kan regjere over alt ditt hjerte begjærer.» David lot Abner dra i fred.
22 Se, Davids tjenere og Joab kom fra å forfølge en tropp og hadde med seg et stort bytte; men Abner var ikke lenger med David i Hebron, for han var sendt bort og dro i fred.
23 Da Joab og hele hans hærkompagni kom, fortalte de til Joab: «Abner, Ners sønn, har kommet til kongen, men han har blitt sendt bort og dratt i fred.»
24 Joab gikk da til kongen og spurte: «Hva har du gjort? Se, Abner kom til deg – hvorfor har du sendt ham bort, slik at han har dratt helt?»
25 «Du vet at Abner, Ners sønn, kom for å bedra deg, for å holde rede på dine utganger og innganger og for å få oversikt over alt du gjør.»
26 Da Joab hadde forlatt David, sendte han sendebud etter Abner, som hentet ham tilbake fra Sirahs brønn – noe David ikke visste noe om.
12 Abner sendte sendebud til David på sin vegne og sa: «Hvem eier landet? Inngå en pakt med meg, så vil min hånd være med deg for å samle hele Israel til deg.»
13 David svarte: «Vel, jeg inngår en pakt med deg, men jeg krever én ting: Du skal ikke se mitt ansikt før du først bringer Michal, Sauls datter, når du kommer for å møte meg.»
14 David sendte sendebud til Ishbosheth, Sauls sønn, og sa: «Lever meg min kone Michal, som jeg vant for meg for hundre forhuder av filistrene.»
15 Ishbosheth sendte så bud og tok henne fra sin ektemann, nemlig Phaltiel, sønn av Laish.
16 Hennes ektemann fulgte etter henne, gråtende, helt til Bahurim. Da sa Abner til ham: «Gå tilbake», og han dro tilbake.
17 Abner talte med Israels eldste og sa: «Dere søkte etter David i gamle dager for at han skulle være deres konge.»
28 Da David hørte dette, sa han: «Jeg og mitt rike er for evig uskyldige for Herren med hensyn til Abner, Ners sønn, og hans blod.»
37 For hele folket og alt Israel forsto den dagen at det ikke var kongens sak å drepe Abner, Ners sønn.
38 Kongen sa til sine tjenere: «Er det ikke slik at en prins og en stor mann falt denne dagen i Israel?»
32 Og Herren skal la hans blod komme tilbake over hans eget hode. Han, som uten at min far David visste om det, drepte to menn som var mer rettferdige og bedre enn han – Abner, sønn av Ner, lederen for Israels hær, og Amasa, sønn av Jether, lederen for Judas hær.
8 Abishai sa til David: 'I dag har Gud overgitt din fiende i din makt. La meg, om du vil, slå ham med spydet rett ned i jorden, og jeg vil ikke angripe ham igjen.'
12 Så gikk Abner, sønn av Ner, sammen med tjenestemennene til Ishbosheth, ut fra Mahanaim og videre til Gibeon.
19 Abner talte også til Benjamin og gikk i tillegg for å tale til David i Hebron alt som ville behage Israel og hele Benjamins hus.
30 Sauls vrede blusset opp mot Jonathan, og han sa til ham: «Du, sønn av den opprørske og opprørte kvinnen, vet jeg ikke at du har valgt Issajs sønn til din egen skam og til din mors vanære?»
22 Da sa David: «Hva har jeg med dere, dere sønner av Zeruiah, at dere i dag skulle være mine fiender? Skal noen henrettes i Israel i dag? Vet jeg ikke at jeg i dag er Israels konge?»
17 Den dagen ble det utkjempet en voldsom kamp; Abner og Israels menn ble slått ned for Davids tjenere.
57 Da David kom tilbake fra slakten mot filisteren, tok Abner ham og førte ham framfor Saul med filisterens hode i hånden.
33 Kongen sørget over Abner og sa: «Døde Abner som en tåpe dør?»
34 «Dine hender ble ikke bundet, og dine føtter ble heller ikke lagt i lenker; som en mann faller for de ugudelige, slik falt du.» Og hele folket gråt igjen over ham.
22 Abner sa igjen til Asahel: «Vennligst vakt deg fra å følge meg. Hvorfor skulle jeg slå deg og legge deg i bakken, og hvordan skulle jeg da kunne møte ansiktet til Joab, din bror?»
21 «Saken er en annen. En mann fra Efraims fjell, ved navn Sheba, sønn av Bichri, har løftet sin hånd mot kongen, mot David selv. Bare fang ham, så vil jeg forlate byen.» Da sa kvinnen til Joab: «Se, hans hode skal kastes over muren til deg.»
12 Da befalte David sine unge menn, og de drepte dem, kappet av deres hender og føtter og hengte dem opp over dammen i Hebron. Men de tok Ishbosheths hode og begravde det i Abners grav i Hebron.
1 Og da Sauls sønn hørte at Abner var død i Hebron, var hans hender svake, og alle israelittene var i uro.
8 Er det slik at dere alle har sammensverget dere mot meg, uten at noen gir meg beskjed om at min sønn har inngått en pakt med Isais sønn, eller viser meg at han har oppildnet min tjener til å legge meg en snare, slik som i dag?»
5 Joab kom inn til kongen og sa: «I dag har du gjort alle dine tjenere til skamme – dem som denne dagen reddet ditt liv, liksom livene til dine sønner, døtre, hustruer og bihustruer.»
6 «For du elsker dine fiender og hater dine venner. Du har i dag sagt at du ikke gjør forskjell på ledere og tjenere; jeg ser nå at om Absalom hadde levd og vi alle hadde omkommet, så ville det tilfredsstille deg.»
5 Du vet også hva Joab, sønn av Zeruia, gjorde mot meg, og hva han gjorde mot de to lederne for Israels hær, Abner, sønn av Ner, og Amasa, sønn av Jether, som han drepte og utøste krigsblod selv i fred, og han festet krigsblodet på sitt spennbelte og i skoene sine.
8 Og se, du har med deg Shimei, Gera sønn, en benjamitt fra Bahurim, som forbannet meg med en alvorlig forbannelse den dag jeg drog til Mahanaim; men han møtte meg ved Jordan, og jeg sverget til ham ved Herren og sa: ‘Jeg skal ikke drepe deg med sverd.’
21 David hadde tenkt: «All min omsorg for alt dette han eier i ørkenen var forgjeves, for intet manglet ham mens de var sammen med ham, og han har gjengjeldt min godhet med ondskap.»
31 «så skal dette verken være en sorg for deg eller en tungsinn for ditt hjerte – verken fordi du har utgytt blod uten grunn, eller fordi du har tatt hevn på egenhånd. Men når Herren har behandlet deg godt, min herre, så husk din tjenerinne.»
11 David sa til Abisai og til alle sine tjenere: «Se, min egen sønn, som kommer ut av mitt legeme, søker mitt liv – hvor mye lettere kan denne benjamitten da gjøre det? La ham være og forbanne, for Herren har befalt ham det.»